Stortinget - Møte onsdag den 3. mai 2000 kl. 10

Dato: 03.05.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren, som jeg forstår vil bli besvart av fiskeriministeren:

«For å ha en beredskap ved ras og rasfare i en isolert Tamokdal besluttet Balsfjord formannskap nylig å opprette en beredskapstrasé for snøscooter. Ifølge avisa Nye Troms var denne tenkt brukt dersom fylkesveien ble stengt og man ikke hadde andre transportmuligheter. Fylkesmannen har underkjent det kommunale vedtaket, fordi det ikke i loven er hjemmel for en slik løype.

Hva kan statsråden gjøre for at folk og forsyninger i nødvendig omfang kan bringes frem i en eventuell krisesituasjon?»

Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil allerede innledningsvis presisere at lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ikke hindrer transport av folk og forsyninger i en slik krisesituasjon som er beskrevet i spørsmålet.

Lovens § 4 tillater nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder. Bestemmelsen tar normalt sikte på å dekke transportbehovet for permanent vegløse bosteder, men også i en situasjon der bosteder blir uten vegforbindelse på grunn av ras eller rasfare antas den å gi nødvendig hjemmel for kjøring med snøscooter. Likeledes hjemler loven nødvendig kjøring i politi-, ambulanse- og redningstjeneste.

Av kommunens eget saksframlegg i saken framgår at kommunen er klar over at det ikke er behov for særlige tillatelser eller løyper til slik kjøring som er nevnt. Når fylkesmannen har opphevet Balsfjord kommunes vedtak om å opprette en beredskapsløype, har det sin bakgrunn i at loven ikke gir hjemmel til å opprette løyper for dette formål.

Dette bør likevel ikke være til hinder for at kommunen kan gjøre forberedelser i forkant av en mulig ras- eller rasfaresituasjon ved å ha utpekt en trasé som er egnet for å kunne gjennomføre den nødvendige transport på en sikker måte. Denne forberedelsen kan bl.a. bestå i å finne den beste traseen i samarbeid med grunneiere i området. Det kan heller ikke være noe i veien for at en slik trasé merkes i nødvendig utstrekning.

Det må likevel være klart at en slik trasé ikke har noen juridisk status etter motorferdselloven, og bruken av en slik trasé må for øvrig skje i tråd med motorferdsellovens bestemmelser.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det som ble opplyst her nå, overrasker meg faktisk, fordi det statsråden gav uttrykk for, var at en slik nødtrasé som man her snakker om, faktisk er mulig å foreslå opprettet under spesielle forhold.

Folk flest i det området vi her snakker om, som har vært rimelig hardt prøvd i vinter med ras, stenging av veier osv., har følelsen av at man har en miljøvernavdeling hos fylkesmannen som sier at det ikke er hjemmel i loven for å opprette en slik trasé. Så sier statsråden: Det er det mulig å forberede seg på ved å merke en trasé i forkant. Slik kan man svare når man sitter i Oslo og ikke vet hvordan forholdene er i Tamokdal. Når raset går, er det faktisk bare én mulighet, én trasé. Folk i Tamokdal og i Balsfjord kommune ønsker en sikkerhet for at man kan komme dem til unnsetning, at de kan føle en nødvendige trygghet for at de får hjelp.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener at det hovedsvar som er gitt, gir uttrykk for at det er anledning til å finne en praktisk løsning på det problemet som folk i Tamokdal har. Forskjellen mellom dette som rent formelt sett er en veg, og det som kan brukes til ferdsel, er at dette er en mulig forberedelse til å kunne ta i bruk en trasé hvis det skulle bli nødvendig. Jeg synes at dette er en rimelig praktisk tilnærming til dette.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det jeg føler nå, er faktisk at det vedtaket som ble gjort av formannskapet i Balsfjord på bakgrunn av den helt spesielle og ekstreme situasjonen i Tamokdal, hadde ikke fylkesmannens miljøvernavdeling anledning til å fatte, og jeg ber statsråden bekrefte det. Det synes jeg er en ryddig og nødvendig oppklaring. Så rasutsatt som Tamokdal er, vil man f.eks. neste år kunne komme i samme situasjon. Derfor tror jeg det er greit for dem nå å vite at det kan opprettes en nødtrasé når situasjonen krever det. Og når man nå igjen gjentar at man kan gjøre forberedelser: Det er faktisk slik at veien er feid vekk i hundrevis av meter. En må faktisk se hvordan skredet går, før en kan begynne å snakke om å merke noen trasé.

Statsråd Otto Gregussen: De siste synspunktene som representanten Tor Nymo har framsatt her om de faktiske forhold i Balsfjord, vil selvfølgelig bli notert og tatt med i den videre saksbehandling. Like fullt vil jeg hevde at her er angitt en praktisk løsning på hvordan dette kan være. Det å merke en løype på forhånd må kunne være et proaktivt tiltak for å forhindre at dette blir en enda vanskeligere situasjon ved neste korsvei, og dette har kommunen anledning til.