Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Norske utenlandsstudenter fikk høsten
1997 en spesiell kompensasjon for store tap på grunn av
store svingninger i valutakursene. Nå er mange studenter
igjen i en prekær situasjon på grunn av den sterke
verdistigningen på dollar og pund, med henholdsvis 12 og
10 pst. i forhold til kursen ved utbetalingstidspunktet. Dette gir
de berørte studenter tap på mellom 10 000 og 20
000 kroner.
Hva vil statsråden gjøre
for å gi studentene kompensasjon for disse tapene?»
Statsråd Trond Giske: I tråd med departementets forslag
i St.meld. nr. 19 for 1996-97 om utdanning i utlandet er det tatt
i bruk en blokkmodell for fastsetting av kostnadssatser for studier
i utlandet. Dette innebærer at hvert land er plassert innenfor
et spenn, en blokk.
Hvert år vurderes om kostnadssatsen
for utenlandsstudentene skal justeres på grunn av valutasvingninger.
Dersom valutasvingninger fører til at et land går
over fra en blokk til en annen innenfor blokksystemet for beregning av
støttebeløp, foretas en justering av satsen. Det
skjer i høstsemesteret og får virkning for vårsemesteret.
Det er bare bostøtten som er gjenstand for justering. Reisestøtte, gebyrstipend
og tilleggsstipend justeres ikke. Det særegne som skjedde
i 1997, var at Stortinget bestemte at også gebyrstipendet
skulle justeres opp til maksimalsats, og at det skulle foretas justering
både for høst- og vårsemesteret.
Ved vurderingen av valutajustering for vårsemesteret 2000
ble det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig valutakurs for oktober
1999. Det var kun kostnader for Japan som ble justert for vårsemesteret.
Pund og dollar var på det tidspunktet ikke endret så mye
at det utløste justering. De store valutasvingningene har
skjedd først og fremst etter nyttår og særlig
nå i slutten av april/begynnelsen av mai. På det
tidspunkt da størstedelen av studentene i Storbritannia
og USA fikk støtten for inneværende studieår
utbetalt, nemlig i august 1999 når det gjaldt støtten
for høsten, og i månedsskiftet desember-januar
for våren, hadde kursen på pund og dollar ikke
endret seg så mye fra fastsettingstidspunktet av satsen
i april. De studentene som straks vekslet om i utenlandsk valuta,
vil heller ikke ha så stort problem med den senere valutasvingningen.
Fra studieåret 2000-2001 vil valutajustering
bli foretatt to ganger i studieåret. Men også da
vil det være studentenes ansvar raskt å sørge
for å veksle støtten fra Lånekassen
inn i nasjonal valuta så snart støtten fra Lånekassen
er utbetalt. Det er ikke aktuelt å foreta seg noe umiddelbart
på grunn av den oppgangen vi ser for pund og dollar nå i
vår. Det vil bli fanget opp i justeringene neste
studieår.
Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for redegjørelsen.
Derimot ser jeg ingen grunn til å takke for svaret på det
konkrete spørsmål om hva statsråden vil
gjøre for å avhjelpe denne situasjonen, for det
svaret var dessverre: ingenting.
Når man går inn og ser på kursutviklingen
for pund og dollar, viser det seg at allerede i januar i inneværende år hadde
det vært en endring på mellom 5 pst. og 8 pst.
Det skulle allerede, i henhold til gjeldende regelverk, ha utløst
reaksjoner. Det som imidlertid er det vesentlige, er at Stortinget
uttrykkelig forutsatte høsten 1997, da man gikk inn, at
dette skulle være siste gang det var behov for å foreta
slike justeringer for å hindre at norske studenter havner
i en umulig økonomisk situasjon, med det resultat at det
bare er de som har velhavende foreldre, som makter å gjennomføre
studieprogresjonen. Stortingets forutsetning har vært at
dette ikke skal skje én gang til. Og nå har byråkratiet
ikke klart å få ferdig den nye modellen, så jeg
gjentar spørsmålet: Ser ikke statsråden
grunn til å hjelpe studentene ut av denne knipen?
Statsråd Trond Giske: I mitt første svar redegjorde jeg
for at vi fra høsten 2000 vil innføre en ordning
hvor vi får valutajusteringer to ganger i året,
nettopp for å sørge for at vi får de
valutajusteringene som trengs for at studentene ikke skal bli tapere.
Men hvis studentene selv velger å beholde det de har fått
utbetalt i norske kroner, og veksler om på et senere tidspunkt,
er det studentene selv som tar ansvaret for det. ANSA-president
Hege Yli Melhus setter i et intervju med Nettavisen torsdag den
4. mai fingeren på akkurat det problemet, og sier:
«Hvis
man ikke overfører pengene til nasjonal valuta
når man flytter, sitter man som valutaspekulant for egen
risiko».
De endringene som foregår etter at
beløpet blir utbetalt og fram til man selv velger å veksle
om, kan ikke departementet ta ansvar for. Men selvsagt vil departementet følge
utviklingen i valutakursene nøye. Dersom det er slik at
enkelte flytter opp en blokk, skal en da justere på de
tidspunkt jeg har redegjort for.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens
kart ferdigbehandla.