Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Kari Økland til landbruksministeren, vil bli
besvart av helseministeren som rette vedkommende.
Kari Økland (KrF): Jeg har følgende spørsmål,
som jeg forstår at helseministeren og ikke landbruksministeren
er rette vedkommende til å svare på:
«Fra 1. april 2001 vil Norge innføre
krav om opphavsmerking av storfekjøtt etter samme forordning
som i EU-landene. Reglene skal gjelde norsk storfekjøtt
i dagligvarehandelen.
Er det ikke ønskelig å finne
praktiske ordninger som også omfatter kjøtt som
serveres på restauranter og kafeer, f.eks. ved angivelse
på menyen, og hva hindrer oss eventuelt i å la
ordningen gjelde denne sektor?»
Statsråd Tore Tønne: Ved den norske forskriften om opprinnelsesmerking
av ferskt storfekjøtt som skal gjelde fra 1. april i år,
innføres de bestemmelser som allerede gjelder i EU. Disse
bestemmelsene gjelder kun for ferskt storfekjøtt. Innunder
definisjonen faller ferskt, kjølt og frosset storfekjøtt,
herunder kvernet kjøtt, men ikke tilberedt kjøtt
eller kjøttprodukter. Eksempler på kjøtt
som faller utenfor, er saltet, tørket, varmebehandlet eller
konservert kjøtt.
Kjøtt som serveres på restauranter
og kafeer, vil falle utenfor definisjonen fordi dette er tilberedt
eller varmebehandlet. I tillegg er den frambudsformen man har på restauranter
og kafeer, vanskelig å forene med forordningenes merkebegrep,
som jo forutsetter at forbrukeren i salgsøyeblikket får
skriftlig og synlig informasjon i nær tilknytning til kjøttet.
Dersom vi i Norge ønsker krav om opprinnelsesmerking
av storfekjøtt som serveres på restauranter og
kafeer, vil det i tilfelle være rent nasjonale regler.
Jeg antar at det ikke vil være hindringer for slike regler
sett ut fra EØS-avtalen. Men en slik ordning forutsetter likevel
en særskilt vurdering i forhold til kontroll- og tilsynssystemene.
Det er viktig at det er en sammenheng i merkekravene for de forskjellige
omsetningsleddene, slik at opplysningene gis sporbarhet tilbake
til det eller de levende dyr som opplysningene refererer til. Slik
sporbarhet vil vi få for det kjøttet som faller
inn under bestemmelsene om opprinnelsesmerking. Slik vil restaurantene
også få opplysninger om opprinnelsen til det storfekjøttet
de kjøper inn, og gjestene kan be om å få disse
opplysningene. Dersom restaurantene selv velger å innføre
en ordning med merking, reklame eller presentasjon av slikt kjøtt, følger
det av dagens generelle regelverk at det må kunne kontrolleres
at opplysningene også er riktige.
Statens næringsmiddeltilsyn arbeider
med endring av de generelle merkebestemmelsene med sikte på innføring
av merkeplikt for enkelte ikke-emballerte næringsmidler.
Disse reglene vil kunne omfatte mat som serveres på restaurant.
Krav om opprinnelsesmerking av kjøtt som serveres på restaurant,
vil bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet. Imidlertid vil
innføring av obligatoriske merkekrav for ikke-emballerte
næringsmidler reise enkelte nye problemstillinger som gjør
det ønskelig med en noe bredere vurdering av hvor de skal
gjelde før de eventuelt iverksettes.
Kari Økland (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, som
jeg synes var positivt med hensyn til mulighetene for å ha
en nasjonal ordning.
Statistikk viser at mengden kjøttvarer
som beslaglegges på grensen, er økende. Tollvesenet
har også avdekket et ikke ubetydelig omfang av kjøttsmugling,
og vi kan vel ikke helt utelukke at ulovlig importert kjøtt
serveres på enkelte norske spisesteder.
Vil ikke kravet om opphavsmerking av storfekjøtt
i serveringsbransjen være en fordel for alle som driver
seriøst, gi økt trygghet til kundene og samtidig
vanskeliggjøre omsetningen av smuglerkjøtt?
Statsråd Tore Tønne: Jeg tror nok for det første at tiltak
for å hindre smugling av kjøtt, og for øvrig
annen smugling, fortrinnsvis bør håndteres sammen
med de øvrige tiltak som iverksettes for å hindre
smugling.
Men når det er sagt, tror jeg vel
også at et eventuelt krav til opprinnelsesmerking av kjøtt
og kjøttprodukter for øvrig ville styrke mulighetene
til kontroll også med det, og slik sett være et
virkemiddel i kampen for å begrense eller hindre smugling,
det tror jeg nok. Men de svar som jeg her gav på spørsmålet
om mulighetene for å innføre en slik opprinnelsesmerking
for restauranter, er preget av de øvrige mer praktiske
problemstillinger som vil knytte seg til en slik innføring,
og som vi må se nærmere på.
Kari Økland (KrF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg vil gjerne få stille helseministeren
også dette oppfølgingsspørsmålet:
Kan statsråden si noe om hvor stor risikoen er for å bli
tatt om en ikke serverer «lovlig» kjøtt,
og hvilke reaksjoner har en overfor dem som gjør slikt?
Statsråd Tore Tønne: Jeg beveger meg da for det første
inn på et område som ikke direkte er mitt ansvarsområde,
og uansett vil det kanskje være noe spekulativt. Derfor
tør jeg ikke vise til annet enn at det gjennomføres stikkprøvekontroller,
og jeg registrerer at fra tid til annen blir også enkelte
tatt for ulovlig innførsel av kjøtt i en slik
sammenheng. Så risikoen er i høyeste grad til
stede.
Når det gjelder reaksjonsformene,
er vel de i samsvar med de normale reaksjonsformer vi har for smugling,
og slik sett tilpasset alvoret i de enkelte saker det gjelder.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål
14.