Stortinget - Møte onsdag den 31. januar 2001 kl. 10

Dato: 31.01.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 6

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arne Lyngstad til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli tatt opp av Astri Wessel.

Astri Wessel (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Regjeringen har satt i gang arbeidet med å modernisere offentlig sektor. Flere statlige etater gjennomgår sine oppgaver og sin struktur. Av den offentlige debatt går det fram at etatene tenker svært ulikt om den regionale struktur. Dette kan skape vansker for samarbeidet mellom statlige etater og mellom disse etatene og kommunene.

Hvordan vil Regjeringen samordne den regionale organisering av de statlige etater?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Regjeringen arbeider for tiden med spørsmålet om valg av løsninger på oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Målet for dette arbeidet er å bidra til en god og effektiv forvaltning, der vi gradvis kan overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Et annet viktig mål er å styrke kommunene som politisk institusjon og tjenesteprodusent ved å gi kommunene større handlingsrom og flere oppgaver. Dette arbeidet er et viktig ledd i Regjeringens fornyelsesprogram. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om saken i vår og dermed invitere Stortinget til en bred debatt om så vel oppgavefordeling som samarbeidsformer mellom forvaltningsnivåene.

Et av spørsmålene som melder seg i denne sammenhengen, vil være hvordan staten organiserer sin virksomhet på det regionale nivået. Staten har en betydelig virksomhet på dette nivået. Uansett framtidig oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten, må vi sørge for at denne organiseringen skjer på en fornuftig måte. Det er viktig med en god intern statlig samordning. Samtidig må statens forhold til kommunesektoren gi grunnlag for god dialog og samhandling.

Det er riktig at statlige etater tenker noe ulikt om sin regionale struktur. Samtidig må vi erkjenne at etatenes arbeidsoppgaver er forskjellige, og at de har ulike behov for tilstedeværelse på regionalt nivå. Mens enkelte etater vil være tjent med større regionale enheter enn dagens fylkesinndeling, vil andre ha motsatt behov. Det finnes ingen enkle og generelle løsninger her.

Det er nødvendig å bygge organiseringen på noen prinsipper. Jeg er av den oppfatningen at et viktig prinsipp må være at de regionale statlige etatene skal følge den til enhver tid gjeldende fylkesinndeling. Hensynet til f.eks. samordning av statlig politikk vis-à-vis kommunesektoren tilsier dette.

Jeg tror likevel det vil være uklokt å presse flest mulig av de regionale statsetater inn i én felles løsning. Men samtidig er jeg sikker på at statsetater som har betydelig innbyrdes kontakt og likeartede oppgaver som i stor grad er rettet mot kommunene, må samkjøre sin virksomhet mye bedre enn i dag. Jeg tror det vil være mye å tjene på dette, ikke minst for kommunene. Arbeidet med denne saken er en prioritert oppgave og vil i første omgang bli fulgt opp ved en grundig gjennomgang av den regionale statsforvaltning. Staten må her gå foran i fornyelsesarbeidet og vise vilje til å rydde opp i eget hus.

Astri Wessel (KrF): Jeg takker for svaret.

Jeg er enig i en del av de prinsipper og de mål som ministeren skisserer. Likevel vil jeg si at jeg er urolig i forhold til de prosesser som foregår, fordi jeg er redd for at det blir tatt beslutninger uten en helhetsvurdering. Jeg kjenner til at Planlovutvalget i dag legger fram sin delutredning, der de bl.a. sannsynligvis påpeker sterkt behovet for forpliktende regional planlegging. Jeg vet også, som ministeren påpekte, at det arbeides med en stortingsmelding angående oppgavefordeling mellom stat, kommune og fylkeskommune.

Jeg vil gjerne understreke at det direkte folkevalgte nivået, fylkeskommunen i dag, bør ha ansvar for oppgaver som krever skjønn. I dag er flere av slike oppgaver lagt til fylkesmannen og statlige etater. Jeg har lyst til å spørre ministeren om det ikke ville være riktig og klokt å avvente Stortingets behandling av nevnte stortingsmelding før man gjennomfører grundige prosesser og foretar endringer også i de statlige etatene. Eller skal ikke Stortinget gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg kan forsikre representanten om at Regjeringen vil fatte beslutning på bakgrunn av en helhetlig vurdering der samfunnet og brukernes beste blir lagt til grunn for de beslutninger som tas. Mye av det som skal bli den fremtidige utvikling på det regionale nivået, forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene, vil nettopp bli bestemt gjennom den stortingsmelding som vil legges fram for Stortinget om oppgavefordeling. Så vil man som et resultat av den prosessen komme til den endelige organisering av de statlige etater.

Man må akseptere at det pågår prosesser, utredninger og diskusjoner om fremtiden også i de statlige etatene, men jeg kan forsikre representanten om at her skal det ikke bli fattet noen endelige beslutninger før Stortinget har hatt anledning til å si sitt om den endelige oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene i Norge.

Astri Wessel (KrF): Jeg takker for det svaret, det virket jo veldig klokt og riktig.

Jeg vil likevel gjenta at jeg er urolig i forhold til de prosessene som foregår. Jeg ser at organisering av offentlig sektor og også av lokaldemokratiet rundt i landet er en side av det som er viktig for å få en utvikling over hele landet, og for å få til en god verdiskaping. I denne sammenhengen er det snakk om flytting av arbeidsplasser som krever kunnskap og kompetanse, og en nedlegging og samordning av offentlig sektor vil medføre at kanskje tiltrengt kompetanse blir flyttet fra distriktene.

Jeg vil gjerne spørre om ikke en løsning kan være å legge ned en del direktorater og fordele de oppgavene som i dag er i direktoratene, til dagens fylkesledd.

Statsråd Jørgen Kosmo: Grunnlaget for den fremtidige oppgavefordeling må være brukernes behov. Det må være retningsgivende for kommune, for fylke og for stat når man skal planlegge den fremtidige forvaltningen. Hvordan skal vi gjennom forvaltningen få til best mulig tjenesteproduksjon for brukerne? Så må svaret på det være avgjørende for hvilken organisering vi i fremtiden treffer avgjørelse om.

Jeg er klar over at noen av de disposisjoner som kommer til å bli nødvendig å foreslå, vil bety at staten på den andre siden også må være villig til å flytte ut virksomheter. Det er et problem som Regjeringen er meget opptatt av, og som alle departementer vil søke å gjennomføre i samarbeid med hverandre.