Erna Solberg (H): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«For Høyre har det vært
et prinsipp at eiendomsskatt skal være en frivillig skatt
i kommunene. Det skal ikke tas hensyn til om man har eller ikke
har innført eiendomsskatt ved tildeling av rammeoverføring
og skjønnsmidler. Statssekretær Olav Ulleren har
senest i Farsunds Avis 19. november 1999 gitt uklare signaler om
Regjeringens holdning.
Er statsråden enig i at eiendomsskatt
skal være en reell frivillig kommunal skatteform?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det spørsmålet som representanten
Solberg stiller, ble vurdert av Stortinget i tilknytning til gjennomgang
av retningslinjer for skjønnstilskuddet ved behandlingen
av kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Det heter i proposisjonen:
«Det
inntektsutjevnende tilskuddet i inntektssystemet omfatter kun kommunenes
skatt på inntekt og formue. Eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter
og eierinntekter er blant de inntektene som av den grunn ikke inngår
i grunnlaget for det inntektsutjevnende tilskuddet. I retningslinjene
heter det at dette ikke er til hinder for at fylkesmennene i skjønnstildelingen
kan ta hensyn til slike inntekter i en totalvurdering av kommunenes økonomi.»
I sin innstilling til denne proposisjonen uttaler
en samlet kommunalkomite følgende:
«Komiteen
har merket seg den redegjørelse Regjeringen gir for kriteriene
for tildeling av skjønnstilskudd.»
Et mindretall fra Fremskrittspartiet og Høyre
går imot at nivået på avgifter og eiendomsskatt
skal påvirke tildelingen av skjønnstilskuddet.
Jeg tolker dette slik at flertallet i komiteen
støtter mitt og Regjeringens syn: Eiendomsskatt er en frivillig
kommunal skatteform i den forstand at eiendomsskatt ikke skal inngå i grunnlaget
for rammeoverføringer gjennom inntektsutjevnende tilskudd.
Ved tildeling av skjønnsmidler kan imidlertid eiendomsskatt
inngå i en helhetlig vurdering. Dette kan f.eks. være
relevant ved spørsmål om tildeling av skjønn
til en kommune som har brakt seg selv i en vanskelig økonomisk
situasjon. Det er da rimelig å vurdere i hvilken grad kommunen
har utnyttet sitt eget inntektsgrunnlag før man gir særskilt
statlig bistand gjennom skjønn.
Erna Solberg (H): Jeg konstaterer at statsråden, som har
to statssekretærer, nå bryter klart med de prinsipper for
eiendomsskatt som en av disse i sin rolle som skattepolitisk talsmann
i forrige periode gjorde seg til talsmann for på vegne
av Senterpartiet, nemlig at dette skulle være reelt, og
at det ikke skulle tas hensyn til ved tildeling også av
skjønnsmidler.
Når statsråden nå henviser
til uttalelsene fra kommuneøkonomiproposisjonen,
som jeg også er klar over, leder dette likevel til et spørsmål:
Bør det ikke eksistere en klar holdning fra Regjeringens
side til dette spørsmålet, fremfor at dette overlates
til en vurdering hos de enkelte fylkesmenn?
For øyeblikket pågår
det ulike budsjettprosesser i kommunene. I forhold til Farsund kommune,
som jeg nevnte i spørsmålet, presiserer fylkesmannens
representant at eiendomsskatt til kommunene ikke skal ha betydning
for størrelsen på skjønnsmidlene. I forhold
til Meland kommune i Hordaland har fylkesmannen gitt klar beskjed
om at de ikke får skjønnsmidler hvis de ikke innfører
eiendomsskatt. Dette er en rimelig ulik behandling som ikke er verdig
folkevalgte organer.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt første svar, kan
det i enkelte situasjoner være grunnlag for å vurdere
hvorvidt en kommune skal tildeles skjønnsmidler dersom
man ikke har utnyttet inntektsgrunnlaget fullt ut. Dette er ikke
regelen. Hovedregelen er at eiendomsskatt skal være en
frivillig kommunal skatteform, der kommunene selv skal stå fritt
med hensyn til om de velger å innføre dette eller
ikke.
Men samtidig er det slik at man må ta
hensyn til at det skal være en noenlunde lik behandling
av kommuner. Når enkelte kommuner utnytter inntektsgrunnlaget
sitt fullt ut for å unngå å komme i en
vanskelig økonomisk situasjon, mens andre ikke gjør
det, blir det også urimelig dersom de kommunene som ikke
har utnyttet inntektsgrunnlaget fullt ut, skal kompenseres høyere
gjennom bruk av skjønnsmidler enn de kommunene som har
tatt i bruk eiendomsskatt. Så det må også ved
bruk av skjønnsmidler være en rimelig grad av
likebehandling. Dette er opp til fylkesmannen å vurdere,
men den vurderingen skjer i nært samarbeid med departementet.
Erna Solberg (H): Jeg konstaterer at vi legger et helt ulikt
innhold i begrepet reell frivillig kommunal skatt i forhold til
eiendomsskatten.
Jeg har lyst til å spørre
statsråden nærmere når det gjelder det
forhold at det er en offentlig embetsmann som skal foreta vurderinger,
som altså overprøver den lokale styringen, det
lokale valget om ikke å innføre eiendomsskatt,
og om han ikke ser på det som en utfordring og en underminering
av det lokale selvstyret når man her gjør fylkesmannen
til en overprøver i forhold til en av de viktigste diskusjonene
man har i forbindelse med kommunevalg.
I tillegg er situasjonen slik at lovverket
gjør at enkelte kommuner ikke kan innføre eiendomsskatt,
fordi eiendomsskatt er begrenset til områder med tettbygde
strøk. Hvordan stiller statsråden seg til det
faktum at for en del kommuner har Stortinget altså allerede
i utgangspunktet ekskludert muligheten til eiendomsskatt, fordi
lovverket ikke gir dem mulighet til å innkreve det? Hvordan
kan man få en likebehandling av kommunene når
premissene er så ulike?
Statsråd Odd Roger Enoksen: La meg si det på denne måten:
Alle kommuner skal tildeles skjønnsmidler ut fra reelt
behov og økonomisk situasjon. Det innebærer at kommuner
som ikke har innført eiendomsskatt, selvsagt ikke skal
trekkes, selvsagt ikke skal få lavere tildeling av skjønnsmidler
enn de ellers ville ha fått, på grunn av at de
ikke har innført eiendomsskatt. Men de skal heller ikke
overkompenseres, de skal altså heller ikke få en høyere
tildeling enn de ville ha fått om eiendomsskatt hadde vært
innført. Prinsippet her, også med hensyn til tildeling
av skjønnsmidler, er mest mulig objektive kriterier, mest
mulig likebehandling av kommunene.
Innføring av eiendomsskatt er frivillig,
det er en vurdering som kommunene selv gjør, men de kan
ikke vente å få kompensasjon gjennom ekstra tildeling
av skjønnsmidler dersom de ikke har innført eiendomsskatt.
Man skal altså behandles likt uavhengig av om man har valgt å innføre
eiendomsskatt eller ikke.