Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«Justisdepartementet vil ikke fremme
noen melding om sivilt beredskap i vårsesjonen. Dette må være
et brudd med Stortingets forutsetninger om en helhetlig og koordinert
gjennomgang av både det militære forsvar og det
sivile beredskap, slik det fremgår av St.meld. nr. 25 for
1997-1998, jf. Innst. S. nr. 241 for 1997-1998.
Mener statsråden at en slik mangel
på helhetstenkning er akseptabel i dagens situasjon, og
hvordan begrunner statsråden bruddet med Stortingets forutsetninger?»
Statsråd Hanne Harlem: At Justisdepartementet ikke legger fram en
melding i vårsesjonen samtidig med Forsvarsdepartementets
proposisjon, representerer etter mitt syn ikke en mangel på helhetstenkning,
slik representanten Hernæs antyder. St. prp. nr. 45 for
2000-2001 om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 varsler en
grunnleggende omstilling i Forsvaret. Justisdepartementet arbeider
nå med å vurdere hvilke konsekvenser den varslede
omlegging bør få for det sivile beredskap. I St.
prp. nr. 1 for 2000-2001 ble det derfor gitt uttrykk for at det
var naturlig at en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap
ble fremmet etter Forsvarsdepartementets proposisjon. Dette ble
ikke kommentert fra Stortingets side. Hovedmålsettingen
er at de tiltak som iverksettes på militær side,
slik de blir seende ut etter Stortingets behandling av St. prp.
nr. 45, skal kunne danne en helhet sammen med de tiltak som iverksettes
på sivil side.
I Justisdepartementets melding vil også inngå en
oppfølging av Sårbarhetsutvalgets rapport, slik
at sårbarhetsreduserende tiltak kan ses i sammenheng med
de sivile beredskapstiltak. Oppfølgingen etter Åsta-, «Sleipner»- og
Lillestrøm-ulykkene vil også legges fram i meldingen, i
tillegg til forbedringer i kystberedskapen.
Dessuten vil det tas hensyn til arbeidet fra
et regjeringsoppnevnt utvalg som for tiden gjennomgår landets operative
rednings- og beredskapsressurser.
Den bebudede melding om samfunnssikkerhet og
beredskap vil derved kunne beskrive nye utfordringer på feltet,
herunder tilpasning til det nye forsvaret, nettopp for å sikre
mest mulig helhetstenking.
Bjørn Hernæs (H): Jeg takker for svaret. Men vi må jo
kunne bli enige om at det som var Stortingets uttrykkelige forutsetning,
at Forsvaret og det sivile beredskap skulle behandles parallelt,
ikke er oppfylt med den behandlingen som man nå har fått.
Jeg går ut fra at dette regjeringsoppnevnte
utvalget er Jorkjend-utvalget. Her har vi fått et nytt
utvalg som skal evaluere tre-fire andre utvalg, så da kan
man jo holde på å redegjøre ganske lenge.
Det som etter min mening er alvorlig her, er
at det synes å være en grunnleggende misforståelse
i forhold til det at vi i Norge opererer med et totalforsvarskonsept.
Da bør det ikke være slik at den ene pilaren i
konseptet skal være underordnet og tilpasset den andre,
slik man har gitt uttrykk for her. Det burde være en samordning
i hvert fall mellom de to pilarene, det sivile beredskap og det
militære forsvaret, og det var Stortingets ønske.
Statsråd Hanne Harlem: Det er riktig som representanten Hernæs
sier, at det er det som har vært sagt tidligere i St.meld.
nr. 25 for 1997-1998 og Innst. S. nr. 241 for 1997-1998, og som
representanten Hernæs også viser til i sitt spørsmål.
Og grunnen til at vi omtalte dette i St.prp. nr. 1 for inneværende år,
var nettopp at Regjeringen tok sikte på å fremme
en melding om samfunnssikkerhet og beredskap etter Forsvarsdepartementets
proposisjon. Og når Regjeringen foreslår det,
er en viktig grunn for det nettopp den omfattende endringen av Forsvaret – som
vi selvfølgelig ikke kjenner det endelige utfallet av før
Stortinget har behandlet det – og den beste måten å få fremdrift
og gode resultater på i denne runden, var derfor at proposisjonen
for Forsvaret ble fremmet og behandlet før man trakk endelige
konklusjoner på sivil side.
Bjørn Hernæs (H): Det er jo dette, i hvert fall i en viss grad,
uenigheten går på. Vi har ikke ment det slik – i hvert
fall har ikke jeg ment det slik – at vi skulle få et sivilt
beredskap som var tilpasset Stortingets behandling av det militære
forsvar. Vi ville jo ha ønsket å få Regjeringens
oppfatning av både det militære forsvar og det
sivile beredskap, men det får vi da ikke.
Jeg har bare lyst til å henvise til
at dette Jorkjend-utvalget som er nedsatt, skal utrede St.meld.
nr. 25, det skal utrede en NOU om utkast til ny lov om brann- og
eksplosjonsvern, det skal utrede Statkonsults rapport helt stykkevis
og delt, og det skal utrede det såkalte Sårbarhetsutvalgets
rapport, som for øvrig også har ligget i departementet
i snart et år.
Og da blir mitt oppfølgingsspørsmål:
Når kan vi vente en melding til Stortinget om disse sakene?
Og jeg må vel også kunne tillate meg et visst
hjertesukk over at vi må opprette stadig nye utvalg som
skal vurdere og evaluere det som er kommet i form av øvrige
utredninger.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg vil understreke at Jorkjend-utvalget ikke
skal utrede de utredningene som allerede er utredet. Utgangspunktet
er at Jorkjend-utvalget skal være kjent med og ta utgangspunkt
i det som ligger der, og basere seg på den kunnskapen man
kan hente fra det som allerede er gjort. Og jeg har lyst til å understreke at
Sårbarhetsutvalget – som kanskje nettopp var det
bredeste og for så vidt det mest omfattende av de utvalg
som er satt ned og som har avgitt sin rapport – i sin konklusjon hadde
et punkt der man bad om at det ble satt ned et utvalg som så nettopp
på de operative rednings- og beredskapsresurser, fordi
de operative rednings- og beredskapsressurser er noe annet og på en
måte er en bit av samfunnets totale sårbarhet
som må behandles litt for seg, og hvor det i dag er fragmentert,
og hvor det er viktig å se de forskjellige bitene i sammenheng.
Så jeg mener at det var en av de oppfølgingene
av Sårbarhetsutvalgets rapport som det var nødvendig å gjøre.
Sårbarhetsutvalgets rapport har altså ikke ligget
i departementet, den har nå vært på høring.
Høringsfristen har gått ut, og vi er i gang med
oppfølgingen av den.