Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Dette året har det vært
en rekke branner i tunneler ute i Europa med tap av en rekke menneskeliv.
Det er i en rekke tunneler i Norge benyttet PE-skum som isolasjonsmateriale,
blant annet i de undersjøiske tunnelene inn til Ålesund.
Dette materialet er svært brannfarlig, og det er stor frykt
for hva som vil bli utfallet dersom det oppstår brann her.
Vil statsråden ta initiativ til at
PE-skummet fjernes fra norske tunneler?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: PE-skum blir benyttet som vann- og frostsikring
også i norske tunneler. For å redusere faren for
brann er det i regi av Statens vegvesen gjennomført et
program for å sikre tunneler med stort trafikkarbeid ved å sprøyte
et lag med betong utenpå det laget som inneholder PE-skum.
Dette programmet ble avsluttet for om lag tre år siden.
Metoden som benyttes, er godkjent av brannvernmyndighetene, og det
er etablert et regelverk for hvordan dette skal gjøres.
Fra Statens vegvesen har jeg fått
opplyst at i Ålesund-tunnelene er PE-skumplatene brannsikret allerede.
Det er imidlertid fortsatt tunneler som har
ubeskyttet PE-skum. Dette er tunneler med lavt trafikkarbeid – enten
tunneler med lav trafikk eller korte tunneler der risikoen for omfattende
konsekvenser ved brann er forholdsvis mindre.
Det vil etter mitt syn neppe være
riktig bruk av knappe ressurser å erstatte dagens vann-
og frostsikring i disse tunnelene med vesentlig dyrere løsninger.
Spørsmålet om oppgradering av eksisterende tunneler
vil imidlertid bli vurdert i samband med Nasjonal transportplan
for perioden 2002-2011. Brannbeskyttelse av PE-skum er et av flere
viktige tiltak som vil være aktuelt i denne sammenheng.
Midlene til slike tiltak i tunneler må hele
tiden veies opp mot den samfunnsnytte de ulike tiltakene gir. Det
er få branntilfeller i norske tunneler. Statistisk sett
skjer det færre ulykker pr. personkilometer i tunneler
enn på vegnettet for øvrig. Det er derfor viktig å se
tiltak i tunneler i sammenheng med det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet og
bruke tilgjengelige ressurser på en best mulig måte.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Dette året har det vært flere
store branner ute i Europa. Det kan nevnes Mont Blanctunnelen og
Tauern-tunnelen, med mer enn 50 omkomne. I etterkant av disse brannene
var norske medier fulle av skrekkscenarier om hva som kunne skje
i norske tunneler. Den 29. juni i år fikk Norge oppleve
en brann i en tunnel under bygging, med påfølgende
eksplosjon hvor tre personer mistet livet og 14 ble skadet.
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
v/seksjonssjef Hans-Jørgen Eriksen sier til NTB
at dynamitten i disse tunnelene eksploderte fordi den var lagret sammen
med tennere. Samtidig sier han at dynamitten kunne ha eksplodert
uansett.
Tidligere samferdselsminister Kjell Opseth
fikk her på talerstolen den 8. desember 1993 et spørsmål
fra Jan Simonsen, og daværende statsråd Opseth
svarte:
«På 1980-talet
blei nokre vegtunnelar likevel frostsikra med isolasjonsmateriale
som seinare synte seg å vera brannfarleg i visse samanhengar.»
Jeg vil bare stille følgende spørsmål:
Hvorfor er det fremdeles, i 1999, benyttet PE-skum i tunneler, når
Vegdirektoratet skulle skifte ut dette isolasjonsmaterialet i 1994-1995,
ifølge svar fra daværende statsråd Opseth?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Etter at dette svaret ble avgitt, har det
blitt gjort et omfattende arbeid med å sikre PE-skummet
og på den måten gjøre disse tunnelene det
er henvist til, mindre brannfarlige eller ikke brannfarlige når
det gjelder isolasjon. De korte tunnelene har imidlertid ikke vært
prioritert i denne sammenheng, rett og slett fordi man har sett
på faren for branntilløp som rimelig liten, og
redningsmulighetene eller fluktmulighetene som meget gode.
Når det gjelder nyutbygde tunneler,
tas brannsikring med allerede ved utbyggingen. Også i forbindelse
med neste års budsjett er det satt av, så vidt
jeg husker, ca. 40. mill. kr til tunnelsikring
på denne sektoren. Det betyr med andre ord at det foregår
et fortløpende arbeid, men intensiteten og størrelsen
på brannsikringen vil det alltid kunne diskuteres om er
stor og god nok, og den må vurderes i forhold til antall
ulykker inne i tunnel i forhold til utenfor tunnel.
Harald T. Nesvik (Frp): Nå har det seg slik at jeg har fulgt
med i en del av diskusjonen som har versert i media i forbindelse
med brannsikkerheten i Ålesund-tunnelene. Jeg kjører selv
disse tunnelene ofte og har lagt merke til at PE-isolasjon mange
plasser i tunnelene ligger helt bar. Den dekningen som skulle vært
der, og som muligens en gang var påført, er i
dag vasket bort eller falt av på grunn av påkjørsler
og annet.
Jeg har også registrert at brannsjefen
i Ålesund ikke får den dokumentasjonen han krever fra Statens
vegvesen i forbindelse med disse tunnelene. Når vi da ser,
ifølge Drammens Tidende og Buskerud Blad, at en luftekanal
er kledd med isolasjonsmaterialet PE-skum, og at dette skummet ikke
var tildekket ytterst i kanalen hvor denne katastrofebrannen oppstod,
er det med meget stor uro jeg tenker på hva som vil kunne
skje i en tunnel der det er montert 108 000 km2 med den
samme isolasjonen. Jeg vil da stille samferdselsministeren følgende
spørsmål: Har samferdselsministeren gjort seg
opp noen mening om hva som skjer dersom en bil kolliderer med PE-mattene
og kommer i brann? Vil brannbeskyttelsen fremdelens være
effektiv? Og hva vil statsråden gjøre for at brannsjefen
i Ålesund skal få utlevert den dokumentasjonen som skal
følge et slikt anlegg?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Mine opplysninger, som jeg refererte i stad,
tilsier at Ålesund-tunnelene er tilstrekkelig dekket i forhold til
den brannfaren som eksisterer. Jeg tar til etterretning at det der
er skader, som det påpekes nå, som kan føre
til andre resultater, og det er naturlig at det følges
opp videre. Om dette er av en slik art at det i seg selv skaper
større utrygghet, tør jeg ikke ha noen formening
om i dag, men jeg registrerer det som er sagt.
Jeg må imidlertid minne om at når
man har mye større usikkerhet knyttet til hva som skjer
inne i en tunnel, er det nok ut fra at hendelser i en tunnel virker
mye mer skremmende enn hendelser ute i dagen. Men i forhold til de
ulykkene som skjer utenfor, er tunnelkjøring i Norge noe
av det sikreste. Det viser all statistikk. Men vi kommer til å følge
nøye med i utviklingen videre på denne sektoren.
Og som sagt: Alle nye tunneler er tilstrekkelig sikret. Det er de
gamle vi nå har tatt fatt på for å bringe dem
i orden i forhold til de brannfarer som måtte eksistere.
Men jeg kan ikke garantere at alle korte tunneler vil få en
løsning som spørreren etterspør i dag.