Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«I en artikkel i avisa Nordlys 11. april 2000 fremgår det at Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø Satellittstasjon og Norsk Polarinstitutt har sendt en søknad om økonomisk støtte til et prosjekt for å lage en skikkelig isvarsling rundt Svalbard. Søknaden ble sendt høsten 1997 til Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet, og søkerne har etter to og et halvt år ennå ikke fått svar.

Hvorfor har ikke statsråden gitt svar på søknaden?»

Statsråd Otto Gregussen: Når det gjelder en eventuell søknad fra DNMI, NP og TSS fra høsten 1997, er denne ikke registrert verken i Fiskeridepartementets eller Miljøverndepartementets arkiv. Vi er imidlertid kjent med at disse institusjonene nå er i ferd med å utarbeide en ny søknad.

Når det gjelder temaet sjøsikkerhet rundt Svalbard for øvrig, henger økt fokusering på dette sammen med at skipstrafikken i farvannene rundt Svalbard etter hvert har blitt relativt omfattende. Det foregår trafikk med nesten alle typer fartøyer, ikke minst i de kystnære farvannene. Det går bulk- og stykkgodsbåter til og fra Svalbard, og turistbåttrafikken er betydelig i sommersesongen. Mindre båter opererer ut fra Longyearbyen, og store cruisebåter er innom både Longyearbyen og andre havner og fjorder på øygruppen.

Videre drives det internasjonalt fiske i fiskevernsonen, og en rekke fiskebåter fisker årlig i området fra Isfjorden på Spitsbergen og videre nordover. Særlig rekefisket innbringer hvert år betydelige inntekter for næringen. En del av dette fisket vurderes imidlertid som svært risikofylt, og Hinlopen er spesielt farlig på grunn av kraftig strøm og isgang. Samtidig er det slik at det meste av denne fiskeflåten ikke er bygd med tanke på å forsere is, og isskader, tap av redskap og forlis fører til betydelige årlige forsikringsutbetalinger. I perioden 1994-96 registrerte Sysselmannen ca. 20 henvendelser hvor trålere trengte assistanse, og ved årsskiftet 1995/96 gikk reketråleren «Atlantic Prawn» ned i Hinlopen på grunn av isforholdene.

På denne bakgrunn foreslo Sysselmannen i 1996 å stenge Hinlopen for fiske i deler av året. Under møter Miljøverndepartementet hadde med andre berørte departementer, etater og fiskerinæringen v/Fiskebåtredernes Forbund, kom det fram at stenging var lite aktuelt, og man ble enig om å utrede andre mulige tiltak, som bl.a. strengere krav til isklasse og bedring av is- og værvarslingstjenesten i området.

Nå har det lenge eksistert en tjeneste med utsending av daglige iskart for de nordlige havområder. I tillegg har det vært mulig å bestille mer detaljerte kart over Hinlopen. Satellitteknologien har imidlertid så langt hatt begrensninger med hensyn til registrering av isforholdene under skydekke og i mørketiden. I tillegg har tilgjengelige satellittbilder hatt dårlig oppløsning, dvs. ca. 30 km. Til sammen har dette medført at isvarslingstjenesten ikke har hatt mulighet til å tilfredsstille brukernes behov fullt ut.

Miljøverndepartementet har på sin side fulgt opp arbeidet med å bedre isvarslingen gjennom sin ytre etat Norsk Polarinstitutt, og det ble startet et arbeid med å utvikle et prosjekt for etablering av et isvarslingssenter i Tromsø, basert på den kompetanse som finnes i byen gjennom i første rekke Det norske meteorologiske institutt, Norsk Polarinstitutt og Tromsø Satellittstasjon. I mai 1998 fikk Miljøverndepartementet en første skisse til en slik tjeneste fra disse miljøene.

Basert på ny satellitteknologi har DNMI, NP og TSS nå også gjennomført et demonstrasjonsprosjekt med sikte på å øke kvaliteten på iskartene som utarbeides av DNMI over områdene rundt Svalbard. Resultatene er meget positive, og så langt er elleve iskart lagt ut på Internett.

Det skal samtidig påpekes at Regjeringen har vært oppmerksom på den forhøyede risikoen sjøtrafikken rundt Svalbard medfører også med hensyn til skade på miljøet og risikofylte redningsoperasjoner. Økt sjøsikkerhet er derfor gitt en bred omtale i St.meld. nr. 9 for 1999-2000, Svalbard, som nå ligger i Stortinget til behandling. I meldingen omtales en rekke tiltak for å bedre sjøsikkerheten i farvannene ved Svalbard, som bl.a. isovervåking, isvarsling og sjøkartlegging. For å få en samordnet plan for arbeidet med bedring av sjøsikkerheten på Svalbard nedsatte regjeringen 3. november 1999 en arbeidsgruppe som skal vurdere og samordne de ulike tiltak som er foreslått for å bedre sikkerheten i farvannene. Arbeidsgruppen består av representanter fra de aktuelle departementer og direktorater samt fra Sysselmannen på Svalbard. Arbeidsgruppens rapport legges fram i løpet av år 2000.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror det er viktig at det gis svar på de henvendelsene som departementet får, for det går litt på tilliten mellom departement og folk flest, for å si det slik. Jeg tror også det med bakgrunn i denne saken er viktig at departementet ser på sine rutiner, spesielt når man, som i dette tilfelle, har en søknad der det er flere departementer innblandet. Jeg håper at statsråden ser på disse rutinene.

Statsråden sa at denne søknaden ikke var registrert. Det fremgikk også av denne artikkelen at det har vært purret flere ganger på denne søknaden, ifølge sjefen for Vervarslinga for Nord-Norge, Helge Tangen. Hvorfor har man ikke svart på disse purringene?

Statsråd Otto Gregussen: I mitt hovedsvar gjorde jeg rede for at det allerede har vært nedlagt et betydelig arbeid for å forbedre de forholdene som er tatt opp. De søknadene som kommer fra disse institusjonene, vil selvfølgelig bli besvart, som jeg signaliserte i mitt hovedsvar.

Når det gjelder dette med registrering av disse søknadene og prosessene på dette, vil de spørsmålene som representanten har stilt, bli brakt videre og gjort rede for. Jeg holder det imidlertid for å være relativt lite sannsynlig at det i to departementer skulle mangle en registrering av noe slikt som dette, men det vil selvsagt bli og er allerede blitt undersøkt.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Som jeg sa i mitt første spørsmål, tror jeg det er svært viktig at departementet ser på sine rutiner når det gjelder å besvare de henvendelsene de får. For det er jo merkelig at både søknaden og purringen har forsvunnet i systemet.

Dette er jo en veldig viktig sak. Den har med sikkerheten for de som driver næringsutøvelse i området, nemlig fiskerne, å gjøre, og det har selvfølgelig med liv å gjøre, og man tar i dette forskningsprogrammet nettopp høyde for å forbedre disse prognosene. Det er jo ikke de store beløpene det her søkes om. Det er i første omgang snakk om at man skal bruke ca. 4 mill. kr på et utviklingsprosjekt, og så er det snakk om driftsmidler på 1,5 mill. kr årlig.

Så spørsmålet til statsråden blir altså: Vil statsråden ta et initiativ for at dette kommer på budsjettet for neste høst?

Stastråd Otto Gregussen: De søknadene som her er anmeldt, vil selvsagt bli behandlet når de kommer inn. Det er ikke mulig for meg å drive forhåndsvarsel om at disse søknadene vil bli behandlet på en spesiell måte når de kommer.