Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne
av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Best mulig bestandsanslag for våre
fiskeriressurser er avgjørende for maksimal utnyttelse
og fortjeneste for Norge. Forskningen på fellesbestander
som forvaltes av Russland og Norge, har de siste årene
lidt under at det har vært vanskelig og til dels umulig
for norske forskningsfartøy å få drive
forskning og registrering i russisk sone.
Hvilken strategi har statsråden for å få bedret
forskningssamarbeidet med Russland?»
Statsråd Siri Bjerke: Forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland
på fiskerisektoren har lange tradisjoner helt tilbake til
1950-tallet. Gjennomføringen av forskningstokt for å kartlegge
felles fiskebestander i Barentshavet har fungert svært
godt helt fram til siste del av 1990-tallet.
Siden 1996 har man fra russisk side endret
praksis i betydelig grad. Det er etablert begrensninger i det geografiske
omfanget av norske forskningstokt i russisk økonomisk sone,
og i varierende grad stilles det krav om fremstilling av fartøyene
i russisk havn og krav om russiske inspektører om bord.
Denne situasjonen har bekymret norske myndigheter
og ikke minst våre havforskere. Fiskeridepartementet og
Utenriksdepartementet har derfor benyttet enhver anledning de siste årene
til å ta opp disse problemene med russerne.
Russlands statsminister Kasianov besøkte
nylig Norge. Gjennom samtalene under dette besøket ble
det gitt indikasjoner på at man på russisk side
nå er villig til å finne fram til løsninger
på problemene.
Årets kvoteforhandlinger under Den blandete
norsk-russiske fiskerikommisjon vil finne sted i Tromsø 13.-17. november
2000. Under det kommisjonsmøtet vil spørsmålet
omkring forskningssamarbeidet være et hovedtema. Jeg har
på bakgrunn av samtalene under statsminister Kasianovs
besøk forhåpninger til at spørsmålene
omkring de norske forskningstoktene i Russlands økonomiske
sone vil få en avklaring gjennom drøftelsene i
fiskerikommisjonen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret,
og er fullstendig klar over den situasjonen som er oppstått
siden 1996. Det viser seg jo at det er forsvarsledelsen i Russland
som driver grensestyrkene, og at det i realiteten er sjefen for
Nordflåten som gir tillatelse til forskningsturer eller
ikke. Det har vist seg meget vanskelig over lang tid via de diplomatiske
kanalene Norge rår over, å få tillatelse
til å sende forskningsfartøy inn i russisk sone,
så det blir artig å se hva som kommer ut av de kontaktene
man har med statsministeren, om han virkelig har kontroll med sjefen
for Nordflåten.
Det er et annet spørsmål
jeg også har lyst til å komme inn på i
forbindelse med forskning. Russland har drevet et utstrakt – jeg
vil si – kommersielt fiske under ly av forskningsfangst.
De har fisket blåkveite som rent blåkveitefiske,
og de har fisket torsk som rent torskefiske utover de kvotene de
har. Blir det også et tema i fiskeriforhandlingene?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler fullt ut representanten Bastesens
bekymring for den videre fiskeriforskningen og hvordan de felles
toktene mellom Norge og Russland kan utføres, fordi det
vil være svært viktig for bestandsestimatene og
dermed også for fastsettelsen av kvotene framover at dette
forskningssamarbeidet går etter planen. Derfor har det
ved alle mulige anledninger fra norsk side vært lagt stor
vekt på å ta opp med russiske myndigheter at vi
må få i gang felles tokt igjen. I 1999 var det
et lyspunkt ved at russiske myndigheter var mer åpne igjen,
i begynnelsen av år 2000 har situasjonen vært
motsatt. Nå har det altså kommet nye signaler
fra russisk side, og jeg kan forsikre om at det er en felles strategi
fra alle norske myndigheter som har mulighet til å ta dette
opp med Russland, og som nå arbeider med disse spørsmålene.
Når det gjelder andre spørsmål
i møtet i den blandete kommisjon, får vi komme
tilbake til det.
Presidenten: Vi går så tilbake
til spørsmål 1.