Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Narvik havnevesen har engasjert dykkerfirmaet Novatek
A/S til å inspisere lekkasjene fra vraket av «Erich Giese».
Inspeksjonen viser betydelige lekkasjer og fare for større øyeblikkelige
oljeutslipp. Kopi av videofilm er oversendt departementet. Lørdag
14. april 2001 måtte politiet rykke ut etter at det var
registrert et større oljeflak som sannsynligvis kommer
fra lekkasje fra «Erich Giese».
Vil statsråden sørge for
at «Erich Giese» blir tømt før en
oljekatastrofe er et faktum?»
Statsråd Siri Bjerke: «Erich Giese» er ett av fire vrak
ved Narvik havn som ble grundig undersøkt sommeren 1999
i regi av Statens forurensningstilsyn. De tre andre vrakene som
ble undersøkt, var «Neuenfels», «Hermann
Kunne» og «Georg Thiele». Alle vrakene
er fra krigen. Undersøkelsene viste at de tre sistnevnte
ikke inneholder oljemengder av betydning. «Erich Giese» inneholder
derimot ca. 300 m3 olje fordelt på 26 tanker.
«Erich Giese» er en jager,
og enkelttankene er små. Volumene varierer fra 8 m3 opp
til 25 m3 . Statens forurensningstilsyn påpeker
derfor at en eventuell kollaps av enkelttanker med påfølgende
utstrømning vil medføre et begrenset utslippsvolum.
Det har over lengre tid vært observert drypplekkasjer fra
flere punkter på vraket av «Erich Giese».
Den dokumentasjonen som Narvik havneve- sen nylig har foretatt,
viser også dette. Generelt vil vraket svekkes over tid,
med tiltakende drypplekkasjer av olje. Sannsynligheten for at hele
vraket bryter sammen, med påfølgende større
utslipp fra flere tanker samtidig, anses imidlertid å være
lav. Oljen som ble funnet i vraket, er en blanding av tungolje og
dieselolje. Innblandingen av diesel medfører
at oljen er forholdsvis lett, og en stor del av et potensielt utslipp
vil løse seg opp og fordampe fra overflaten forholdsvis
raskt.
Samtidig er beredskapen i området
særskilt styrket ved statlige midler gjennom den såkalte «Vrakplan Narvik».
Beredskapen øves jevnlig med bistand fra Statens forurensningstilsyn,
nettopp med tanke på eventuelle utslipp fra skipsvrakene
i Narvikområdet.
Som jeg tidligere har informert Stortinget
om, ble vrakene av «Boardale» i Borre i Vestfold
og «Holmengraa» i Vesterålen undersøkt
i 2000. Disse undersøkelsene viste at det kun var «Boardale» som
inneholdt olje av betydning. Nå er samtlige av de seks
vrakene med antatt høyest forurensningspotensial langs
norskekysten undersøkt grundig. Jeg har ønsket å se
samtlige seks vrak under ett, da tømming av skipsvrak er
teknisk svært kompliserte og veldig kostbare operasjoner.
Statens forurensningstilsyn vil før sommeren komme med
en anbefaling på bakgrunn av undersøkelsene om
hva som bør gjøres med oljen om bord i «Erich
Giese» og «Boardale». På bakgrunn
av den tilrådingen fra Statens forurensningstilsyn vil
jeg så ta stilling til hvilke tiltak som bør iverksettes.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret. Det kommer klart fram
at man ikke akter å gjøre noe på det nåværende
tidspunkt. Man akter fortsatt å se på det som skjer.
Jeg har tatt opp dette to ganger før,
og det har ikke skjedd noe, verken fra denne miljøvernministeren
eller den forrige. For meg ser det ut som om Regjeringen er mer
opptatt av å finne fram til nye miljøavgifter
og rydde opp i miljøproblemer i andre land enn å rydde
opp i egen bakgård.
Etter at jeg leverte inn spørsmålet,
har det på nytt vært en oljelekkasje i Narvik.
I dagens Fremover står det:
«Mandag
ble en oljeskadet lomvi funnet i sjøen utenfor Framnesodden.
Fuglen ble berget opp av sjøen, men døde etter
en tid.»
Videre står det «at det var
et flere hundre meter langt oljeflak på sjøen».
Det er med andre ord det andre utslippet på kort tid. I
hekkeperioden lekker det altså olje, fugler dør
i denne perioden, men man gjør ingenting – man venter
på nye rapporter.
Det haster med å gjøre noe
nå. Jeg synes det er meget beklagelig at man skal vente
på nye utredninger. Nå har det siden begynnelsen
av 1990-tallet vært utredet gang på gang hva man
bør gjøre. Man vet om oljelekkasjene, men man
gjør ingenting. Man sitter tydeligvis og venter på at
katastrofen skal være et faktum.
Jeg lurer på hvor grensen går
for en katastrofe, når fugler blir drept av oljesøl
og man har et flere hundre meter langt oljeflak inne i Narvik havn,
der vi vet at det kommer inn sildestimer etterfulgt av spekkhoggere.
Er det en katastrofe hvis disse kommer inn i oljesøl og
dør av det? Eller er det også noe man kan akseptere?
Statsråd Siri Bjerke: Vi har fokusert sterkt på hele situasjonen
i dette området rundt Narvik, som jeg sa, og følger
nøye med i forhold til om det skulle være oljelekkasjer
som kan true miljøet i området. Vi har et godt
arbeid i gang i så måte.
Når representanten Svendsen viser
til utredninger og like svar, kan jo det ha sammenheng med at spørsmålene kommer
så tett at det er de samme utredningene jeg viser til ved
noen anledninger.
Ellers vil jeg minne om at dette er svært
kompliserte og kostbare operasjoner, der det er helt avgjørende
at vi vet hva vi gjør før vi setter i gang.
Vi har også nå i gang flere
andre operasjoner med fjerning av vrak – svært
kostnadskrevende, vanskelige operasjoner – knyttet til «Green
Ålesund» nede i Haugesund og senere i år også vraket «Boiky» i
Nord-Norge. Jeg tror miljøet er tjent med at vi tar de
nødvendige skritt i henhold til den risiko som foreligger
ved de enkelte vrakene, og det er den linjen jeg vil følge
framover.
Kenneth Svendsen (Frp): Det er ikke mye betryggende å høre
at man sier at man følger nøye med.
Her kom det altså i påsken
et oljeflak som var over 100 m langt, og mandag, altså for
to dager siden, kom det et nytt oljeflak, der sjøfugl i
hekketiden dør av oljeskadene. Og så sier man
at miljøet er tjent med at man følger med. Men
miljøet er ikke tjent med at man følger med, miljøet
er tjent med at man gjør noe når problemene oppstår.
Jeg er veldig interessert i å få vite hvor nær
en katastrofe man skal være før Miljøverndepartementet
gjør noe.
Det sies også her at det er svært
kostnadskrevende. Det oppfatter jeg som at det er for dyrt å gjøre
noe. Man har ikke penger til å gjøre dette i dagens
Norge, med oljemilliarder på bok. Man godtar med andre
ord fugledød og fiskedød i området uten å løfte
en finger for å gjøre noe. Er det en riktig oppfatning?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler jo representantens engasjement i
forhold til miljøfarene langs kysten vår. Vanligvis
er det imidlertid slik at det er representanten Svendsen som pleier å minne
meg på behovet for kostnadseffektivitet i miljøpolitikken.
Det er det ekstra viktig å legge til grunn i et så viktig
arbeid som det vi snakker om, slik at vi bruker de ressursene vi
har til rådighet, på en best mulig måte.
Vi følger altså med i situasjonen
som knytter seg til drypplekkasje av olje fra dette skipet. Det
er i stor grad lett olje det er snakk om, og vi får daglig
faglige vurderinger fra Statens forurensningstilsyn og vil sørge
for at vi ikke får noen overraskelser på miljøsiden
i dette området.