Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim har oppfordret TV 2 til å flytte «Hotel Cæsar» til en sendetid senere på kvelden. Tidligere er det kommet omfattende reaksjoner fra bl.a. rektorer og lærerorganisasjoner mot såkalt «drittsekk-tv» i ulike kanaler.

Er statsråden enig med barne- og familieministeren, og vil det være aktuelt å ta spørsmålet om «drittsekk-tv» opp i forbindelse med den forestående konsesjonsbehandling?»

Statsråd Ellen Horn: La meg først si at jeg ikke tror TV 2 har hatt små barn som målgruppe da de lanserte «Hotel Cæsar». Vi vet imidlertid at blant de mange seere som følger med i serien, er det mange mindreårige – visstnok har det vært godt over 100 000. I likhet med barne- og familieminister Bekkemellem Orheim mener jeg derfor det er uheldig at «Hotel Cæsar» synes å ha fått et mer aggressivt og voldelig innhold. Jeg er enig med min kollega, med politikere og med en rekke fagfolk bl.a. innenfor skolesektoren som mener at serien med hell kunne fått et senere sendetidspunkt. Det skal ikke mye fantasi til for å innse at deler av historien i «Hotel Cæsar» ikke er særlig godt egnet for barn.

Når det er sagt, vil jeg understreke at det ikke er kulturministerens oppgave å være redaktør for TV 2, noe heller ikke min kollega, barne- og familieministeren, har ment å være. Men det må være tillatt for oss begge å ha generelle oppfatninger om innholdet i det som sendes i våre fjernsynskanaler.

Hva angår siste del av spørsmålet fra representanten Lånke, om såkalt drittsekk-TV, vil jeg understreke at «drittsekk-TV» neppe er noe entydig begrep. Med «drittsekk-TV» forbinder jeg serier som «Big Brother», «Robinson» og «Baren» – en ganske kynisk type fjernsynsunderholdning. Programkonseptet spekulerer i publikums primitive instinkter ved å skape en manipulert virkelighet, hvor individer spilles ut mot hverandre og man vinner ved å stemme ut folk. Av forståelige grunner er «drittsekk-TV» heller ikke et begrep som inngår i kringkastingsregelverket, men det har etter mitt syn ikke noe med såpeserier som «Hotel Cæsar» å gjøre.

Jeg er sterkt i tvil om den etiske siden ved disse programmene, og jeg frykter at de kan stimulere til holdninger som vi godt kunne vært foruten i vårt samfunn i dag. Heldigvis sender verken NRK eller TV 2 programmer i denne kategorien.

Til spørsmålet om hvorvidt denne typen programmer vil bli tatt opp i forbindelse med den forestående konsesjonsbehandling, vil jeg si følgende: De virkemidler vi har for å påvirke programtilbudet i våre allmennkringkastere, er konsesjonsvilkår og kringkastingslov. Jeg er negativ til å drøfte dette i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, fordi det i så fall ville bety at det blir gitt særregler for bare én fjernsynskanal. Jeg foretrekker heller generell regulering som gjelder alle kanaler. En slik regulering vil være på plass om kort tid gjennom et forbud mot å sende programmer som i alvorlig grad kan skade mindreårige seere, før kl. 21 om kvelden.

Den debatten som har pågått i mediene i den senere tid, og de initiativ som mange seergrupper har tatt i forhold til fjernsynsselskapene, hilser jeg velkommen.

Så vidt jeg forstår, har nå TV 2-ledelsen tatt reaksjonene på alvor og bestemt seg for å luke bort det i «Hotel Cæsar» som kan virke mest skremmende på de minste. For å holde de minste borte fra serien har de dessuten justert sendetiden på reprisene fra kl. 17.30 til kl. 18, som er barne-TV-tid på NRK. Dette viser i hvert fall at folks reaksjoner har båret frukter.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er enig i at TV 2 sannsynligvis ikke har hatt små barn som målgruppe for «Hotel Cæsar». Det er dog et faktum at barn i stor grad ser – det viser jo undersøkelser – nettopp programmer som «Hotel Cæsar», og jeg antar at de påvirkes av det. Men jeg er glad for å konstatere at kulturministeren deler vår og barne- og familieministerens oppfatning, at dette er et uheldig program med tanke på barn.

Når det gjelder såkalt drittsekk-TV, som da TV 2 ikke er – jeg er enig i at man skal nyansere her – frykter vi vel at det den typen programmer kan bli aktuelt for alle som vil konkurrere på det kommersielle marked. Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Føler ikke statsråden at det er vanskelig å være kulturminister når hun ikke har noen innflytelse over disse kanalene, men må la dem være overlatt til markedets krefter og dermed utnytte svake, f.eks. barn?

Statsråd Ellen Horn: La meg si det slik at jeg har gitt uttrykk for en uro omkring en del tendenser i disse programmene. Men vi har nå, slik jeg ser det, en bedre mulighet når reguleringen, som jeg har nevnt, kommer på plass – et EØS-direktiv som har et forbud mot å sende programmer som i alvorlig grad kan skade mindreårige seere, før kl. 21 om kvelden.

Statens medieforvaltning og Filmtilsynet vil ha som oppgave å sørge for at dette blir fulgt opp. Jeg håper og tror at disse virkemidlene vil kunne gi oss mulighet til å påvirke den typen programmer.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg tror vi skal være glad for at opinionen har våknet, for at lærere reagerer og ikke minst for at annonsører reagerer og står opp på barnas vegne og forsvarer deres rettigheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig i lengden, om vi som politikere så å si skal holde oss unna alle disse tingene. Nå får vi altså et EØS-direktiv som klart understreker at man ønsker å flytte programmer som kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, til et senere tidspunkt på kvelden når barn ikke vanligvis ser TV.

Jeg oppfattet ikke hva kulturministeren mente om dette punktet – om det er slik å forstå at hun mener at dette nå også vil bli innarbeidet i de forskriftene, slik at vi får det samme regelverket i Norge som det som ligger i dette direktivet. Det vil jo bety at det ikke bare er opp til medieforvaltningen, som er underlagt statsråden, men det vil bli en del av det norske lovverket, der man klart kan forsøke å dirigere slike programmer til andre tidspunkter på dagen.

Statsråd Ellen Horn: Det er en selvfølge at dette regelverket skal implementeres og gjelde for våre sendinger i Norge. Det vil snart være på plass, og vi skal følge det med den største oppmerksomhet gjennom de organer vi har som skal forvalte og passe på at dette ivaretas.

I likhet med representanten Lånke vil jeg si at den betydelige oppmerksomhet som disse sakene nå får i offentligheten, tror jeg vi skal ta vel imot og ta vare på og bruke som et incitament for å være ekstra påpasselige.