Tore Nordtun (A): Det er tre utgangspunkter for min interpellasjon. For det første: Strømforbruket i Norge øker fra år til år, mens kraftproduksjonen ikke øker tilsvarende. For det andre: I perioder med stort forbruk vil kapasiteten i overføringsnettet bli for liten. Og for det tredje: Flere eldre kraftverk tas ut av produksjon.

Norge er en storprodusent av energi. Vi har en tilgang på energi som er få andre nasjoner forunt. Så får vi nå klare indikasjoner på at dersom vi får sprengkulde i vinter, vil kapasiteten i overføringsnettet bli sprengt. Vi kan da stå overfor den situasjon at det i visse områder kan bli knapphet på strøm når forbruket er stort.

Videre: Når kapasiteten i strømnettet blir sprengt, vil resultatet kunne bli midlertidig produksjonsstans i bedrifter, eller det som verre er: tvangsutkobling av strøm til private hjem i begrensede områder for kortere perioder.

Dagens energilov ble vedtatt i 1990. Den var nyskapende på mange områder. Blant annet medførte den sterkere konkurranse mellom produsenter, med påfølgende lave energipriser for forbruker. Loven la også grunnlaget for et mer integrert nordisk energimarked. En viktig forutsetning for at energiloven skal kunne virke er at overføringskapasiteten fungerer fullt ut, ikke bare innenlands, men også mellom de nordiske landene.

Nå viser det seg at det har oppstått flere langvarige flaskehalser i overføringsnettet enn tidligere. Resultatet vil da bli oppdeling av markedet og ulike prisområder.

Driften når det gjelder kraftforsyningen vår avhenger av forholdet mellom produksjon, herunder import, på den ene siden, og forbruk på den andre siden. Fungerer ikke flyten i overføringsnettet, risikerer vi sammenbrudd i visse områder, med påfølgende kostbare utkoblinger. Videre kan dagens oppsplitting av eierselskaper medføre at en ikke tenker helhetlig. Ytterligere energiøkonomisering er avhengig av nødvendig kapasitet.

Miljøvalgene vi står overfor, er også store. Dagens produksjon er miljøvennlig, og samtidig regulerer vi uttak av effekten. Vår energiproduksjon vil bli mer og mer viktig med hensyn til en optimalisering av vannkraft- og gassproduksjon i våre nærområder. Manglende overføringskapasitet gjør at miljøet lett kan bli taperen på dette området.

Det synes som om bygging av nye overføringslinjer, også trasévalg for disse, blir mer og mer komplisert å få gjennomført i praksis, når en ser på de store protestene og motstanden som kommer fra ulikt hold. Hovedoverføringslinjene innebærer store naturinngrep. Dagens likestrømsteknologi kan gi mulighet for overføringer med reduserte naturinngrep. Konflikten er ofte mellom naturverninteressene og miljøutfordringene våre.

Det er nå blitt opplyst at det er tatt ut ca. 620 MW av produksjonen. Produsentene, som har fått stilt til disposisjon store naturområder fra fellesskapets side, har etter min oppfatning et betydelig samfunnsansvar. Jeg mener også at produsentene må se til at kraftverkene er i god stand, og at det foregår en fornying slik at produksjonen kan opprettholdes.

Jeg vil her vise til at Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett å frita vannkraftanlegg, ved nybygging og rehabilitering, for investeringsavgiften. Dette ble også vedtatt av Stortinget. Fritaket skulle gjøre de marginale prosjektene mer lønnsomme, og det ville kunne medføre en bedre energisituasjon.

Tidligere har vi fritatt fjernvarmeanlegg for investeringsavgift, og vi har nå merket oss at investeringsavgiften som et resultat av budsjettforliket vil bli fjernet helt fra 2002.

Videre er fjernvarmeanlegg fritatt for elavgift. Vi har hatt store diskusjoner om bruk av alternativ energi som gass, biobrensel, spillvarme, avfall osv. Bruk av gasskraft har stått sentralt i diskusjonene.

Helt til slutt vil jeg si: Vi må ta situasjonen når det gjelder overføringskapasiteten til ulike områder i Norge, høyst alvorlig, slik at det ikke blir begrensninger og flaskehalser. Vi må sørge for at det er flyt i energiproduksjonen vår, at det er flyt i overføringsnettet. Da vil energimarkedet virke godt. Vi vil få en større satsing på og utbygging av alternativ energiproduksjon, og mindre forurensende energiproduksjon.

Så mitt spørsmål til energiministeren er: Hva kan gjøres for å bedre effektsituasjonen på kort og lang sikt, og hvilke tiltak kan være aktuelle utover, eller i stedet for, tvangsutkoblinger i situasjoner der tiltak er nødvendig?

Statsråd Olav Akselsen: Me har i dei siste åra fått ein stadig meir pressa kraftbalanse. Produksjonskapasiteten i eit år med normal nedbør er på om lag 114 TWh. Forbruket i 1999 var om lag 120 TWh. Veksten i forbruket dei siste åra har i gjennomsnitt vore på 1,5 – 2 TWh kvart år. I år med normal nedbør har me no eit stort underskot i den norske kraftbalansen. Dette er eit miljøproblem, då mykje av importen kjem frå svært forureinande energiproduksjon, men det er også eit problem for forsyningstryggleiken i Noreg.

Som dei fleste har fått med seg, har det vore rikeleg med nedbør i år. Me har derfor ein god kraftbalanse, men me kan ikkje leggja til grunn at det skal regna like mykje kvart år. Me må òg ta høgde for tørrår.

St.meld. nr. 29 for1998-99 Om energipolitikken, som blei fremma av den førre regjeringa, viser at utviklinga av kraftbalansen går i feil retning. Me ser at me i dei nærmaste åra framleis vil ha liten tilgang på ny produksjonskapasitet, samstundes som forbruket veks. Byggjetida er lang, og det er for tida få prosjekt som er under bygging. Måla Stortinget har sett for auka bruk av vindkraft og vassboren varme fram til 2010, vil ikkje kunna dekkja den forventa veksten i forbruket i åra som kjem. Det er derfor nødvendig med ein aktiv politikk utover dette for å betra både energi- og effektbalansen.

Ein strammare kraftbalanse gjer det meir sannsynleg å koma i situasjonar der det blir knapt med effekt. Arbeidet med å sikra effektbalansen på lang sikt må sjåast i samanheng med forventa utvikling av både produksjon og forbruk. For å betra kraftbalansen er det nødvendig med utbygging av ny kraftproduksjon, auka overføringskapasitet og større fleksibilitet hos sluttbrukarane. Regjeringa sin politikk for meir effektiv bruk av energi, auka bruk av fornybare energikjelder og auka bruk av naturgass innanlands vil kunna medverka til ei betring i kraft- og effktbalansen på lang sikt.

I situasjonar med ein stram kraftbalanse vil forbrukarar og produsentar normalt ha tid til å tilpassa seg den endra situasjonen. Når det gjeld effektbalansen derimot, er det ofte berre snakk om ei kort stund, nokre få gonger i året. Sjølv om prisane blir høge i nett desse timane, er det mange aktørar som ikkje rekk å tilpassa seg, eller som ikkje får sterke nok økonomiske signal til å tilpassa seg situasjonen. Ei av oppgåvene til den systemansvarlege er å ta hand om forbrukstoppar som er så kortvarige at marknaden ikkje rekk å reagera.

Statnett er systemansvarleg for det norske kraftsystemet. Det inneber m.a. at dei er ansvarlege for at det til kvar tid er balanse mellom produksjon, import, eksport og forbruk.

Statnett brukar kraftmarknaden under utøving av systemansvaret. Nord Pool sin elspotmarknad er viktig for prisdanninga i kraftmarknaden. Statnett si kortsiktige oppgåve ligg i å retta opp ubalansen mellom det som blir meldt inn i marknaden, og faktisk produksjon og forbruk. Statnett har fleire verkemiddel for å gjera dette. Eit av dei viktigaste er regulerkraftmarknaden.

Statnett har no sett i verk nye tiltak for å sikra ei forsvarleg drift til vinteren. Dei har inngått avtalar med kraftprodusentar og store forbrukarar om å stilla effektreservar til disposisjon for Statnett i regulerkraftmarknaden. Tidlegare har Statnett hatt liknande avtalar med produsentane. Eg meiner det er mykje fleksibilitet å henta i kraftsystemet på forbrukssida. Å få fram dette vil difor vera viktig framover. Statnett har også andre verkemiddel som har meir langsiktig karakter, f.eks. utforming av tariffar og utbygging av overføringsnett.

Statnett har endra tariffen i sentralnettet for 2001, m.a. for å tryggja effektbalansen. Endringane er klaga inn til NVE og Olje- og energidepartementet. Det ville difor vera feil av meg å kommentera desse nærmare her i dag.

Bergens Tidende skreiv den 2. oktober i år at eldre kraftverk på i alt 620 MW skulle takast ut av produksjon. Departementet har fått opplyst av Statkraft at det var snakk om tre aggregat i Kvilldal, Saurdalen og Vinje, og at den samla effekten var på 570 MW.

Statkraft har vidare informert departementet om at dei har bestemt seg for å rehabilitera aggregata i Kvilldal og Saurdalen. Effektkapasiteten på 470 MW vil bli tilgjengeleg for vinteren i år. I Vinje er arbeidet med prosjektering og vurdering av lønsemd sett i gang, men dette aggregatet vil ikkje vera tilgjengeleg til vinteren ettersom rehabiliteringa tar minst to år. Statkraft legg til grunn at lønsemd i Kvilldal og Saurdalen kan bli sikra som følgje av endringar i overføringstariffane og inntekter frå sal i den nye marknaden for effektreservar.

Olje- og energidepartementet har nyleg hatt eit forslag til endringar i energilova ute på høyring. I endringsforslaget foreslår ein m.a. å styrkja det rettslege grunnlaget for systemansvaret. Systemansvarleg skal få klare pliktar, rettar og føringar knytte til utøving av systemansvaret. Eg tar sikte på å leggja fram eit forslag om endringar i energilova for Stortinget til våren.

Det blir for tida arbeidd med å styrkja samarbeidet mellom Noreg og Sverige når det gjeld handtering av knapp effektbalanse. Eit betre samarbeid kan gje ei betre og meir sikker handsaming av effektbalansen.

Gjennom dei avtalane som er inngåtte, er Statnett godt førebudd til å handtera effektbalansen komande vinter. Den store nedbøren i år gjer at vassmagasina er fulle. Det skulle difor ikkje vera den heilt store faren denne vinteren.

Alt tyder derimot på at veksten i forbruket held fram. For å sikra kraftbalansen i framtida er det nødvendig med meir effektiv bruk av energien, og det er nødvendig å vri forbruket vekk frå elektrisitet og over til andre energiberarar. Sjølv om me lykkast med dette, kjem ein heller ikkje utanom behovet for auka produksjon og større overføringskapasitet i linjenettet vårt.

Aud Blattmann (A): Jeg føler at vi den siste tiden stadig er kommet opp i problemstillinger der vi står overfor forholdet mellom bruk og vern. Det er en ganske presset situasjon vi nå går inn i, spesielt når det gjelder overføringskapasiteten, altså det som har med effekt å gjøre. Vi har en presset kraftbalanse fordi vi har stor økning i forbruket vårt. Vi har med vanlig, middels årsproduksjon et underskudd. Vi har også, som statsråden sa, problemer med forsyningssikkerheten, vi får altså ikke ut tilstrekkelig effekt. Og spørsmålet er: Trenger vi ny kraftproduksjon? Jeg tror vi trenger det på sikt, men jeg tror ikke det er det tiltaket som vil hjelpe oss over den situasjonen som vi kanskje kan komme i til vinteren. Jeg tror det er like viktig at vi er villig til å skaffe oss ny overføringskapasitet. Men nå er det faktisk sånn at det er nesten like vanskelig å få til å styrke ledningsnettet. Enten vi nå skal ha et nytt ledningsnett eller et kraftigere ledningsnett, er problemene akkurat de samme. Derfor har jeg vært glad for de signalene som har kommet fra Regjeringen om å frita fjernvarmeanlegg for elavgift. Jeg er også glad for at vi har satt i gang en del fjernvarmeanlegg hvor vi ikke bare har fått anledning til fritak for investeringsavgift, men også har fått overføringer og bistand fra staten.

Mitt spørsmål til statsråden er faktisk: Kan en i større grad enn det er gjort fram til nå, finne incitamenter som gjør at man kan få i gang samarbeid mellom industri og lokale elverk for å utnytte den overskuddsvarmen som vi vet finnes, i hvert fall i smelteindustrien? Et godt eksempel finner vi nede i Kristiansand, hvor Kristiansand Energiverk AS og Elkem har inngått avtaler og er i ferd med å etablere fjernvarmeanlegg som skal produsere så mye kraft at de kan varme opp hele høyskolen og gi tilstrekkelig energi til høyskolen og til en barneskole, og flere vil kunne koble seg på etter hvert. Det betyr egentlig at vi avlaster overføringsnettet, fordi det blir lokal produksjon.

Det er klart at dette er en problemstilling som opptar de fleste. Jeg vil stille statsråden et morsomt spørsmål: Kan statsråden garantere at vi kan få stekt juleribba slik som nettet er, uten at alt blir svart?

Øyvind Vaksdal (Frp): Den problemstillingen med manglende effekt i nettet som representanten Nordtun tar opp, er det særdeles viktig å fokusere på.

Strømforbruket har økt fra år til år, som flere allerede har vært inne på, på tross av stortingsflertallets målsetting om det motsatte. Økningen har dessverre kommet uten at produksjonskapasiteten har økt tilsvarende. Det er imidlertid kraft nok å få tak i, og i år faktisk også innenfor landegrensene, takket være store nedbørsmengder.

Problemene oppstår på enkelte kalde dager når det skal overføres store mengder kraft til forbrukerne, da nettet kort og godt ikke er dimensjonert for dette. Det er etter mitt skjønn tre måter å løse disse problemene på.

Det ene er det som Statnett allerede har gjort, nemlig å inngå avtaler med kraftkrevende industri om utkobling i kortere perioder når problemene oppstår. Dette er for så vidt fornuftig nok i den situasjonen vi er i, men det løser ikke problemene på lang sikt dersom økningen i strømforbruket fortsetter, og det er det mye som tyder på at den vil gjøre. Derfor må dette etter mitt skjønn ses på som en nødløsning.

Det andre er selvfølgelig å bygge ut nettet, slik at det blir dimensjonert for større overføringer. Det vil nok løse problemene, men jeg er redd for at det vil koste langt mer enn det smaker. Det vil kreve enorme investeringskostnader å dimensjonere nettet slik at det skal kunne ta disse belastningstoppene, og det vil nok i de fleste tilfellene neppe være samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Det tredje, og etter mitt skjønn den mest hensiktsmessige løsningen på sikt, er selvfølgelig å bygge ut kraftproduksjonen ytterligere. Den store utbyggingsepoken for vannkraft i Norge er nok dessverre over, men det finnes fortsatt en del interessante prosjekter som kan realiseres. I tillegg til dette finnes det også et stort potensial for opprustning av allerede eksisterende kraftverk, og Stortinget har jo foretatt en del grep for å få fortgang i dette.

Vi har i Norge også store gassressurser som kan utnyttes til kraftproduksjon. Men for at ny kraftproduksjon skal ha positiv innvirkning på effektsituasjonen i nettet, betinger det selvfølgelig at denne nye produksjonen er slik plassert at den ikke må overføres over lange avstander, men at den ligger i nærheten av der uttaket er størst. Jeg tror likevel at ny kraftproduksjon er det viktigste bidraget til en bedret effektsituasjon, selvfølgelig i tillegg til noe oppgradering av nettet.

Bror Yngve Rahm (KrF): Representanten Tore Nordtun fokuserer i sin interpellasjon på et av de mest sentrale spørsmål innen energipolitikken, nemlig hvordan man best kan sikre leveringssituasjonen for elektrisk kraft, spesielt i perioder hvor nettet er sterkt belastet som følge av et misforhold mellom forbruk og overføringskapasitet.

Samtidig er det viktig å opprettholde sikkerheten i kraftleveringene også i perioder med vesentlig svikt i vannkraftproduksjonen som følge av lite nedbør – en problemstilling som neppe synes å være aktuell i disse dager. Allikevel representerer den heller unntaket enn regelen.

Nesten hvert år trues forbrukerne med tvangsutkopling når forbruket legger et for sterkt press på forsyningskapasiteten, med de konsekvenser det har i spesielt kalde perioder. Det er derfor av stor viktighet å finne mottrekk i forhold til interpellantens anliggende.

Hovedutfordringen vi står overfor på energisektoren, er knyttet til det faktum at energiforbruket vokser raskere enn evnen til å levere tilstrekkelig elektrisk kraft. Det sterkt økende forbruket vi i dag ser, og som fremtidsprognosene viser, er selve kjerneproblemet når det gjelder energiforsyningen. Politisk er det derfor en enorm utfordring å bremse veksten i forbruket i kombinasjon med utvikling og bruk av nye energibærere. Under behandlingen av energimeldingen poengterte derfor flertallet viktigheten av en offensiv satsing på alternative energikilder, også for å legge til rette for bedre å kunne veksle mellom ulike energibærere. En slik fleksibilitet vil avlaste overføringsnettet i sterkt belastede perioder, og er derfor ett av flere viktige virkemidler for bl.a. å motvirke det utkoplingsspøkelset som interpellanten viser til.

Komiteens flertall understreket ved behandlingen av energimeldingen også viktigheten av å videreutvikle det nordiske energisamarbeidet, ikke minst i forhold til forskning og utvikling av ny teknologi for energieffektivisering og for utvikling av mer miljøvennlige energiformer. Energi og miljø henger tett sammen og må derfor bli et viktig satsingsområde også i framtiden i relasjon til våre forpliktelser om reduserte klimagassutslipp.

Sentrumsregjeringen tok tak i disse utfordringene. Den definerte vår hovedutfordring som planlagt og målrettet arbeid for å begrense veksten i energiforbruket og på lengre sikt aller helst redusere det. Det er ikke noe mål å etterleve vekstprognosene, men faktisk å bidra politisk til å forme prognosene og innrette politikken deretter. Det var sentrumsregjeringens hovedmål og bør fortsatt være det også for den sittende regjering.

Jeg er glad for den enstemmighet som råder når det gjelder bruk av naturgass til industriell produksjon og innenfor transportsektoren. Det finnes et stort potensial på disse områdene i landbasert virksomhet, samtidig som vi må se de muligheter som ligger i vannbårne varmesystemer. Dette utgjør et betydelig supplement til eksisterende kraftforsyning. Det vil derfor være viktig i det videre arbeid med infrastruktur for naturgass at denne innrettes på en slik måte at de store, tunge industrimiljøer i landet får nyttiggjort seg bl.a. det fremtidige gassrørsystemet.

John Dale (Sp): Til liks med interpellanten merka eg meg oppslaget i Bergens Tidende den 2. oktober d.å., der informasjonssjef Akselsen i Statnett peikar på at det kan verta vanskeleg å dekkja effektbehovet dersom vinteren vert kald. Årsaka er at Statkraft tek ut av produksjonen ei kraftmengd på heile 620 megawatt. I same oppslag vert det hevda at NVE ser alvorleg på situasjonen. Difor er det naturleg at også Stortinget viser interesse for saka, slik tilfellet er i dag.

Men dei problema det her vert fokusert på, bør likevel ikkje brukast som argument for at forsyningssituasjonen generelt er dårleg. Skulle det verste skje, dvs. at tvangsutkopling vert sett i verk, kan jo folk fort få det for seg at kraftproduksjonen er for liten, eit inntrykk som i det minste bør nyanserast. Poenget er at Statkraft, slik kraftprisane er i dag, ikkje finn det lønsamt å reparera gamle kraftanlegg. Låge kraftprisar hindrar òg enøktiltak og utbygging av alternative energikjelder, og prisane set som kjent bom for bygging av gasskraftverk.

Det er ikkje lenge sidan Stortinget drøfta elektrisitetsforsyninga, tilgang og etterspørsel. Då hevda mange i denne salen, slik statsråden gjorde i dag, at Noreg er i ferd med å påføra seg sjølv ei formidabel kraftkrise. Dei same representantane ynskte at marknadsøkonomiske prinsipp skulle råda, og det systemet er langt på veg sett i verk. Korleis kan det då ha seg at kraftprisane så langt ikkje har fanga opp eventuelle krisesignal? Forklaringa er at det er slutt på den tida då den norske kraftbalansen var ankerfestet for elektrisitetsforsyninga. Statsråden syntest ikkje å vera merksam på det då han heldt sitt innlegg i dag. Noreg er i stigande grad med i ein nordisk og nordeuropeisk energimarknad. Prisane vitnar om tilgang på kraft i dette området. Politisk må me takla nye problemstillingar. For eksempel er det no mindre interessant kvar straumen vert produsert. Langt viktigare er det å stilla miljøpolitiske krav til kraftproduksjonen, og at ressursane vert utnytta effektivt. I den nye situasjonen kjem naturlegvis nettsystemet, overføringskapasitet og effektspørsmål i fokus. Me vert meir opptekne av å skapa trygge energisystem. Difor reagerte representanten Nordtun lynraskt på oppslaget i Bergens Tidende. Han er djupt uroleg for kva som kan koma til å skje dersom vinteren vert for kald. Og spørsmålet er: Kva gjer me då?

Det er sjølvsagt uråd å gardera seg heilt ut mot ekstreme situasjonar. Og vert det naudsynt å kopla ut straum, vil det vera ei påminning om at det framover må satsast på energifleksibilitet, slik det står skrive i energimeldinga sentrumsregjeringa la fram. Folk må kunna skifta frå ein energiberar til ein annan. Innføring av fjernvarme er eit godt eksempel på langsiktige løysingar som vil kunna førebyggja problemstillingar av den typen interpellanten har presentert her i dag.

Bent Høie (H): Jeg vil innledningsvis slutte meg til interpellasjonens innhold og spørsmålsstilling. Situasjonen kan bli alvorlig i flere deler av landet, og da er det ikke minst flaskehalsene i overføringssystemet som kan føre til store problemer. Et eksempel på dette er Statkrafts avtaler med Hydro Aluminium på Karmøy, som vil innebære at de i kalde perioder kan risikere å måtte stenge en fjerdedel av sitt industriområde i forhold til kraft.

En videre utbygging av overførings- og fordelingsnettet vil i mange sammenhenger være svært konfliktfylt i forhold til store landskapsområder og i forhold til boområder. Et godt eksempel på dette er Lyse Energis behov for å øke overføringskapasiteten til Nord-Jæren. Traséforslaget har ført til sterke reaksjoner i berørte boområder.

Dermed er det, som representanten Vaksdal var inne på i sitt innlegg, ikke bare et spørsmål om kapasitet, men ikke minst også et spørsmål om nye energikilder. Her er etter vår oppfatning naturgass i en særstilling. I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 fra Olje- og energidepartementet, punkt 7, peker departementet på at det er spesielt i områder med knapp kapasitet i strømnettet gassrør kan fremstå som et lønnsomt alternativ. Jeg vil derfor gjerne spørre statsråden om han vil følge opp dette perspektivet når han vurderer hvor han skal sette inn de statlige virkemidlene for å få bygd ut en infrastruktur for gass. I den forbindelse er det naturlig å peke på planene for å legge en gassrørledning over Boknafjorden. Dette prosjektet, som Lyse Energi har engasjert seg i, kan kanskje føre til at en reduserer eller fjerner behovet for å bygge et sterkt omstridt nytt nett på Nord-Jæren.

Stortinget bad i forbindelse med behandlingen av energimeldingen Regjeringen om å utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. Den problemstillingen som en har reist i dag, viser at dette haster. Den beskrivelsen som Regjeringen har av naturgass i Norge i budsjettet og i forslaget til Nasjonal transportplan, er etter Høyres mening ikke en tilfredsstillende oppfølging av Stortingets vedtak. Vi mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi som inneholder klare målsettinger og forslag til resultatorienterte handlinger.

Gunnar Kvassheim (V): Det er en viktig debatt interpellanten tar opp, men det er beklagelig at både spørreren og svareren er preget av vanetenkning på områder som roper på nye og mer fleksible løsninger.

Det er viktig å skille mellom de problemstillinger som er knyttet til effekt, og spørsmålet om tilgang på kraft. Det er mange som i denne debatten bevisst sauser sammen de to problemstillingene, for de har et ærend å gå i forhold til det å skaffe ny kraft, bl.a. ved gasskraftproduksjon.

Effektproblemet er tvert imot et argument for enøk og for nye fornybare energikilder. Jeg merket meg at Aud Blattmann sa at Arbeiderpartiet hadde gått inn for å gjøre noe med elavgift på fjernvarme. Det er feil. To ganger har Arbeiderpartiet motsatt seg slike endringer som nå kom inn i budsjettforliket. Det er også slik at når en etterlyser muligheten for å ta i bruk spillvarme, henger det sammen med de midlene myndighetene kan stille til rådighet for enøk og alternative energikilder. Der er det også foretatt reduksjoner. På de to punktene viser Arbeiderpartiet at en ikke er villig til å ta i bruk de nye grep som trengs for å møte både effektproblematikken og spørsmålet om tilgang på ny kraft. Og det at en ikke med tyngde reiser den problemstillingen at 40 TWh i Norge i dag går med til oppvarming, og spør hva som ligger av muligheter her alternativt både når det gjelder varmepumpe, vannbåren varme osv., viser at en ikke tar tak i de tunge strukturelle tingene her, som må løses.

Det er også hevet over tvil at prisspørsmålet er av stor betydning for utvikling av ny produksjon, enten det er de tradisjonelle vannkraftanlegg eller det er alternative fornybare energikilder, og det er av stor betydning når det gjelder å utløse det store sparepotensialet som ligger her. Det er i de periodene hvor prisen på kraft har vært høyere enn den er nå, at forbruket har blitt radikalt påvirket, og at det har vært økt stimulans til å utvikle de nye rene løsningene.

Jeg er enig med representanten Høie som peker på et gassprosjekt i Rogaland som kan få stor betydning både for forsyning og for å redusere behovet for nye nettløsninger, og jeg støtter det resonnementet som han framførte.

Det er all grunn til å ta effektproblemet på alvor. Det er behov for opprustning av deler av nettet, det er behov for å inngå det jeg oppfatter som samfunnskontrakter med industrien, slik at de medvirker i de korte periodene vi har effektproblemer, men først og fremst er det behov for nye løsninger – toveiskommunikasjon mellom leverandør og den enkelte bruker – slik at en i de marginale periodene kan bidra med å ta ut lokalt forbruk hos den enkelte, og dermed kan dempe problemene knyttet til en effektkrise. Det er også mye å gå på her når det gjelder prisvariasjon, så svaret på effektproblemene er på ingen måte økt kraftproduksjon. Og det å sause disse to tingene sammen løser ikke problemene, det bare forstørrer et problembilde som er så komplisert at vi må løse ting i rekkefølge og i sammenheng.

Presidenten: Presidenten vil antyde at begrepet «sause sammen» neppe kan være et fullgodt parlamentarisk uttrykk, men i en debatt hvor energipolitikk blandes med næringspolitikk, kan det aksepteres, ellers blir det ingen saus. Men presidenten vil advare mot dette.

Anders Hornslien (A): Jeg skal prøve å unngå å snakke om saus, men det er kanskje litt merkelig å snakke om problemer knyttet til strømlevering i en tid hvor det nå har regnet i nesten 60 dager i strekk i Oslo, noe som er elleve dager mer enn da Noa bygde arken under syndfloden. Vi får håpe at vi etter hvert kan føre en energipolitikk som fører til at vi i østlandsområdet slipper å være avhengig av et slikt vær for å få dekket elbehovet vårt.

Jeg har bare lyst til å si et par ting knyttet til det som har blitt sagt om økt forbruk. Det er ikke riktig at forbruket har økt alle de siste årene. I 1996 gikk faktisk forbruket ned, og det er et viktig poeng å ha med seg. Hvis man husker tilbake til 1996, hadde man da en sommer med ekstrem tørke, hvor vannpumper stort sett gikk tomme og vannmagasiner stod halvfulle eller tomme. Det førte til en enorm oppmerksomhet rundt strømsituasjonen og elsituasjonen i Norge, noe som bl.a. førte til at man slo av lysene her i stortingssalen om kvelden – opplyste offentlige bygninger slo av strømmen. Det ble altså en veldig bevissthet rundt bruken av strøm. Det betyr at man, så vidt jeg husker, i 1996 brukte 3 TWh mindre strøm enn både i 1995 og i 1997. Det betyr at man har et enormt innsparingspotensial når det gjelder bevisstgjøring i forhold til bruken av strøm. Jeg kan bare i og for seg se på meg selv. Da jeg gikk hjemmefra i dag, tror jeg det sto lys på i alle rom, på badet står varmekablene på, og jeg har ingen bevisstgjøring i forhold til min egen bruk av strøm og hvordan jeg håndterer dette.

Representanten Kvassheim tok opp dette med prisspørsmålet, men jeg er redd for at det ikke er noen vilje i denne salen til å øke strømprisen i det omfanget som skal til for å få ned forbruket, så da gjelder det å stimulere til innsparing på andre områder. Og det er det jeg har lyst til å spørre statsråden om: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å stimulere til en mer lokal produksjon av energi, dvs. for å legge forholdene bedre til rette og gjøre det billigere å bruke f.eks. gass, biobrensel, fjernvarmeanlegg eller avfallshåndtering – avfall er det jo knyttet andre miljøproblemer til, men det kan løses? Hvordan skal vi få til en mer lokal produksjon av energien?

Så til slutt: Hva vil statsråden gjøre, og hva kan han gjøre, for å øke vår egen bevisstgjøring rundt bruken av strøm og energi i vår egen husholdning, når vi ser at det i 1996 var mulig å spare 3 TWh bare ved økt oppmerksomhet rundt det at det regnet lite? Man vil kanskje da tro at strømforbruket i 2000 vil øke ganske mye, fordi folk nå tror at det bare er fritt fram, for man har sett regnværet og vet at ens eget behov for strømforsyning nå vil være dekket. Hva kan gjøres i forhold til bevisstgjøring av folk, og hvilke tiltak akter statsråden å sette i verk der?

Olaf Gjedrem (KrF): Noreg er ein privilegert nasjon òg på dette området, og me ligg i tetsjiktet når det gjeld energiforbruk. Ut frå dette biletet vil eg seia at eg er einig med dei som seier at prisen er viktig, for det skaper auka medvit om bruken av ein verdifull ressurs. For det fyrste skaper det ettertanke når det gjeld elforbruk, som det er liten kultur for i Noreg. For det andre kan det medverka til å gjera fornybare energiformer lønsame.

Eg tykkjer at ein stor del av ansvaret når det gjeld dette problembiletet, ligg på departementet. Departementet må visa ein aktiv vilje med omsyn til å oppmuntra til utbygging av mikrokraftverk, av bioenergi, av varmepumpe og til bruk av fjernvarme. Eg hadde sjølv eit spørsmål her i Stortinget for nokre år sidan for å få inn i retningslinjene at offentlege bygg òg skulle ha ei forplikting til å leggja inn vassboren oppvarmingsenergi og vidare utnytting av avfallsgassar som kan gje tusenvis av husstandar kraft. Departementet bør òg visa ei aktiv og pågåande haldning når det gjeld vindkraft, og ikkje minst når det gjeld framdrifta av konsesjonssøknader med omsyn til vassdrag som er frigjevne til konsesjonsvurdering i kategori 3 i Samla plan. På nesten alle desse sektorane meiner eg at departementet i periodar ikkje spelar den aktive pådrivarrolla som ein kunne venta og håpa at det ville ha gjort når det gjeld å visa veg. Etter Kristeleg Folkeparti si meining er gasskraft i større målestokk eit blindspor og lite framtidsretta før gode reinseteknikkar og akseptabel utnyttingsgrad er mogeleg. Men gassbruk på detaljnivå er Kristeleg Folkeparti positiv til, og me ser det som nyttig og positivt at staten nå vil gjennomføra ei større satsing på dette området.

I dette biletet tykkjer eg det er rett å nemna at m.a. både Hordaland og Rogaland set av pengar på sine budsjett for å delta i eit spleiselag for meir detaljretta bruk av gass, og då er det prosjekta i Bergen by og kryssing av Boknafjorden ned til Nord-Jæren, som er eit stort befolkningssenter, som er dei mest aktuelle tiltaka. Det er etter Kristeleg Folkeparti si meining viktig at staten har tilskotsordningar og oppmuntrar til utvikling og bruk av fornybar energi. Samtidig er det òg viktig at me får ein auka pris på energien. Det vil føra til eit auka medvit og dermed den sparinga som er nødvendig for at Noreg framleis kan vera eit land i energibalanse.

Tore Nordtun (A): Hensikten fra min side med å stille denne interpellasjonen var å få et fokus på den viktige delen som jeg nå mener er begrensningen på en rekke områder, nemlig overføringsnettet. Begrensninger i overføringsnettet gjør at vi får flaskehalser. Hvis vi ikke tar initiativ og får orden på det, greier vi ikke å få ut effekt når det gjelder verken pris, marked eller alternativ energi, og vi greier heller ikke å få en miljørettet energiproduksjon skikkelig på plass. Hvordan vi skal løse dette, er kardinalspørsmålet etter min oppfatning.

Når det nå òg kommer fram at vi kan stå foran utkopling, må ikke dette komme som julekvelden på kjerringa. Vi må være forberedt politisk, og i det svaret som energiministeren gav til meg, synes jeg han hadde gode åpninger. Han sa bl.a. at han ville komme tilbake til Stortinget til våren med forslag til endringer i energiloven som tar sikte på å få etablert et rettslig ansvar for systemet, altså et systemansvar. Da får vi en ny debatt, og der må vi òg ta dette opp for fullt. Jeg tror ikke at den energiloven som ble vedtatt i 1991, hadde til hensikt at vi skulle få et delt marked igjen i Norge. Det var nettopp det vi ikke skulle få.

Jeg ser òg fram til at vi kan få fortgang i arbeidet med nye kabler over Skagerrak, ikke bare ha den ene vi har i dag, men få også andre på plass, slik at vi kan få mer effektivitet og fleksibilitet i hele energimarkedet i Europa og ikke bare i Skandinavia.

Så sa representanten Kvassheim at det var vanetenkning på området. Nei, jeg tror ikke det er vanetenkning, men jeg må jo innrømme òg at vi har vært i en veldig god posisjon i Norge fordi vi har hatt så god tilgang på fornybar energi som vasskraft, som er en god miljøenergi. Nå må vi begynne å tenke en del nytt, og det er kommet nye tankar på en rekke områder, bl.a. avgiftsmessig ved fjerning av investeringsavgiften og elavgiften på fjernvarmeanlegg. Det budsjettforliket som nå har fritatt fjernvarmeanlegg for elavgiften, er jeg særdeles glad for. Hvem som først sprang til bordet akkurat i det forliket, beskjeftiger jeg meg ikke så mye med, men det er òg en tanke som har streifet Arbeiderpartiet lenge, og nå får vi det på plass.

Når det gjelder bruk av gassen, ligger det flere prosjekt på bordet. Regjeringen har kommet nå med 20 millioner til Bergensområdet. Det er klart at det skaper presedens med hensyn til de andre områdene som nå har prosjekt på beddingen, og det er òg viktig. Jeg ser fram til en spennende debatt om dette. Her har vi alle muligheter for å få tilrettelagt energipolitikken vår på en skikkelig og god måte.

Statsråd Olav Akselsen: Det må vel kunna seiast at dette har vore ein saftig debatt med ingrediensar både av saus og ribbe.

Regjeringa sitt utgangspunkt når det gjeld energisituasjonen i Noreg, inkludert effektbalansen, er innstillinga til energimeldinga som blei handsama av Stortinget i vår. Det er dei målsetjingane som står der, som er retningsgjevande for den politikken Regjeringa fører på dette området.

Eg er heilt samd med alle dei som seier at det er eit stort potensial for sparing i Noreg, at me kvar og ein av oss sikkert kunne brukt mykje mindre straum enn det me gjer. Eg er samd med Hornslien i at dette har veldig mykje med haldningar å gjera; det har veldig mykje med medvit å gjera, og opplysningskampanjar er viktige. Eg trur òg, som det er blitt hevda, at prisen har mykje å seia for forbruket.

Det er eit klart mål for oss å prøva å gjera noko med forbruket, spesielt den delen av forbruket som går til oppvarming, og eg trur det er eit stort potensial for vriding av forbruket her. Det er dette som er bakgrunnen for at Regjeringa med det første vil koma til Stortinget med forslag om å oppretta eit nytt enøkorgan, som vil gjera at ein får ein heilt anna driv i dette arbeidet både når det gjeld opplysningskampanjar, og når det gjeld å ta i bruk ulike verkemiddel for å nå dei måla ein har sett seg. Likevel vil eg åtvara mot at ein baserer den framtidige politikken på dette området på sverjingar. Me har studert veldig nøye kraftmarknaden og situasjonen dei siste åra. Først blei det sett ned eit energiutval som skulle sjå på situasjonen fram til år 2020, og så fremja den førre regjeringa ei sak til Stortinget om dette, nemleg energimeldinga. Her gjekk det fram at me i åra framover ville få eit veksande gap mellom forbruk og produksjon i Noreg. Bakgrunnen for det er at me blir fleire i Noreg, me blir eldre, og det er stadig fleire som bur aleine. Derfor vil straumbruken gå opp.

Eg vil òg åtvara mot at det ikkje er samanheng mellom forbruk og produksjon. Hadde me hatt større produksjon i Noreg, er det klart at me hadde hatt mindre effektproblem enn det me har. Og det er altså slik at situasjonen langt frå er god nok. Eg håper at dei tiltaka me har sett i verk, vil redda oss no til vinteren. Men på sikt må me ha meir sparing, me må ha betre utnytting av nettet, men me må òg ha større kapasitet.

Eg er ein entusiast når det gjeld å ta i bruk gass i Noreg. Eg støttar fullt og heilt dei prosjekta som gjeld røyrleidningen over Boknafjorden. Dersom me begynner no med Bergen, trur eg det vil bli eit så vellukka prosjekt at det blir vanskeleg å seia nei til liknande prosjekt i framtida.

Så til slutt: Eg fekk eit konkret spørsmål frå fru Blattmann, om eg kunne garantera at ikkje alt ville bli svart når juleribba blei sett inn. Dersom ho med det meinte at eg skulle garantera at ikkje nokon skulle svi ribba, kan eg sjølvsagt ikkje gjera det. Eg kan heller ikkje garantera at det ikkje vil bli utkoplingar. Men eg meiner at dei tiltaka som er sette i verk, reduserer faren ein god del.

Presidenten: Presidenten antar at det under alle omstendigheter vil bli jul.

Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.