Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ulf Erik Knudsen til barne- og familieministeren,
vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Ifølge Trønder-Avisa
1. november 2001 går en sorenskriver ut i lokalpressen
og forkynner en ekteskapskonflikt med fullt navn på mor,
far og to barn.
Finner statsråden det akseptabelt
at en sorenskriver og pressen benytter denne type handlemåte
i en barnefordelingssak?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Som justisminister kan jeg ikke
sette meg til doms over hvordan domstolene håndterer sine
oppgaver som dømmende myndighet. Av den grunn ønsker
jeg heller ikke å kommentere denne konkrete saken.
Generelt kan jeg likevel gi uttrykk
for at det er en viktig del av domstolenes oppgave å sørge
for at avgjørelser blir forkynt. Forkynnelse er en formalisert
form for underretning som er nødvendig for at ankefristen
skal ta til å løpe, og for at en avgjørelse
skal kunne bli rettskraftig og håndheves. Regelverket
må likevel ta tilbørlig hensyn til dem
som er involvert i saken.
Forkynnelse ved kunngjøring
kan bare skje der andre forkynnelsesmåter ikke
kan nyttes, dvs. at vedkommende ikke var til stede ved
domsavsigelse eller ikke kan treffes personlig,
og det heller ikke er mulig å forkynne pr. post eller
overfor husstandsmedlemmer eller arbeidsgiver.
Der det er en dom som
skal forkynnes ved kunngjøring, er det tilstrekkelig å slå opp
en kopi av dommen, eller av det vesentligste
innholdet, på rettens kontor. Noen kunngjøring
i pressen er således ikke nødvendig, slik
som ved forkynnelse av stevning. Det er likevel åpnet
for at retten i andre særlig
viktige saker kan forkynne ved kunngjøring
i pressen.
I et oppslag på rettens kontor vil
det være tilstrekkelig å gjøre rede
for at det er avsagt en dom om f.eks. foreldreansvar og
samværsrett og navn på parten som dokumentet
skal forkynnes for. Det framgår av barneloven § 19
at navnet på andre parter enn den dokumentet
skal forkynnes for, bare skal framgå om retten
finner at det foreligger særlige grunner.
Dette siste gjelder både ved oppslag og ved kunngjøring
i pressen.
Jeg kan etter dette ikke
se at det gjeldende regelverk om forkynnelse er utilfredsstillende
på dette punkt.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Dette er jo en sak som i tillegg til omtalen
i Trønder-Avisa har vært omtalt i VG, i slutten
av forrige uke. Det er en sak som handler om en sorenskriver
som, fordi det i en ekteskapskonflikt var vanskelig å få tak
i faren, satte inn en annonse i lokalavisen, og som opplyste lokalsamfunnet
om at faren ville bli tilkjent samvær med sine
barn hvis han leverte inn barnas pass. Én ting er at dette henger
ut en far som en potensiell kidnapper – en generelt stigmatiserende
situasjon – en annen ting er barnas situasjon.
Vi må være veldig forsiktige med å henge
dem ut i det offentlige rom på denne måten. Det
vil bl.a. kunne føre til mobbing.
Jeg har ikke noe imot at ettersøkte
forbrytere blir hengt ut på denne måten. Jeg har
heller ikke noe imot at dømte volds- og vinningsforbrytere
blir hengt ut, men jeg synes at man i en sak av denne typen kanskje
burde se på mulige reaksjonsformer overfor pressen og overfor sorenskriveren.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Finnes slike reaksjonsmuligheter?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har i mitt svar gjort rede for
regelverket som gjelder ved forkynnelse,
og i det jeg har gjort rede for, ligger det et skjønnsrom.
Skjønnet ligger det til domstolene å utøve,
og det er slik at den reaksjonsform som alle som utøver
skjønn, utsetter seg for, er den offentlige debatt. Det
har også etter denne saken vært
ført en offentlig debatt, i det offentlige rom. Jeg tar da
utgangspunkt i at det f.eks. ved debatt om straffeutmåling,
som ligger til domstolene, er slik at Stortinget ytrer seg, og at
den debatten på mange måter tas med inn i de vurderingene
som domstolene gjør. En slik generell kommentar kan jeg også gi
på dette området, men jeg ønsker ikke å gi noen
ytterligere kommentarer.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Ifølge Trønder-Avisa kan en
dommer uten å komme i konflikt med loven – slik
forstår jeg også statsrådens
svar – forkynne en dom gjennom avisen dersom man ikke
får tak i en av partene.
Spørsmålet til statsråden
blir da: Kan det være grunner til å endre
loven på akkurat dette punkt, slik at man ikke
vil oppleve lignende situasjoner i fremtiden?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ikke et tema som
er på min dagsorden. Jeg har referert til lovverket, som
gir betydelig rom for skjønnsutøvelse. I dette
tilfellet er det slik at det er skjønnsutøvelsen
som er gjenstand for debatten, og det å debattere skjønnsutøvelsen
utover det som ligger i at jeg refererte til loven, har jeg ikke tenkt å gjøre.
Om det skulle vise seg at lovverket er utilstrekkelig,
er det noe som jeg eventuelt får ta med meg og
komme tilbake til. Men jeg har ikke på det nåværende tidspunkt
et slikt synspunkt.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
21.