Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2000 kl. 10

Dato: 16.05.2000

Dokumenter: (Innst. S. nr. 162 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:31 (1999-2000))

Sak nr. 6

Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Jan Simonsen om å be Regjeringen skjerpe håndteringen av menneskesmugling

Talere

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Bjørn Hernæs (H) (ordfører for saken): Menneskesmugling er et økende, alvorlig og svært omfattende problem med forgreninger til de fleste land. Den viktigste måten å bekjempe dette problemet på er gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Derfor har Stortinget sluttet seg til Schengen-samarbeidet og Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid. Dette er i virkeligheten den mest effektive måten å bekjempe menneskesmugling på. Det er viktig både for saken og for vår internasjonale troverdighet at vi opptrer slik at Norge ikke blir noe smutthull i forhold til den felles europeiske politikken på dette området.

Det er ikke lett å se hva hensikten med det foreliggende Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet er. Det samme gjelder partiets merknader i den innstillingen vi har til behandling.

Vi har i Norge allerede i dag lover som beskytter våre grenser mot ulovlig innvandring, og vi har lover for behandling av folk som kommer til Norge for å søke asyl. Måten de kommer på er i den sammenheng irrelevant. Alle har krav på å få saken behandlet. En automatisk utvisning vil derfor være i strid både med utlendingsloven § 17 og med Flyktningkonvensjonen av 1951. Hvis noen skulle være uenig i disse lovene, burde det naturlige være å foreslå å endre dem. Det å benekte deres eksistens, anvendelse eller gyldighet er lite troverdig.

Asylsøkere som henvender seg til norske myndigheter, får sine saker behandlet. Vi må anta at mennesker som lar seg smugle inn og som oppholder seg ulovlig i Norge uten å ta kontakt med norske myndigheter, mangler både en grunn til å søke asyl og visum og andre dokumenter som gir grunnlag for arbeidstillatelse. Slike opphold er allerede forbudt etter straffebudet i utlendingsloven. I tillegg har vi regler om bortvisning og utvisning av utlendinger som har brutt reglene i utlendingsloven.

Det er bred politisk enighet om at vi skal ha strenge restriksjoner på innreisemuligheter til Norge. Derfor forandrer vi og tilpasser vi vårt lovverk etter behov, slik at det blir et best mulig egnet verktøy for den norske politikken på dette området. Senest ble dette gjort i forbindelse med Ot. prp. nr. 56 for 1998-1999, der utlendings-loven ble forandret i tilknytning til Schengen-regelverket. Fremskrittspartiet var med i det stortingsflertallet som støttet endringsforslaget.

Komiteens flertall mener med disse begrunnelsene at forslagene i Dokument nr. 8:31 er unødvendige, fordi den hensikten som måtte ligge bak forslagene, allerede er dekket i vårt regelverk. Flertallet foreslår derfor at forslaget ikke bifalles.

Jan Simonsen (Frp): Det finnes i norsk straffelov i dag ingen bestemmelser som medfører straff for personer som frivillig lar seg smugle inn til Norge, og som oppholder seg her som illegale innvandrere. Derfor burde dette forslaget være aktuelt.

Det blir påstått at Fremskrittspartiets forslag er i strid med Flyktningkonvensjonen. Det medfører ikke riktighet. Samtlige som blir smuglet inn til Norge, vil måtte komme fra et av våre demokratiske naboland. Det er derfor ikke i strid med førsteasyllandsregelen dersom disse automatisk og umiddelbart blir sendt tilbake til det nabolandet de først var innom, før de ankom Norge.

Dersom det dreier seg om asylsøkere som har fått avslag på sine søknader i våre naboland og derfor forsøker å bli smuglet inn til Norge, vil det heller ikke være i strid med Flyktningkonvensjonen å behandle søknadene effektivt, raskt og umiddelbart og innføre en praksis som tilsier at asylsøkere som har fått avslag i andre Schengen-land, også vil få avslag på sine søknader i Norge. Når Schengen informasjonssystem trer i kraft, vil et tastetrykk på en datamaskin på grensen være nok til å frembringe tilstrekkelige opplysninger til umiddelbart å gi avslag på søknadene.

Jeg vil derfor ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Hr. Simonsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, se neste spalte)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen satt fram et forslag, på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som medfører:

  • automatisk tilbakesendelse av mennesker som blir tatt i forsøk på å bli smuglet inn i Norge og

  • innføring av straffebestemmelser for personer som frivillig lar seg smugle til Norge og oppholder seg her som illegale innvandrere.

II

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å styrke frekvensen av stikkprøvekontroller langs grensen.»

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 8:31 (1999-2000) – forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Jan Simonsen om å be Regjeringen skjerpe håndteringen av menneskesmugling, bifalles ikke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes komiteens innstilling med 90 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.34.30)