Leif Helge Kongshaug (V) (ordfører for saken): Stortinget har til behandling Dokument nr. 8:61, som i korthet er et forslag som går ut på å endre fiskesykdomsloven slik at den i likhet med husdyrloven gir hjemmel for å utbetale erstatning for tap i tilknytning til pålegg fra det offentlige om nedslakting i tilfelle påvist sykdom. Forslaget avgrenser det offentliges erstatningsansvar slik at det bare skal utbetales erstatning ved nedslakting i tilknytning til utbrudd av gruppe A-sykdom.

En samlet komite er i utgangspunktet positiv til likebehandling av akvakulturnæringen og husdyrnæringen når det gjelder erstatning for pålagt nedslakt, dette til tross for at fiskesykdomslovens bestemmelser var til behandling i Stortinget så sent som vårsesjonen 1997, uten at det ble fremmet merknader til bestemmelsene den gangen.

Komiteen finner det ikke riktig at en eventuell erstatning gjøres avhengig av sykdomstyper, den må knyttes til det tap som er en følge av et pålegg om nedslakting.

Saken har både prinsipielle og økonomiske konsekvenser. Legger man senere års gjennomsnittstall til grunn, kan det antas at det offentliges erstatningsutbetalinger vil beløpe seg til i størrelsesorden 150 mill. kr pr. år.

Videre er det viktig å foreta nødvendige avklaringer i forhold til EØS-avtalen. Det kan være at erstatningen kan ses på som et rent nasjonalt anliggende, men hvis man på norsk side går lenger i å tilkjenne erstatning enn det gjøres i EU-land, må det foretas en grundig vurdering i forhold til om dette kan regnes som statsstøtte.

Derfor er det en enstemmig næringskomite som mener at mange element må vurderes nærmere, og prinsipielle og økonomiske konsekvenser må utredes. Komiteens tilråding blir da at dokumentet vedlegges protokollen. Videre tilrår man at Stortinget slutter seg til at Regjeringen skal komme tilbake til saken på en egnet måte.

Terje Knudsen (Frp): Siden revisjonen av lovverket i 1987 har meldepliktige sykdommer hos oppdrettsfisk blitt ordnet i gruppene A, B og C. Både i midlertidig lov av 22. juni 1990 og sist vedtatte lov av 1. januar 1998, fiskesykdomsloven, heter det under kapittel 4.2 bl.a.:

«A-sykdommer omfatter ondartede smittsomme sykdommer som vil gi særlig alvorlige økonomiske eller økologiske konsekvenser.»

Sykdommer i denne gruppen forsøkes utryddet med øyeblikkelig nedslakting, det man kaller «stamping out», hvis de skulle dukke opp.

Eksempel på fiskesykdommer i gruppe A er IHN og VHS. For de her nevnte sykdommer har Norge gjennom avtaler med EU også forpliktet seg til «stamping out» av f.eks. laksefisk ved påvisning av smittestoff, faktisk uten utbrudd av klinisk sykdom.

Ved destruksjon av husdyr etter påbud fra Landbruksdepartementet på grunn av påvisning av smittsom sykdom vil eieren i henhold til lov om tiltak mot dyresykdommer, husdyrloven, få erstatning etter skjønn. Skjønnet settes til den verdi dyrene ville hatt i frisk tilstand.

Tilsvarende er ikke tilfellet for akvakulturnæringen. Ved påvisning av gruppe A-sykdom i akvakulturanlegg pålegges «stamping out» av Landbruksdepartementet. I fiskesykdomsloven § 23 heter det:

«Økonomiske tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.»

Her er det viktig å merke seg at forsikringsselskapene ikke utbetaler noen erstatning ut fra det de definerer som «myndigheters inngripen». Så langt er det bare, så vidt jeg vet, påvist sykdommer i klasse A én gang på 25 år.

Storbritannia, som er en konkurrent på det europeiske markedet for laks og ørret, gir økonomisk kompensasjon til sine oppdrettere i tilsvarende situasjon.

Forslagsstillerne ser det positivt at komiteen ikke finner det riktig at eventuell erstatning skal gjøres avhengig av sykdomstype. Den må knyttes til det tap som er en følge av et faktisk pålegg om nedslakting. Dette betyr i praksis at det kan finne sted dekning for sykdommer utover klasse A-sykdommer.

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet er glad for at en samlet komite er positiv til en likebehandling av akvakulturnæringen og husdyrnæringen når det gjelder erstatning for pålagt nedslakt. Aller helst ønsket vi å gjøre realitetsvedtak på grunnlag av det foreliggende forslag. Imidlertid finner vi det mest gunstig for saken at den blir tilrådd enstemmig og ser fram til en snarlig godkjennelse i tråd med forslagsstillernes ønsker etter at prinsipielle og økonomiske konsekvenser er klarlagt av departementet.

Statsråd Peter Angelsen: Havbruk har vokst til å bli en stor næring i Norge med en forventet eksportverdi i 1999 på ca. 12 milliarder kr. Norge har, som vi vet, særlige naturgitte og infrastrukturelle fortrinn for denne næringen, og utviklingspotensialet er meget stort.

Havbruksnæringen er etter hvert også blitt en svært sammensatt og kompleks næring. Sykdomsutbrudd og erstatningsordninger er ett av mange aspekt ved denne raskt voksende næringen.

I samsvar med Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 93 for 1998-99, har Fiskeridepartementet igangsatt et særskilt arbeid for å tydeliggjøre og få fram de strategier som ut fra en samlet vurdering antas best å fremme norsk havbruksnæring. Herunder ligger å utarbeide langsiktige nasjonale strategier for norsk oppdrettsnæring, der formålet er å sikre de næringspolitiske rammevilkårene næringen trenger for å kunne utvikle seg i Norge. Fiskerimyndighetene står overfor en stor utfordring når det gjelder å utvikle forvaltningsordninger som viderefører konkurransefortrinn, og som samtidig kan levere troverdig og god dokumentasjon for sikkerhet og trygghet.

Når det gjelder helsetilstanden i norsk oppdrettsnæring, har denne forbedret seg betydelig de senere år grunnet sykdomsforebyggende arbeid, bedre vaksiner, driftsmetoder og generelt økt kunnskap om fiskehelse. Både forskning, næringens egen innsats og forvaltningens regelverksarbeid og tiltak har i fellesskap bidratt til dette.

Det er gjennom de senere årene blitt utviklet et godt samarbeid med næringen på alle områder. Sykdomsutbrudd på fisk i anlegg er imidlertid ikke mulig å unngå helt. Det er tross alt biologisk produksjon vi har å gjøre med, og mange mulige smitteveier og latente sykdomsårsaker. Dette har da også næringen lært seg å leve med. Oppdretterne har mulighet for å forsikre seg mot tap ved sykdommer. Jeg er litt usikker på det som representanten Knudsen sa, at det ikke vil være mulig å forsikre seg mot myndighetspålagt nedslakting ved sykdomsutbrudd. Det er i hvert fall ikke i samsvar med de opplysninger som vi sitter inne med. Det er Fiskeridepartementets inntrykk at de fleste benytter seg av den mulighet forsikringsordningen gir til å forsikre seg mot det meste som kan oppstå av uforutsette ting, både når det gjelder havari av anlegg og sykdomsutbrudd.

Fiskeridepartementet har et nært samarbeid med Landbruksdepartementet i saker som berører sykdomsspørsmål innen havbruk og oppdrett. Fiskeridepartementet vil bidra i det arbeidet med å utrede konsekvensene av ulike tiltak som komiteen ber om. Herunder kan det være mulig å se på ordninger for dekning av egenandeler, slik komiteen ber om. I dette arbeidet vil vi også dra veksler på det gode samarbeidet vi har med næringen, for å finne de riktige grepene som kan være med på å lette den økonomiske risikoen for det enkelte anlegg hvis det skulle oppstå store sykdomsutbrudd i Norge.

La meg bare si at norsk oppdrett er i den heldige situasjonen at man er kommet langt i forebyggende arbeid når det gjelder sykdomsutbrudd, og har vært forskånet for de store utbrudd som engelsk og skotsk oppdrett har vært utsatt for. Det at myndighetene i England går inn med støttetiltak for å avhjelpe de økonomiske problemene de store ILA-utbruddene har forårsaket i næringen, kan vel kanskje ses i sammenheng med i det hele tatt å prøve å opprettholde næringen på det nivå som man ønsker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.