Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Liv Marit Moland (A) (ordfører for saken): Pensjonstrygden for fiskere er en pliktig førtidspensjonsordning som tar sikte på å omfatte alle som har fiske som hovedyrke. Ordningen ble innført ved lov av 28. juni 1957. Det skulle gjøre det mulig for fiskere, som har et fysisk krevende arbeid, å kombinere yrket sitt med en nedtrapping av arbeidsinnsatsen mellom 60 og 67 år ved utbetaling av deltidspensjon fra denne ordningen.

Pensjonen opphører når fiskeren har fylt 67 år, får full uførepensjon fra folketrygden, får attføringspenger eller avtalefestet pensjon – AFP. Pensjonen finansieres gjennom en medlemspremie og en avgift på omsetningen av fisk. Pensjonstrygden for fiskere samordnes med folketrygdens ytelser. En fisker som blir 100 pst. arbeidsufør før fylte 60 år, får uførepensjon, og får derfor ingen utbetaling fra pensjonstrygden for fiskere. Denne samordningen startet i 1967 og er den samme som for sjømenn og skogsarbeidere.

Ordningen har etter hvert utviklet seg til at alle fiskere over 60 år som ikke er uføretrygdet, får utbetaling fra denne pensjonstrygden selv om de ikke delvis trapper ned innsatsen i yrket. Dette er fordi det er vanskelig å måle hva som er full innsats og hva som er redusert innsats i yrket.

Det er kun fiskere som ikke har opptjent full pensjon, som kan få tilbakebetalt deler av innbetalt premie til trygden. I Dokument nr. 8:101 blir det fremmet forslag om at alle – også de som blir uføretrygdet før fylte 60 år – får tilbakebetalt innbetalt premie. Dette kan føre til at premien som fiskerne betaler, må økes for å dekke økte tilbakebetalinger.

I et brev til komiteen foreslår statsråd Ingebrigtsen å utrede alternative løsninger til pensjonsordningen for fiskere dersom deres organisasjoner ønsker det. I ettertid har komiteen også fått opplyst at det første møtet mellom departementet og fiskernes organisasjoner allerede er holdt. Der ble man enige om å sette ned et utvalg som skal gjennomgå pensjonstrygden. Departementet har altså allerede startet det arbeidet som flertallet i komiteen ber Regjeringen sette i gang – en vurdering av regelverket for pensjonsordningen. Derfor synes det unødvendig å be Regjeringen sette i gang et arbeid som allerede er igangsatt. Forslaget er et eksempel på at noen ønsker å slå inn allerede åpne dører. Likevel vil vi i Arbeiderpartiet understreke at dette bør bli et utvalg som arbeider hurtig, for fiskerne bør få en rask avgjørelse på disse viktige spørsmålene.

Jeg tar med dette opp forslaget fra et mindretall – Arbeiderpartiet og Høyre – angående Dokument nr. 8:106.

Presidenten: Representanten Liv Marit Moland har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Randi Karlstrøm (KrF): Undertegnede har fremmet ett av disse Dokument nr. 8-forslagene etter å ha hørt på godt snakk – og ingen handling – i litt for lang tid.

Fiskerpensjonen er som kjent en nedtrappingspensjon fram mot pensjonsalder som fiskere har betalt inn til i sitt yrkesaktive liv. Denne pensjonen gir dem mulighet til å trappe ned fisket. Pensjonen utbetales uavkortet i tillegg til eventuell annen arbeidsinntekt.

Fiskeryrket er fysisk svært krevende. Om lag en tredjedel av de fiskerne som har tjent opp nok premie til å få fiskerpensjon, får sin pensjon erstattet med uføretrygd. Dersom fiskeren bli ufør, opplever imidlertid vedkommende at både næringsinntekten og fiskerpensjonen faller bort. Kristelig Folkeparti vil peke på at dette oppleves ekstra urimelig når vedkommende, slik loven krever, har betalt medlemspremie også etter at vedkommende har maksimal opptjening innenfor ordningen, og ordningen er en offentlig pliktig ordning.

Kristelig Folkeparti har forståelse for at mange opplever dette som meget urettferdig. Vi mener dette gir fiskerpensjonen en dårlig sosial profil og fører til at den diskriminerer uføre framfor arbeidsføre. På denne bakgrunn har undertegnede fremmet forslag om bortfall av samordning av fiskerpensjon ved uførhet for fiskere under 60 år.

Enhver bør sikres en inntekt som oppfattes som rimelig i forhold til den inntekt som faller bort. Etter vårt skjønn er det ikke rimelig at fiskerpensjonen totalt faller bort når man blir uføretrygdet. De som blir uføretrygdet, bør sikres noen ytelser fra fiskerpensjonen i tillegg til uførepensjonen fra folketrygden. Utbetalingens totale størrelse bør være i forhold til tidligere inntekt.

På denne bakgrunn fremmer Kristelig Folkeparti og flertallet følgende forslag::

«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverket for pensjonsordningen for fiskere for å finne fram til en bedre og mer rettferdig ordning for de som må slutte som fiskere før fylte 67 år på grunn av uførhet.»

Kristelig Folkeparti ønsker å unnta fra samordning pensjon som til sammen blir lavere enn 2G.

Representantene Nesvik og Alvheim har fremmet et Dokument nr. 8-forslag om å tilbakebetale innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere for å løse problematikken ved at uføre fiskere mister retten til fiskerpensjon. Når det gjelder dette forslaget, mener Kristelig Folkeparti at det er best at Regjeringen vurderer regelverket for fiskerpensjonen for å finne fram til en ordning som oppleves rettferdig av alle som har betalt inn fiskerpensjonen.

Jeg har merket meg at statsråden i Ot.prp. nr. 99, som ble godkjent i statsråd 1. juni, tar opp denne problematikken. Jeg må få lov å nevne at det er mer enn et år siden statsråden på bakgrunn av et spørretimespørsmål sa hun ville se på denne saken. Det er påfallende at statsråden tar opp denne problemstillingen nå etter at det er lagt fram Dokument nr. 8-forslag om fiskerpensjonen.

Jeg merket meg at Regjeringen i proposisjonen finner det vanskelig å oppheve samordningen særskilt for en del av det statsgaranterte trygdesystemet, og at Regjeringen, ut fra at fiskerne sjøl er misfornøyde med fiskerpensjonen, vil ta initiativ til å sette ned et utvalg for å utrede alternative løsninger til en mer individrettet ordning. For Kristelig Folkeparti er det viktig at pensjonsordningen for fiskere gjennomgås med sikte på at den skal oppleves som rettferdig av dem som er medlemmer av pensjonsordningen.

Men når saken nå har falt ut som den har, må jeg få lov å uttrykke en skuffelse over Høyre. Vi hadde mulighet nå for å få et flertall. Og jeg vil vise til at Svein Ludvigsen tok opp denne saken i spørretimen den 10. mai i fjor og da sa som følger:

«Jeg er svært skuffet over at statsråden er så negativ til å vurdere dette på nytt, for som også statsråden var inne på, er denne ordningen slik at den diskriminerer de svakeste, nemlig de som blir uføre. Det er en relativt liten gruppe det gjelder, men av den grunn bør man jo ikke være negativ.

Det er ikke riktig som statsråden sier, at ordningen er solidarisk. Den er direkte usolidarisk. Jeg skal gi statsråden og presidenten et eksempel på det: En fisker som fyller 60 år, men som er så frisk og rørig at han nesten kan tjene en full årsinntekt, kanskje 200 000–300 000 kr, vil få sin fiskerpensjon på 1,6 G utbetalt fra 60 til 67 år, mens en fisker som blir syk, og som må nøye seg med uførepensjon, kanskje 100 000 kr i året, ikke vil få noen ting igjen av det som han har innbetalt. Da kan vi ikke snakke om at ordningen er solidarisk. Da er vi nødt til å innse at dette er diskriminerende.»

Jeg er helt enig med Høyre her.

Og etter at statsråden da har svart, tar Høyres representant igjen ordet og sier:

«Jeg hører hva statsråden sier, og jeg kan bare slå fast at statsråden og jeg har forskjellig oppfatning av hva som er solidarisk, og hva som er nedtrapping.

Jeg registrerer at det som vi ser av nedtrappingen nå, er at de svakeste gruppene – de få, og det refereres til 65 personer, det snakkes om 7 mill. kr – ikke får noe utbetalt, mens den som kan være i mer eller mindre full yrkesaktivitet, kan få utbetalt 1,6 G, 100 000 kr pr. år. Statsråden må jo innse at dette er direkte usolidarisk. Og når vi snakker om så få mennesker og så liten økonomisk ramme, ber jeg om at statsråden er villig til å vurdere dette på nytt, gjerne i samråd med fiskeriministeren, slik at denne gruppen kan få litt bedre solidarisk behandling – og da legger jeg min referanse til solidaritet til grunn og ikke statsrådens.»

Jeg er skuffet over at Høyre ikke har fulgt opp sitt flotte spørsmål fra 10. mai i fjor.

Trond Helleland (H): Nå har representanten Karlstrøm brukt halve sitt innlegg på å referere en passiar mellom statsråden og Svein Ludvigsen i spørretimen, og det er for så vidt interessant. Men med bakgrunn i de forslagene som nå foreligger, og med bakgrunn i at Regjeringen nettopp har fremmet en odelstingsproposisjon om dette temaet, velger vi nå å avstå fra å stemme for disse forslagene, og heller vente på den behandlingen og det utvalget som nå skal vurdere fiskerpensjonen.

Fra 1994 ble ordningen med fiskerpensjon endret på flere punkt, bl.a. ble pensjonsalderen satt ned fra 62 til 60 år, og pensjonen ble øket fra 1 G i folketrygden til 1,6 G, dvs. nå 78 500 kr. I forbindelse med disse endringene ble medlemspremien økt fra 970 kr i året i 1993 til 1 500 kr i 1994. Nå er premien 3 012 kr i året, men pensjonen en fisker får utbetalt fra 60 til 67 år, er større enn det han har betalt i medlemspremie. Om lag 1/3 av de fiskerne som har tjent opp nok premieuker for å få fiskerpensjon, får i dag pensjonen erstattet av uførepensjon fra folketrygden. Fiskerne og deres organisasjoner har, som det har blitt påpekt her, ved flere anledninger reist spørsmålet om å få opphevet samordningen med uførepensjon fra folketrygden.

Spørsmålet har vært oppe i Stortinget i forbindelse med de endringene som ble vedtatt fra 1994. Stortinget var da enig med departementet i at det ikke skulle gjøres endringer i samordningen. Blant annet står det i Innst. O. nr. 82 for 1992–93, side 6. Og i Ot.prp. nr. 24 for 1992–93 uttaler departementet:

«Etter departementets oppfatning vil det være vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene spesielt for fiskerpensjonen, blant annet av hensyn til førtidspensjonsordningene for sjømenn og skogsarbeidere. Departementet viser dessuten til at folketrygdens uførepensjon gir en forholdsvis god dekning for det tap av pensjonsgivende inntekt som faller bort ved hel uførhet.

Videre legger departementet vekt på at samordningsbestemmelsene idag innebærer en betydelig avlastning på pensjonstrygdens økonomi. Lempeligere samordningsbestemmelser vil derfor vanskeliggjøre en økning av egenpensjonen eller medføre en betydelig høyere medlemspremie enn ellers nødvendig.»

Komiteen, den gang forbruker- og administrasjonskomiteen i Stortinget, uttalte i Innst. O. nr. 82 for 1992–93:

«Komiteen er enig med departementet i at det vil være vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene spesielt for fiskerpensjonen. Dette blant annet av hensyn til pensjonsordningene for sjømenn og skogsarbeidere. Komiteen støtter derfor departementets tilråding om at gjeldende samordningsbestemmelser opprettholdes.»

Det er vanskelig å gå inn i forslag om å rokke ved samordningsprinsippene, da dette kan få overføringsvirkninger til andre pensjoner. På den andre siden er det lite tjenlig å holde fram med en ordning som fiskerne selv er misfornøyd med.

Regjeringen har nå lagt fram en odelstingsproposisjon der spørsmålet blir belyst, og departementet vil ta initiativ til å sette ned et utvalg til å vurdere alternative løsninger for en mer individrettet pensjonsordning.

Høyre ønsker som sagt ikke å stemme for de foreliggende forslag, men er selvsagt positiv til at det nå blir arbeidet fram en pensjonsordning som fiskerne kan se seg tjent med.

Per Roar Bredvold (Frp): Først vil jeg si at Fremskrittspartiet er glad for at Stortinget i dag har oppe denne saken som er fremmet av to av Fremskrittspartiets representanter, nemlig Harald T. Nesvik og John I. Alvheim. Dette er en sak som er av stor betydning for våre fiskere.

Pensjonstrygden for fiskere er en pliktig førtidspensjonering som tar sikte på å omfatte alle som har fiske som hovedyrke. Pensjonstrygden ble innført ved lov av 28. juni 1957 nr. 12 etter behandling av Ot.prp. nr. 46 for 1957, og Innst. O. nr. VIII for 1957.

Fiskere har et fysisk sett krevende arbeid, og fiskerpensjonen skal muliggjøre nedtrapping av arbeidsinnsatsen noen år før det ytes pensjon fra folketrygden. Fiskerpensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom 60 og 67 år.

Fremskrittspartiet mener det må være en feilvurdering når pensjonistene ikke har rett til pensjon fra pensjonstrygden for fiskere før etter fylte 60 år. I disse tilfellene samordnes det følgelig med en ytelse pensjonistene ikke har rett til og ikke kan motta. Dersom en fisker blir 100 pst. ufør før fylte 60 år, oppnår han aldri retten til ytelser fra fiskerpensjonen, på samme måte som om vedkommende ikke oppnår de nødvendige 750 uker for rett til pensjon.

Fiskerpensjonen er ikke ment som en ytelse med full dekning av pensjonsbehovet, men en ytelse som skal gjøre det mulig for fiskere å trappe ned virksomheten og fortsatt kunne opprettholde sin levestandard. Fiskerpensjonen har altså aldri vært ment å skulle dekke uførhet. Når fiskere blir uførepensjonert, faller derfor grunnlaget for ytelser fra pensjonstrygden bort. Når retten til pensjon ikke inntreffer på grunn av manglende opptjening, kan fiskeren kreve tilbakebetalt det innbetalte premiebeløp med fradrag av de første 75 uker.

Det ville etter Fremskrittspartiets mening være logisk at samme praksis ble benyttet når fiskeren aldri oppnår rett til pensjon på grunn av tidlig uførepensjonering.

Dermed ønsker jeg å fremme Fremskrittspartiets forslag, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.»

Presidenten: Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han selv refererte.

Tor Nymo (Sp): Pensjonstrygden for fiskere er en kollektiv og sosial førtidspensjonsordning som gjør det mulig for fiskere som ikke har rett til annen pensjon, å trappe ned arbeidsinnsatsen noen år før de når den alminnelige pensjonsalderen. Fiskerpensjonen har vært samordnet med folketrygdens uførepensjon i alle år. Stortinget sluttet seg til dette senest i 1993.

Realiteten har vært at fiskere som blir uføre før fylte 60 år eller i perioden mellom 60 og 67 år, ikke får utbetalt fiskerpensjon som de har innbetalt ekstrapremie til, nettopp på grunn av samordningsbestemmelsene med folketrygden. Fiskere som ikke blir uføre, får fiskerpensjonen og kan opprettholde yrkesaktivitet. Det gir fiskerpensjonen en skjev sosial profil som rammer en relativt liten gruppe fiskere. Lokale fiskarlag, som Skøelv fiskarlag fra mitt fylke, har engasjert seg i saken og har bedt konkret om at fiskerpensjonen, som er ment å være en nedtrappingspensjon, ikke diskriminerer uføre i forhold til arbeidsføre. De har også pekt på at nåværende ordning – ut fra deres synspunkt – er direkte usolidarisk.

Det er grunn til å minne om at fiskeryrket er fysisk svært krevende, noe som fører til at en relativt stor andel fiskere blir mottakere av uførepensjon og dermed mister retten til utbetalinger fra den pensjonsordningen som de har betalt inn til i mange år. Dette virker ekstra urimelig tatt i betraktning at pensjonstrygden for fiskere er en offentlig, pliktig ordning.

Senterpartiet har i sitt program en formulering om at retningslinjer for fiskerpensjon endres slik at den ikke bortfaller ved uførhet, og videre at fiskerpensjon utbetales mellom 60 og 67 år. Vi er derfor i Senterpartiet svært glade for at et flertall i komiteen foreslår at

«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverket for pensjonsordningen for fiskere for å finne fram til en bedre og mer rettferdig ordning for de som må slutte som fiskere før fylte 67 år på grunn av uførhet.»

At Arbeiderpartiet og Høyre ikke ønsker å støtte forslaget, men foreslår at forslaget vedlegges protokollen, tror jeg næringens utøvere merker seg med liten glede.

Inger Stolt-Nielsen (TF): Nå er fiskerpensjonens historikk og virkning så grundig beskrevet gjennom de innleggene som har vært holdt, at det skal jeg ikke begi meg inn på. Jeg går ut fra at det er behørig dokumentert.

Det jeg imidlertid er litt opptatt av, er at det henvises til at man ikke kan rette opp en urettferdighet i én pensjonsordning fordi det vil utløse krav om tilsvarende oppretting av urettferdighet i andre pensjonsordninger. Det synes jeg er en merkelig argumentasjon. Det som er felles for disse tre pålagte pensjonsordningene, er jo nettopp at en er pliktig til å betale inn til dem, og at de bare gis i en avgrenset periode. Men det har allikevel veldig uheldige utslag når de skal samordnes med folketrygden, så gjenoppretting til det vi har en felles forståelse av er rettferdig i den ene pensjonsordningen, burde jo utløse oppretting til det man oppfatter som rettferdig, for de andre pensjonsordningene. Jeg kan derfor ikke skjønne at det at tre pensjonsordninger inneholder den samme urettferdighet, skal være noe argument for ikke å lage ordningen mer riktig.

Nå sier representanten Moland at dette forslaget som fremlegges, er «å slå inn allerede åpne dører». Til det har jeg lyst til å bemerke at den døren gikk opp etter at forslaget var fremlagt, så det er egentlig nokså urettferdig å si at forslagsstillerne her vil slå inn åpne dører.

Jeg vil ellers henvise til at også Kystpartiet har programfestet at vi vil ha vekk samordningen av uføretrygd og folketrygd i fiskerpensjonen. Og jeg vil henvise til det forslaget som jeg selv har fremsatt i forbindelse med denne saksbehandlingen:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i de tidsavgrensede pensjonsordninger som samordnes med folketrygden til ugunst for den pensjonsberettigede, med henblikk på at tidsavgrenset pensjon skal kunne utbetales uavkortet uavhengig av ytelser fra folketrygden.»

Det er jo slik at det bare er i disse årene – fra 60 til 67 år – man kan få utbetalt det man gjennom sin yrkesaktivitet gjennom lovpålegg har innbetalt for å få ut. Når en her samordner, fratar en de trygdeberettigede en rettighet som de har vært pålagt å betale for å få. Det kan ikke være annet enn urettferdig. Jeg kan ikke forstå at et stortingsflertall kan gå god for at en slik urettferdighet skal videreføres i disse tre pensjonsordningene.

Nå er det beklageligvis slik at jeg registrerer at det ikke er flertall i Stortinget for å vedta mitt forslag – dvs. Kystpartiets forslag – som ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer for å løsne på samordningskravet i alle disse tre pensjonstrygdene. Men siden mitt utmerkede forslag ikke får flertall, ser jeg ingen hensikt i at det nedstemmes. Jeg vil derfor omgjøre forslaget til et oversendelsesforslag, slik at når Regjeringen nå åpner døren for en vurdering av fiskerpensjonen, holdes døren åpen med så pass stor åpning at også sjømannspensjonen og skogsarbeiderpensjonen slipper inn til vurdering.

Presidenten: Inger Stolt-Nielsen har tatt opp det forslag hun selv refererte, som hun også har omgjort til et oversendelsesforslag.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Utviklingen har løpt fra fiskerpensjonen i den form den nå har. I statsråd den 1. juni i år la Regjeringen fram en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere. Det foreslås en omlegging av innkrevingen av medlemspremien og endring i administrative bestemmelser. I proposisjonen blir det også varslet at departementet vil ta initiativ til å sette ned et utvalg til å utrede alternative løsninger til dagens pensjonsordning.

Pensjonstrygden for fiskere ble innført fra 1. januar 1958 som en kollektiv og sosial tidligpensjonsordning. Den har senere vært forbedret flere ganger. Likevel er nok tiden nå inne til å gå over fra den kollektive trygdeordningen til en pensjonsordning der den enkelte fiskeren tjener opp individuelle rettigheter. En omlegging av ordningen kan ikke skje uten en grundig utredning og vurdering av konsekvensene ved å gå over til et nytt opplegg.

Departementet har gjentatte ganger vært i kontakt med alle fiskernes organisasjoner, inkludert Fiskarkvinnelaget. De har stort sett tatt opp tre punkter. Ett gjelder innkrevingen, der de som ikke har betalt, er blitt strøket fra fiskermanntallet – eller for de innvidde: «blad B». Her foreslår vi nå at man går over til vanlige innkrevingsmetoder, slik at ingen blir fratatt retten til yrkesutøvelse, selv om de ikke har betalt. Et annet punkt som har vært tatt opp, gjelder samordningen med uføretrygden – som har vært mye nevnt her i dag – og et tredje punkt dreier seg om tilbakebetalingsmulighetene. De to siste punktene synes jeg det er rimelig at vi vurderer videre sammen med partene, slik at vi kan komme fram til løsninger som fiskerne kan være fornøyd med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.