Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til miljøvernministeren, som jeg forstår vil bli besvart
av fiskeriministeren:
«For å ha en beredskap ved
ras og rasfare i en isolert Tamokdal besluttet Balsfjord formannskap
nylig å opprette en beredskapstrasé for snøscooter.
Ifølge avisa Nye Troms var denne tenkt brukt dersom fylkesveien
ble stengt og man ikke hadde andre transportmuligheter. Fylkesmannen
har underkjent det kommunale vedtaket, fordi det ikke i loven er
hjemmel for en slik løype.
Hva kan statsråden gjøre
for at folk og forsyninger i nødvendig omfang kan bringes
frem i en eventuell krisesituasjon?»
Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil allerede innledningsvis presisere
at lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ikke hindrer transport
av folk og forsyninger i en slik krisesituasjon som er beskrevet
i spørsmålet.
Lovens § 4 tillater nødvendig
person- og godstransport til og fra faste bosteder. Bestemmelsen
tar normalt sikte på å dekke transportbehovet
for permanent vegløse bosteder, men også i en
situasjon der bosteder blir uten vegforbindelse på grunn
av ras eller rasfare antas den å gi nødvendig
hjemmel for kjøring med snøscooter. Likeledes
hjemler loven nødvendig kjøring i politi-, ambulanse-
og redningstjeneste.
Av kommunens eget saksframlegg i saken framgår
at kommunen er klar over at det ikke er behov for særlige tillatelser
eller løyper til slik kjøring som er nevnt. Når fylkesmannen
har opphevet Balsfjord kommunes vedtak om å opprette en
beredskapsløype, har det sin bakgrunn i at loven ikke gir
hjemmel til å opprette løyper for dette formål.
Dette bør likevel ikke være
til hinder for at kommunen kan gjøre forberedelser i forkant
av en mulig ras- eller rasfaresituasjon ved å ha
utpekt en trasé som er egnet for å kunne gjennomføre
den nødvendige transport på en sikker måte.
Denne forberedelsen kan bl.a. bestå i å finne den
beste traseen i samarbeid med grunneiere i området. Det
kan heller ikke være noe i veien for at en slik trasé merkes
i nødvendig utstrekning.
Det må likevel være klart
at en slik trasé ikke har noen juridisk status etter motorferdselloven,
og bruken av en slik trasé må for øvrig
skje i tråd med motorferdsellovens bestemmelser.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det som ble opplyst her nå, overrasker
meg faktisk, fordi det statsråden gav uttrykk for, var
at en slik nødtrasé som man her snakker
om, faktisk er mulig å foreslå opprettet under
spesielle forhold.
Folk flest i det området vi her snakker
om, som har vært rimelig hardt prøvd i vinter
med ras, stenging av veier osv., har følelsen av at man
har en miljøvernavdeling hos fylkesmannen som sier at det
ikke er hjemmel i loven for å opprette en slik trasé.
Så sier statsråden: Det er det mulig å forberede
seg på ved å merke en trasé i forkant.
Slik kan man svare når man sitter i Oslo og ikke vet hvordan
forholdene er i Tamokdal. Når raset går, er det faktisk
bare én mulighet, én trasé. Folk i Tamokdal
og i Balsfjord kommune ønsker en sikkerhet for at man kan komme
dem til unnsetning, at de kan føle en nødvendige trygghet
for at de får hjelp.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener at det hovedsvar som er gitt, gir
uttrykk for at det er anledning til å finne en praktisk
løsning på det problemet som folk i Tamokdal
har. Forskjellen mellom dette som rent formelt sett er en veg, og
det som kan brukes til ferdsel, er at dette er en mulig forberedelse
til å kunne ta i bruk en trasé hvis det skulle
bli nødvendig. Jeg synes at dette er en rimelig praktisk
tilnærming til dette.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det jeg føler nå, er faktisk at det vedtaket som
ble gjort av formannskapet i Balsfjord på bakgrunn av den
helt spesielle og ekstreme situasjonen i Tamokdal, hadde ikke fylkesmannens
miljøvernavdeling anledning til å fatte, og jeg
ber statsråden bekrefte det. Det synes jeg er en ryddig og
nødvendig oppklaring. Så rasutsatt som Tamokdal
er, vil man f.eks. neste år kunne komme i samme situasjon. Derfor
tror jeg det er greit for dem nå å vite at det
kan opprettes en nødtrasé når situasjonen
krever det. Og når man nå igjen gjentar at man
kan gjøre forberedelser: Det er faktisk slik at veien er
feid vekk i hundrevis av meter. En må faktisk se hvordan
skredet går, før en kan begynne å snakke
om å merke noen trasé.
Statsråd Otto Gregussen: De siste synspunktene som representanten Tor
Nymo har framsatt her om de faktiske forhold i Balsfjord, vil selvfølgelig
bli notert og tatt med i den videre saksbehandling. Like fullt vil
jeg hevde at her er angitt en praktisk løsning på hvordan
dette kan være. Det å merke en løype
på forhånd må kunne være et
proaktivt tiltak for å forhindre at dette blir en enda
vanskeligere situasjon ved neste korsvei, og dette har kommunen
anledning til.