Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bent Høie til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av finansministeren på vegne av kommunal- og regionalministeren.

Bent Høie (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til ministeren:

«Daglig leder i Lothe Bygg AS i Sandnes har 34 år bak seg i byggebransjen. Statens bygningstekniske etat har nylig gitt han avslag på søknad om sentral godkjenning som totalleverandør av næringsbygg «på grunn av utilstrekkelig relevant praksis til kompensasjon for manglende utdanning». Han har i løpet av de siste 13 årene hatt totalansvaret for bygningsareal på 107 000 kvadratmeter.

Hvilken erfaring mener statsråden skal til i denne type saker for å kompensere for manglende utdanning?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Foretaket Lothe Bygg AS har fått godkjenning for det prosjekteringsområde representanten Bent Høie tar opp i sitt spørsmål. Her gjelder spørsmålet om daglig leder også skal ha godkjenning for dette konkrete fagområdet. Departementet har nylig foreslått regelendringer som er ment å tydeliggjøre at sentral godkjenning er en foretaksgodkjenning og ikke en godkjenning av enkeltpersoner. Konkret går endringene ut på at det er den faglige ledelsens samlede kompetanse som skal vurderes, og ikke de faglige lederne enkeltvis, slik som i dag. Det må antas at denne endringen vil resultere i færre klagesaker.

Ettersom den delen av vedtaket som vedrører daglig leder, er påklaget og skal behandles i klagenemnda for den sentrale godkjenningsordningen, ønsker jeg ikke å kommentere denne saken spesielt, men nøye meg med å komme med noen generelle betraktninger.

Reglene i godkjenningsforskriften er utformet slik at det skal være mulig å legge vekt på lang praksis hos faglig leder. Det vanlige er at redusert utdanning kan kompenseres gjennom praksis av lengre varighet. Ved særskilt lang praksis bør man kunne vurdere om kravet til utdanning kan frafalles.

Man skal imidlertid være klar over at for godkjenning av ansvarlig foretak for arbeider som berører næringsbygg der konsekvensene av mangler er alvorlige eller oppgavene er vanskelige, er hovedregelen at faglig leder skal kunne vise til utdanning på nivå med ingeniørhøyskole og i tillegg fem til seks års relevant praksis. For slike byggverk er det viktig at foretakets faglige ledelse har et minimum av utdanning for å sikre en betryggende byggeprosess og et sluttresultat i tråd med de myndighetskrav som gjelder.

Hvorvidt forholdene i dette tilfellet tilsier at godkjenning bør gis, er det nå klagenemnda som skal ta stilling til etter en konkret faglig vurdering.

Bent Høie (H): Jeg kan for så vidt også ta en mer generell tilnærming, for hvis dette avslaget er riktig begrunnet, er det faktisk slik at en i denne type vurderinger lar teoretisk utdannelse vekte 90 pst., mens denne personens 30 års erfaring pluss 13 år som leder av denne bedriften vekter 10 pst. Er denne generelle vektingen i samsvar med Regjeringens syn på realkompetansens betydning ved denne type godkjenninger?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Nå er det slik som jeg sa i mitt første svar, at når det gjelder næringsbygg der konsekvensene av mangler er alvorlige og oppgavene er vanskelige, er hovedregelen at faglig leder skal kunne vise til utdanning på nivå med ingeniørhøyskole og i tillegg fem eller seks års relevant praksis. Man har sett det slik at på slike byggverk er det viktig at foretakets faglige ledelse har et minimum av utdanning for å sikre en betryggende byggeprosess og et sluttresultat i tråd med de myndighetskrav som gjelder.

Som sagt: Hvorvidt forholdene i dette tilfellet tilsier at godkjenning bør gis, er det nå klagenemnda som skal ta stilling til. Jeg ber om forståelse for at man da bør overlate til klagenemnda å foreta denne vurderingen før jeg går inn i denne konkrete saken.

Bent Høie (H): Det må vel i hvert fall være mulig å få et svar på hvordan Regjeringen vurderer vektleggingen mellom praksis og utdanning i denne type saker. Snakker man om en fordeling på 50/50 eller 60/40 eller, som i dette tilfellet, 90/10?

Lothe Bygg AS ligger i et område der det er mange gründere som har etablert denne type bedrifter, som sannsynligvis også kan være i samme situasjon. Vil en ta noe initiativ til å få revidert dette lovverket, slik at mennesker ikke på en måte må oppleve et yrkesforbud i en næring der de har drevet på i nesten en generasjon?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I det første svaret gav jeg en presisering i forhold til den kompetansen som samlet skal være til stede i den enkelte bedrift, og ikke løsrevet for hver enkelt faglig ansvarlig. Jeg sa også at det vanlige er at redusert utdanning kan kompenseres gjennom praksis av lengre varighet, og at man ved særlig lang praksis bør kunne vurdere om kravet til utdanning kan frafalles. Det ligger i bunnen. Det er for så vidt svar på representantens hovedspørsmål.

Men så er det slik at man i forhold til særlig kompliserte bygg og bygg der konsekvensene av mangler er alvorlige, eller der oppgavene er vanskelige, stiller noe strengere krav enn i forhold til bygg av enklere karakter. Det ber jeg om forståelse for, og jeg ber også om forståelse for at det er hensynet til at man ivaretar sikkerheten, og at man ivaretar myndighetskravene, som her må være grunnleggende. Men det er altså gitt en betydelig fleksibilitet generelt i forhold til muligheten for redusert krav om utdanning ved lang praksis. Men, som sagt, dette blir noe strengere praktisert der konsekvensene av feil vil være særlig store.

Når det gjelder denne konkrete saken, viser jeg igjen til at den er til behandling.