Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Olav Gunnar Ballo til sosialministeren, vil bli
besvart av helseministeren som rette vedkommende.
Olav Gunnar Ballo (SV): «I en reportasje i Bergensavisen
23. oktober 2001 uttrykker en mor fortvilelse over at hennes datter,
som både har et problem knyttet til
misbruk av rusmidler samt at hun sannsynligvis har diagnosen ADHD, ikke
kan behandles mot sin vilje ut fra dagens lovverk, og at datteren
dermed ikke kan hjelpes.
Ser statsråden et behov for å gjøre
behandling av rusmiddelproblemer til et ansvar for helsevesenet,
og at dette lovmessig knyttes til lov om psykisk helsevern og ikke lov
om sosial omsorg?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Noe av det første Regjeringen
bestemte ved sin tiltredelse, var at ansvaret
for rusmiddelrelaterte helseproblemer skal flyttes fra sosialministeren
til helseministeren. Med dette ønsker vi å tydeliggjøre
at helsetjenesten må stille
opp med nødvendige tilbud også til personer
som har rusmiddelproblemer. Den nære sammenhengen mellom
rusproblemer og helseproblemer er godt dokumentert. Altfor mange
har dessverre rusproblemer i kombinasjon med
hjerneorganiske eller psykiske lidelser. Mange får også alvorlige
somatiske lidelser på grunn av misbruket. Vi må innse
at helsetjenesten ikke i
tilstrekkelig grad har gjort jobben sin overfor denne utsatte gruppen.
Innen så vel det psykiske
helsevern som tiltak for rusmiddelmisbrukere og i ulike kommunetjenester
er det viktig å unngå at tjenestens mandat begrenser
muligheten til å se den hjelpsøkende som et helt
menneske med sammensatte behov for hjelp. Uansett hvor personen
først henvender seg, skal hjelpeinstansen sikre at han eller
hun får en grundig utredning og et
opplegg til hjelp, som inkluderer funksjons- og livsområder
der det er behov for en innsats. Bestemmelsene om de individuelle
planer som nå er nedfelt gjennom den nye helselovgivningen, vil
i denne sammenheng kunne bli et nyttig verktøy.
Når det gjelder den lovmessige forankringen
av disse tjenestene, er dette også noe vi vil
se nærmere på i den forestående gjennomgangen
av helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere og av rusomsorgen
generelt. Gjeldende rett åpner for innleggelse uten eget
samtykke etter sosialtjenesteloven og helselovgivningen.
Når det gjelder barn, kan tvangsinnleggelse også skje
i medhold av barnevernloven. Hvorvidt det er lov om psykisk
helsevern som vil være den naturlige forankring
for denne gruppen, vil jeg imidlertid vente noe med å ta
stilling til. Lov om psykisk helsevern stiller strenge krav til
behandling uten eget samtykke, og det er en grunnforutsetning at
pasienten har en alvorlig sinnslidelse. Disse skrankene er nedfelt
gjennom ulike menneskerettighetskonvensjoner, hvor Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon er den mest sentrale. Pasienter med
ADHD faller derfor i utgangspunktet utenfor helselovgivningens tvangsbestemmelser,
med mindre de er i en psykisk tilstand som kan vurderes
som en alvorlig sinnslidelse.
Sosial- og helsedepartementet gjennomgår
nå lovverket og behandlingstilbudet, bl.a. for å klargjøre
hvilke ytterligere tiltak som for framtiden skal være
under helselovgivningen, og hvilke tiltak som naturlig hører
hjemme under sosialtjenesteloven. Regjeringen vil snarest mulig legge
fram at høringsforslag om fremtidig organisering av tiltaksapparatet
for rusmiddelmisbrukere.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil først uttrykke glede over
de svar som statsråden gir, for jeg syns det virker som
om han reflekterer i forhold til de problemstillinger som knytter
seg til dem.
Men jeg har lyst til å skissere en
annen problemstilling som Dagsavisen trakk fram den 5. november,
altså for to dager siden. Der kan man se at flere mødre
som er under behandling med metadon, føder barn. En del
av de barna må også ha behandling, fordi
de rett og slett er opiatavhengig eller metadonavhengig
ved fødselen. Det synliggjør for det
første det medisinsk betenkelige i en slik behandling,
fordi dette ikke bare rammer mor, det rammer også det
ufødte barnet, som i verste fall vil kunne få varige
skader hvis man ikke setter inn tiltak i forbindelse med
svangerskapet. Men etter mitt syn synliggjør
det også en annen problemstilling, nemlig at
man har veldig ulike kulturer knyttet til lov om sosial
omsorg og lov om psykisk helsevern. Man har også ulike
kulturer innenfor helsevesenet
og innenfor sosialomsorgen med hensyn til hva
slags aktive tiltak som settes inn. Ser dermed statsråden
behov for at man klargjør også når
det gjelder denne type problemstillinger, at dette først
og fremst er et medisinsk problem som skal håndteres
av medisinsk personell?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Uten å gå inn på den spesielle
pasientgruppen her og nå vil jeg si at siktemålet med
den endring som nå skjer, og den reform som Regjeringen
forbereder på rusområdet, nettopp er å sikre
at de ulike gruppene blir ivaretatt på en bedre
og mer helhetlig måte, at vi får satt inn tiltak
der hvor det er svikt, at vi får sammenhengen i behandlings-
og omsorgskjeden til å fungere bedre, at vi i større
grad overvinner de kulturforskjeller som det helt åpenbart
er mellom de ulike tjenestene, og først og fremst
at enkeltmennesker får hjelp ut fra den respekt de har
krav på, og de tjenester de har krav på, som syke
mennesker.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det som gjerne er en del av problemstillingen
i dag, er pasienter med det vi kaller dobbeltdiagnose, at man altså på den
ene siden har en psykisk lidelse og på den andre
siden har et rusmiddelproblem, som typisk eksempel
på det. Det som da veldig ofte skjer, er at man
innenfor psykiatrien sier at det ikke vil være
mulig å komme opp med et behandlingstilbud før
vedkommende er fri for rusmidler. Innenfor rusmiddelomsorgen sier
man at det vil være vanskelig å behandle
denne pasienten fordi vedkommende har et psykiatrisk problem.
Etter mitt syn er det først når
man entydig plasserer ansvaret ett sted, uavhengig av om årsaken
måtte være et rusmiddelproblem eller
et psykiatrisk problem, at man kan unngå å fraskrive
seg det behandlingsansvar man ellers skulle ha. Det gjør
at når Regjeringen skal gripe fatt i denne typen problemstillinger,
må man være rimelig eksplisitt og presis
med hensyn til hvordan man skal ivareta det helhetlige
mennesket sånn at ikke helsepersonell og personell
innenfor sosialomsorgen på den måten
kan fraskrive seg ansvar.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg takker representanten Ballo for verdifulle
råd i forhold til det arbeidet vi nå står
foran med en gjennomgang av helsetilbudet for rusmiddelmisbrukere,
hvor siktemålet helt klart er en tydelig ansvarsplassering.
Men enhver ansvarsplassering må kombineres
med et krav om samarbeid og helhetstenkning.
Uansett hvor man setter grensen mellom helhet og del,
vil det alltid være en spenning mellom
helhet og del som må håndteres gjennom et fornuftig
samarbeid. Det er utgangspunktet når vi arbeider videre
med dette, både i forbindelse med opptrappingsplanen
for psykisk helse, hvor forholdet mellom rus og psykiske
lidelser er fokusert, og når Regjeringen vil utarbeide
en plan for rusomsorgen, hvor vi nettopp har som siktemål å se
disse tingene i sammenheng.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
10.