Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Mikalsen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Sahl (KrF)   (ordfører for saken):Dokument nr. 8:20, forslag fra stortingsrepresentantene Eirin Faldet, Oddvard Nilsen og Thore Aksel Nistad om endringer i regelverk og aldersgrense for kjøring med gokart, har etter behandling i komiteen – med unntak av tidsperspektivet for behandling, som er blitt noe utvidet – fått en enstemmig anbefaling.

Komiteen er samlet i ønsket om at aldersgrensen for kjøring med gokart på lukkede baner og i haller utenom organisert motorsport skal senkes. Videre ber en samlet komite om at det fastsettes regelverk for godkjenning av slike baner og haller, og at endringene iverksettes fra 1. juni 2000.

Komiteen vektlegger at gokartkjøring i dag er en av mange interesser blant ungdom og voksne, og komiteen er videre opptatt av den forebyggende effekten ved at barn og unge kan lære å mestre gokartkjøring før de slippes ut i trafikken.

Kristelig Folkeparti ser videre positivt på at uorganisert ungdom her får en mulighet til å bruke energi og krefter på å mestre gokarten, i stedet for å bruke energi og krefter på noe negativt.

Det er i dag tillatt å øvelseskjøre med gokart fra fylte ti år og å konkurransekjøre fra fylte tolv år innenfor organisert motorsport. For gokartkjøring på kommersielt grunnlag mangler man regelverk, og virksomheten omfattes derfor av vegtrafikklovens generelle bestemmelser om 18-års aldersgrense.

Jeg anbefaler det forslag til vedtak som foreligger.

Eirin Faldet (A): Det er med noe blandede følelser jeg står her i dag for å være med og vedta et Dokument nr. 8-forslag som det egentlig skulle vært unødvendig for Stortinget å behandle.

I dag har utenriksministeren redegjort for WTO etter ministerkonferansen i Seattle, i morgen skal statsministeren redegjøre for den alvorlige situasjonen som har oppstått mellom Telenor og Telia, og her sitter vi og skal diskutere et spørsmål om å lage forskrifter som gjør det mulig for ungdom under 18 år å kjøre gokart i kommersielle haller og på baner. Dette er en sak som kunne vært ordnet i departementet dersom det hadde vært politisk vilje til det. Jeg sier det på denne måten, fordi jeg har henvendt meg til departementet om dette ved flere anledninger og har gitt departementet mulighet til å lage forskrifter og endre reglene.

Daværende samferdselsminister Dørum fikk en henvendelse fra meg like etter at han ble samferdselsminister. Han innrømmet at han ikke visste nok om hva det dreide seg om, men han tok seg faktisk det bryderiet å besøke en av de hallene som driver med kommersiell gokartutleie. Besøket ble gjort den 15. desember 1997, kl. 17.00! Dørum gjorde deretter en henvendelse til Vegdirektoratet og bad Vegdirektoratet se på forskriftene, slik at det ble mulig for ungdom under 18 år å kjøre gokart i utleiehaller.

Ingenting skjedde. Landet fikk ny samferdselsminister, dog fra samme regjering, og det ble på nytt gjort en henvendelse om å forsere arbeidet med å utarbeide forskrifter for gokartkjøring. Svaret som kom, var at dette hadde ikke departementet tid til å drive med, og at det tidligst kunne skje noe med forskriftene i løpet av år 2000.

Jeg skjønner veldig godt at departementet har en del viktigere saker å drive på med, men hadde det vært politisk vilje, så hadde det vært mulig å lage forskrifter som var lik de forskriftene som de øvrige nordiske landene har. Det var så enkelt at det bare kunne tas en telefon til Sverige, Finland og Danmark for å få dette til. Men dette var det tydeligvis motstand mot i departementet og i Vegdirektoratet, og derfor måtte Stortinget gjøre noe.

Forslagsstillerne er ikke ute etter å skape fartsbøller. Forslagsstillerne har tatt fatt i saken fordi reglene for gokartkjøring er urimelige sett i forhold til aldersgrenser. I dag kan tiåringer kjøre gokart dersom de er medlemmer av en motorklubb, mens den uorganiserte virksomheten har en aldersgrense på 18 år, og i tillegg kreves det førerkort.

Ungdom som har henvendt seg til meg, synes det er hull i hodet at de som er medlemmer av en motorklubb, kan drive konkurranse på et internasjonalt høyt nivå som 15- og 16-åringer, men ikke få trene i en utleiehall, for da må de være 18 år. Norge har faktisk hevdet seg bra internasjonalt, og sågar har en 17-åring vunnet Viking Trophy.

Men det er altså ikke den organiserte ungdomsgruppen som er årsaken til at forslagsstillerne engasjerer seg. Det er den gruppe ungdom som politiet er opptatt av, de som trenger en utfordring i hverdagen, som synes motor er interessant, som ikke har noe å drive på med på ettermiddagene og kveldene, og som ikke er medlemmer av en organisasjon. Vi bør være opptatt av å gi disse ungdommene en utfordring som kan virke forebyggende, og som de dessuten kan lære noe av.

Seriøse haller har full kontroll over dem som skal kjøre gokart. De får et innføringskurs i sikkerhet og om de regler som gjelder på banen eller i hallen. Farten er avpasset og sikkerheten er ivaretatt.

Men forslagsstillerne har også sett at det i dag ikke finnes noen form for godkjenning av hallene som skal drive med kommersiell utleievirksomhet. Hvem som helst kan starte utleie av gokart. Det er i dag ingen krav til ventilasjon og sikkerhet. Det burde i det minste være en god grunn til å forsere arbeidet med forskrifter fra departementets side. De som har best kunnskap om dette, er de berørte særforbund, som for øvrig har etablerte ordninger for kontroll og godkjenning av motorsportanlegg. Derfor er det naturlig at særforbundene blir involvert i en godkjenningsordning. De involverte særforbund er særdeles interesserte i å få denne virksomheten inn i kontrollerte former, og stiller seg positive til å samarbeide om godkjenningsordninger. Dette bør statsråden merke seg.

Departementet har i brev til samferdselskomiteen påpekt at det har forekommet ulykker i forbindelse med kommersiell gokartvirksomhet, og at det etter statsrådens syn vil være nødvendig å innhente ulykkesstatistikk og informasjon både fra Norge og andre land. Dette er selvsagt forslagsstillerne helt enig i. Når forslagsstillerne har gått til det skritt å levere et Dokument nr. 8-forslag til Stortinget med krav om et regelverk for godkjenning av hallene, er det for at sikkerheten kan bli ivaretatt fortest mulig. Noe av intensjonen med forslaget var nettopp å ivareta sikkerheten og det forebyggende arbeidet. Vi vet at mange unge mennesker er opptatt av motoriserte kjøretøyer, og det er viktig at de får kjøre under kontrollerte forhold, og at de får kyndig veiledning. Det skjer faktisk ulykker i annen sport også, uten at det har vært antydet forbud. Og hele forslaget dreier seg altså om sikkerhet, dersom noen i denne sal skulle være i tvil om det.

Jeg har dessverre fått en følelse av at det er motorsport som sådan departementet og Vegdirektoratet er imot. Forhåpentligvis tar jeg feil, men all trenering av arbeidet med forskriftene for kommersiell gokartkjøring gir meg en følelse av at det hele koker ned til motstand. Jeg er derfor glad for at vi nå får satt en sluttstrek for denne langdryge debatten, og jeg er spesielt glad for at departementet har fått noe å strekke seg etter. Det er faktisk en enstemmig komite som nå går inn for at forskriftene skal ligge klare innen 1. juni 2000. Det bør være god nok tid, og det må statsråden følge opp.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen legger stor vekt på å redusere antallet skadde og drepte i vegtrafikken. Jeg vil vise til Regjeringens arbeid med en egen nasjonal trafikksikkerhetsplan som vil bli fremlagt i tilknytning til Nasjonal Transportplan våren 2000. Hensynet til trafikksikkerhet har også blitt tillagt stor vekt ved utformingen av dagens regelverk for organisert motorsportvirksomhet som følger av motorsportforskriften av 27. juli 1989. Det har bl.a. vært en avgjørende forutsetning at en fravikelse av de ordinære alders- og førerkortkrav for fører av motorvogner ikke skal gå på bekostning av sikkerheten. Dette forutsetter at de ansvarlige for motorsportvirksomheten har den nødvendige kunnskap og erfaring til å ivareta sikkerheten på en god og trygg måte. Nettopp motorsportforbundene har hatt den nødvendige kompetansen til å drive motorsportvirksomhet for barn og unge på en sikker og betryggende måte.

Jeg har merket meg komiteens oppfatning av at motorsportvirksomhet for barn og unge som skjer i trygge og forsvarlige omgivelser, kan ha en forebyggende effekt når disse senere skal ut i trafikken. Dersom det er slik at regelverket i dag er til hinder for slik forebyggende effekt, er dette uheldig. Jeg er derfor innstilt på å endre regelverket i samsvar med komiteens vedtak. Det har imidlertid vært vanskelig å påvise en klar sammenheng mellom gokartkjøring og trygge bilister. Ifølge en undersøkelse gjennomført av SINTEF i 1992, synes det å være en viktig forutsetning for å oppnå en forebyggende effekt av motorsport, at lederne for motorsportvirksomheten er bevisste på å lære ungdommen at det er forskjell på å kjøre på en lukket bane og på allmenn veg. Ved kommersiell utleievirksomhet rettet mot barn, er det imidlertid ikke sikkert at det finnes ledere som kan formidle dette budskapet over tid.

For departementet er det av avgjørende betydning av den motorsportvirksomhet som drives, ikke oppmuntrer til mer fartslek. Hensynet til trafikksikkerhet vil derfor måtte tillegges stor vekt når det som her skal utformes regelverk for kommersiell gokartkjøring for barn og unge, som ikke skjer i regi av organisert motorsport forbund. En av hovedutfordringene vil da også bli å sikre at den ikke-organiserte motorsportvirksomheten skjer på en trygg og sikker måte. En forsvarlig godkjenningsordning for baner og haller, som foreslått av komiteen, vil kunne bidra til å ivareta sikkerheten også ved kommersiell utleievirksomhet for kjøring med gokart. En viktig del av arbeidet med regelverk for kommersiell gokartkjøring vil nettopp være å utforme en slik godkjenningsordning, samt avklare ansvars- og myndighetsforhold i denne sammenheng.

Når det gjelder tidsaspektet for iverksettelse av endringene, har jeg merket meg at komiteen foreslår at endringene skal iverksettes fra 1. juni 2000. Jeg tar sikte på at endringsforslaget skal sendes på høring så snart som mulig, men gjør samtidig oppmerksom på at det er viktige avveininger som her må gjøres, slik også en av forslagsstillerne nå nevnte. I tilknytning til revisjon av gokartbestemmelsene er det også naturlig å vurdere hele motorsportforskriften, bl.a. med sikte på en eventuell harmonisering med regelverket i de øvrige nordiske land, som komiteen også har bedt om. Departementet vil selvsagt arbeide for at tidsfristen overholdes, men jeg håper det blir tilgitt når jeg understreker at fristen er rimelig knapp.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne få statsråden til å presisere fra denne talerstol at han er interessert i å harmonisere vedtektene i Norge med vedtektene i de øvrige nordiske land.

Jeg vil også påpeke og komme inn på noe av det statsråden tok opp i sitt innlegg, nemlig at det ikke er påvist at det er en sammenheng mellom gokartkjøring, motorisert kjøring for ungdom, og trafikkulykker. Det tror jeg statsråden skal få problemer med. Vi har faktisk ført en liten uoffisiell statistikk. I forbindelse med et motorsportstevne i Hedmark ble det satt opp radarkontroll, og fire personer ble tatt i den kontrollen etter stevnet. Så ble den samme kontrollen utført etter en fotballkamp, og da ble ni personer tatt i radarkontroll. Det er ikke sammenheng mellom det å kjøre motorsport og å kjøre for fort på veiene. Motorsport er noe en lærer, og det finnes instruktører. Særforbundene har instruktører til å lære ungdom hvordan de skal oppføre seg både i haller og på baner. Men her gjelder det at statsråden først og fremst bekrefter at han vil lage vedtekter som ivaretar sikkerheten. Det er det det dreier seg om.

(komiteens leder): Jeg hadde faktisk ikke tenkt å ta ordet i denne saken, siden det er en enstemmig komite som slutter seg til dette Dokument nr. 8-forslaget, men statsrådens innlegg fikk meg til å ta ordet. Jeg synes dette forslaget som nå en enstemmig komite står bak, ble svært problematisert av statsråden. Representanten Faldet var inne på at denne saken hadde vært vanskelig, og etter statsrådens innlegg kunne man sitte igjen med det inntrykk at dette slett ikke kommer til å bli enkelt i fremtiden heller. Jeg ønsker derfor fra Høyres side å få en klar presisering av at datoen 1. juni ligger fast, og at det som en enstemmig komite nå har bedt om, skal gjennomføres.

Det må ikke være slik at hele saken blir problematisert, med problemer knyttet til virksomheten i haller og problemer knyttet til dem som driver motorsport, eventuelt ved å sette spørsmålstegn ved deres kompetanse når det gjelder trafikksikkerhet osv. Jeg synes det skulle vært usagt.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hvis statsråden skulle ha latt være usagt det han sa i dag, ville han ha gjort en vesentlig feil, nemlig unngått sin informasjonsplikt overfor Stortinget. Det ville i ettertid kunne sies at dette var fremstilt som om det ingen sammenheng var mellom de ulike leddene jeg redegjorde for i mitt innlegg, og som det er naturlig å sende ut på høring i sammenheng.

Selvfølgelig vil statsråden imøtekomme Stortingets ønske og Stortingets krav og forholde seg til datoen. Men de tingene jeg påpekte i mitt innlegg, henger sammen.

Selvfølgelig skal vi forholde oss til nordiske overenskomster og til nordisk likebehandling. Høringsrunden vil så avgjøre hvordan vi til slutt kommer til å fremme dette for Stortinget. Jeg vil tro det også vil være naturlig å orientere Stortinget om disse forskriftene før de endelig fastsettes, i og med at Stortinget så sterkt har engasjert seg i saken. Det ville være min naturlige reaksjon ut fra Stortingets behandling både nå og tidligere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.