Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Bjørn Hernæs til justisministeren,
vil bli tatt opp av Børge Brende.
Børge Brende (H): «Statsråden uttrykker overfor media
bekymring over de høye advokathonorarene og antyder i den
forbindelse tiltak for å skjerpe konkurransen mellom advokater.
Samtidig innfører Regjeringen 24 pst. moms på advokattjenester
fra 1. juli 2001.
Hvordan forklarer statsråden sammenhengen
i disse forslagene?»
Statsråd Hanne Harlem: Da Stortinget vedtok å speilvende
hovedregelen om merverdiavgift på tjenester, var advokattjenester
en av en lang rekke tjenesteformer som ble vurdert unntatt. Det
ble da ikke funnet tilstrekkelig tungtveiende grunner til å gjøre
unntak. Og det er derfor for så vidt riktig som representanten
Brende indirekte sier, at tjenester som selv uten moms er dyre,
blir dyrere med moms.
Rettshjelpsordningen er det mest treffsikre
virkemidlet for å støtte dem som trenger det mest.
For å kompensere for merverdiavgiften blir inntektsgrensene
for fri rettshjelp økt betydelig fra 1. juli, slik at langt
flere vil ha krav på fri rettshjelp. Samtidig er det besluttet
at det ikke skal beregnes egenandel av merverdiavgiften for dem som
får fri rettshjelp. De vil altså ikke merke prisøkningen
i det hele tatt.
For privatpersoner som ikke får dekket
utgiftene av den offentlige rettshjelpsordningen, vil ikke merverdiavgiften
være den største utgiftsposten, men den prisen
det beregnes moms av. Den opplever mange som høy.
Som justisminister er jeg opptatt av at menigmann skal
ha tilgang til gode og rimelige juridiske tjenester. Jeg arbeider
derfor med mulighetene for å sette ned et utvalg som skal
se på tiltak for å sikre dette. Det vil være naturlig å se
på bl.a. om konkurransen i advokatmarkedet fungerer godt
nok, om noe kan gjøres for at det skal bli enklere for
privatpersoner å orientere seg i advokatmarkedet, om man
bør utvide adgangen for andre enn advokater til å yte
juridiske tjenester, og i det hele tatt om man kan bidra til å organisere
den juridiske tjenesteytingen slik at den i større grad
enn i dag kan dekke vanlige folks behov for enkle juridiske tjenester
både bedre og billigere.
Det er altså ikke slik at man bare
kan ha én tanke i hodet på en gang, man kan snarere
si tvert imot. Det at det innføres moms på advokattjenester,
gjør behovet enda større for å se hva
man kan gjøre for å sikre seg at grunnprisen – som
faktisk er det største elementet i den prisen en bruker
av advokattjenester betaler – blir lavest mulig. Selv om
jeg aksepterer momsreformen, er det altså ikke slik at
jeg ikke er opptatt av folks rettssikkerhet og vil arbeide for bedre
tilgjengelighet og billigere advokattjenester for folk
flest.
Børge Brende (H): Jeg er helt enig med justisministeren når
hun sier at advokattjenester ofte er dyre i dag, og at det er en
høy terskel for vanlige folk å benytte seg av
advokattjenester. Både i skilsmissesammenhenger og i andre
sammenhenger er det fryktelig dyrt.
Men hvis justisministeren mener at tjenestene
allerede er dyre, må det være en brist i logikken
når hun samtidig mener at det er fornuftig at de skal bli
24 pst. dyrere. Poenget er at med den momsreformen som
Regjeringen, sammen med sentrumspartiene, har fått flertall
for i Stortinget, blir det langt dyrere for vanlige folk å bruke
advokattjenester. De næringsdrivende slipper unna, for
de har jo et momsregnskap, slik at de kan trekke dette fra.
Men det justisministeren sier, er at hun nå vil
arbeide for å se på mulighetene for å nedsette
et utvalg som skal se på dette. Det er jo veldig forpliktende – å nedsette
et utvalg når man ikke har noe annet å gjøre!
Altså: Ser ikke justisministeren den manglende logikken
i å gjøre det dyrere enn det er fra før,
når det allerede er for dyrt?
Statsråd Hanne Harlem: For å ta det siste først:
Jeg er enig i at den formuleringen ikke var helt heldig. Grunnen
til at jeg sa at vi ville se på «mulighetene for å sette ned
et utvalg», er at vi ikke endelig har besluttet i hvilken form
dette arbeidet skal pågå. Derfor ville jeg ikke
si «sette ned et utvalg» nå, for akkurat
formen på det er noe vi arbeider med. Men at det arbeidet
skal igangsettes, og at det må gjøres et arbeid
for å finne tiltak som er fornuftige og kan virke, er ikke
noe vi bare kan ta ut av hatten. Hadde vi kunnet det, hadde vi gjort
det for lenge siden.
Når det gjelder det andre temaet,
om det er en brist i logikken, gjør jo momsen at det man
kjøper, blir dyrere, uansett hvordan man vrir og vender
på det. Hele momsreformen er basert på at man
i størst mulig grad skal likebehandle bruken av moms på både
varer og tjenester, fordi det på mange områder
har vært en meningsløs forskjellsbehandling av
ulike typer tjenester og varer. Det er mange nødvendige
og viktige varer og tjenester som i dag er momsbelagt, og det er
mange andre tjenester enn advokattjenester som blir momsbelagt.
Dette er en av mange måter staten skaffer inntekter på,
for å sikre inntekter for velferdssamfunnet, og det er
den grunnleggende begrunnelsen for momsreformen.
Børge Brende (H): Nå var jo momssystemet meningsløst
fra før, og det blir ikke mindre meningsløst når man
nå får halv moms på cola og potetgull
fra 1. juli og 24 pst. moms på treningstimer.
Men det er nå så – la det ligge. Det
er ikke et tema her.
Jeg må si at jeg faktisk hadde forventet
at vi med Hanne Harlem som justisminister skulle få et
friskt pust inn i Justisdepartementet. Men jeg er jo glad for at
statsråden tar selvkritikk på den mest byråkratiske
formuleringen jeg har hørt på lenge – at
man skal arbeide for å se på mulighetene for å nedsette
et utvalg. Vanligvis har man i hvert fall handlekraft nok til å nedsette
et utvalg hvis saken er vanskelig nok. Poenget her er at det er
jo handling man er ute etter. Altså: Det blir 24 pst.
dyrere å bruke advokat fra sommeren. Det rammer spesielt
de som er svake, og selv om man da også skal justere inntektsgrensene for
dem som får fri rettshjelp, er jo allerede de satsene veldig
lave. Poenget er at fra 1. juli vil de som bruker advokattjenester – og
det er i en vanskelig situasjon mange trenger dem, f.eks. ved skilsmisse
og vanskelige familieforhold, eller noe som vedrører eiendommer
e.l. som forsikringsselskapene ikke dekker – måtte
betale 250- 300 mill. kr mer. Det blir 24 pst. dyrere, og det
er kanskje allerede et underforbruk av en del av disse tjenestene.
Så sier justisministeren at hun muligens
skal se på muligheten for å nedsette et utvalg.
Det er veldig lite handlekraftig. Kan ikke justisministeren nå si
at hun vil gå tilbake til finansministeren, se på virkningene
av den økte momsen på advokattjenester og komme
med noe mer håndfast?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har allerede tatt selvkritikk for at den
formuleringen var for byråkratisk, men jeg forstår
representanten Brendes behov for å gni det inn med salt
og sukker – eller hva jeg skal kalle det.
Jeg har ikke tenkt å gå tilbake
og si at vi ikke skal innføre momsreformen på advokattjenester.
Det har Stortinget vedtatt, og det forholder jeg meg til. Vi har
vedtatt å øke inntektsgrensene for fri rettshjelp,
og det betyr faktisk at noe sånt som 20-30 pst. av befolkningen
kommer under disse inntektsgrensene. Vi øker dem veldig
kraftig, slik at hvis man først har inntekt under grensen,
vil man altså få fri rettshjelp og komme helt
unna virkningen av momsreformen på advokattjenester. Dette
er faktisk å beskytte de svakeste.
Så erkjenner jeg at det er andre grupper
utover det som også kan være interessert i billigere
advokattjenester. Det er jeg opptatt av å gjøre
noe med, ved bl.a. å se på advokatmarkedet. Jeg
tror det er mye å hente der, men da er vi nødt
til å finne de gode virkemidlene. Derfor setter jeg i gang
et arbeid for det.