Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 1999 kl. 10

Dato: 27.10.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren:

«I Dagsnytt 21. oktober 1999 uttalte brigader Arne Broberg at man kan spare 1 mrd. kroner på å overføre 50 000 mann fra Nord-Norge til Sør-Norge. Statssekretær Kjell Ingar Alvheim i Forsvarsdepartementet synes idéen er interessant og bør vurderes, og han mener at Hæren bør samle sin innsats i én landsdel og ikke spre virksomheten over hele landet.

Deler statsråden dette synet, og er trusselbildet i den senere tiden så endret at Forsvaret av Sør-Norge nå må forsterkes så mye som det her legges opp til?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i våre nærområder må betegnes som positiv. Utviklingen av sikkerhetsordninger preget av dialog, samarbeid og fellesskap har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Imidlertid bærer den sikkerhetspolitiske utviklingen fortsatt preg av usikkerhet, og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må derfor også ta hensyn til de farer som kan oppstå på sikt. Men i dag foreligger det ingen militær trussel mot Norge – heller ikke mot Sør-Norge.

I någjeldende langtidsmelding for Forsvarets virksomhet og utvikling er det lagt opp til at Hærens fredsorganisasjon skal konsentreres til hovedområdene i Troms og på Østlandet. Det vil bli nødvendig å legge ned og slå sammen funksjoner og virksomheter på tvers av våpenartene i Hæren, slik at antall garnisoner og tjenestesteder blir redusert.

Som kjent har Forsvaret en alvorlig utfordring i arbeidet med å gjenopprette balansen mellom ressurser og oppgaver og mellom drift og investeringer. Forsvaret har gjennomført et betydelig omstillingsarbeid, likevel har vi ikke nådd de ønskede mål. Omstillingen har gått for sent og gitt for dårlige resultater. Jeg har derfor ved flere anledninger framhevet nødvendigheten av nye og omfattende omstillingstiltak i Forsvarets organisasjon. Det er i dag et altfor stort sprik mellom størrelsen på den organisasjonen vi har, og de midlene vi har til rådighet. Det bør derfor ikke herske noen tvil om at vi må tenke nytt og annerledes når det gjelder organiseringen av og ressursbruken i vårt forsvar.

Dette er en hovedutfordring for alle dem som arbeider med utredninger i Forsvaret. Det arbeidet som nå gjennomføres i Forsvarets organisasjon, ved Forsvarets forskningsinstitutt og i Regjeringens forsvarspolitiske utvalg, er avgjørende for hvor troverdig Forsvaret vil være i framtiden. Den vurdering som nå gjennomføres med hensyn til omstrukturering av Hærens mannskapsutdanning, er også et viktig ledd i omstillingen. Her venter jeg at forsvarssjefens anbefaling oversendes departementet i februar 2000.

Jeg har invitert til en kreativ, bred og åpen debatt som grunnlag for de beslutninger som skal treffes av regjering og storting. Jeg håper flest mulig vil engasjere seg i debatten, og vi må være forberedt på kontroversielle ideer og synspunkter. Men jeg ønsker ikke på dette trinn i prosessen å avvise engasjement og kreativitet. Jeg ønsker heller ikke å ta standpunkt til alle de ideer og forslag som fremkommer i debatten, men avvente de utredninger og anbefalinger som denne prosessen skal resultere i.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at statsråden her ikke er uenig i det som kom fram i Dagsnytt. Det betyr rett og slett en nedlegging av Forsvaret i Nord-Norge. Det var altså årsaken til at vi vedtok Regionfelt Østlandet, når vi allerede har et skytefelt i Troms, Blåtind og Mauken, som kan fylle de kravene Forsvaret stiller til skytefelt. Det som blir sagt i dag, er å føre Stortinget bak lyset, og jeg må spørre på nytt: Er vi etter Balkan-krigen nå i en situasjon der Forsvaret i Norge er blitt et angrepsforsvar som kun skal operere i utlandet, i NATO-operasjoner? Har vi lagt bort strategien med å ha et forsvar som skal forsvare Norge?

Det pågår en krig i Russland, over nabogrensen vår. Jeg tviler på at den sikkerhetsmessige situasjonen er slik som forsvarsministeren nettopp sa.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Representanten Bastesens sikkerhetspolitiske vurderinger kjenner jeg ikke til. Jeg bygger på sikkerhetsvurderinger som er allment akseptert.

Å tolke mitt svar dit hen at jeg ikke var uenig i dette innspillet, er å tolke meg helt feil. Jeg tok overhodet ikke stilling til forslaget. Jeg oppfatter det som et innspill i den debatten som jeg ønsker velkommen. Men i en åpen prosess må vi skille mellom innspill underveis og konklusjoner, og konklusjonene er faktisk ikke trukket. Før de skal bli trukket, vil jeg ha utredet skikkelig også alle konsekvenser rundt eventuelle innsparinger og hvilket forsvar vi skal ha. Det vil jeg komme tilbake til Stortinget med.

Når det gjelder min statssekretær, vet jeg at han har akkurat samme holdning til denne prosessen som jeg har. Hvordan hans uttalelser er falt i det møtet det refereres til, kjenner jeg ikke til. Men vi er helt enige om at prosessen skal gå fram til konklusjonen skal trekkes.

Steinar Bastesen (TF): Vi har et gammelt ordtak som sier at den som tier, samtykker, og når statssekretæren, som jeg går ut fra er statsrådens nærmeste rådgiver, uttaler at det er interessant å nedlegge Forsvaret i Nord-Norge, vil statsråden når hun ikke tar avstand fra det, i realiteten være enig.

Jeg må igjen spørre: Er det slik at vi holder på å legge om hele forsvarsstrukturen i Norge til å bli et angrepsforsvar som skal delta i NATO-operasjoner rundt om i verden, istedenfor å la det være et forsvar for landet, slik det er ment som? Det er greit hvis Stortinget mener det, da skal vel jeg også være enig i det. Men da må Regjeringen komme med en melding til Stortinget, og så må vi diskutere endringen i forsvarsstrategien, ikke foreta den uten debatt.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Representanten Bastesen behøver ikke å uroe seg.

For det første ligger det en stortingsmelding til behandling her i Stortinget om norsk deltakelse i internasjonale operasjoner.

De prosessene jeg henviser til i mitt svar, er prosesser som skal lede fram til den nye langtidsmeldingen som skal framlegges for Stortinget våren 2001. Den prosessen som nå pågår, synes jeg er verdifull, fordi vi får inn alle typer forslag, og om min statssekretær har sagt at dette forslaget var interessant, kan man i hvert fall ikke fornekte at det har skapt interesse. Men jeg har altså verken trukket noen konklusjon eller tatt noe standpunkt til dette forslaget om å flytte alt syd, nord eller å dele. Det vil jeg vente med å gjøre.

Vi skal ha et forsvar i framtiden som ivaretar det som er de grunnleggende oppgavene for Forsvaret, nemlig å forsvare vårt territorium, men vi skal også delta i internasjonale operasjoner.