Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2000 kl. 10

Dato: 24.05.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hallgeir H. Langeland til utenriksministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som rette vedkommende.

Hallgeir H. Langeland (SV): La meg først imøtegå Presidentskapets «rette vedkommende» om forsvarsministeren. Rett nok refererer eg til utanriksministeren sitt møte i Moskva, men eg har sjølv bede om å få forsvarsministeren til å svara på spørsmålet, og eg synest det er ein relevant minister som svarar.

Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

«Russland sin utanriksminister varslar drøftingar med Noreg om Globus II-radaren i Vardø. På spørsmål frå SV har den tidlegare regjeringa hevda at radaren er under norsk kontroll og ikkje i strid med ABM-avtalen. Samstundes kjenner me til at USA har brukt 1 mrd. kroner på radaren i Vardø og har planar om eit nasjonalt rakettforsvar (NMD) til meir enn 100 mrd. kroner.

Kan det vera aktuelt å demontere radaren og senda den tilbake til USA, eventuelt kan det klargjerast kvifor radaren må stå like ved grensa til Russland?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg ber om å få gå litt utover normal taletid, i lys av interessen for spørsmålet.

Presidenten: Det er i orden.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Takk for det, president! Under utenriksministerens besøk i Moskva forrige uke ble det fra russisk side foreslått konsultasjoner på ekspertnivå om Globus II. Utenriksministeren kommenterte under samtalene ikke dette forslaget, og det er ikke riktig at det skal gjennomføres særskilte drøftelser mellom Norge og Russland om Globus II.

Vi har på norsk side gjentatte ganger forklart radarens oppgaver og virkemåte for russiske myndigheter, sist under utenriksministerens besøk forrige uke. Stortinget har også fått denne informasjonen, slik at jeg her skal innskrenke meg til å minne om følgende:

  • Radaren, når den kommer i full drift neste år, vil ha tre oppgaver, nemlig romovervåkning, overvåkning av norske interesseområde, og forskning og utvikling. Disse oppgavene ble offentliggjort i en pressemelding i mars 1998 – året før radaren ble flyttet til Vardø – og det er derfor ikke riktig, slik noen har hevdet, at Forsvarsdepartementet først i februar i år «innrømmet» at den ville ha en etterretningsoppgave,

  • Radaren er et samarbeidsprosjekt mellom USA og Norge, men vil bli bemannet med norsk personell og bli operert under full norsk kontroll.

  • Radaren vil ikke medføre noen overføring av data i sann tid mellom Norge og USA.

  • Globus II er teknisk uegnet til å inngå i et eventuelt amerikansk missilforsvar.

  • Radarens oppgaver og funksjoner er regulert i en bilateral avtale mellom Norge og USA som viser at det ikke på noe tidspunkt har vært planer om å kople radaren til et missilforsvar. Endringer i dette vil kreve et nytt politisk vedtak i Norge.

Radarens plassering i Norge er helt legitim og innebærer intet brudd med og ingen omgåelse av noen internasjonale avtaler, heller ikke ABM-avtalen. Dette gav min forgjenger en klar begrunnelse for i sitt svar på et spørsmål om samme tema fra representanten Langeland 1. mars i år. Det er derfor ingen grunn til, som representanten Langeland foreslår, å demontere radaren og sende den tilbake til USA.

Langeland spør også om årsaken til radarens lokalisering i Vardø. Det har sammenheng med

  • at Forsvaret allerede har en stasjon på stedet

  • at det på denne stasjonen er bygd opp meget god radarkompetanse

  • at Vardø geografisk ligger svært gunstig til for alle de tre oppgavene radaren skal løse. Når det gjelder romovervåkning, synes det å være en forestilling om at satellitter går bare i bane rundt ekvator. Dette er ikke tilfelle, og svært mange satellitter går i nordlige baner med forskjellig vinkel i forhold til ekvator. Det er riktig at såkalte geostasjonære satellitter har bane høyt over ekvator. Globus II er imidlertid i stand til å overvåke også slike romobjekter som følge av ombyggingen før den ble flyttet til Vardø. Det er, skulle jeg tro, heller ikke vanskelig å skjønne at Vardø også er et godt utgangspunkt for overvåkningen av norsk interesseområde, altså i etterretningsmessig sammenheng.

Til slutt vil jeg gjøre det klart at vi fra norsk side ikke har til hensikt å avskjære en diskusjon om Globus II med russerne. Vi har hatt en løpende dialog med russerne om denne radaren, som vi selvsagt er beredt til å videreføre innenfor rammen av de regulære utenriks- og sikkerhetspolitiske drøftelsene på embetsnivå mellom våre to land.

Presidenten: Når det gjelder den forsiktige kritikk representanten Langeland rettet mot Presidentskapet innledningsvis, vil presidenten bare gjøre oppmerksom på at det er Regjeringen selv som bestemmer hvilken statsråd som skal besvare spørsmålene.

Hallgeir H. Langeland (SV): Berre ein kommentar til det presidenten sa om svararen. Mitt poeng var at «rette vedkommende» var utanriksministeren.

Eg takkar for svaret. For så vidt er det forholdsvis liten nasjonal interesse om denne saka, men monaleg internasjonal interesse knytt til NMD-problematikken – altså National Missile Defence – i t.d. Tyskland og Frankrike. Og då linkar ein denne saka til Vardø-radaren. Det burde uroa forsvarsministeren når ein faktisk ser at det er samband her, frå mange ulike kjelder. Så mitt spørsmål nr. 1 er: Kan ikkje noko av den informasjonen som er komen fram, bli brukt i eit slikt forsvarssystem? Og nr. 2: Dersom det er sånn at den ikkje har nokon funksjon, var det ikkje då naturleg å akseptera ein felles inspeksjon mellom norske og russiske styresmakter?

Statsråd Bjørn Tore Godal: I den grad man leser Bergens Tidende i utlandet og hører representanten Langeland stille spørsmål i Stortinget, er det mange som tror at det er noe i dette. Og følgelig blir det oppslag. Men man er altså selv kilde til det. Jeg kan ikke gjøre noe annet her og nå enn å svare det som er riktig. Og dette har jeg altså svart på etter beste evne. Det at andre fortsetter å spekulere og spørre, kan jeg ikke gjøre noe med – det kan jeg ikke forhindre. Jeg er heller ikke spesielt bekymret, for det er riktig som representanten Langeland sier, at den nasjonale interesse ikke er fullt så stor som det man kanskje kan få inntrykk av ved å følge med i enkelte medier.

Russland tillater aldri noen inspeksjon av sine stasjoner for etterretningsovervåkning. Hvorfor skulle vi gjøre det? Det faller jo på sin egen urimelighet om vi skulle introdusere en slik ny praksis. Vi legger ikke skjul på at radaren har etterretningsmessige oppgaver. Det er en av de tre jeg nevnte innledningsvis. Men vi har ikke tenkt å åpne det for utenlandske makter.