Stortinget - Møte onsdag den 7. november 2001 kl. 10

Dato: 07.11.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ulf Erik Knudsen til barne- og familieministeren, vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Ifølge Trønder-Avisa 1. november 2001 går en sorenskriver ut i lokalpressen og forkynner en ekteskapskonflikt med fullt navn på mor, far og to barn.

Finner statsråden det akseptabelt at en sorenskriver og pressen benytter denne type handlemåte i en barnefordelingssak?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Som justisminister kan jeg ikke sette meg til doms over hvordan domstolene håndterer sine oppgaver som dømmende myndighet. Av den grunn ønsker jeg heller ikke å kommentere denne konkrete saken.

Generelt kan jeg likevel gi uttrykk for at det er en viktig del av domstolenes oppgave å sørge for at avgjørelser blir forkynt. Forkynnelse er en formalisert form for underretning som er nødvendig for at ankefristen skal ta til å løpe, og for at en avgjørelse skal kunne bli rettskraftig og håndheves. Regelverket må likevel ta tilbørlig hensyn til dem som er involvert i saken.

Forkynnelse ved kunngjøring kan bare skje der andre forkynnelsesmåter ikke kan nyttes, dvs. at vedkommende ikke var til stede ved domsavsigelse eller ikke kan treffes personlig, og det heller ikke er mulig å forkynne pr. post eller overfor husstandsmedlemmer eller arbeidsgiver.

Der det er en dom som skal forkynnes ved kunngjøring, er det tilstrekkelig å slå opp en kopi av dommen, eller av det vesentligste innholdet, på rettens kontor. Noen kunngjøring i pressen er således ikke nødvendig, slik som ved forkynnelse av stevning. Det er likevel åpnet for at retten i andre særlig viktige saker kan forkynne ved kunngjøring i pressen.

I et oppslag på rettens kontor vil det være tilstrekkelig å gjøre rede for at det er avsagt en dom om f.eks. foreldreansvar og samværsrett og navn på parten som dokumentet skal forkynnes for. Det framgår av barneloven § 19 at navnet på andre parter enn den dokumentet skal forkynnes for, bare skal framgå om retten finner at det foreligger særlige grunner. Dette siste gjelder både ved oppslag og ved kunngjøring i pressen.

Jeg kan etter dette ikke se at det gjeldende regelverk om forkynnelse er utilfredsstillende på dette punkt.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Dette er jo en sak som i tillegg til omtalen i Trønder-Avisa har vært omtalt i VG, i slutten av forrige uke. Det er en sak som handler om en sorenskriver som, fordi det i en ekteskapskonflikt var vanskelig å få tak i faren, satte inn en annonse i lokalavisen, og som opplyste lokalsamfunnet om at faren ville bli tilkjent samvær med sine barn hvis han leverte inn barnas pass. Én ting er at dette henger ut en far som en potensiell kidnapper – en generelt stigmatiserende situasjon – en annen ting er barnas situasjon. Vi må være veldig forsiktige med å henge dem ut i det offentlige rom på denne måten. Det vil bl.a. kunne føre til mobbing.

Jeg har ikke noe imot at ettersøkte forbrytere blir hengt ut på denne måten. Jeg har heller ikke noe imot at dømte volds- og vinningsforbrytere blir hengt ut, men jeg synes at man i en sak av denne typen kanskje burde se på mulige reaksjonsformer overfor pressen og overfor sorenskriveren.

Mitt spørsmål til statsråden er: Finnes slike reaksjonsmuligheter?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har i mitt svar gjort rede for regelverket som gjelder ved forkynnelse, og i det jeg har gjort rede for, ligger det et skjønnsrom. Skjønnet ligger det til domstolene å utøve, og det er slik at den reaksjonsform som alle som utøver skjønn, utsetter seg for, er den offentlige debatt. Det har også etter denne saken vært ført en offentlig debatt, i det offentlige rom. Jeg tar da utgangspunkt i at det f.eks. ved debatt om straffeutmåling, som ligger til domstolene, er slik at Stortinget ytrer seg, og at den debatten på mange måter tas med inn i de vurderingene som domstolene gjør. En slik generell kommentar kan jeg også gi på dette området, men jeg ønsker ikke å gi noen ytterligere kommentarer.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Ifølge Trønder-Avisa kan en dommer uten å komme i konflikt med loven – slik forstår jeg også statsrådens svar – forkynne en dom gjennom avisen dersom man ikke får tak i en av partene.

Spørsmålet til statsråden blir da: Kan det være grunner til å endre loven på akkurat dette punkt, slik at man ikke vil oppleve lignende situasjoner i fremtiden?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ikke et tema som er på min dagsorden. Jeg har referert til lovverket, som gir betydelig rom for skjønnsutøvelse. I dette tilfellet er det slik at det er skjønnsutøvelsen som er gjenstand for debatten, og det å debattere skjønnsutøvelsen utover det som ligger i at jeg refererte til loven, har jeg ikke tenkt å gjøre. Om det skulle vise seg at lovverket er utilstrekkelig, er det noe som jeg eventuelt får ta med meg og komme tilbake til. Men jeg har ikke på det nåværende tidspunkt et slikt synspunkt.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 21.