Rita Tveiten (A): «Ulykkesrapportar syner at me har store
utfordringar innan tryggleiks- og beredskapsarbeid. Samordning av
opplæring og øving for ulikt personell er eit
av forbetringspunkta. Hordaland Sivilforsvarsleir på Espeland
skal brukast som eit fleiretatleg beredskapssenter der kompetanse
innan politi, helse, brannvern, sivilforsvar, akutt forureining
og generell krisehandtering får plass. Utgifter knytte
til etablering og drift av senteret vert dekte av leigeinntekter.
Kor raskt kan senteret realiserast?»
Statsråd Hanne Harlem: Tanken om å etablere et fleretatlig
senter for beredskap er interessant. Det er til nå ikke
tatt noen beslutning om å lage et slikt senter, og min mening
er at vi må se dette i en noe større sammenheng. Før
vi kan ta endelig stilling til muligheten for å realisere prosjektet,
er det også nødvendig med avklaring av flere økonomiske
forutsetninger.
I statsråd 10. november satte Regjeringen
ned et utvalg som skulle gå igjennom landets operative
rednings- og beredskapsressurser. Utvalget skal vurdere grenseflatene
mellom de ulike aktørene på området.
Utvalget har fått frist til neste høst med å avgi
innstilling. Vi bør ikke forskottere utvalgets arbeid,
og jeg mener derfor vi bør vente med investeringer til
byggeprosjekt over beredskapsbudsjettene.
Blant annet med bakgrunn i dette er det ikke
satt av penger til å lage et fleretatlig senter for beredskap
på budsjettet for 2001. Dette kan snarest komme med på budsjettet
for 2002 hvis vi skal satse på en løsning der staten
står som utbygger.
Departementet har pr. i dag ikke tatt initiativ
til å få avklart om det er andre som ønsker å foreta
selve utbyggingen og driften av senteret mot leieinntekter i fremtiden.
Et slikt initiativ vil imidlertid bli tatt.
Departementet vil også følge
opp behovet for avklaring av andre uavklarte spørsmål
og forutsetninger i prosjektet i forhold til de involverte aktørene.
Det er bl.a. nødvendig å gå igjennom
konsekvensene for de årlige driftsutgifter, slik at vi
har rimelig sikkerhet for at de påtenkte deltakerne vil
kunne bære de økte årlige kostnadene
som gjennomføring av prosjektet sannsynligvis vil medføre.
Avslutningsvis vil jeg understreke at tanken
om et fleretatlig senter er svært interessant. Det er viktig å få til et
godt samarbeid mellom rednings- og beredskapsetatene, og det er
også en viktig bakgrunn for Regjeringens initiativ til å sette
ned et utvalg som nettopp går igjennom landets operative
rednings- og beredskapsressurser. Men investeringer som – hvis
vi skal investere selv – dreier seg om 54 mill. kr, gjør
vi liksom ikke helt uten videre, før vi er sikre på at økonomien
i så fall er i orden, og om dette er godt i samsvar med
det vi legger opp av fremtidig organisering av de operative rednings-
og beredskapsressursene.
Rita Tveiten (A): Eg takkar justisministeren for svaret, og
for at ho er positiv til sjølve ideen om å laga
eit fleiretatleg beredskapssenter.
Eg har forståing for at det er nødvendig å sjå saka
i ein heilskap, men eg har bruk for å minna om at me har
hatt fleire stortingsmeldingar frå 1992 og fram til i dag – det er
så mange som fire – som eigenleg konkluderer på same
måten, at det er nødvendig med betre samordning og
samarbeid på tvers av etatsgrenser for å få til
ei effektiv krisehandtering. Derfor er det viktig no at det vert synt
evne til handling, og at me kan få dette til, slik at resultatet
gjer seg gjeldande i krisesituasjonar.
Spørsmålet mitt vert, som
ei oppfølging, korleis justisministeren ser på å la
eit fleiretatleg beredskapssenter på Vestlandet lokalisert
på Espeland kunna vera eit prøveprosjekt, i og
med at dei har kome såpass langt og klarlagt så mange
sider av saka.
Statsråd Hanne Harlem: Det er kanskje nettopp behovet for å komme
lenger enn det man har gjort gjennom stortingsmeldingene fra 1992
og fremover vedrørende bedre samordning, at vi nå har
satt ned et utvalg – det høres jo skrekkelig ut,
selvfølgelig! Men mandatet til utvalget er nettopp å se
på selve organiseringen – altså ikke bare
si at nå må vi samordne bedre, men se på selve
organiseringen. Det utvalget med mandatet er også i samsvar med
det Sårbarhetsutvalget har foreslått. Så målsettingen er
helt klar.
Jeg er ikke negativ til å vurdere
om Espeland-prosjektet kan være et prøveprosjekt
i en slik retning. Men som sagt er det nødvendig bl.a. å gå nøyere
inn i planene og økonomien, og det er enkelte andre uavklarte
spørsmål ved prosjektet også. Før
jeg har fått svar på en del av de spørsmålene,
er det vanskelig å se om det realistisk sett er mulig å realisere
det så raskt at det faktisk forskotterer utvalgets arbeid.