Lars Rise (KrF) (ordfører for saken): Forslaget fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per Ove Width om omgjøring av Statens Kantiner til aksjeselskap er et fornuftig forslag, og etter en del betenkningstid kan vi nå konstatere at hele komiteen går inn for forslaget.

Statsråden har jo også kommet til at aksjeselskapsformen kan være en hensiktsmessig selskapsform for Statens Kantiner. Jeg viser til hans brev av 27. oktober 2000. Det eneste spørsmål som deler komiteen, er forslaget om etterfølgende privatisering av selskapet. Her hevder komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at kantinedrift verken bør eller skal være et statlig anliggende. Jeg kan langt på vei være enig i at det ikke er noe selvsagt i at staten skal drive med kantinedrift. På den annen side er det heller ingen sterke argumenter for at aksjene bør selges.

Komiteens flertall har derfor kommet fram til at det er naturlig å imøtekomme det Statens Kantiner selv ber om i et brev til Forsvarsdepartementet i 1999, å bli omgjort til aksjeselskap. Bakgrunnen for dette var et enstemmig styrevedtak i Statens Kantiner i oktober 1999 om at man ønsket å bli et fullverdig rettssubjekt og en selvstendig bedrift etter å ha demonstrert en vellykket omstilling.

Da Statens Kantiner ble opprettet som statsforetak for snart fire år siden, og ikke som aksjeselskap, var begrunnelsen at man ønsket å sikre at det fantes minst én profesjonell og pålitelig leverandør av kantinetjenester for hele Forsvaret. I dag er imidlertid markedet så utviklet at dette hensyn kan ivaretas med flere alternative leverandører. Fra 1. januar i år har som kjent Statens Kantiner måttet konkurrere på lik linje med andre leverandører, noe som har ført til at flere avdelinger har valgt et privat cateringselskap. Statens Kantiner har, etter at det ble innført fri konkurranse, tapt konkurransen om driften av 15 velferdskantiner ved Forsvarets avdelinger i Nord-Norge samt tre permisjonssteder i Hammerfest, Tromsø og Narvik. Jeg tror at dette er en sunn utvikling. Det betyr at Statens Kantiner nå må skjerpe seg både når det gjelder profesjonalitet, og når det gjelder pris.

Det har vært et viktig hensyn for komiteen å begrense det ansvar staten i dag sitter med når det gjelder fullt ut å garantere for selskapets gjeld. Det er uheldig at et statsforetak ikke er gjenstand for konkursbehandling på vanlig måte – kanskje ikke for kreditorene, men for staten som eier, som har et ansvar fullt ut for å dekke kreditorers fordringer ved avvikling. Det kan selvsagt tenkes at det kan gjøres forretningsmessige disposisjoner i forhold til et statsforetak som er annerledes enn de som vil bli foretatt i forhold til et statsaksjeselskap.

Ved å omgjøre foretaket til et aksjeselskap vil vi dermed bidra til å fremme prinsippet om konkurranse på like vilkår, noe som jeg tror også vil tjene Forsvaret og staten. Selskapet vil da få tilnærmet de samme rammebetingelser som øvrige aktører. Den viktigste forskjellen vil være de såkalte § 10-bestemmelsene. En fordel med at vi unnlater å gå inn på en etterfølgende privatisering er at vi da kan beholde § 10 i vedtektene. Disse bestemmelsene finner man i alle statsaksjeselskaper, og de innebærer at styret skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning. Også andre forhold som anses å være av betydning, kan inntas i vedtektene.

Jeg tror at siden denne saken også dreier seg om landets forsvar, er det viktig at staten har en mulighet til å ha innflytelse på viktige beslutninger dersom situasjonen skulle kreve det.

Komiteens flertall har også vist til at Statens Kantiner i henhold til vedtektenes § 9 på forretningsmessig grunnlag har plikt til å legge inn tilbud på oppdrag i Forsvaret som omfattes av formålet, og at aksjeloven ikke inneholder noen bestemmelser som tilsier at tilbudsplikten i § 9 ikke kan videreføres. Vi går derfor inn for at paragrafen videreføres ved en omdannelse til aksjeselskap, selv om vi ser at dette ikke har all verdens betydning i dagens markedssituasjon.

Jeg understreker at en omgjøring i seg selv ikke vil innebære noen negative konsekvenser for de ansatte. Statsråden legger i sitt brev av 27. oktober vekt på at omgjøring til AS vil kunne bidra til å styrke arbeidsplassene. Jeg er enig i at økt krav til profesjonalitet og inntjening, som Statens Kantiner nå står overfor, vil være positivt og kan gjøre Statens Kantiner til en mer interessant arbeidsplass. De gode resultater bedriften har hatt de senere år, gir også grunn til optimisme for fremtiden til Statens Kantiner.

Tore Nordseth (A): Det er ikke akkurat en privatisering av Statoil vi har til debatt i dag, selv om prinsippene på mange måter kan være de samme. Det er en vesentlig forskjell i størrelsen på disse selskapene. Men i likhet med debatten omkring Statoil finnes det gode argumenter både for å beholde bedriften som et statsforetak og for å gjøre det om til et aksjeselskap, og også for å selge ut aksjene.

Statens Kantiner er en bedrift som går så det suser. Årsoppgjøret for 1999 viser at Statens Kantiner har oppnådd et resultat før skatt på 11,3 mill. kr, mot 8,8 mill. kr året før. Dette var bedriftens tredje år som statsforetak, og det er ingen tvil om at bedriften i denne perioden har blitt betydelig styrket. Effektivisering, omstrukturering og utvikling av nye konsepter har bidratt til å gjøre Statens Kantiner til en attraktiv samarbeidspartner på kantine- og cateringmarkedet. Flere viktige kontrakter er vunnet i konkurranse med andre aktører i det samme markedet.

I og med at bedriften går såpass bra som den faktisk gjør pr. i dag, skulle man tro at det ikke var noen grunn til at dette foretaket skulle gjøre noe med sin selskapsform. Det kan virke som om statsforetaksmodellen er en god modell for denne bedriften.

Kantinemarkedet er imidlertid en bransje i vekst og utvikling. Den årlige veksten anslås til 5-6 pst., noe som er på linje med den årlige veksten i Statens Kantiner de siste tre årene. Strategiske oppkjøp og aktørenes målsetting om å vinne betydelige deler av markedet preger utviklingen i bransjen. Konkurransen er hard, og fortjenestemarginene er moderate. Kombinasjonen av gode konsepter og evne til tilpassing etter kundens behov er, sammen med tilliten til aktørenes profesjonalitet og utvikling, viktige faktorer for å vinne nye oppdrag. Statsforetaksmodellen kan virke hemmende på en bedrift som ønsker å være en profesjonell aktør i markedet, slik det ble beskrevet ovenfor, bl.a. på grunn av at låneopptak må godkjennes av Forsvarsdepartementet, videre at departementet må godkjenne eventuell utskilling av datterselskaper, oppkjøp av andre bedrifter og fusjoner. Statens Kantiner vil vanskelig kunne handle raskt i slike saker, og det kan bli et problem i et marked som er beskrevet ovenfor som preget av at store aktører posisjonerer seg ved å kjøpe opp mindre bedrifter.

Arbeiderpartiet vil derimot ikke gå til det skrittet å selge ut aksjene etter at bedriften er omgjort til et aksjeselskap. Dette er bl.a. fordi man i et aksjeselskap vil ha langt bedre muligheter for strategisk styring av selskapet. I et statsaksjeselskap vil særbestemmelsene i aksjeloven § 20-4 og 20-5 være et viktig fundament. Disse bestemmelsene innebærer at det fortsatt er statsråden som er generalforsamling, og at det er generalforsamlingen som velger styre. Disse særbestemmelsene vil falle bort hvis hele eller deler av aksjene selges og andre aksjonærer trekkes inn.

Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved de ansattes rettigheter innenfor de forskjellige tariffområdene om aksjeselskapet skulle selges ut. De ansatte er i dag hovedsakelig organisert i NTL og har lønn og rettigheter innenfor dette tariffområdet. Ved et salg av aksjene, slik at bedriften dermed blir et helt ordinært aksjeselskap, vil det være mulig å presse de ansatte over på tariffområder som er regulert av partene innenfor hotell- og restaurantbransjen, tariffområder som er langt dårligere enn de tariffområdene som er aktuelle i dag.

På bakgrunn av dette vil Arbeiderpartiet anbefale at Statens Kantiner omorganiseres til et aksjeselskap, og at aksjene blir 100 pst. i statlig eie.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Per Ove Width (Frp): Når det her blir hevdet at Statens Kantiner «går så det suser», er det mulig at det er riktig, men det er ikke noe argument for at staten skal eie. Jeg tror at hvis staten ikke eier og Statens Kantiner blir en privat bedrift, vil det gå enda bedre enn «så det suser». Da har man muligheten til å drive en bedrift på helt andre vilkår og helt andre premisser, og man kan drive en privat bedrift ut fra de mulighetene som ligger i det.

Statens Kantiner har en lang historie. Bedriften ble opprettet i 1948 under navnet Forsvarets kantiner, og bare det tilsier jo at tidene har forandret seg. Den gangen var hovedformålet å drive velferd for soldatene på forretningsmessig basis, som det het. Tidene har forandret seg, og det er derfor ingen grunn til at det som da het Forsvarets kantiner, nå skal bære så sterkt preg av Forsvaret.

Statens Kantiner har så gått over til å bli en annen organisasjon. Virksomheten er i dag organisert i to divisjoner og én sentral stab. Divisjonen Fritidskantine og Hotell har ansvaret for Statens Kantiners virksomhet i Forsvaret, mens Divisjon Personalrestaurant og Catering har ansvaret for virksomheten i det offentlige og det private kantinemarkedet.

Statens Kantiner har i den senere tid vunnet kontrakter, og driver nå bl.a. kantine i Oslo Børs, i Hakon-Grup-pen og i Canon. Dette tilsier altså at Statens Kantiner er ute på det private markedet og driver på forretningsmessig basis i forhold til det, og det er derfor ingen grunn til at dette skal styres fra statens side. Den eneste fordelen er faktisk at Statens Kantiner ikke kan gå konkurs, men det er jo en stor ulempe for konkurrenter som skal drive anbudsvirksomhet – man konkurrerer med en bedrift som ikke kan gå konkurs. Hvilken konkurranse er egentlig det? Tiden må nå være overmoden for å revurdere det grunnlaget som Statens kantiner nå driver ut ifra.

Som sagt, markedsmessig kan det være et problem for andre konkurrenter i og med at foretaket ikke kan gå konkurs og ikke driver på samme måte som en privat virksomhet gjør. En naturlig oppfølging av at Regjeringen fremmer forslag om omorganisering av Statens kantiner til aksjeselskap, må være at aksjene selges ut på det frie marked. På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremmer jeg derfor dette forslaget:

«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene i Statenes Kantiner AS.»

Presidenten: Per Ove Width har tatt opp det forslag han refererte.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er ikke mange steder jeg er generalforsamling, men jeg er det altså i Statens kantiner. Jeg hadde ikke hatt noe imot å få overført noen ubetydelige SDØE-andeler i denne forbindelse, men jeg antar at jeg da hadde gått ut av min rolle og heller brukt dem på noe annet. Men det er også en helt teoretisk problemstilling, dessverre.

La meg for det første si at jeg er godt fornøyd med dagens innstilling. Gjennom den brevveksling som fremkommer som vedlegg til innstillingen, uttrykkes departementets syn. Statens kantiner er en oppegående bedrift, går bra og vil i en ny organisasjonsform kunne virke på en enda mer hensiktsmessig måte.

Det er klart at de sektorpolitiske hensyn som lå til grunn for å holde foretaket som et rent statsforetak, er annerledes i en situasjon hvor andre nå opptrer med reell konkurranse på området. Det faktum at man i Nord-Norge fant det riktig å gi en kontrakt til Eurest AS, er et eksempel på at også andre er ute på dette markedet, og at vi i realiteten får en konkurranse som gjør at de tradisjonelle såkalte sektorpolitiske hensyn ikke er like sterke som før.

Jeg finner også grunn til å understreke det som det er vist til i innstillingen, at en eventuell omdanning innebærer i seg selv ingen negative konsekvenser for de ansatte som gjør en meget god jobb. Omdanningen vil kunne bidra til å styrke arbeidsplassene, slik det allerede er omtalt i debatten før mitt innlegg.

Arbeidsforholdet fortsetter i det nye selskapet i henhold til gjeldende lover og avtaler, og det er grunn til å understreke at de ansatte er ivaretatt av de samme lover og avtaler i et aksjeselskap som i et statsforetak. For begge selskapsformer er arbeidsmiljøloven og arbeidstidsloven de sentrale lover.

For å sikre at Statens kantiner kan gi et konkurransedyktig, pålitelig og profesjonelt tilbud, ser vi det som viktig at de har rammevilkår på linje med konkurrentene. Organisering som statsaksjeselskap vil gi selskapet tilnærmet de samme rammebetingelser som øvrige aktører i markedet har, og det er det grunn til å legge vekt på i arbeidet videre.

Jeg har også notert meg komiteens forslag om å videreføre Statens kantiners vedtekter, § 9, om at selskapet på forretningsmessig grunnlag skal ha plikt til å legge inn tilbud på oppdrag i Forsvaret som omfattes av formålet. Ingen andre har jo plikt til det, og kanskje er det en helt teoretisk konstruksjon at tilbud ikke vil foreligge, men å vite at noen har den plikten, har selvfølgelig interesse, og slik sett er Forsvaret i en særlig situasjon i forhold til andre samfunnsinstitusjoner. Jeg tror det er viktig å ha med seg dette også framover.

Bjørn Hernæs (H): Både som tidligere saksordfører for Statens kantiner og fordi det er så vidt sjelden man ser at det er noe spesielt å glede seg over i disse budsjetttider, er jeg nødt til å få lov til å knytte et par ord til den saken vi behandler.

Det er svært gledelig å lese dagens innstilling. Statens kantiner går om ikke akkurat så det suser, så i hvert fall godt. Omsetningen øker, og antallet ansatte går ned. Fortjenesten skjønner vi da har en positiv utvikling. Men slik har det ikke alltid vært. For meget få år siden måtte Statens kantiner få meget betydelig støtte over forsvarsbudsjettet for å kunne opprettholde en tjeneste som de nå klarer utmerket på egen hånd.

Jeg må få lov til å minne om at så tidlig som høsten 1993 hadde jeg gleden og æren av på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet å fremsette et forslag som er praktisk talt identisk med det som nå er til behandling. Vi fikk den gang de to partienes stemmer, mens resten av Stortinget stemte imot, og altså for at man fortsatt skulle bruke av Forsvarets midler til å drive cateringsvirksomhet. Det er gledelig at vi er kommet et godt stykke på vei i riktig retning og kan se de gode resultatene av det. Bortsett fra at jeg i og for seg ikke har noe ønske om å frata statsråden gleden av å være generalforsamling, er det allikevel lov å bemerke at utover det er det komplett umulig å se noen som helst grunn til at staten skal bruke sine ressurser til å eie en cateringsvirksomhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Hans J. Røsjorde gjeninntok her presidentplassen.