Harald Hove (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Høyesterett avsa 24. september 1999 en dom som innebærer at en tiltalt kan dømmes til erstatningsansvar i samme sak selv om vedkommende ble frifunnet.

Vil statsråden ta initiativ til endring i lovgivningen på bakgrunn av dommen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Stortinget har i mange år vært opptatt av å styrke offerets eller fornærmedes stilling. Når en tiltalt ble frifunnet, var det etter straffeprosessloven av 1887 slik at retten bare kunne idømme erstatningsansvar dersom skyldspørsmålet var avgjort mot vedkommende. Denne begrensningen ble sløyfet da Stortinget vedtok den nye straffeprosessloven av 1981. Endringen var en av flere endringer for å styrke fornærmedes rettsvern. Høyesterett har i den dommen som representanten Hove viser til, fulgt opp dette ved å fastslå at retten skal ta selvstendig stilling til spørsmålet om erstatningsansvar når det er brakt inn i straffesaken, uansett utfall av straffesaken for øvrig. Dette gjør det lettere for skadelidte å få pådømt sitt erstatningskrav, og det er i tråd med den holdning Stortinget har hatt til offerets stilling generelt, slik jeg oppfatter det. Men med utgangspunkt i den aktuelle saken, kan det spørres om idømming av erstatningsansvar kaster tvil over frifinnelsen i straffesaken.

Jeg ser det med andre ord slik at her står fornærmedes eller offerets interesser mot det som kan være interessene til en tiltalt som er frifunnet. Jeg har derfor bestemt meg for å få en inngående analyse av problemet. Justisdepartementet er nå i ferd med å engasjere en uavhengig sakkyndig til å foreta en slik utredning og analyse. På bakgrunn av den analysen vil jeg så ta stilling til om det er grunn til å foreslå noen endring i lovgivningen på det punkt som er reist.

Harald Hove (V): Jeg må få takke for svaret, som jeg oppfatter som positivt et godt stykke på vei.

Det er klart, som statsråden påpekte, at det er viktige hensyn knyttet til offeret og offerets situasjon.

Det er videre viktig å erkjenne at dette er vanskelige spørsmål, og de ulike votaene i høyesterettsdommen viser nettopp dette. Men de viser også at Stortinget kanskje ikke var spesielt oppmerksom på akkurat den situasjonen som foreligger når et erstatningsansvar forutsetter at man legger til grunn at tiltalte har utført den handling som frifinnelsen nettopp forutsetter at tiltalte ikke har utført. I en del tilfeller vil erstatningsansvar kunne forutsette en annen rettslig vurdering, nemlig hvor erstatningsansvar f.eks. stiller krav om utaktsomhet, og straffansvar stiller krav om forsett.

Jeg vil derfor tillate meg følgende tilleggsspørsmål: Er statsråden enig i at saker hvor en erstatningsdom forutsetter at retten legger til grunn at tiltalte har utført en handling som frifinnelsen forutsetter det er ikke er bevist at han har gjort, står i en særstilling? Og når kan man eventuelt vente et resultat av den vurderingen statsråden lovet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har, som jeg sa, tatt initiativ til en utredning fordi det er reist spørsmål ved den holdning Stortinget tidligere har gitt uttrykk for, og det som har kommet fram i denne konkrete enkeltsaken. Det er vanskelige spørsmål, det er representanten og jeg er enige om. Blant annet er det jo slik at når alle i retten i erstatningssaken var enige om at dette ikke strider mot menneskerettighetskonvensjonene, viser det at dette er komplekst. Derfor vil jeg ha en bred gjennomgang av det på et åpent grunnlag, og jeg ønsker å få gjort det så snart det er mulig for den sakkyndige som står til vår disposisjon, og så få lagt det fram for Stortinget.

Jeg gjør det fordi jeg ser at saken reiser mange spørsmål som berører den alminnelige rettsoppfatning i samfunnet, og derfor påkaller stor offentlig interesse. Så jeg vil følge saken for å få den fram så raskt som det overhodet er faglig forsvarlig i vårt utredningsarbeid.