Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«En sikringsdømt pedofil
overgriper skal nå tilbakeføres til Rennesøy
kommune, der kommunen skal bygge omsorgsbolig for overgriperen.
Mener statsråden at det er fornuftig å pålegge
den kommunen der overgrepene har blitt begått, å ta
omsorgen for overgriperen, med den belastningen det vil være
for de barna som er blitt utsatt for overgriperen, å treffe
denne personen på gaten, eller kan han tenke seg å endre
reglene slik at overgriperne bosettes utenfor hjemkommunen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Departementet vil alltid foreta en nøye
vurdering i hver enkelt sak om hvor det er sikkerhetsmessig forsvarlig å plassere
sikringsdømte når frisikring skal vurderes. I
denne vurderingen vil departementet bl.a. se på risikoen
for nye straffbare handlinger og forholdene i den aktuelle kommunen,
herunder ofrenes situasjon.
Det er flere faglige momenter som kan begrunne
at sikringsdømte bør tilbakeføres til
hjemkommunen. Ofte er den sikringsdømte kjent i hjemkommunen,
slik at kommunen som sådan, men også foreldrene
og barna, kan være observante i forhold til den sikringsdømte.
Videre er den sikringsdømtes muligheter for rehabilitering og å hindre
tilbakefall til ny kriminalitet ofte knyttet opp til sikringsdømtes
nettverk, særlig kontakt med familie, og det kan framstå som
uheldig å plassere pedofile sikringsdømte i et
miljø hvor ingen kjenner vedkommendes legning.
Når det gjelder spørsmålet
om å endre reglene, er det min oppfatning at en innenfor
dagens regelverk kan ivareta behovet for den helhetsvurdering som
er nødvendig i denne type saker.
Jan Simonsen (Frp): Det er min oppfatning at i utgangspunktet
bør en pedofil sone sin sikringsdom i fengsel, men nå er
altså regelverket slik at man som regel soner i et hybelhus
eller i en omsorgsbolig.
Jeg må si at jeg er oppriktig opptatt
av disse barna. Jeg følte at statsråden på en
måte overså det som er hovedproblemet her, og
det er at det er mange små kommuner i Norge med tette miljøer,
og hvor disse barna nesten daglig risikerer å treffe på en
person som tidligere har begått overgrep mot de samme barna.
Og det er en ekstremt traumatisk opplevelse. Jeg er klar over at
ingen andre kommuner heller ønsker å ha en pedofilidømt
i sitt nærmiljø, men da er det selvfølgelig
muligheter for å informere lokalmiljøet rundt,
slik at de vet om denne personens bakgrunn.
Så av hensyn til disse barnas traumatiske
opplevelser med å treffe igjen gjerningsmannen, vil jeg
innstendig be statsråden ta dette problemet opp til en
veldig seriøs vurdering og se om han kan få til
en løsning i denne konkrete saken, og i tilsvarende saker
i fremtiden.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er alminnelig kjent at pedofile straffedømte
har den laveste status av alle straffedømte, og at samfunnet
ofte reagerer med sterk avsky på det som har skjedd. Når
folk har gjort opp for seg, er det en praktisk avveining om man
plasserer dem i et miljø hvor de er totalt ukjent, eller
i et miljø hvor de er kjent. Det gjorde jeg rede for i
svaret mitt.
Selv er jeg av den enkle oppfatning at hvis
man kjenner til forholdene, kan man også forholde seg til
saken på en skikkelig måte. Den det gjelder, kan
også gjennom politiets arbeid f.eks. være kjent
med at politiet følger med, det er det full hjemmel til å gjøre.
Det er også slik at dagens regelverk – som ble
nevnt i representanten Simonsens spørsmål
til meg – kan hjemle at man ut fra en helhetsvurdering
plasserer personen i en annen kommune. Her er helhetsvurderingen
gjort slik som den er gjort, men siden representanten Simonsen spør
meg om jeg skal forvisse meg ekstra, så vil jeg si at jeg
skal gjøre det. Jeg pleier gjerne å gjøre
det. Jeg gjorde det allerede i innledningen til svaret, men jeg
skal gjøre det på nytt igjen, slik at de steinene
som skal snus, blir snudd. Men avveiningene er slik som jeg gjorde
rede for i mitt svar, og helhetshjemlene ligger innenfor dagens
regelverk.
Jan Simonsen (Frp): Jeg har egentlig bare en liten kommentar,
for jeg har lyst til å stresse dette litt.
Hvis man plasserer disse pedofile overgriperne
i en kommune hvor de fra før er ukjent, kan de jo bli kjent ved
at man utnytter den adgangen man allerede faktisk har til å informere
nabolaget. Så det burde ikke være det alvorligste
problemet. Problemet i dette tilfellet er at ni barn som er blitt
grovt seksuelt misbrukt av en person, risikerer å treffe
ham på gaten. I dette tilfellet gjelder det en kommune
med 3 000 innbyggere, hvor folk stort sett kjenner hverandre,
hvor miljøene er små, hvor sentrum er lite, hvor
folk går på de samme plassene og hvor man treffer
og ser hverandre. Det er nettopp av hensyn til dem som allerede
er blitt misbrukt, at jeg stresser dette problemet.
Det jeg synes var gledelig i statsrådens
svar, var det han sa om at departementet har anledning til å gripe
inn og bestemme, og det betyr at denne kommunen må ha anledning
til å sende en søknad til departementet om å finne
en annen løsning. Hvis det blir gjort, vil jeg håpe
at statsråden vil se positivt på det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det jeg gjorde oppmerksom på, var
at regelverket gir en mulighet til å foreta en plassering
et annet sted enn i hjemkommunen. Men det forutsetter en helhetsvurdering
av den personen det gjelder og personens forhold til omgivelsene.
I det ligger det et forhold til ofrene, oversikt, og der ligger
det også et forhold til å komme ut av noe. Hvis
vi mener at vi skal forebygge ny kriminalitet, er det å vite
bredt om noe en god sikkerhetsforanstaltning. Hvis vi mener at folk
skal kunne ha en sjanse til å endre seg, er det å ha
et forhold til mennesker på normal måte også viktig.
Det er avveiningen.
Nå sa jeg at jeg skulle forvisse meg
om at det var gjort grundig i denne saken. Det står jeg
ved når jeg har sagt det. Så må jeg også si
på nytt at for meg står det slik at ofte kan dommen
i oversiktlige samfunn overfor mennesker som er stemplet, være
vel så hard og ha en ganske kraftig forebyggende effekt
i forhold til at noe nytt skal skje. Men jeg forstår hvorfor
engasjementet uttrykkes sterkt på vegne av barn, selv om
løsningene ikke er enkle. Jeg skal ikke gjenta svaret ytterligere.
Jeg skal se på saken, slik at jeg er sikker på at
alt er grundig vurdert.