Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 5 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til sammen 10 minutter, Høyre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torstein Rudihagen (A) (ordførar for saka): St.prp. nr. 4 Om finansiering av publikumsretta informasjonstiltak i samband med år 2000-problemet, inneheld eit forslag om ei løyving på 5 mill. kr til finansiering av publikumsretta informasjonstiltak. Ei slik løyving sluttar næringskomiteen seg til. Komiteen er einig i at det er viktig med nøktern og sakleg publikumsretta informasjon for å skape tryggleik hos folk. Undersøkingar syner òg eit slikt informasjonsbehov.

Nå er det slik at det tidlegare er løyvt 55 mill. kr til tiltak i regi av Aksjon 2000. Prosjektet Aksjon 2000 skal medverke til informasjonsformidling, opplærings- og kompetansehevande tiltak med særleg vekt på kommunar og små og mellomstore bedrifter samt vere ein pådrivar i år 2000-arbeidet. Av ein eller annan grunn omfattar ikkje mandatet til Aksjon 2000 denne typen publikumsretta informasjonstiltak, og det er derfor ikkje sett av ressursar til slike tiltak.

Ein har m.a. her i Stortinget vore svært oppteken av år 2000-problemet, eit problem som kjem av at datafunksjonane i datasystem kan reagere unormalt i samband med overgangen frå 1999 til 2000, eit problem som i verste fall kan føre til at systema sluttar å fungere, og at det kan oppstå alvorlege samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar. Det har derfor vore og er nødvendig at Regjeringa har eit ansvar for eit opplegg for at dette problemet kan handterest som best råd er, i statsforvaltinga, i kommunesektoren, i den private sektor og når det gjeld ein del samfunnskritiske oppgåver innafor sektorar som f.eks. kraftforsyning, post og telekommunikasjon, vassforsyning, avløp, bank og finans, helse, samferdsel, pertroleum, forsvar, atomtryggleik, politi, redningsteneste, sivilforsvar, brann, kringkasting osv. Talet på desse kritiske sektorane som eg valde å rekne opp nokså mange av, viser omfanget av risikoen og kor naudsynt det er med eit aktivt førebyggande arbeid med gode sikringstiltak.

I Regjeringa si år 2000-utgreiing – den tredje i rekkja – den 4. oktober er det Regjeringa si vurdering at handteringa av år 2000-problemet er godt sikra. Men det er nokre unnatak: I enkelte kommunar har ein ikkje kome langt med arbeidet. Det er framleis ein del bedriftsleiarar som ikkje har teke år 2000-problemet tilstrekkeleg på alvor. Det er nødvendig med særskild oppfølging innafor vass- og avløpssektoren og helsesektoren. Det viser at Regjeringa og Aksjon 2000 må følge dette intenst opp den tida vi nå har igjen til årsskiftet.

Med dette vil eg rå Stortinget til å støtte komiteinnstillinga.

Øystein Hedstrøm (Frp): Det kommer stadig signaler gjennom mediene om at en del kommuner og virksomheter ikke har tatt år 2000-problemene nok på alvor. Det kan i noen tilfeller sies at det slurves med datasikkerheten. Det betyr at det må fokuseres både på informasjon og på konkrete tiltak og gjennomføringen av dem. Det er på høy tid at man nå for alvor tar tak i disse problemene.

På dette området er også Fremskrittspartiet med på at det er en offentlig oppgave å gjøre det som kan gjøres for å minimalisere mulighetene for de problemer som kan oppstå. Det er ingen annen instans enn staten, med storting og regjering, som har ansvar for hele samfunnet. Det hjelper ikke å si at ansvaret ligger i den enkelte bedrift, i den enkelte kommune, den enkelte organisasjon, den enkelte institusjon eller hos det enkelte menneske, hvis noe bryter sammen. Derfor er det viktig å ta tak i dette på en offensiv måte. Fremskrittspartiet har hele tiden vært åpen for fortløpende å vurdere de tiltak som det måtte være behov for, enten det er snakk om økonomi eller regelverk.

Når det avdekkes at det er et stort informasjonsbehov når det gjelder år 2000-problemet, og Aksjon 2000 ikke har avsatt midler til denne type publikumsrettede informasjonstiltak, vil vi følge opp vår argumentasjon og konsekvente linje, og støtte departementets forslag om en tilleggsbevilgning på dette området.

Statsråd Lars Sponheim: I samsvar med Regjeringens oppfølgingsplan for håndtering av år 2000-problemet etablerte Nærings- og handelsdepartementet prosjektet Aksjon 2000 i juni 1998 som en pådriver overfor kommunesektoren og næringslivet. Den er altså etablert for å forebygge eventuelle konsekvenser av årtusenskiftet. Aksjonens mandat har vært nettopp begrenset til å forebygge, med de to nevnte målgruppene, kommunesektoren og næringslivet, i fokus.

Blant de viktigste tiltak i aksjonens pådriverarbeid har vært ulike målrettede informasjonstiltak, opplæringsaktiviteter over hele landet samt utvikling av konkrete verktøy til hjelp spesielt for små og mellomstore bedrifter og kommunene. I regi av Aksjon 2000 har det også vært gjennomført statusmålinger hver annen måned, og det er lagt ut informasjon på Aksjon 2000s internettside, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter og kommunesektoren.

Undersøkelser Regjeringen har gjennomført, viser at det nå er et behov for informasjon fra sentralt hold til befolkningen, ikke om forebygging av problemet, men hvordan man skal håndtere den situasjonen som måtte oppstå om det blir problemer. Regjeringen legger i den sammenheng vekt på å gi et realistisk og nøkternt bilde av år 2000-problemet. Det vil være viktig å informere om at det er gjennomført grundig, forebyggende arbeid både i privat og offentlig sektor, og at eventuelle problemer – så langt vi vet – mest sannsynlig vil være beskjedne og kortvarige. Det er også viktig å formidle at det på alle samfunnskritiske områder er forberedt beredskapstiltak som kan settes inn.

I den publikumsrettete informasjonen fra statlig hold i forbindelse med år 2000-problemet vil vi derfor ikke anbefale konkrete beredskapstiltak hjemme hos den enkelte. Regjeringen planlegger bl.a. en større informasjonskampanje som begynner om noen få dager, samt å sende ut en brosjyre til alle norske husstander med informasjon om år 2000-problemet sist i november.

På bakgrunn av Aksjon 2000s informasjonsarbeid så langt og den erfaring, de nettverk og den kunnskap Aksjon 2000 har bygd opp om år 2000-problemet, har Regjeringen tillagt aksjonen ansvaret for deler av det publikumsrettete informasjonsarbeidet i perioden som gjenstår før årtusenskiftet – altså informasjon om hvordan selve problemet skal håndteres ved årtusenskiftet og perioden etterpå, ikke det forebyggende arbeid som aksjonen er opprettet for.

Justisdepartementet er tildelt koordineringsansvaret for myndighetenes arbeid med informasjon og informasjonsberedskap som er knyttet til år 2000-problemet. Aksjon 2000s arbeid på dette området skjer derfor på oppdrag fra Justisdepartementet, som har planlagt disse tiltakene siden våren 1999. I St.prp. nr. 4 for 1999-2000, Finansiering av publikumsrettete informasjonstiltak i forbindelse med år 2000-problemet, ble Stortinget bedt om en økning av bevilgningen på statsbudsjettet for 1999 under kap. 926 post 70 År 2000-problematikken for å dekke kostnadene ved disse informasjonstiltakene – dette fordi mandatet til Aksjon 2000 ikke omfatter denne type tiltak og Aksjon 2000 således ikke har satt av midler til dette. Den tredje år 2000-redegjørelsen viser at det er behov for at Aksjon 2000 fortsetter sitt forebyggende arbeid helt fram til 31. desember 1999. På det nåværende tidspunkt har Aksjon 2000 derfor ikke avsatt ressurser til publikumsrettete informasjonstiltak innenfor den eksisterende bevilgningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.