Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Universiteter og høyskoler
i Norge har en relativt liten studentutveksling med utlandet. Ved
statlige høyskoler er det bare 3,3 pst. av studentene
som tar et delstudium i utlandet. Utenlandske studenter ved høyskolene
utgjør bare 1,6 pst. av et årskull.
Hva vil Regjeringen gjøre for å stimulere
til sterkere engasjement i internasjonaliseringsarbeidet, særlig
ved de statlige høyskoler?»
Statsråd Trond Giske: Studentutveksling er en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet
ved våre universiteter og høgskoler. Internasjonalt
samarbeid gir gjensidig læring og dermed faglig utvikling
og kvalitetsheving.
Departementet ønsker å stimulere
til økt utdanningssamarbeid i regi av programmer som Nordplus,
Sokrates og Leonardo da Vinci, som er godt tilrettelagt og er rimelige
for de involverte studentene. Norge investerer, især for
EU-programmenes del, store midler i selve programdeltakelsen og
gir en gunstig finansieringsordning fra Statens lånekasse.
Norge har et høyt kostnadsnivå,
et lite utbredt språk og få studietilbud på engelsk.
Det gir store utfordringer når det gjelder å tiltrekke
utenlandske studenter. Statistikken over Erasmus-studenter viser
imidlertid at det nytter. I studieåret 1993-94 utgjorde
innreisende studenter under halvparten av antall utreisende, 365
inn og 784 ut. I 1998-99 hadde andelen av innreisende steget til
90 pst., 983 inn og 1101 ut. Dette er fortsatt langt lavere
enn ønskelig.
Departementet har nylig bevilget midler til
et prosjekt for å få flere Erasmus-studenter til
Norge. Prosjektet drives av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid
og består av tre deler:
1. etablering av et nettverk av studentpromotorer – dvs. å få studenter
som har vært i Norge på utvekslingsopphold, til å reklamere
for Norge som studieland
2. utveksling av informasjons- og rekrutteringsmateriell
3. utvikling av tilbud om norskopplæring på Internett, spesielt
rettet mot studenter som kommer på korttidsopphold
Senteret har også fått midler
for å utvikle en portal, et nettsted, med samarbeidsverktøy
for internasjonalt prosjektarbeid. Målgruppen er koordinatorer
for internasjonale utdanningsprosjekter generelt, og portalen kan
bli et nyttig hjelpemiddel for å legge til rette for internasjonalt arbeid
ved skoler, høgskoler og universiteter.
Jeg vil ellers understreke at internasjonalt
samarbeid primært er universitetenes og høgskolenes
eget ansvar og forankret i selve institusjonen. Bare på denne
måten vil både kvalitet og innhold i utvekslingsoppholdene
for studenter og ansatte kunne sikres.
Gjennom tildelingsbrev og styringsdialogen
vil departementet arbeide for at institusjonene setter seg mer ambisiøse
mål enn hittil og prioriterer utvekslingsarbeidet internt.
Departementet har også skjerpet kravene til rapportering
om student- og lærerutvekslinger ved universitetene og
høgskolene, og vi følger opp institusjonenes arbeid
med internasjonalisering løpende.
Det er et langsiktig mål slik det
er formulert hittil, at kandidatene ved norske læresteder
har tatt minst ett semester ved utenlandske læresteder.
Jeg mener at forholdene nå ligger godt til rette for at
universitetene og høgskolene kan øke studentutvekslingen
vesentlig. Da må både de internasjonale programmene
og bilaterale avtaler mellom institusjoner brukes mer aktivt.
Jeg vil for øvrig i den kommende stortingsmeldingen om
høyere utdanning og studiefinansiering drøfte
tiltak for å fremme internasjonalisering på bakgrunn
av innstillingene fra Aamodt-utvalget og Mjøs-utvalget.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret.
De prosenttallene som jeg nevner i spørsmålet,
er hentet fra en helt ny rapport fra Høgskolen i Oslo.
I denne rapporten vises det til at statsråden selv har
uttalt at det politiske målet for studentutveksling er
at minst 50 pst. av norske studenter som tar en universitets-/høyskoleutdanning,
skal få et delstudium i utlandet på tre til tolv måneders
varighet, og at vi skal ta imot like mange.
Det konstateres i rapporten at for høyskolenes
vedkommende ville man for å nå dette målet
måtte femtendoble antallet utvekslingsstudenter i forhold
til det som sendes ut i dag, og man måtte tredvedoble antallet
man tar imot for å nå målet.
Hvordan vurderer statsråden graden
av langsiktighet i denne målsettingen? Hvor lang tid mener
statsråden selv at det vil ta før man når
målet?
Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i beskrivelsen av at situasjonen
i dag er altfor dårlig. Langt flere studenter bør
få anledning til å ta deler av studiet sitt i
utlandet. Vi har veldig gode ordninger for dem som ønsker å ta hele studiet i utlandet, men hvis man
er student ved en norsk institusjon og ønsker å ha
en utvekslingsordning, er mulighetene mindre.
Jeg tror at det som vi allerede har varslet
at vi vil foreslå i den kommende stortingsmeldingen, nemlig
at vi går over til et 3+2-system i gradsstrukturen
vår i Norge, kan være et bidrag til at det blir
lettere å ta deler av utdanningen sin i utlandet, og at
det studieoppholdet man har i utlandet, lettere kan tilpasses i
en norsk grad.
Jeg vil ikke fastslå noe konkret årstall
for når vi vil nå målet om at 50 pst.
av studentene skal ta deler av studiet i utlandet, men jeg skal
love representanten Lønning at vi vil komme tilbake med
konkrete og gode forslag i den stortingsmeldingen som kommer i mars.
Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.
Personlig har jeg litt vanskelig for å se
at en reform i gradsstrukturen vil gjøre noe fra eller
til når det gjelder dette spørsmålet,
fordi når det gjelder uttelling for studieopphold utenlands,
er regelverket godt på plass. Norske studenter som ønsker
det, får i dag uttelling for et opphold av tilsvarende
varighet som hjemmestudium når de er ute. Så der
tror jeg ikke det er mye å vinne.
Det området hvor jeg tror det er mye å vinne,
er hvis departementet i sitt arbeid med løpende dialog
med institusjonene og i budsjettildeling kan finne frem til noe
som innebærer en premiering av de institusjonene som gjør
en god jobb for å tilrettelegge for at deres egne studenter reiser
ut. Mitt spørsmål er om statsråden vil
vurdere slike former for premiering.
Statsråd Trond Giske: Jeg skal ikke gå konkret inn på hvilke
forslag vi kommer med, men jeg er helt enig i at vi må stille
større krav til institusjonene. Jeg tror også studentene
selv belønner institusjonene hvis de er flinke til å gi
gode internasjonale program.
Jeg tror at gradsstruktur vil være
viktig for å få en større kompatibilitet
mellom de norske gradene og internasjonale grader. I tillegg tror
jeg institusjonene i samarbeid med departementet må se
på hvordan f.eks. semester- og termininndelingen
er tilpasset opphold i utlandet, slik at man kan ta deler av studiet
sitt utenlands uten å tape progresjon i det studieløpet
som man er inne i hjemme.
Alle disse spørsmålene vil
vi få rikelig anledning til å debattere utover
våren når stortingsmeldingen kommer, og den diskusjonen
fører forhåpentligvis fram til et resultat i løpet
av vårsesjonen.