Terje Johansen (V) (ordfører for saken): Det forslaget går ut på, er å fjerne hindre for at pensjonsordninger kan flyttes fra et forsikringsselskap til et annet. Komiteens flertall er enig med forslagsstillerne i ønskeligheten av å fjerne konkurransehindre. Vi har derfor henstilt til departementet i nasjonalbudsjettet eller på annen egnet måte høsten 2000 å legge fram en vurdering av konkurransesituasjonen i markedet for kommunale tjenestepensjonsforsikringer og en vurdering av behovet for tiltak. Komiteens tilråding er at forslaget vedlegges protokollen.

Erna Solberg (H): Som forslagsstiller vil jeg bare kort få lov til å kommentere innstillingen og si at jeg syns det er positivt at man nå får en gjennomgang til høsten, ikke minst fordi man for øyeblikket står midt oppe i tariffoppgjøret. Man vil da eventuelt få en ny vurdering når tariffavtalen foreligger etter forhandlingene, og dersom den fremdeles inneholder de konkurransehindringene som Konkurransetilsynet har påpekt, vil man altså komme tilbake med tiltak.

Jeg vil også understreke at innstillingen viser at det er et flertall bestående av alle partier unntatt Arbeiderpartiet som åpenbart mener at intensjonene i forslaget skal ivaretas, og det håper jeg også finansministeren legger seg på hjertet, hvis situasjonen skulle være slik at vi fortsatt har en tariffavtale som skaper slike konkurransehindringer.

Torstein Rudihagen (A): Det forslagsstillarane legg til grunn i Dokument nr. 8:38, er at den frie konkurransen når det gjeld overføring av kommunale tenestepensjonsordningar, ikkje fungerer tilfredsstillande, og det er jo i dokumentet òg nemnt at det er nærliggande at ein får ei lovregulering som forbyr slike konkurransehindrande element i hovudtariffavtala.

Nå er det jo slik, som det òg er vist til i Dokument nr. 8, at det er ei lov som regulerer dette, forsikringsverksemdslova av 10. juni 1988. Eg ser ikkje noko direkte behov for ei lovendring på dette, men det får ein sjå på etter at saka kjem attende til Stortinget, slik fleirtalet her ber om.

Eg trur òg det er verdt å merke seg NOU 1986:5, som det òg er referert til i dokumentet, som var grunnlaget for § 7-8 i forsikringsverksemdslova. For der er ein jo òg veldig opptatt av føresetnaden for slike overføringar. Og det er etter mitt syn på ein måte her kjernen til det som måtte vere av strid, ligg. For det er rett og slett ikkje spørsmål om rett og moglegheit til overføring, men om på kva vilkår slike overføringar skal skje for at dei tilsette skal sikrast eit kvalitativt godt forsikringsprodukt.

For det andre vurderer Konkurransetilsynet om reguleringane i Hovudtariffavtala er i samsvar med konkurranselovgivinga, og dei har konkludert med at dette blir omfatta av konkurranseloven.

For det tredje har Arbeids- og administrasjonsdepartementet sett ned eit utval som skal gå gjennom dette, og på bakgrunn av reaksjonane frå Konkurransetilsynet på bakgrunn av dette utvalet er det rett og rimeleg at vi ber om at departementet kjem attende med ei vurdering av konkurransesituasjonen i løpet av året.

Nå er det slik at ein av fleirtalsmerknadene er ikkje Arbeidarpartiet og SV med på. Derfor må eg gå lite grann inn i dei omtvista spørsmåla i Hovudtariffavtala. Det som tvisten står om, er Kredittilsynet si rolle, om det er høve til etter reglane i Hovudtariffavtala at Kredittilsynet skal gi ei form for førehandsgodkjenning av overføringar. Det er ingen tvil om at intensjonen som avtalepartane har hatt med dette, sjølvsagt er å kvalitetssikre forsikringsprodukta før ei eventuell overføring, sikre at dei produkta som ein skulle tilby kommunane, tilfredsstiller dei krav som styresmaktene hadde til tariffering, premie og finansiell oppbygging elles. Eg kan ikkje sjå at det her ligg noko ønske om å avgrense konkurransen, men formålet var å sikre at dei produkta som konkurrerte, heldt mål. Det viste seg også at det tok eit par års tid før Kredittilsynet godkjende to av desse produkta, og at det følgjeleg var behov for det.

Eg finn det heller ikkje urimeleg at i alle fall arbeidstakarane er opptatt av å få pensjonsordningar som er kjønnsnøytrale, og som ikkje verkar utstøytande på eldre arbeidstakarar. Eg seier dette fullt vitande om at Kredittilsynet nå seier at ein ikkje skal ha noka førehandsgodkjenning av slike avtaler, men ei form for meldeplikt, slik at ein kan kome inn i ettertid. Eg seier det også i full visse om at det ikkje er formålet med ei avtale åleine som blir omfatta av konkurranselovgivinga, men verknaden av dette.

Men eg trur at det er grunn til å understreke, i alle fall for vårt vedkomande, at vi ikkje på nokon måte er imot konkurranse om tenestepensjonsordningar, men det bør vere ein konkurranse der aktørane konkurrerer på like vilkår med likeverdige produkt. Da trur eg vi skal vare oss for å rokke ved partane sine moglegheiter til å sikre at konkurransen går føre seg med likeverdige produkt. Det er det som ligg til grunn for medlemskap i denne såkalla overføringsavtala, at ein kan tilfredsstille dei krava som styresmaktene set til dei finansieringsselskapa eller forsikringsselskapa som skal kunne delta i konkurransen her.

Målet må vere at selskapa leverer eit produkt som både tilfredsstiller offentlege styresmakter sine krav og sikrar dei ytingane som avtalepartane er einige om. Da får vi ein reell konkurranse mellom selskapa. Men eg reknar med at departementet i si vurdering tar med alle desse forholda når ein kjem attende til Stortinget i haust. I det heile tatt ligg det her så mange kompliserande element at skal Stortinget ha ei meining om det bør gjerast noko og eventuelt kva, må vi få denne saka attende i heile si breidd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.