Kenneth Svendsen (Frp): I dag drømmer de fleste ungdommer i 16–17–18-årsalderen om sertifikat for motorsykkel eller bil. Denne drømmen er stortingsflertallet nå i ferd med å ta fra dem. Og det som kanskje er det mest tragiske i dette, er at det er Arbeiderpartiet som står i spissen for at de som har dårligst råd, skal være de første som ikke får oppfylt sin drøm om å ta sertifi- kat i fremtiden. Det er nettopp dette partiet som er først ute i festtaler og roper om fordeling i samfunnet, at alle skal ha de samme mulighetene, og at ungdom skal prioriteres. Men som kjent er det langt fra festtaler til realitet.

De to viktigste tingene som vil skje når det innføres merverdiavgift på kjøreskoleopplæring, er for det første at stortingsflertallet fratar mange ungdommer drømmen om sertifikat, muligheten til å kjøre motorsykkel eller bil og friheten til å forflytte seg i samfunnet på en effektiv måte. For det andre vil innføring av merverdiavgift på kjøreskoleopplæring føre til at mange kutter ut å bruke kjøreskolene, eller de bruker færre timer for å ta sertifikat. Dette gjør de enkelt ved å ta flere kjøretimer sammen med foreldre, kamerater eller andre som de kanskje betaler «svart» for å gi kjøreopplæring mot en lavere betaling. Alle disse personene som jeg nevnte, er i stor grad uten faglig bakgrunn, og de kan derfor ikke fullt ut overta for autoriserte kjøreskolelærere. Det kan føre til at vi får dårligere sjåfører. Er det det Stortinget ønsker? Jeg vet ikke, men det er i hvert fall ikke det Fremskrittspartiet ønsker.

Stortinget har brukt mye sunt folkevett til å utarbeide lover og regler slik at man som resultat av opplæring av sjåfører gjennom kjøreskoler skal få færre ulykker i trafikken og derved færre skader og dødsfall. Gjennom ett vedtak sørger Stortinget for å ødelegge for at denne målsettingen kan nås.

Det burde være rimelig klart for de fleste at når man øker prisen med 24 pst., vil det føre til at færre bruker tjenesten. Det er jo akkurat denne prismekanismen stortingsflertallet bruker som grunnlag når de ønsker å redusere alkoholforbruket eller tobakksforbruket. Man øker prisene på disse produktene for at befolkningen skal bruke mindre av dem, eller slutte å bruke dem. Det er akkurat den samme mekanismen som virker på dette merverdiavgiftsområdet – høyere pris fører til at færre bruker kjøreskolene.

Å kjøre opp til sertifikat koster for en ungdom i dag 15 000–20 000 kr. Dette er penger som ungdommen enten har skaffet seg gjennom sommerjobb, de har brukt deler av konfirmasjonsgavene, eller – kanskje det verste – de har brukt store deler av studielånet og stipendiet for å få seg sertifikat. Dette siste er allerede en realitet i dag. Når så prisen stiger med 24 pst., sier det seg selv at dette vil gå enda mer ut over studielånet, noe som igjen kan føre til at den enkelte ikke klarer å fullføre studiene. For meg er det et paradoks at de politiske partiene på Stortinget til stadighet er framme og lover mer penger til studier, mer penger i studielån og stipendier. Ja, enkelte politiske partier går til og med ut og ønsker å legge begrensninger på hvor mye den enkelte student bør arbeide samtidig som han eller hun studerer. Tror flertallet i denne salen at innføring av moms på kjøreskoleopplæringen fører til at studenten må arbeide mindre? Eller tror stortingsflertallet at det studentene i tilfelle skulle få mer i stipend eller i studielån, vil gå til studier? Nei, i realiteten vil disse pengene gå til å betale avgift til staten.

De som er kommet så langt her i livet at de er over den første ungdom, og som bestemmer seg for å bli sjåfør av yrke, vil få seg en kraftig smell. Prisen for å kjøre opp til sertifikat i klasse CE og/eller DE, vil fort komme opp i 35 000–40 000 kr. Det er også et paradoks. Stortinget har gjennom utallige vedtak og gjennom ordninger som studielån og stipendier lagt til rette for at befolkningen gjennom utdannelse skal kunne få et yrke, og, videre, kunne ta et fagbrev. Men de som tar et personlig initiativ og selv finansierer sin utdannelse, som de som tar sertifikat for å kunne kjøre tyngre kjøretøy, de får ikke slik hjelp eller klapp på skulderen fra det offentlige. Nei, de får en prisøkning på 24 pst. i avgift til staten! Dette er logikk på høyt plan, en logikk jeg ikke forstår.

Fremskrittspartiet går selvfølgelig imot at det innføres merverdiavgift på kjøreskoleopplæring. Jeg tar hermed opp forslaget om det.

Jeg ser at representantene fra Kristelig Folkeparti har forlatt salen, men jeg vet at Kristelig Folkepartis Arne Lyngstad deltok med et innlegg på Trygg Trafikks landskonferanse her i Oslo i går. Og til stor jubel fra salen hevdet Arne Lyngstad at Kristelig Folkeparti vil gå mot innføring av moms for kjøreskoler. Forslaget ligger her. Muligheten til å stemme mot denne innføringen av moms er her. Jeg har lyst til å se at de gjør det, og jeg har lyst til å få en kommentar fra Lyngstad om han står på det han sa på Trygg Trafikks landskonferanse, eller om han førte konferansen bak lyset.

Presidenten: Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Thore Aksel Nistad (Frp): Det ble sannelig tomt i salen da denne saken skulle opp. Representantene fra Arbeiderpartiet forlot salen i rask rekkefølge, og den eneste som sitter tilbake, er finansministeren. Kristelig Folkepartis representanter listet seg stille ut døren. De har vel allerede glemt de lovnadene de kom med på Trygg Trafikks landskonferanse senest i går kveld. Så raskt går det an å love ting, og så raskt går det an å glemme ting.

Jeg vil henlede oppmerksomheten mot en artikkel som står i VG i dag. Der sier statsråd Kosmo at han nå anbefaler folk ikke å kjøre tog – ikke å kjøre tog! Finansministeren er i ferd med å gjøre bil og bilbruk så dyrt at vi ikke har råd til det heller. Og hva skal vi da gjøre? Én statsråd gjør det for dyrt å kjøre bil, og en annen sier at han ikke vil anbefale oss å kjøre tog. Da vil vel mange sikkert si at ja vel, da får en kjøre buss. Men hva gjør statsråd Gustavsen? Jo, han gjør NSB til et monopol. De busselskapene som vil ha konsesjon og kjøre parallelt med jernbanen, får ikke lov. Og hvor står vi da? Ikke skal vi kjøre tog, ikke får vi lov til å kjøre bil, det blir for dyrt, og ikke får busselskapene lov til å etablere seg. Hva står da igjen? Jeg lurer på om finansministeren kanskje vil at vi skal gå tilbake til å bruke hest og kjerre etter veien. Det er vel det som blir resultatet.

I dag er det et paradoks at av 40 milliarder kr som finansministeren tar inn på bil og bilbruk – 40 milli-arder kr! – er det skarve 10 milliarder kr som går til vei, både til drift, vedlikehold og til bygging av nye veier. Og i dag handler det om moms på kjøreopplæring, som om den ikke er dyr nok fra før. Nå skal den bli 24 pst. dyrere. Og hvem går det særlig ut over? Jo, det er ungdommen, som fra før er henvist til å kjøre rundt i gamle bilvrak. Gjennomsnittsalderen på biler i dag er passert ti år. Og hvem er det som kjører de bilene som er i kategorien over ti år? Jo, det er ungdommen. Og hvordan skal ungdom, eldre eller andre i det hele tatt få bevegd seg rundt på bygdene? Det burde vel være et tema for Senterpartiet. Ikke kan de dra på fest, ikke kan de besøke sine gamle foreldre på gamlehjemmet, og ikke kommer de til butikken, for det er ikke kollektivtrafikk på bygda. Det er utopi.

Statsrådene kan gjerne sitte her i Oslo og kikke ut av sine fine vinduer. Der kan de se både trikker, busser, tog, T-baner og alt som er, men på bygda har vi ingenting. Og nå skal det bli så dyrt at vi ikke engang får tatt sertifikat. Da er snart siste strek satt for alt som heter samferdsel i dette landet.

Brit Strandrud (Frp): Saken dette gjelder, er en blanding av økonomi og samferdsel, dvs. penger og trafikksikkerhet.

I tillegg til å være vararepresentant i denne forsamling er jeg også ordfører i Kongelig Norsk Automobilklub. Vi tar trafikksikkerhet på alvor, og det håper jeg også at denne forsamlingen gjør.

Slik jeg ser det, er det viktig med økt kjøretrening og økt kjøreopplæring i forhold til hva som er vanlig praksis i dag. I den tid jeg tok sertifikat, var det tøft å ha så få timer som mulig. Det skulle liksom bevise at en kunne kjøre bil, og det hadde sjelden et økonomisk aspekt. I dag har vi noe av den samme problematikken, men det har i all hovedsak et økonomisk aspekt. Det er om å gjøre å ha så få timer som mulig, fordi man ikke har råd til noe annet. Da prøver man å lære å kjøre bil på en helt annen måte enn den som er forsvarlig og trafikksikker.

Jeg vil oppfordre denne sal til å ta nullvisjonen på alvor og la trafikkopplæringen være avgiftsfri, slik at vi kan få bedre og lengre kjøreopplæring, sikrere veier og trygge trafikanter. Dermed kan vi oppfylle nullvisjonen om ingen drepte i trafikken.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det kan helt sikkert, som flere av representantene her har vært inne på, være gode grunner for å frita kjøreskoler for merverdiavgift. Vi har hatt en rekke Dokument nr. 8-forslag til behandling etter jul som har omhandlet fritak på litt ulike områder.

Jeg vil minne om at Finansdepartementet har sendt ut forskrifter i forhold til momsreformen på høring. Det ble også fastslått i forbindelse med budsjettet i fjor høst at Stortinget på en del områder skal ta endelig stilling til utformingen av momssystemet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi har derfor i andre sammenhenger hvor det har blitt fremmet Dokument nr. 8-forslag, avvist de forslagene som har blitt fremmet, med den begrunnelse at vi ønsker å se ting i en helhet. Det vil vi også gjøre i denne sammenheng. Jeg ønsker ikke nå å gå inn på argumentasjonen, men vil bare varsle at sentrumspartiene kommer til å stemme mot det forslaget som her foreligger, med den begrunnelse at vi vil se på det i en helhet i henhold til den avtale som vi inngikk under budsjettbehandlingen i fjor høst.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thore Aksel Nistad (Frp): Representanten Enoksen snakker så varmt om at han vil se alt i en helhet, og derfor kan han ikke gå for Dokument nr. 8-forslag som legges fram i salen her. Det er for mange av dem, og da kan man ikke se klart en helhet.

Men hva gjorde sentrumspartiene like etter at de hadde gått inn i budsjettforliket med Arbeiderpartiet? Har de glemt det? Like etter at den berømte helheten var spikret i denne salen, snudde Senterpartiet. Og hvorfor gjorde de det? Jo, da gikk det ut over akkurat bøndene. Da gjaldt det konjunkturavgiften og en hel del andre ting. Da var de raskt på pletten her og snudde. Det er jo merkelig at Senterpartiet, som egentlig er opptatt av bygdenes ve og vel og vil ha bosetting og arbeidsplasser på bygdene, ikke vil gå inn for å gjøre det billigere for folk å kjøre bil. Det er en merkverdighet. Men det er vel fordi bøndene kjører traktor som bruker avgiftsfri diesel, og da bryr de seg ikke om noe annet. Jeg tror vi hadde hørt en annen låt her i salen hvis vi hadde innført avgift på dieselen til traktorer. Da hadde Enoksen vært raskt på banen, og da hadde han vel ikke sett så mye på helheten. Så jeg synes det er en underlig fremstilling av representanten Enoksen.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det var et godt forsøk på å ta ting ut av sin sammenheng. Det har overhodet ikke vært avgjørende for vår holdning i denne saken.

Vi har, som jeg sier, inngått en budsjettavtale hvor vi på en rekke punkter har sagt at vi skal komme tilbake til en helhetlig behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi går derfor ikke inn i enkeltsaker. Det har vi også sagt i andre sammenhenger. Vi vil se ting i en helhet, og de hensyn som representanten Nistad her peker på, og også en rekke andre hensyn skal ivaretas i forbindelse med utformingen av momsreformen. Vi vil derfor komme tilbake til realitetene i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, som jeg har varslet.

Kenneth Svendsen (Frp): Vi vil se ting i sammenheng og i en helhet, sier Enoksen. Jeg trodde faktisk at behandlingen av statsbudsjettet var den saken der man kunne se mest mulig i en helhet.

Etter at statsbudsjettet var behandlet, har sentrumspartiene vært verdensmestre når det gjelder å springe vekk fra det de vedtok. Det første de gjorde, var å fjerne konjunkturavgiften, for den rammet dem selv – det passet dem å fjerne den der og da. Så fortsetter de. Nå er det andre ting som er på plass. Det er dette med merverdiavgiften. Her har vi fremmet flere forslag, der man har sett at helheten de pratet om den gangen, ikke har slått til – man har vist til skjevheter, rettere sagt.

Nå har vi altså foreslått at man skal gå vekk fra moms på kjøreskoler. Jeg har lyst til å spørre Enoksen om det vil være slik at hvis det ikke kommer frem forslag i revidert nasjonalbudsjett som fritar bl.a. kjøreskolene, vil da Senterpartiet ta initiativ til å fremme et nytt Dokument nr. 8-forslag, slik at man får fjernet moms på kjøreskoler? Det var et spørsmål til Senterpartiet.

Så ser jeg at representanter for Kristelig Folkeparti er kommet inn i salen igjen, og da har jeg lyst til å stille det spørsmålet jeg stilte i stad, da salen var tom for KrF-ere. Kristelig Folkeparti deltok med Arne Lyngstad på Trygg Trafikks landskonferanse i går, der Lyngstad til stor jubel fra salen hevdet at Kristelig Folkeparti vil gå imot innføring av moms på kjøreskoler. Saken ligger her, man kan altså stemme imot dette. Da er spørsmålet mitt: Er det nok en festtale Kristelig Folkeparti har holdt, eller er det realiteter i det de sier?

Odd Roger Enoksen (Sp): I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er det ikke nødvendig å fremme Dokument nr. 8-forslag. Det er forskjellen på den måten som Fremskrittspartiet nå velger å behandle budsjettet på, og den måten som de fleste av oss andre gjør det på. I forbindelse med behandling av budsjett og revidert nasjonalbudsjett kan det fremmes forslag i innstillingen, som da kan få tilslutning eller falle i salen.

Som jeg har sagt: Vi vil komme tilbake til behandlingen av denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Fremskrittspartiet trenger ikke å bekymre seg for om det er nødvendig å fremme Dokument nr. 8-forslag eller ikke. Det kan fremmes et vanlig forslag under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det burde være vel kjent.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Thore Aksel Nistad (Frp): Det er i hvert fall prisverdig at Senterpartiet går på talerstolen og sier meningen sin. Det er ærlig og redelig gjort, og det setter jeg pris på.

Nå har vi flere ganger spurt Kristelig Folkeparti hva de mente med den uttalelsen de kom med i går, om at de ikke vil ha moms på kjøreopplæring.

Det er ikke mange dagene siden vi så representanten Steensnæs på TV 2. Da lovet han å styrke kollektivtrafikken med 2,5 milliarder kr. Hva gjorde Kristelig Folkeparti i forbindelse med Nasjonal transportplan, som ble avgitt for bare et par måneder siden? I innstillingen var ikke de 2,5 milliardene nevnt i det hele tatt. Og da stusser jeg litt. Er det blitt slik at Kristelig Folkeparti nå bare går ut og lover og lover ved enhver anledning der en eller annen journalist sitter og hører på dem, men når det kommer til realitetene her i salen og at de skal stemme over sakene, så stemmer Kristelig Folkeparti stikk imot det de har sagt offentlig?

Det er ærlig og redelig det Senterpartiet sier, det setter jeg pris på. Men vi forventer et svar fra Kristelig Folkeparti. Nå er det Kristelig Folkeparti-representanter til stede her, det er sågar en som har tittelen kommende, tiltredende eller ønskelig statsministerkandidat, og vi har ennå ikke fått noe svar. Hva gjør Kristelig Folkeparti i forbindelse med dette?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Det er gjort eit par visittar til Kristeleg Folkeparti i denne debatten, og det synest me alltid er hyggjeleg.

No er eg i den situasjonen at eg ikkje høyrde formuleringa frå vår representant i går som det vart referert til, men det er heilt på det reine at vårt landsmøte har uttalt seg positivt om realiteten i dette. Men når det gjeld denne konkrete saka, er situasjonen den at me har til behandling ein momsreform som me ikkje har avslutta behandlinga av. Me behandla hovuddelen av den like før jul, og me skulle koma tilbake med ein del avgrensingsproblematikk. Der ventar me på eit utspel frå Regjeringa, me påla til og med Regjeringa å koma tilbake med ei slik nærmare vurdering. Då synest me at det ut frå ein heilskapssamanheng og ut frå den prosedyren det er lagt opp til her, er ryddig at òg dette spørsmålet får si avklaring når heile saka kjem tilbake igjen. Det er grunnen til at me ikkje vil gje tilslutning til det konkrete forslaget som ligg føre, for det er jo å ta ting ut av den samanhengen som me tidlegare var med på å setja dei inn i.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har forstått det slik at Kristelig Folkeparti egentlig er enig i vårt forslag. De har vedtatt på landsmøtet at de er enig i vårt forslag, men de vil ikke stemme for det. Det er selvfølgelig en logisk og en taktisk vurdering.

Siden det henvises til at denne saken kommer opp og skal ferdiggjøres i revidert nasjonalbudsjett, vil mitt spørsmål være: Hvis Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke fremmer forslag om at kjøreskoler skal fritas for merverdiavgift, kan Kristelig Folkeparti her og nå si at da vil de fremme forslag om at kjøreskolene fritas for merverdiavgift?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg freista i mitt innlegg å gjera greie for vår hovudhaldning, både til spørsmålet og til prosedyren i dette. Då vil det vera heilt ukorrekt av meg i dag å føreskriva korleis og på kva måte me vil opptre når denne saka kjem opp. Det skal det bli gode og ryddige svar på når den tida kjem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Erik Dalheim (A): Det å utvide grunnlaget for innkreving av moms har vist seg å være en krevende sak. Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor mange omkamper det er mulig å legge opp til i Stortinget på en sak som vi behandlet før jul, hvor vi på en veldig presis måte la forholdet til rette for hvor mye penger vi skulle få inn i inneværende års budsjett, og hvor mye av disse pengene vi skulle bruke til dekning av de kostnadene som inneværende års budsjett nå engang har.

Når det gjelder forslaget fra representantene Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg, er det tegnet et bilde av at moms i kjøreskolesammenheng er en ensidig kostnad som de som kjøper kjøreopplæring, skal dekke. Det står bl.a. i bakgrunnen for forslaget at en økning i timepris på opp til 24 pst. vil kunne pålegges elever som trenger kjøretimer. Jeg går ut fra at forslagsstillerne har såpass greie på hvordan et momssystem fungerer, at de er klar over at de investeringene som kjøreskolen gjør, naturligvis blir til fratrekk i et momssystem, og at det altså er en viss merkostnad som skal føres videre, eventuelt mot kundene, under forutsetning av at ikke konkurranse kjøreskolene imellom fører til noe annet.

Når det gjelder forskriftene, som er ute til høring, går jeg ut fra at de som har innsigelser mot forskriftene og hvordan momssystemet skal praktiseres, i rimelig grad fortsatt har mulighet til å komme med sine innsigelser innen fristen for høringen, som er 11. mai. Det vil også være slik at Stortinget for sin del i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil gis mulighet til omkamp for dem som måtte ha økonomisk mage til å være med på det.

For Arbeiderpartiets del er det veldig greit: Vi kommer til å stemme mot forslaget slik som det nå foreligger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.