Jon Olav Alstad (A): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til kulturministeren:
«Fjernsynet er en viktig premissleverandør
i den politiske debatten, men er lite tilgjengelig for de 600 000 hørselshemmede
eller døve i landet. I Norge tekstes eller tolkes få aktualitetsprogrammer,
sammenlignet med f.eks. Sverige og Storbritannia. Det har vært
arbeidet med teknologiske løsninger ved SINTEF for å gjøre
det mer tilgjengelig, men dette er ikke realisert.
Hva kan statsråden nå bidra
med for å sikre at fjernsynsprogrammer blir mer tilgjengelig
for døve og hørselshemmede?»
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil først kort si noe om tilbudene
som finnes i dag. Alle som kan motta Tekst-TV, kan også få tekst
til om lag halvparten av NRKs sendinger. Det er stort sett bare
direktesendte innslag i nyhets- og aktualitetsprogrammer som ikke
tekstes via Tekst-TV i NRK. Teknologien Sverige og Storbritannia
bruker, gjør det heller ikke mulig med fullstendig teksting
av direktesendte innslag.
I fjor høst startet NRK dessuten med
simultan døvetolking av fjernsynsprogram. Så vidt
jeg vet, er det ingen andre kringkastere som har et slikt tilbud.
Gjennom satellittmottakerutstyr kan man se tolking av NRK-sendingene
mellom kl. 18 og kl. 20, bl.a. Dagsrevyen. Også enkelte
kabelselskap har begynt å formidle denne tolkekanalen.
Det er uttrykkelig tatt hensyn til hørselshemmede også i
utlysingen av konsesjonen til riksdekkende reklamefinansiert
fjernsyn. Her stilles det krav om at konsesjonæren
skal gjøre sendingene tilgjengelige for hørselshemmede.
Departementet har flere ganger påpekt manglende
teksting overfor TV 2.
SINTEF-prosjektet som representanten viser
til, er en ny metode for teksting som vil kunne gjøre om
tale til tekst og dermed tekste fjernsynsprogram på direkten. NRK
er involvert i prosjektet. NRK har nylig informert departementet
om at dette nye tekstesystemet vil bli forsinket med ett til to år
på grunn av tekniske problemer. Jeg hadde håpet
og ønsket at det nye tekstesystemet raskt skulle gjøre
det mulig for hørselshemmede å følge
direktesendte begivenheter på lik linje med den øvrige
befolkningen.
Om ikke allmennkringkasterne bedrer sitt tilbud
for hørselshemmede, kan lovfesting av en slik plikt vurderes.
Men en slik lovfesting må være siste utvei og
knyttes an til hva som er teknisk mulig av f.eks. teksting.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret.
Det er helt klart at det er i forhold til aktualitetsprogrammene
at dette vil bli stadig viktigere, og det er helt klart en demokratisk
utfordring når 600 000 mennesker i dette landet
har til dels store problemer med å følge sendingene,
som etter hvert har utviklet seg til å bli meget viktige
i den demokratiske og politiske debatten her hjemme, noe som jeg
tidligere har nevnt. Det kan være mulig å få til
en lovfesting av dette.
Jeg er for så vidt fornøyd
med at man ikke har lagt SINTEF-prosjektet helt på is,
men at det fortsatt gis uttrykk for at det er mulig å få etablert
teknologiske løsninger som muliggjør et tekstesystem.
Kan statsråden si litt mer om hvordan hun ser for seg at
de andre kanalene, ikke bare NRK, men også TV 2 og eventuelle
andre, kan bli avkrevd å tekste fjernsynsprogrammene for
hørselshemmede og døve?
Statsråd Ellen Horn: Jeg har i forbindelse med utlysingen av den
nye TV-konsesjonen sagt at det er et klart konsesjonskrav at det
skal tekstes for hørselshemmede. Jeg tror vi må konsentrere
oss om å få NRK operativ, dvs. skikkelig på banen,
i denne sammenheng. Det vil få konsekvenser også for
andre fjernsynskanaler. Jeg vil så sterkt jeg kan, uttrykke
overfor NRK at hvis det ikke skjer en betydelig bedring innen årets
utgang, vil et lovpålegg bli et faktum.
Jon Olav Alstad (A): Jeg er svært godt fornøyd
med det statsråden her signaliserer, og jeg vil oppfordre
til at man følger dette nøye politisk, og at man
sørger for at dette, som er et eksempel på demokratisk «underskudd», blir
godt ivaretatt i framtiden gjennom de politiske vedtakene som gjøres.
Statsråd Ellen Horn: Fordelen med en lovfestet plikt for allmennkringkasterne
til å tekste og tolke fjernsynsprogrammer for hørselshemmede
er at det nedfeller en norm for hvilke forventninger som stilles
til allmennkringkasterne. Dette mener jeg vil være til
stor fordel for hørselshemmede, og det er all grunn til å være
bekymret over at en så stor gruppe av befolkningen har
et begrenset tilbud gjennom allmennkringkasterne. Så jeg
skal gjøre hva jeg kan for å bidra til en hurtig
bedring på dette feltet.