Kjell Magne Bondevik (KrF): I saksordfører Einar Steensnæs" fravær skal jeg bare si noen få ord om denne innstillingen om OSSE-samarbeidet i år 2000.

La meg først, uavhengig av akkurat denne årsmeldingen, si at etter min vurdering har det som tidligere het Konferansen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, nå Organisasjonen, fordi den ble permanent, spilt en historisk viktig rolle i omformingen av Europa. Det var den eneste organisasjonen og det eneste forum som var alleuropeisk i det øyeblikket jernteppet falt og revolusjonen rullet gjennom Øst- og Sentral-Europa. Dermed ble den gang KSSE, nå OSSE, en møteplass for de etablerte demokratier i vest og de nye, spede demokratiene i øst. Jeg tror historien vil vise at betydningen av at en hadde denne møteplassen, og at den bidrog til å stabilisere demokratiseringen i Øst- og Sentral-Europa, var av svært stor betydning for det Europa som nå utvikler seg.

For det andre vil jeg understreke at OSSE, slik det også fremgår av dagens innstilling, spiller en viktig rolle også i dag på en lang rekke områder. OSSE har jo tre samarbeidsdimensjoner, den politisk-militære, den økonomiske og miljømessige og den såkalt menneskelige dimensjon. På alle disse tre områdene, i større eller mindre grad, bidrar OSSE til å veve de europeiske land, og da i hele Europa, stadig tettere sammen. Den betydningen skal vi ikke undervurdere. Den er med og supplerer andre europeiske organisasjoner som vi tidligere har drøftet nå i kveld, både NATO og Europarådet, og den har også et nært samarbeid med FN.

Av spørsmål av betydning for det foregående år, som den melding vi i dag drøfter, omhandler, vil jeg spesielt nevne at det i 2000 ble oppnådd enighet om et politisk bindende dokument om håndvåpen og lette våpen som jeg tror kan få betydning for FN-konferansen om ulovlig handel med slike våpen som skal avholdes i neste måned.

Som kjent har OSSE spilt og spiller fortsatt en betydelig rolle når det gjelder å bidra til konfliktdemping og å stabilisere situasjonen på Balkan. Ikke minst er OSSE viktig i en lederrolle i arbeidet for menneskerettigheter, for demokratibygging og implementering av rettsstatsprinsipper, også her i et helt avgjørende samarbeid med andre organisasjoner.

La meg også til slutt få nevne den store utfordring det var for Norge å ha formannskapet i denne organisasjonen i 1999. Som statsminister i den daværende regjering fikk jeg jo følge det arbeidet relativt tett. Det var en veldig utfordring for hele den norske regjering, og spesielt selvsagt for Utenriksdepartementet og for den daværende utenriksminister. Vi mener å registrere at det arbeidet som der ble nedlagt, kan Norge være bekjent av, og at vi ble på en måte satt på den europeiske og internasjonale dagsorden. Jeg tror også at vi bidrog til at OSSE fikk befestet sin posisjon på den internasjonale dagsorden. Det synes jeg også kan være verdt å bemerke i forbindelse med en årsmelding som for øvrig er relativt udramatisk, og der innstillingen kan anbefales.

Are Næss (KrF): Når jeg i sommer deltar for åttende og siste gang i OSSEs parlamentarikerforsamling, vil jeg være blant dem som har lengst ansiennitet i den forsamlingen, og dermed lengst observasjonstid. Og jeg har sett en veldig positiv utvikling i disse årene både når det gjelder demokratiutvikling, opplæring og kontakt og samarbeid mellom representanter fra nye og eldre demokratier. Jeg vil legge vekt på den betydningen denne kontakten mellom parlamentarikere har. OSSE er ikke et organ bare for regjeringene, men det er verdt å huske på at dagens parlamentarikere også kan være morgendagens regjeringsmedlemmer – og for den saks skyld omvendt.

OSSEs mangslungne virksomhet har betydning også for parlamentarikere. Det er spesielt valgobservasjon som har vært en tradisjonell virksomhet, og den type aktivitet burde gå begge veier slik at representantene fra de nye demokratiene også fikk observere valg under mer etablerte forhold. Også OSSEs sendelag burde vært tillagt mer oppmerksomhet fra parlamentarikerne, ved at en kunne ha anledning til å se den virksomheten som blir drevet i mange land med ulike betingelser og ulike virksomheter. Min konklusjon er altså at OSSE er et betydningsfullt organ også for parlamentarikere, og at aktiviteten blant OSSE-parlamentarikere burde økes.

Gunnar Breimo hadde her inntatt presidentplassen.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil i forlengelsen av innlegget til Kjell Magne Bondevik kort understreke den betydelige rolle som det norske formannskapet spilte i OSSE. Vi som er medlemmer av den norske parlamentarikerdelegasjonen til OSSE, har merket hvordan det bidrog til at vi kunne opprettholde også en nordisk dimensjon i det alleuropeiske samarbeidet.

Ellers vil jeg først og fremst understreke demokratibyggingen som ligger i OSSE. Jeg har hatt gleden av å delta i valgobservasjoner i en rekke land, ikke minst på Balkan, og sett hvilken betydning en parlamentarikerfunksjon kan ha.

Jeg har også lyst til å understreke hvordan OSSE har klart å takle den vanskelige situasjonen som oppstod i forbindelse med det østerrikske formannskapet. Det ble løst på en god måte. Situasjonen med Jugoslavia er også blitt løst på en måte som gjør at vi nå nylig igjen har kunnet ønske Jugoslavia tilbake som medlem i den europeiske familien.

Ellers synes jeg det er viktig å understreke det meldingen nøkternt gir uttrykk for, at OSSE har den funksjon at den komplementerer arbeidet i EU og NATO, og meldingen understreker på en grei måte at OSSE skal holde sine ambisjoner på det nivå og til de funksjoner en har i dag. Jeg har lyst til å si at særlig Storbritannia har spilt en meget aktiv rolle i den prosessen, og har sørget for å holde OSSE-budsjettene på et nivå som gjør at organisasjonen kan spille den rollen den spiller, men heller ikke påta seg nye oppgaver.

Ingvald Godal (H): Ein framståande menneskerettsorganisasjon i Moskva har nyleg sendt ut ei åtvaring om at folkemordet i Tsjetsjenia er i ferd med å bli fullbyrda. Det som har skjedd der i det siste halvanna året, er langt på veg det verste folkemordet i nyare tid, eg veit iallfall ikkje noko som har vore verre, og detaljane der – eg kunne ha lyst til å nemne noko av det her for å vekke folk, men skal lata vera – er så oppskakande at ein må tilbake til det aller verste som skjedde i førre århundre for å finne noko som kan samanliknast med dette. Verdas reaksjon på dette, sett i høve til verdas reaksjon på det som har skjedd på Balkan, vitnar om ein forferdeleg dobbeltmoral. Me utferdar velfortente arrestordrar på slaktarane på Balkan, men me rullar ut den raude løparen for slaktaren i Tsjetsjenia. Dette går ikkje. Det er ei sak for OSSE, og så lenge OSSE ikkje orkar, ikkje vågar, ikkje har tæl til å taka fatt i dette, synest eg det kviler eit stakkarsleg skjær over heile organisasjonen.

Eg veit at utanriksministeren i Bondevik si regjering prøvde. Sia har det blitt omtrent heilt stilt om dette. Eg vil be utanriksministeren forklare korleis det kan ha seg at ein kan lata slikt skje i Europa i dag utan at ein reagerer på nokon som helst måte som det er bit i. Og eg har lyst til å tilføye at noko av det verste med dette er at russarane gjer den erfaringa at dei kan gjera akkurat kva dei vil, og det er ingen som bryr seg. Og det fører i alle fall til at ein må rekna med at dei berre turar fram på den same måten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.