Marit Nybakk (A) (ordfører for saken): Det er en viktig avtale Stortingets flertall i dag gir sin tilslutning til, en avtale som også var framhevet i Stoltenberg-regjeringens tiltredelseserklæring. Verdensbankens Karbonfond er det første initiativet under Kyotoprotokollen som er knyttet opp til handel med kvoter. Karbonfondet har som formål å investere i prosjektbaserte klimagassreduksjoner i utviklingsland og i land med overgangsøkonomier, som Øst-Europa og post-sovjetiske stater. Bidragsyterne skal være både land og private selskaper, og i går kunne vi lese i Dagens Næringsliv at Statoil og Norsk Hydro skal kjøpe klimakvoter i fondet for til sammen 80 mill. kr, eller 10 mill. dollar. Verdensbankens Karbonfond håper å forvalte 150 mill. dollar, og fondet er faktisk i ferd med å bli fulltegnet.

Målet med prosjektet er at utslippsreduksjonene skal godkjennes under de to prosjektbaserte Kyoto-mekanismene: Felles gjennomføring under artikkel 6 og den grønne utviklingsmekanismen under artikkel 12. Felles gjennomføring muliggjør prosjektbasert samarbeid mellom land som har utslippsforpliktelser. Den grønne åpner for at industriland kan finansiere utslippsreduserende prosjekter i u-land og benytte de oppnådde utslippsreduksjonene til å møte deler av sine forpliktelser under Kyotoprotokollen.

Global oppvarming er et av de mest alvorlige miljøproblemene verden står overfor. Selv små endringer i den globale gjennomsnittstemperaturen kan føre til store endringer i klimaet.

Vi registrerer at temperaturen på jorda stiger. Vi opplever stadig oftere uvanlige værforhold. Flom, uvanlig store nedbørsmengder, ekstrem vind – alt med store ødeleggelser og store menneskelige lidelser – er blitt en del av mediebildet. Vi har flomkatastrofen i Mosambik i friskt minne. World Disaster Report fra Røde Kors viser at tallet på mennesker som trenger nødhjelp som følge av naturkatastrofer, har økt fra 500 000 til 5,5 millioner mennesker de siste 6 – seks – årene. Kostnadene knyttet til naturskadene er tredoblet på 30 år, og var i fjor på ca. 700 milliarder kr.

Kyoto-avtalen er et første skritt i det globale arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser, en avtale med tallfestede forpliktende utslippsreduksjoner. Utslippskvoter og felles gjennomføring skal gi større utslippsreduksjoner og i tillegg bidra til overføring av teknologi og kapital fra rike til fattige land. Avtalen sier at mange av tiltakene må gjennomføres nasjonalt. Men avtalen åpner også for kvotehandel og felles gjennomføring.

Proposisjonen understreker at en helhetlig og effektiv klimastrategi krever samarbeid mellom myndigheter og privat sektor. Norsk statlig deltakelse i Verdensbankens Karbonfond vil gi et positivt signal til norske private ak-tører som vurderer å slutte seg til fondet, noe som vi allerede har sett har gitt positive resultater.

De investorene som tilfører midler til Karbonfondet, vil få en forholdsmessig andel av de realiserte utslippsreduksjonene fra prosjektene, som skal kunne brukes til å oppfylle deler av det enkelte lands utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen for perioden 2008 – 2012.

De første to prosjektene starter opp allerede i år. Det ene dreier seg om å redusere utslipp av klimagassen metan fra søppelfyllinger i Latvia. Det andre er bygging av et minivannkraftverk på Costa Rica.

Det norske bidraget vil over den totale perioden dreie seg om ca. 80 mill. kr, hvorav 8 mill. kr ble bevilget over Utenriksdepartementets budsjett for inneværende år og var en del av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene.

Miljøproblemene er som vi vet også nært knyttet til fattigdomsutviklingen. Miljøforbedringer er også fattigdomsbekjempelse. På den bakgrunn tar jeg til etterretning at Fremskrittspartiet vil stemme mot norsk deltakelse i Verdensbankens Karbonfond.

Med dette vil jeg anbefale flertallsinnstillingen.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det er for så vidt overflødig at jeg tar ordet nå, for Marit Nybakk har allerede varslet at Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot. Jeg ser ikke noen grunn til å ta en ny, lengre debatt om Kyoto-avtalen her nå, så jeg nøyer meg med å varsle at vi stemmer imot.

Einar Steensnæs (KrF) (komiteens leder): Ganske kort: Jeg vil gjerne slutte meg til både de vurderinger og de synspunkter som saksordføreren nå gav uttrykk for på vegne av flertallet. Det er gledelig at det er bred politisk enighet om at Norge skal inngå i denne avtalen om deltakelse i Verdensbankens Karbonfond. Det innebærer at Norge tar et viktig delansvar for et av de mest alvorlige globale klimaspørsmål, nemlig den globale oppvarmingen skapt gjennom utslipp av klimagasser.

Norge har som kjent forpliktet seg på en maksimal økning i slike utslipp med 1 pst. årlig i gjennomsnitt i perioden 2008-2012 i forhold til basisåret 1990. Og selv om dette nominelt innebærer en økning, er det utvilsomt at dette innebærer en betydelig utfordring sett på bakgrunn av den manglende stabilisering av utslippene, slik situasjonen er i dag.

Jeg skal ikke utdype nærmere hvordan en eventuell bygging av sterkt forurensende gasskraftverk vil forsterke de problemene vi vil få med å følge opp våre klimaforpliktelser etter Kyoto-avtalen. Jeg vil bare peke på at det ikke finnes noen enkel vei ut av problemene gjennom kvotekjøp, enten dette måtte skje gjennom Verdensbankens Karbonfond eller andre kvoteordninger som måtte bli fremforhandlet etter Kyotoprotokollen.

Jeg har merket meg og er glad for at flertallet nå står samlet bak den forståelse at de fleksible gjennomføringsmekanismene ikke kan erstatte nasjonale tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, men skal være et viktig supplement til slike tiltak. Det er altså fremdeles slik at det påhviler Norge, norsk næringsliv og virksomhet for øvrig å redusere utslipp av klimagasser. Det må altså arbeides parallelt med disse viktige miljøspørsmålene, man må både arbeide fram nasjonale tiltak for reduksjon i klimagassutslippene og utarbeide kostnadseffektive og fleksible gjennomføringsmekanismer, gjerne nasjonalt, gjerne nordisk og også europeisk, ved siden av de globale ordningene som det arbeides med i kjølvannet av Kyoto-avtalen.

Norsk deltakelse i Verdensbankens Karbonfond med statlig engasjement, slik som Stortinget her inviteres til, er et positivt signal til næringslivet om å slutte opp om deltakelse i Verdensbankens Karbonfond.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.