Arne Lyngstad (KrF): Jeg vil tillate meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Statens helsetilsyn mener
tilstanden i skolehelsetjenesten er kritisk, ifølge Aftenposten
26. februar 2001. Rapporter fra fylkeslegene avdekker
brudd på lover og forskrifter i 63 pst. av undersøkte
kommuner. Den politiske ledelse i Sosial- og helsedepartementet
ville den gang ikke kommentere disse opplysningene.
Hva mener statsråden må gjøres
for å styrke skolehelsetjenesten i både
grunnskole og videregående
skole?»
Statsråd Tore Tønne: De foreløpige rapporter fra tilsynet
med skolehelsetjenesten som ble gjengitt i Aftenposten 26. februar
i år, ble tatt opp i spørretimen 7. mars av representanten
John Alvheim. Jeg kommenterte den gang de forhold som var avdekket
gjennom dette tilsynet.
Den endelige rapporten fra Statens helsetilsyn
er ennå ikke ferdigstilt og oversendt departementet. Den
skal etter planen foreligge i nærmeste framtid. I en foreløpig rapport
fra Statens helsetilsyn, fra fylkeslegenes felles tilsyn med skolehelsetjenesten
i 60 kommuner, sies det bl.a.:
«Tilsynet
viser at de fleste kommunene gir tilbud om skolehelsetjeneste. Kommunene
prioriterer skoleelevene i barne- og ungdomsskolene. Manglene
er størst i videregående
skoler der tilbudet er fraværende (10 kommuner), eller
svært mangelfullt. Et fåtall av kommunene har
etablert et internkontrollsystem for å sikre at myndighetskrav
og faglige standarder følges. Dette medfører at
kommunene har for dårlig ressursstyring og kontroll på tjenesten.
Tilsynet viser at tilbud om medisinske
undersøkelser, individuell helseveiledning og oppfølging
av elever med spesielle behov er mangelfullt. Dette gjelder særlig
for videregående
skoler. Kommunene oppgir at årsaken er ressursmangel.»
Jeg siterer videre:
«Det
framkommer også i en del kommuner at egen evaluering
og rapportering ikke fører til endringer på tross
av at man er klar over regelverksbruddene. De mangler som er avdekket
ved tilsynet, vil bli fulgt opp av fylkeslegene.»
Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenester i
kommunene og av forskrift om helsetjenester i skoler. Skolehelsetjenesten
er et kommunalt ansvar og finansieres gjennom rammebevilgningene
til kommunene.
Helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn
og ungdom er et satsingsområde for Regjeringen. De viktigste
nasjonale satsinger som har betydning for helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
er følgende:
1. Opptrappingsplan for psykisk helse
1999-2006 er ment å være sentral i utviklingen
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og da spesielt
når det gjelder tilbud til ungdom. For å øke
innsatsen innen det psykososiale arbeidsområdet
ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten har staten øremerket
midler til disse tjenestene i planperioden med 800 årsverk.
2. I Nasjonal kreftplan 1998-2003 er
det gjort framlegg om 100 mill. kr til styrking
av kommunenes lokale engasjement på forebyggingsområdet
kost, mosjon og røykfrihet, planperioden sett under ett.
Deler av midlene er fordelt mellom Statens tobakksskaderåd og
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.
Arbeidet overfor barn og unge innen satsingsområdet
kost, mosjon og røykfrihet blir fulgt opp av forebyggingsrådgiverne
ved fylkeslegekontorene. I kommunene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten
viktige aktører på dette feltet.
3. I Handlingsplan for forebygging av uønsket
svangerskap og abort 1999-2003 vil det årlig bli stilt
til disposisjon ca. 10 mill. kr som bl.a. skal
gå til kommunale prosjekt gjennom styrking av tilbudene
ved helsestasjon for ungdom, prevensjonsveiledning og tverrfaglig
og tverrsektorielt samarbeid med skolehelsetjenesten.
4. «Veileder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten», som
ble sendt ut til alle kommuner i 1998, har som formål å øke
den helsefremmende og primærforebyggende innsatsen på en
måte som har positiv effekt på helsen til barn
og ungdom. Det overordnede målet med aktivitetene er å støtte
kommunene i den ønskede omleggingen og det kontinuerlige
kvalitetsforbedringsarbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
5. Når det gjelder opplæring, formidling
og forskning, har Statens institutt for folkehelse kompetanse på disse
viktige områdene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Videre utvikler Statens institutt for folkehelse metoder for kunnskapshåndtering
og formidler forskningsbasert informasjon og kunnskap til aktuelle
brukere i kommunene.
Det tas sikte på å bygge
opp kompetansemiljø, styrke tverrfaglig etter- og videreutdanningstilbud
i helsefremmende og forebyggende arbeid, og fokusere på barn
og unge og helsestasjons- og skolehelsetjenesten i bl.a. «Program
for forskning i forebyggende helsearbeid» ved
Norges forskningsråd.
Til slutt vil jeg si at rapporten fra Statens
helsetilsyn vil inneholde konkrete forslag til oppfølging
av tilsynet med skolehelsetjenesten. Ytterligere tiltak overfor
kommunene vil bli vurdert i lys av denne endelige rapporten og de
forslag som den inneholder, så snart den foreligger.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Svaret viser at det er nødvendig med
et politisk press for å få fram resultater, da
Helsetilsynet ennå ikke har klart å ferdigstille
denne rapporten som de har jobbet med i – jeg tror faktisk
det er – et halvt års tid allerede.
Jeg har også lagt merke til at de
tiltak som statsråden nevner, er planer som ble satt i
gang av den forrige regjeringen. Skolehelsetjenesten er da integrert
i disse planene. Det er for så vidt vel og bra, men det
viser seg altså at det er behov for å følge
opp dette. Skolehelsetjenesten er jo et lavterskelhelsetilbud, og
det er svært bekymringsfullt det som nå avdekkes.
Flere tiltak kan tenkes å være
nødvendig, som samarbeid med andre
etater, f.eks. barnevernet, men det er også viktig å tydeliggjøre
ansvaret for skoleeier. Spesielt det som gjelder videregående
skole, trakk jo også statsråden fram som bekymringsfullt.
Vil statsråden vurdere å gi
skoleeier ansvaret for skolehelsetjenesten?
Statsråd Tore Tønne: For det første vil jeg
si at den rapporten som vi her snakker om, og som det er pekt på at
man nå har arbeidet med i et halvt års tid, er
resultat av det særskilte tilsyn med skolehelsetjenesten
som man iverksatte i 2000, og som ble gjennomført i løpet
av 2000. Vi har altså fått de foreløpige
rapporter, og Helsetilsynet bruker, naturlig nok, noe tid, ikke
bare på å sammenstille og konkludere i disse rapportene,
men også på å utvikle forslag til tiltak
som skal gjennomføres for å rette på de
feil og svakheter som er avdekket gjennom tilsynet. Den rapporten
ventes å foreligge i nær framtid. Jeg syns det
er en rimelig tid som er brukt på dette, og det vil også være
mitt ansvar å videreføre de forslag som kommer
fra Helsetilsynet om gjennomføring av tiltak.
Det er riktig at de planene som jeg her refererte
til, er planer som er utviklet under den forrige regjering. Jeg har
ikke noe problem med å si at det er gode planer,
og at det er et viktig ansvar ikke bare å utvikle planene,
men å sørge for at de også blir gjennomført.
Jeg anser det som faktisk viktigere enn nå å utvikle
enda nye planer bare for at de skulle være fra en annen
regjering enn den som egentlig fremla dem.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerte at han ikke hadde noen nye svar og ikke ville gå inn
på spørsmålet om hvorvidt en ville vurdere å gi
skoleeier ansvaret, slik at det ikke nødvendigvis bare
er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, slik det er i dag.
Statsråden pekte også på at
det er behov for ressurser. Men det jeg føler det er mest
behov for, er faktisk politisk oppmerksomhet fra Regjeringen – ja,
også fra statsråden – på skolehelsetjenesten
og de mangler som er avslørt også i den foreløpige
rapporten.
Mitt spørsmål til statsråden
blir: Når vil statsråden komme til Stortinget
med tiltakene?
Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder det helt spesielle
spørsmålet om å overlate til skoleeieren
dette ansvaret, er svaret at det også er av de ting som
det selvfølgelig vil være anledning til å vurdere
i forbindelse med fremleggelsen av den rapporten som vi nå avventer.
Når det gjelder den politiske oppmerksomhet,
skal jeg selvfølgelig ta til etterretning at det er et
behov for det. Jeg vil foretrekke å knytte den oppmerksomheten
først og fremst til forslag om konkrete forbedringstiltak,
fremfor i og for seg bare å understreke betydningen av
at det ansvar som her er tillagt kommunene, blir fulgt opp, men begge
deler er fullt mulig. Jeg legger først og fremst nå vekt
på å utvikle de konkrete oppfølgingstiltak
etter det tilsyn som er gjennomført. Jeg regner med å få god
anledning til å komme tilbake til Stortinget med redegjørelse
for det i forbindelse med de fremlegg som vil følge i budsjettsammenheng
eller på annen måte til høsten.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
21.