Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige partier 5 minutter hver og en av de uavhengige representantene 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øystein Hedstrøm (Frp) (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Morten Lund har gjennom Dokument nr. 8:72 foreslått å gjennomføre tiltak slik at hensynet til matvaretrygghet og dyre- og folkehelse blir bedre ivaretatt i Norges handelsavtaler med andre land.

I innstillingen fremmer Senterpartiet forslag om at Regjeringen skal ta initiativ til å reforhandle EØS-avtalen og WTO-avtalen. Begrunnelsen fra forslagsstillerne er at de mener matvaretrygghet og dyre- og folkehelse skal bli bedre ivaretatt.

Videre vil man at føre var-prinsippet kan legges til grunn ved nasjonale tiltak av hensyn til dyre- og folkehelse samt at det etableres en rettslig mekanisme innen EØS-avtalen som raskt kan behandle klager på beskyttelsestiltak og mottiltak.

Jeg antar at representanter fra mindretallet i komiteen, bestående av Senterpartiet, vil utdype sine standpunkter i saken.

Komiteen kan ikke gi sin tilslutning til den bakgrunnsbeskrivelse og de forslag som forslagsstillerne presenterer. Det vises til landbruksministerens brev av 9. mai til komiteen. I et omfattende og utfyllende svar tar landbruksministeren for seg problemstillinger som blir reist i Dokument nr. 8-forslaget. Jeg skal ta for meg noen av dem:

• Mattrygghet sett i sammenheng med landbrukspolitikken blir behandlet i den nært forestående proposisjon om årets jordbruksoppgjør.

• Nødvendige nasjonale kontrolltiltak som følge av den utvidede EØS-avtalen, dekkes innenfor rammen av overføringer til relevante etater i forbindelse med de årlige budsjettproposisjoner.

Det kan være grunn til å minne om at Norge tidligere i år satte i verk strengere sikkerhetstiltak enn i EØS-området for øvrig for å sikre den norske dyrehelsen i forbindelse med spredningen av munn- og klovsyke i Europa. Norge har også innført tiltak mot kugalskap.

Totalvurderingen av EØS-avtalen skal legges frem for Stortinget i løpet av inneværende år. Da regjeringen Bondevik fremmet forslag om en utvidelse av EØS-avtalen høsten 1998, la den samme regjeringen følgende forutsetninger til grunn:

• 1. Det settes av tilstrekkelig ressurser til effektiv gjennomføring av nødvendige kontrolltiltak.

• 2. Sikkerhetsklausulen skal brukes aktivt dersom folke- eller dyrehelsen er satt i fare.

• 3. De nasjonale tiltak skal evalueres fortløpende.

• 4. Regjeringen skal innen utløpet av 2001 legge frem for Stortinget en totalvurdering av det nye regelverket og smittesituasjonen, sammen med endringsforslag som måtte være nødvendige.

Stoltenberg-regjeringen følger opp forutsetningene fra den foregående regjering. Man vil gjennom evalueringen få vurdert regelverk, kontrolltiltak, bruk av sikkerhetsklausul, nasjonale tiltak og andre forhold av betydning.

Stortinget vil altså gis mulighet til å ta stilling til om dagens ordninger er tilfredsstillende, når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med resultat og konklusjoner til høsten.

Komiteen bifaller således ikke forslagene i Dokument nr. 8:72.

Randi Karlstrøm (KrF): Matskandalene som har vært i Europa det siste året, har forandret diskusjonen rundt mat. Kristelig Folkeparti viser til merknadene vi hadde i Innst. S. 224 for 2000-2001 og vil understreke at det primært må være staten som har det fulle økonomiske ansvar for følger av handel med levende dyr.

Jeg viser også til at Regjeringen innen utgangen av 2001 skal legge fram for Stortinget en totalvurdering av EØS-avtalen, og forutsetter at dette vil gi anledning til å vurdere dagens ordninger. Så viser vi også til at regjeringen Bondevik ved framleggelsen av St. prp. nr. 6 for 1998-1999 understreket at sikkerhetsklausulen skulle brukes aktivt dersom folke- og dyrehelsen ble satt i fare, og mener at dette er avgjørende for å sikre hensynet til mattrygghet og dyre- og folkehelse.

Vi er i stor grad helt ut enig i innholdet i Senterpartiets forslag. Men hvis man ser litt mer praktisk politisk på et slikt forslag, vet vi at det også er sterke krefter blant flertallet i denne salen og i det norske samfunn som vil bruke en slik åpning av forhandlingene rundt WTO og EØS til helt andre ting. De vil bli brukt til mer liberalisering, dvs. ta mindre hensyn til mattrygghet, helse og miljø.

Matvaresikkerhet, mattrygghet og mat som kultur og identitetsskaper er viktig for mange kulturer og mange nasjoner. Enhver nasjons forsvarsstrategi inneholder også en matforsyningsberedskap. Mat er makt.

Mat er ikke en hvilken som helst vare. Mat er fundamentalt, som vann. Den hardeste valuta i verden er korn, og den dagen det blir mangel på korn i den rike verden, vil verdensøkonomien faktisk kunne forandre seg.

Matvaresikkerhetsproblemet framover vil få økt politisk interesse i nasjonene. Alle tegn tyder på det. Jeg forutsetter da at nasjonene har en demokratisk styreform og medier som tar opp viktige saker.

Mangel på vann og krig om vann er faktisk den store begrensningen i forhold til matproduksjon internasjonalt, i forhold til om vi klarer å øke matproduksjonen i takt med utviklingen i verdens befolkningsvekst. En internasjonal og nasjonal handelspolitikk som ikke skiller matvareproduksjonen og omsetningen av matvarer fra annen handel, vil over tid føre til svekket matvaresikkerhet – sakte, men sikkert – ikke bare for den enkelte nasjon, men for hele verdenssamfunnet.

Som sagt, vi støtter intensjonen i forslaget, men vi ser også at flertallet i denne salen vil kunne bruke dette til å utvikle både WTO-avtalen og EØS-avtalen i en langt mer liberal retning. Derfor støtter vi ikke forslaget.

Ansgar Gabrielsen (H): Innst. S. nr. 264 foreligger på bakgrunn av et Dokument nr. 8-forslag fra Odd Roger Enoksen og Morten Lund fra Senterpartiet, som nå gjennom dette forslaget har tatt avstand fra det de var med på under regjeringen Bondevik i forbindelse med St.meld. nr. 19 for 1999-2000, om at vi fortsatt skulle ha en strukturutvikling.

Nå skriver de at det er ulogisk, og at det sågar er risikabelt å fortsette en landbrukspolitikk som kan føre til større enheter i primærproduksjonen. Det har jo vært et lite – om jeg skal si det slik – vårskred når det gjelder Dokument nr. 8-forslag. Det må en vel se i lys av at det snart er valg, og i så måte ha en viss forståelse for. Men komiteens øvrige partier har valgt å lage en innstilling hvor vi ikke bifaller dette forslaget.

Representanten Karlstrøm sa at mat er makt. Man skal ikke ha lest mye i aviser i de siste dagene for å se spillet om makt i matbransjen. Stortingets flertall har innført halvering av matmomsen fra i sommer, og statsråden har tenkt å følge opp det med å bli et prispoliti for å sjekke at man får ut disse effektene.

Statsråden har siden han tiltrådte, og tidligere mens han satt i næringskomiteen, vært en eksponent for økt konkurranse i dagligvaremarkedet. Han har vært en eksponent for konkurranse på alle de produktområdene som inngår i dagligvarebransjen, herunder landbruksproduktene. Undertegnede har vært en sikker alliert når det gjelder å prøve å sprenge det ene monopolet etter det andre, og etter at jeg så at representanten Opseth nå var innvalgt i styret for Synnøve Finden, tror jeg vel at også melkemonopolet går en usikker framtid i møte. Det er for så vidt gledelig.

Jeg så imidlertid i Dagbladet tirsdag at statsråd Hanssen har mottatt sterke faglige råd om selv å være gjennomgangsfiguren i den filmavisen – eller hva det er – som skal lages og kjøres i fem-seks uker før stortingsvalget. Jeg stiller ikke spørsmål ved Regjeringens og Landbruksdepartementets engasjement for å sjekke om effekten av de 6,5 milliardene som legges inn i lavere matmoms, tas ut hos forbrukerne – det er selvfølgelig en ting som definitivt skal gjøres – men jeg ble noe forundret da jeg så at selve landbruksministeren skulle være gjennomgangsfiguren i denne annonsekampanjen. Jeg står her med en del av den korrespondansen som har vært mellom Landbruksdepartementets forlengede arm – dette reklamebyrået – og dagligvarekjedene, og jeg ser at gladmeldingen fra landbruksministeren omtales i dette brevet.

Jeg kunne tenke meg å benytte denne anledningen til å spørre statsråden om han har foretatt en fornyet vurdering av egen deltakelse – jeg har forstått det slik at han har til vurdering om han skal delta eller ikke delta – og om Stortinget kanskje kunne få det meddelt i dag. Det ville jo gjøre det lettere for Stortinget om vi kunne være helt sikre på at vi unngår å få en ekstra sak før Stortinget går fra hverandre.

Presidenten: Presidenten finner grunn til å minne om hva denne saken gjelder, men overlater det til statsråden om han vil svare på den utfordringen.

Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Om presidenten tillater, vil jeg da få lov til å holde meg til saken.

Vi må ha et helt annen handelsregime for matvarer og husdyr enn for spiker og PC-er. Helsehensyn må gå foran handelshensyn, mener Senterpartiet. Dette private forslaget ble fremmet fordi mange saker på kort tid har avslørt at Norge påstås å være tvunget til å prioritere handelshensyn framfor helsehensyn – altså det motsatte. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at de som påstår at vi er i en tvangssituasjon uansett hva vi foretar oss, vet bedre, men at de ønsker sterkt å redusere vår handlefrihet slik at ikke EU-motstanderne skal kunne peke på at det norske folk har den fordelen som Regjeringen viste til da EØS-avtalen ble vedtatt i 1993, bl.a. at våre helsemyndigheter kan avgjøre slik

• at vi ikke må tillate økt bruk av kreftframkallende tilsetningsstoffer i maten

• at vi ikke må importere levende dyr eller dyreprodukter fra land med farlig smitte som vi ikke har

Senterpartiet har sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre påstått at EØS-avtalens reservasjonsrett gir oss full anledning til dette. Vi har hørt representanter fra andre partier si at det er slik på papiret, men at de frykter langvarige og kostbare straffetiltak fra EU hvis vi bruker den reservasjonsretten som EØS-avtalen inneholder, eller den sikkerhetsklausulen som gjelder for EUs regler generelt.

Jeg skal om nødvendig sitere de forsikringene som er gitt fra flere regjeringer om vår rett til å sikre oss mot helsefare.

Jeg synes det har vært flaut å være vitne til at våre dyrehelsemyndigheter har vært innkalt på teppet i Brussel for vårt importforbud da munn- og klovsyken var nærmest oss, at statsråden mer og mer måtte vente med svar og tiltak til han visste hva nabolandene gjorde, at vi innførte meningsløse kopier av Krise-Englands tiltak, mens føre var-handlinger med god faglig begrunnelse dels ble avvist, dels avblåst etter vennlige råd fra Brussel.

Tragediene knyttet til kugalskap og munn- og klovsyke har utløst intens debatt om matsikkerhet i forhold til jordbrukspolitikk i landene omkring oss. Det er ingen tvil om at politikken skal legges om innenfor EU – ikke i retning av mer industrialisert landbruk, økt dyretransport eller mindre hensyn til dyrehelse, folkehelse og miljø. Det vil bli mindre forkjørsrett for frihandelen med matvarer. Det vil bli større forskjell på handel med spiker og handel med mat og levende dyr.

Det er det Senterpartiet ønsker å få til her i Norge også. Så henviser resten av komiteen til en evaluering av EØS-avtalen som ble bestemt i 1998 – lenge før de siste mat- og dyreskandalene, som om ingen ting var hendt! Jeg er svært overrasket og skuffet over at komiteen ikke ønsker å si ett ord om de nye utfordringene.

Så leser vi i statsrådens brev til komiteen om den intense aktiviteten innenfor EU for å skjerpe helsepolitiet. 84 prosjekter er i gang, og Norge deltar aktivt i disse. Jeg ser ikke bort fra at noen av prosjektene handler om det som Senterpartiets forslag tar opp. Ifølge dagens redegjørelse om WTO-forhandlingene foregår det også der drøftinger om nye handelsregler. Norge deltar.

Senterpartiet mener det er åpenbart at forholdet mellom handelshensyn og helsehensyn vil bli diskutert av våre handelspartnere. Hvorfor skal ikke vi kunne ta initiativ? Det er i alle fall ingen ting som hindrer oss i å ta slike initiativ. Å be om endringer etter at de andre har bestemt seg, er bare dumt. Senterpartiet vil at Stortinget skal bry seg.

I debattene om mulige økonomiske mottiltak fra handelspartnere i forhold til norske beskyttelsestiltak har den langvarige og uprøvde saksgangen blitt brukt som begrunnelse for at vi ikke må ta noen sjanser. Det er av juridisk ekspertise blitt påpekt at EØS-avtalen mangler en klageinstans som raskt kan tre inn før mottiltak iverksettes. En slik mangel vil føre med seg at det er frykten for den sterkestes rett som gjør at land som Norge må legge seg langflat i enhver konflikt. Uten en slik instans vil det trolig være mekanismer innenfor WTO som må kobles inn. For langvarige og for kostbare prosesser for de aller fleste formål blir en følge av det.

Vi har erfart at sikre helsefaglige råd må settes til side av frykt for handelsboikott. Da står selvsagt føre var-prinsippet enda svakere. Senterpartiet mener vi og andre land må ha rett til å gjennomføre tiltak for å unngå en fare som ennå ikke er bevist, både når det gjelder folkehelse, dyrehelse og miljø. Når føre var-prinsippet skal legges til grunn, er det ekspertene på livet får snakke med størst tyngde, ikke økonomiekspertene.

Til slutt: Det tok seks uker for statsråden å svare på komiteens anmodning om en kommentar til dette forslaget. Jeg oppfatter dette som forsøk på trenering for å unngå en viktig debatt i Stortinget.

Jeg vil sette fram det forslag som står i innstillingen, og få lov til å understreke at vi ikke ønsker en forhandlingsrunde om å utvide våre handelsforpliktelser og -avtaler, men å forbedre de avtalene vi har.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslag han refererte til.

Karin Andersen (SV): SV deler Senterpartiets bekymring for situasjonen når det gjelder dyrehelse- og miljøspørsmål, og det som er knyttet til handelsavtaler. Vi har hatt en debatt før i dag om WTO, og der var det to partier som klart gikk imot en bred, ny forhandlingsrunde i WTO og heller ønsket et memorandum for å gå inn og se på virkningene av avtalen før nye områder tas inn.

Internasjonale avtaler er nødvendig, men det er viktig å få lagt inn føringer nå som gjør at handel ikke går foran helse og miljø på område etter område. Det er stort behov for tiltak som gjør at hensynet til matvaretrygghet, dyre- og folkehelse blir bedre ivaretatt på alle områder i slike avtaler. Derfor støtter vi det forslaget som Senterpartiet har lagt fram i dag.

Men det jeg syns ville være mest interessant i denne debatten, er om vi kunne fått et svar fra statsråden på hva slags muligheter han ser innenfor det avtaleverket vi har i dag, til å bedre situasjonen utover det den er i dag, og hva slags posisjoner det er Regjeringen ønsker å innta. I debatten før i dag om WTO snakket utenriksminister Jagland en del om dette. Men når det kommer til konkretisering, blir det på en måte veldig vagt. Det blir snakket om at det trengs mekanismer som skal ivareta andre hensyn enn hensynene til fri flyt i enhver sammenheng. Men hva man har for slags posisjoner, hva slags konsistens det er i innholdet i slike utsagn, er det vanskelig å få tak i. Jeg kunne tenke meg at ministeren kunne gjøre litt rede for disse to tingene:

• 1. Hva slags muligheter ser han innenfor avtaleverket slik det er i dag, til at vi bedre kan sikre de hensynene som forslagsstillerne her har vært ute etter å ivareta? Der oppfatter jeg at både ministeren og forslagsstillerne og vi i hvert fall i ord er enige.

• 2. Ser ministeren også at det er grunn til på en bedre måte å ivareta føre var-prinsippet? Det er et veldig viktig prinsipp i disse sammenhengene, særlig fordi vi har sett innenfor dyrehelse- og smittesituasjonen, at når det er for seint, er det for seint. Den situasjon at Norge er fri for en del dyresjukdommer, er god. Norge har en spesiell status fordi vi er smittefrie. Men i det øyeblikket smitten kommer inn, er det lite man kan få gjort. Det er veldig annerledes med dette enn det er med f.eks. stoffer som er brukt innenfor industrien. Det er stoffer som riktignok kan være svært farlige, og som på en eller annen måte kan glippe inn, men de er det mulig å forby og fjerne helt. Og mange av dem er i hvert fall lettere å få ut og få vekk enn et smittestoff som først har kommet inn, som det er vanskelig å få fjernet helt igjen.

Så syns jeg også at det hadde vært interessant om statsråden kunne forklare om det ut fra Regjeringens syn er slik at de rettslige mekanismene som nå er for å få rask klagebehandling, er tilstrekkelige, og om de er hensiktsmessige for å ivareta de hensynene som det pekes på i forslaget. At de kan være hensiktsmessige i forhold til et ønske om at disse hensynene ikke skal veie tyngre enn i dag, kan jo for så vidt være greit, men spørsmålet mitt er: Er mekanismene i dag hensiktsmessige hvis man ønsker en bedre beskyttelse av dyre- og folkehelsen, eller hvis man ønsker at føre var-prinsippet skal kunne ha fortrinnsrett og en større tyngde i forhold til de internasjonale avtalene som Norge er en del av?

SV kommer til å støtte forslaget fra Senterpartiet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: De spørsmålene som Morten Lund og Karin Andersen her tar opp, synes jeg er viktige og sentrale, og jeg tror det er viktig at man får grundige debatter om den type spørsmål i denne sal. Spørsmålet er på hva slags grunnlag man skal få gjennomført debattene. Jeg tror at evalueringen av alle sidene av EØS-avtalen, som vi får overlevert til departementet allerede denne måned, og som vi kommer til å legge fram for Stortinget senere i år, vil være et veldig godt grunnlag for en slik vurdering. Det er jo en utredning foretatt av eksperter fra andre land enn Norge, nettopp for å få et slags uavhengig, kritisk, ikke forhåndsbestemt syn på virkningen av EØS-avtalen på dette området.

Når det gjelder WTO, vil jeg si at jeg mener at Regjeringen har vært ganske konkret på hva slags tiltak som trengs for å kunne ta vare på viktige områder innenfor norsk dyrevelferdspolitikk gjennom den posisjon som vi nå har levert i WTO. For øvrig vil jeg si at den kritikk som representanten Morten Lund fremmer i forhold til hvor lang tid det har tatt å få svar fra departementet, etter min mening er berettiget, og den tar jeg med meg.

Så har representanten Gabrielsen stilt meg et konkret spørsmål, som i og for seg ikke berører saken, men som jeg føler behov for å svare på når spørsmålet er reist. Det gjelder denne informasjonskampanjen om momsreformen. Da vil jeg minne om at formålet med informasjonskampanjen er å gi informasjon om deler av den momsreformen som Stortinget har vedtatt gjennomført 1. juli i år. Stortinget har som kjent vedtatt en reform der noe blir dyrere, men der mat blir billigere. Samtidig er vel de fleste veldig bevisst på at skal vi få full effekt av en redusert matmoms, trenger vi bevisste forbrukere, som da er klar over hva som skal skje. Så har Landbruksdepartementet et samarbeid med reklamebyrået Dinamo i forhold til å få gjennomført denne kampanjen. De har anbefalt en kampanje med TV- og radioreklame og plakater i butikker. De har også på et faglig grunnlag, for å få størst effekt av kampanjen, som de sier, anbefalt at landbruksministeren skal være en gjennomgangsfigur i formidling av budskapet. Men samtidig har Dinamo understreket at kampanjen selvfølgelig ikke er avhengig av at så skjer. Jeg har, som representanten Gabrielsen var inne på i sitt spørsmål, hatt dette til vurdering. Etter hvert har jeg funnet det ganske lett å konkludere: Poenget med kampanjen må være at budskapet skal stå i fokus, at vi altså skal informere og bevisstgjøre forbrukerne om effekten av redusert matmoms. Kampanjen må ha som målsetting at vi får mer opplyste forbrukere om det som skal skje, og forhåpentligvis mer bevisste forbrukere. En stor debatt om min deltakelse i denne kampanjen vil fjerne det fokuset. Det er dermed ikke i sakens interesse, og dermed heller ikke i min eller Regjeringens interesse. Nå skal all fokus – og det tror jeg jeg viser at jeg er opptatt av – rettes på reduserte forbrukerpriser. Jeg har derfor fullført min vurdering, som Gabrielsen spurte etter, og vil gi Dinamo beskjed om at det ikke kan legges opp til bruk av meg som formidler av budskapet. Dermed håper jeg også at vi kan legge den debatten død, og at alle i denne sal, uavhengig av hvorvidt man stemte for eller mot momsreformen, kan delta sammen med meg og Regjeringen i arbeidet for at dette skal gi omtrent 10 pst. lavere matvarepriser fra og med 1. juli i år.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Hedstrøm (Frp): Som sakens ordfører har jeg registrert at representanten Gabrielsen tar opp et tema som ikke er relevant for denne saken, og at statsråden følger det opp og gir svar på det. Da vil jeg også som saksordfører ta opp denne tråden – da må det også være legitimt for andre å følge en slik praksis. Dette har jo vært veldig sentralt i debatten de siste dagene – det heldige eller uheldige ved at en landbruksminister i tilknytning til en valgkamp bruker sin egen person i en reklamekampanje. Men jeg er veldig glad for at statsråden tar signalene fra det politiske miljø og nå klart vil skille Arbeiderpartiets valgkamp fra denne kampanjen for lavere matvarepriser. Jeg er helt enig med landbruksministeren i at intensjonen i kampanjen er meget bra. Vi bør ha knivskarp konkurranse i matvaremarkedet og sørge for at de 6,5 milliarder kr i skattelettelser som dette egentlig innebærer, skal komme forbrukerne til gode. Det ville jo være en fiasko hvis de ulike leddene i matvarekjeden skulle ta dette gjennom økte marginer. Da ville det blitt en skattelettelse for disse leddene og ikke for Kari og Ola nordmann. Så jeg er veldig glad for at statsråden nå har tatt signalene fra Stortinget og trekker seg ut fra en aktiv deltakelse i kampanjen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.