Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 1999 kl. 10

Dato: 27.10.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«En sikringsdømt pedofil overgriper skal nå tilbakeføres til Rennesøy kommune, der kommunen skal bygge omsorgsbolig for overgriperen.

Mener statsråden at det er fornuftig å pålegge den kommunen der overgrepene har blitt begått, å ta omsorgen for overgriperen, med den belastningen det vil være for de barna som er blitt utsatt for overgriperen, å treffe denne personen på gaten, eller kan han tenke seg å endre reglene slik at overgriperne bosettes utenfor hjemkommunen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Departementet vil alltid foreta en nøye vurdering i hver enkelt sak om hvor det er sikkerhetsmessig forsvarlig å plassere sikringsdømte når frisikring skal vurderes. I denne vurderingen vil departementet bl.a. se på risikoen for nye straffbare handlinger og forholdene i den aktuelle kommunen, herunder ofrenes situasjon.

Det er flere faglige momenter som kan begrunne at sikringsdømte bør tilbakeføres til hjemkommunen. Ofte er den sikringsdømte kjent i hjemkommunen, slik at kommunen som sådan, men også foreldrene og barna, kan være observante i forhold til den sikringsdømte. Videre er den sikringsdømtes muligheter for rehabilitering og å hindre tilbakefall til ny kriminalitet ofte knyttet opp til sikringsdømtes nettverk, særlig kontakt med familie, og det kan framstå som uheldig å plassere pedofile sikringsdømte i et miljø hvor ingen kjenner vedkommendes legning.

Når det gjelder spørsmålet om å endre reglene, er det min oppfatning at en innenfor dagens regelverk kan ivareta behovet for den helhetsvurdering som er nødvendig i denne type saker.

Jan Simonsen (Frp): Det er min oppfatning at i utgangspunktet bør en pedofil sone sin sikringsdom i fengsel, men nå er altså regelverket slik at man som regel soner i et hybelhus eller i en omsorgsbolig.

Jeg må si at jeg er oppriktig opptatt av disse barna. Jeg følte at statsråden på en måte overså det som er hovedproblemet her, og det er at det er mange små kommuner i Norge med tette miljøer, og hvor disse barna nesten daglig risikerer å treffe på en person som tidligere har begått overgrep mot de samme barna. Og det er en ekstremt traumatisk opplevelse. Jeg er klar over at ingen andre kommuner heller ønsker å ha en pedofilidømt i sitt nærmiljø, men da er det selvfølgelig muligheter for å informere lokalmiljøet rundt, slik at de vet om denne personens bakgrunn.

Så av hensyn til disse barnas traumatiske opplevelser med å treffe igjen gjerningsmannen, vil jeg innstendig be statsråden ta dette problemet opp til en veldig seriøs vurdering og se om han kan få til en løsning i denne konkrete saken, og i tilsvarende saker i fremtiden.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er alminnelig kjent at pedofile straffedømte har den laveste status av alle straffedømte, og at samfunnet ofte reagerer med sterk avsky på det som har skjedd. Når folk har gjort opp for seg, er det en praktisk avveining om man plasserer dem i et miljø hvor de er totalt ukjent, eller i et miljø hvor de er kjent. Det gjorde jeg rede for i svaret mitt.

Selv er jeg av den enkle oppfatning at hvis man kjenner til forholdene, kan man også forholde seg til saken på en skikkelig måte. Den det gjelder, kan også gjennom politiets arbeid f.eks. være kjent med at politiet følger med, det er det full hjemmel til å gjøre. Det er også slik at dagens regelverk – som ble nevnt i representanten Simonsens spørsmål til meg – kan hjemle at man ut fra en helhetsvurdering plasserer personen i en annen kommune. Her er helhetsvurderingen gjort slik som den er gjort, men siden representanten Simonsen spør meg om jeg skal forvisse meg ekstra, så vil jeg si at jeg skal gjøre det. Jeg pleier gjerne å gjøre det. Jeg gjorde det allerede i innledningen til svaret, men jeg skal gjøre det på nytt igjen, slik at de steinene som skal snus, blir snudd. Men avveiningene er slik som jeg gjorde rede for i mitt svar, og helhetshjemlene ligger innenfor dagens regelverk.

Jan Simonsen (Frp): Jeg har egentlig bare en liten kommentar, for jeg har lyst til å stresse dette litt.

Hvis man plasserer disse pedofile overgriperne i en kommune hvor de fra før er ukjent, kan de jo bli kjent ved at man utnytter den adgangen man allerede faktisk har til å informere nabolaget. Så det burde ikke være det alvorligste problemet. Problemet i dette tilfellet er at ni barn som er blitt grovt seksuelt misbrukt av en person, risikerer å treffe ham på gaten. I dette tilfellet gjelder det en kommune med 3 000 innbyggere, hvor folk stort sett kjenner hverandre, hvor miljøene er små, hvor sentrum er lite, hvor folk går på de samme plassene og hvor man treffer og ser hverandre. Det er nettopp av hensyn til dem som allerede er blitt misbrukt, at jeg stresser dette problemet.

Det jeg synes var gledelig i statsrådens svar, var det han sa om at departementet har anledning til å gripe inn og bestemme, og det betyr at denne kommunen må ha anledning til å sende en søknad til departementet om å finne en annen løsning. Hvis det blir gjort, vil jeg håpe at statsråden vil se positivt på det.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det jeg gjorde oppmerksom på, var at regelverket gir en mulighet til å foreta en plassering et annet sted enn i hjemkommunen. Men det forutsetter en helhetsvurdering av den personen det gjelder og personens forhold til omgivelsene. I det ligger det et forhold til ofrene, oversikt, og der ligger det også et forhold til å komme ut av noe. Hvis vi mener at vi skal forebygge ny kriminalitet, er det å vite bredt om noe en god sikkerhetsforanstaltning. Hvis vi mener at folk skal kunne ha en sjanse til å endre seg, er det å ha et forhold til mennesker på normal måte også viktig. Det er avveiningen.

Nå sa jeg at jeg skulle forvisse meg om at det var gjort grundig i denne saken. Det står jeg ved når jeg har sagt det. Så må jeg også si på nytt at for meg står det slik at ofte kan dommen i oversiktlige samfunn overfor mennesker som er stemplet, være vel så hard og ha en ganske kraftig forebyggende effekt i forhold til at noe nytt skal skje. Men jeg forstår hvorfor engasjementet uttrykkes sterkt på vegne av barn, selv om løsningene ikke er enkle. Jeg skal ikke gjenta svaret ytterligere. Jeg skal se på saken, slik at jeg er sikker på at alt er grundig vurdert.