Gunhild Øyangen (A) (ordfører for saken): Stortinget skal i dag ta stilling til selve ratifiseringen av samarbeidsavtalen som regjeringen Stoltenberg har fremforhandlet mellom Norge og Den europeiske politienhet, Europol. En enstemmig komite sluttet seg til den forrige Bondevik-regjeringens ønske om å innlede forhandlinger om en slik avtale. Regjeringen Stoltenberg har fremforhandlet samarbeidsavtalen, og det er et bredt flertall som i innstillingen uttrykker tilfredshet med det, og som gir sin tilslutning til ratifisering.

Flertallet peker på at utviklingen de siste årene har gått i retning av at kriminaliteten stadig blir mer grenseoverskridende og bedre organisert, og at den derfor må møtes med samarbeid over landegrensene. Det er gledelig at også SV støtter avtalen. Bare Senterpartiet går i innstillingen mot avtalen.

Kriminaliteten kjenner ingen grenser. Der kriminalitetsbekjempelsen internasjonalt har hatt sin begrensning som følge av nasjonalstaters lover og regler, har de kriminelle kunnet utnytte dette tilsvarende ved en stadig bedre organisert, mer profesjonell og mer internasjonal virksomhet. Dette gjelder bl.a. narkotikakriminalitet, spritsmugling, prostitusjon, hvitvasking av penger og datakriminalitet, for å nevne noen områder.

Økonomiske forskjeller mellom land kan i noen grad sies å bidra til å styrke den kriminelle motivasjonen.

Krig og fattigdom skaper også store flyktningstrømmer. Mennesker på flukt blir lett ofre for menneskesmuglere og handel med mennesker. Globalisering av økonomien og fri ferdsel gjør det også mer nødvendig å samarbeide aktivt om bekjempelse av kriminalitet.

Samarbeidet på justisområdet er blitt vesentlig styrket og utvidet innenfor EU de senere årene. Dette gjelder bl.a. politi- og rettssamarbeidet.

Etter at Amsterdamtraktaten trådte i kraft, er Schengensamarbeidet blitt en integrert del av samarbeidet innenfor EU. Schengen-avtalen mellom Norge, Island og EU regulerer Norges deltakelse i Schengensamarbeidet der dette bygger videre på Schengen-regelverket. Denne avtalen gir imidlertid ikke Norge grunnlag for å delta i annet politisamarbeid utenfor dette regelverket.

Europol-samarbeidet ble fullt ut operativt fra 1. juni 1999. Formålet med Europol er å bidra til å effektivisere medlemslandenes bekjempelse av alvorlig internasjonal kriminalitet og styrke samarbeidet mellom kompetente myndigheter. Europol har således blitt EU-landenes viktigste tiltak for å forebygge og bekjempe alvorlig, organisert kriminalitet.

Særlig viktig er utveksling av informasjon mellom medlemslandene, hvor Europol kan benyttes som mellomledd og til analyse av informasjonen. For å lette informasjonsutvekslingen skal EU-landene utplassere sambandsmenn i Europol, og Europol kan også utstasjonere sambandsmenn i medlemslandene.

Europol foretar også operasjonelle analyser som kan bidra ved medlemslandenes egne etterforskninger. Europol stiller ekspertise og teknisk bistand til rådighet for etterforskning. Europols mandat omfatter ulovlig narkotikahandel, ulovlig handel med nukleære og radioaktive stoffer, menneskesmugling, menneskehandel, handel med stjålne kjøretøyer, terrorisme og hvitvasking av penger. Det er en forutsetning at kriminaliteten berører flere medlemsland i EU.

Norge bygger sitt forhold til EU på mellomstatlige avtaler med EØS-avtalen som en hjørnestein. Fordi EU-landene samarbeider stadig tettere på områder som ikke omfattes av EØS-avtalen, men som likevel berører Norge, øker behovet for å inngå særskilte samarbeidsavtaler på ulike områder. Særlig er det en utfordring for Norge at våre naboland er vevd tettere inn i et samarbeid på slike områder.

I Norden har vi lange tradisjoner for politisamarbeid. Også på dette området refereres det til «den nordiske modellen» når en utenfor Norden omtaler politisamarbeidet. Dette samarbeidet ses på som et forbilde.

Dette må selvsagt forstås på bakgrunn av det omfattende og tradisjonsrike nordiske samarbeidet generelt, og fordi politisamarbeid bygger på ensartet lovgivning og samfunnsstrukturer samt kjennskap og tillit til hverandres rettssystemer.

Politisamarbeidet mellom de nordiske landene betegnes som vellykket og praktisk innrettet. Det er ikke minst med disse landene vi nå skal videreføre og ytterligere formalisere politisamarbeidet. Vi skal videreføre og forsterke samarbeidet med våre nordiske naboland gjennom Europol.

Det såkalte PTN-samarbeidet, Politi- og Tollsamarbeidet i Norden, har flere likhetstrekk med Europol-samarbeidet, men har ikke opprettet et fast sekretariat og styrende organer. Flere PTN-prosjekter videreføres nå innenfor hele området med Europol som ansvarlig for samordningen. Fortsatt norsk deltakelse i prosjektene er derfor en viktig del av begrunnelsen for å inngå et samarbeid mellom Norge og Europol. PTN-samarbeidet skal nå rettes inn mot alle former for alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.

Viktig er det også å nevne de forskjellige narkotikaprosjektene som vi har samarbeidet om i Norden. Når de nordiske EU-landene legger økt vekt på samarbeidet gjennom Europol, er det viktig for å bevare det nordiske at Norge tilknyttes Europol. Det er bare EU-land som kan bli part i Europol-konvensjonen og dermed medlemmer av Europol. Konvensjonen åpner likevel for at tredjeland og internasjonale organisasjoner kan inngå forskjellige former for samarbeid med Europol.

Samarbeidsavtalen innebærer at Norge inngår et nært samarbeid med Europol om bekjempelse av alvorlige former for internasjonal kriminalitet, men den vil være mer avgrenset enn mellom EUs medlemsland. Samarbeidet skal særlig skje gjennom utveksling av informasjon på nøye regulerte betingelser. Norge og Europol har gjensidig rett til å utplassere sambandsmenn hos motparten. En norsk politisambandsmann vil derfor utplasseres ved Europols hovedkvarter i Haag. Kripos er i avtalen utpekt som Norges nasjonale kontaktpunkt.

En viktig del av avtalen er at Norge bare kan formidle informasjon som er innsamlet i samsvar med norsk lovgivning, og avtalen har viktige datasikkerhets- og personvernbestemmelser. Regjeringen har lagt stor vekt på at avtalen sikrer et høyt nivå for personvernet. Enkeltindividene sikres rett til innsyn i data som er overførbart i samsvar med avtalen, eller til å få informasjonen sjekket. Feilaktig informasjon kan kreves rettet eller slettet, både av Europol og av Norge.

Avtalen med Europol innebærer i første rekke et praktisk politisamarbeid og innebærer liten grad av regelutvikling. Europol-samarbeidet kan derfor ikke sammenlignes med EØS-samarbeidet og Schengensamarbeidet.

Den 11. september har ytterligere tydeliggjort behovet for samarbeid over landegrensene. I tiden som har gått siden de grusomme terrorangrepene på New York og Washington D.C., har vi sett en bred, internasjonal koalisjon stå sammen i kampen mot terrorisme. Denne kampen bygger ikke minst på vedtak fattet i FNs sikkerhetsråd, bl.a. resolusjon 1373, som dreier seg om finansiering av terrorisme.

Også EU har i kjølvannet av hendelsene den 11. september gjort viktige vedtak for å bekjempe terrorisme. Det europeiske råd vedtok på sitt ekstraordinære møte den 21. september en omfattende handlingsplan for bekjempelse av terrorisme. EUs stats- og regjeringssjefer ble enige om tiltak som bl.a. berører Europol-regelverket. Jeg vil anta at Norge gjennom vår avtale med EU på dette området – kanskje også gjennom Schengen-avtalen – vil kunne bli berørt av noen av tiltakene. Jeg vil derfor anmode justisministeren om å belyse dette nærmere i sitt innlegg.

Politisamarbeidet i Europol er av dynamisk karakter, og samarbeidet forventes å gjennomgå endringer i takt med kriminalitetsutviklingen og på grunnlag av de politiske prosessene i EU. Dersom Europols mandat utvides ytterligere, vil Norge på selvstendig grunnlag kunne vurdere om samarbeidet skal utvides tilsvarende. Komiteens flertall anser det som viktig at Norges samarbeid med Europol gis mulighet til å utvikles parallelt med den dynamiske utviklingen av Europol.

I innstillingen tar SV til orde for at Stortingets EOS-utvalg kan få ansvar for oppfølging av kontrollen av personvernhensyn. Videre tar SV til orde for at det etter den 11. september er et økt behov for å inkludere spørsmål som angår internasjonale bank- og finanshemmeligheter og pengetransaksjoner i avtalen, og de ber Regjeringen ta disse momentene opp med EU i henhold til artikkel 19 om endring av avtalen. Jeg regner med at SV selv vil redegjøre ytterligere for dette i debatten, og jeg vil anmode justisministeren om å kommentere denne merknaden i sitt innlegg.

Som nevnt innledningsvis, går Senterpartiet imot inngåelse av avtalen, og hovedbegrunnelsen er ifølge innstillingen hensynet til personvernet. Senterpartiet tar i innstillingen også til orde for at Interpol må styrkes og videreutvikles som et alternativ til Europol.

Til det vil jeg knytte noen korte kommentarer. Interpol har vært og vil fortsatt være et meget viktig organ for internasjonalt politisamarbeid. Norge har lagt stor vekt på Interpols virksomhet, og det skal vi også gjøre i tiden fremover. Interpol har likevel noen begrensninger i og med at medlemslandene konvensjonsmessig ikke er forpliktet til å reagere på hverandres henvendelser. Disse blir håndtert etter nasjonale vurderinger, rutiner og intern lovgivning. Det er dette som er hovedforskjellen mellom Interpol og Europol. I Norge trenger vi derfor et mer forpliktende samarbeid innenfor Europol.

Flertallet mener avtalen vil styrke politisamarbeidet mellom Norge og EUs medlemsland, og at det dermed er et viktig virkemiddel i kampen mot kriminalitet i Norge og i Europa.

Arbeiderpartiet var av de første som tok til orde for nødvendigheten av at Norge ble tilknyttet Europol, og har hele tiden vært en aktiv pådriver for at det skal forhandles om en avtale. Vi er derfor svært godt fornøyd med at det i dag er et bredt flertall som går inn for avtalen.

Utkast til innstillingen har også vært forelagt justiskomiteen, som i sin uttalelse viser til de ulike fraksjonenes merknader i utenrikskomiteens utkast til innstilling, og har ikke ytterligere merknader til saken. På denne bakgrunn anbefaler jeg flertallsinnstillingen fra komiteen.

Finn Martin Vallersnes (H): De siste årene har i økende grad vist at også Norge omfattes av en utvikling der kriminalitet blir grenseoverskridende og mer organisert. Et samarbeid over landegrensene er en forutsetning for å kunne demme opp for slik kriminalitet og for å kunne lede utviklingen i en retning som bedre sikrer både samfunnets og hver enkelts trygghet.

Innen EU har denne situasjonen ligget til grunn for de betydelige fellesoppgaver en har tatt tak i innen justissamarbeidet. Med Amsterdamtraktaten fra 1999 fikk justissamarbeidet innen EU ny struktur. Deler av samarbeidet ble overnasjonalt. Viktig for oss i dagens sak er at politisamarbeid og strafferettslig samarbeid fortsatt er mellomstatlig, men med nye virkemidler i form av detaljerte bestemmelser om samarbeid mellom politiet, toll- og påtalemyndighet, domstolene og et målrettet arbeid for mer ensartet regelverk.

Etter at Amsterdamtraktaten trådte i kraft, er Schengensamarbeidet blitt en integrert del av samarbeidet innenfor EU, og fra juni 1999 er også Europol-konvensjonen av 1995 blitt fullt operativ.

Avtalen mellom Norge, Island og EU om deltakelse i Schengensamarbeidet regulerer Norges deltakelse i den videre utviklingen av slikt samarbeid der dette bygger videre på Schengen-regelverket. I de tilfeller hvor en videre utvikling av politisamarbeidet i EU er en videreføring utenfor området som er definert i Schengensamarbeidet, vil Norge være utelukket fra å delta. Denne begrensningen gjør det desto viktigere å vurdere de tilleggsmulighetene Norge kan dra nytte av gjennom Europol.

I utgangspunktet er det også bare EU-land som kan bli part i Europol-konvensjonen og dermed medlemmer av Europol. Konvensjonen åpner likevel for at tredjeland og internasjonale organisasjoner kan inngå ulike former for samarbeid, og her er grunnlaget for Norges tiltredelse.

Som en konsekvens av at politisamarbeidet og det strafferettslige samarbeidet er mellomstatlig og ikke overnasjonalt, vil Norge på selvstendig grunnlag kunne vurdere om samarbeidet skal utvides dersom Europols eget mandat utvides. Samarbeidet mellom Norge og Europol vil også være mer avgrenset enn det er mellom EUs medlemsland. Det er også grunn til å understreke at Norge på sin side bare kan formidle informasjon som er innsamlet i samsvar med norsk lovgivning, og at avtalen kan sies opp av partene uten vilkår.

I motsetning til Senterpartiet – som gjennom sin merknad i komiteinnstillingen uttrykker skepsis til om Norge reelt sett har noen mulighet til på selvstendig grunnlag å kunne vurdere om samarbeidet eventuelt skal utvides ytterligere – synes flertallet at dette hensynet er godt ivaretatt. Senterpartiets syn i dag er bemerkelsesverdig, ettersom partiet gikk inn for at Norge skulle fremforhandle en avtale da partiet selv satt i regjering. Det er vanskelig å se at forhandlingsresultatet kan gi grunnlag for en slik helomvending.

Tiden etter 11. september har på en dramatisk måte vist hvor viktig det er å stå sammen på tvers av landegrensene i kampen mot internasjonal kriminalitet. Den fremforhandlede avtalen vil være et viktig virkemiddel i bekjempelsen av kriminalitet i Norge og i Europa.

Bjørn Jacobsen (SV): Saken kommer litt forsinket til Stortinget, fordi vi i SV hadde behov for å gå noen runder med oss sjøl. Vi har hatt noen debatter, og det er jo spesielt fordi dette helt klart er en mellomstatlig avtale, at vi har havnet på det standpunktet vi har gjort.

Det er helt klart at det kun er EU-land som kan bli medlemmer i Europol. Å inngå en mellomstatlig avtale med Europol styrker mitt nei til EU-standpunkt i stedet for å svekke det. Det må samarbeides internasjonalt for å bekjempe internasjonal kriminalitet. Her står vi overfor store utfordringer, særlig etter at Norge har blitt medlem av Schengen, og grensekontrollen er avviklet. Samarbeidsavtalen dreier seg om narkotikahandel, ulovlig handel med radioaktive stoffer osv. Mellomstatlige avtaler er nettopp alternativet til norsk EU-medlemskap. Hvis man ikke sikrer et effektivt internasjonalt samarbeid på dette området, kan kampen om internasjonal kriminalitet bli et sterkt argument for ja-siden neste gang det spørsmålet kommer opp. Det går an å si det på en annen måte, nemlig at hvis vi ikke hadde vært medlem av Schengen, måtte vi også hatt en slik avtale om politisamarbeid. På en måte er det betryggende at Schengen-avtalen ikke automatisk trekker oss inn i et slikt samarbeid, men at det også da trengs en slik mellomstatlig avtale.

Det kan reises en rekke spørsmål om personvern knyttet til Europol, og særlig til det såkalte TECS-samarbeidet – TECS-systemet. Det viktigste dreier seg om hvilke opplysninger som kan innhentes og registreres. Det er imidlertid norsk lovgivning som regulerer hvilke opplysninger om norske borgere som kan utveksles til Europol. I artikkel 7, punkt 4, heter det uttrykkelig:

«Norge skal bare overføre informasjon til Europol som er samlet inn, lagret og oversendt i samsvar med nasjonal lovgivning.»

Europol får ikke tilgang til norske politiregistre, Norge får heller ikke tilgang til Europols registre, og disse registrene kan ikke krysskjøres. Personopplysninger kan utveksles i forbindelse med konkrete straffesaker eller ved mistanke om lovbrudd. Opplysningene skal slettes etter tre år. Man må bruke Datatilsynet for å kontrollere at dette virkelig gjøres. Avtalen inneholder en rekke bestemmelser for retting og sletting av opplysninger, og det blir interessant å se om vi kan få Datatilsynet inn i en slik viktig rolle, nemlig når det gjelder kontroll av dette. Stortinget må også kunne kontrollere, og vi har tenkt å komme tilbake til Stortinget senere med tanke på at dette kan ligge i EOS-utvalgets oppgaver. Stortinget må få en årlig melding om hvordan Europol utvikler seg, og hvordan samarbeidsavtalen fungerer. Hvis Europol endres slik at det kan bli aktuelt å endre samarbeidsavtalen, må selvfølgelig det skje etter en avstemming her i Stortinget.

Så litt om dette som har vært oppe når det gjelder en sambandsperson – det dreier seg om en sambandsperson, ikke en person med politimyndighet i Norge. Vedkommende får samme type immunitet som ambassadepersonell, men har ingen myndighet i Norge. Det er sannsynlig at Europol også åpner for immunitet for operativt politi, men det er for de land som er medlemmer av Europol, ikke for Norge, slik det framgår av avtalen.

Så til slutt til det at samarbeidet i Europol er av dynamisk karakter. Når flertallet vil at «Norges samarbeid med Europol gis mulighet til å utvikles parallelt med den dynamiske utviklingen av Europol», vil vi i SV presisere nok en gang at det må kontrolleres av Stortinget.

Åslaug Haga (Sp): Senterpartiet har merket seg at Regjeringa i proposisjonen om Europol innrømmer at fri bevegelse av personer bidrar til å lette gjennomføringen av kriminelle handlinger. Dette er kjernen i den kritikken som Senterpartiet tidligere har reist mot nedbygging av grensekontrollen i EU. Tidligere er dette forholdet blitt bagatellisert av stortingsflertallet.

Senterpartiet vil gå imot at det inngås avtale mellom Norge og Europol. Dette har tre hovedbegrunnelser.

For det første: Internasjonal kriminalitet må møtes med globalt samarbeid. 11. september viste at vi må tilnærme oss kampen mot internasjonal kriminalitet med et bredere utgangspunkt enn bare det europeiske. For at kampen mot internasjonal terrorisme skal bli effektiv, er ikke regionale samarbeidsmekanismer tilstrekkelig. Dersom man er opptatt av globalt samarbeid, må det også være vilje til å legge den politiske energien inn på å videreutvikle nettopp dette samarbeidet. Senterpartiet ønsker derfor å styrke Interpol slik at denne organisasjonen blir den sentrale organisasjonen i kampen mot internasjonal kriminalitet i framtida.

Det er også viktig å legge til rette for at FN gis en rolle i kampen mot internasjonal kriminalitet. Det foreligger en viktig resolusjon fra Sikkerhetsrådet med en rekke tiltak for hvordan man kan redusere de finansielle strømmene til internasjonale terroristorganisasjoner. Det er viktig at det internasjonale samfunn følger opp, slik at resolusjonen kan bli fulgt opp i alle FNs medlemsland. I dag er det et beklagelig faktum at en rekke land verken har administrativ kapasitet eller økonomisk mulighet til å følge opp resolusjonen. FN-resolusjonen illustrerer hvor viktig det globale samarbeidet faktisk er, og hvilket potensial det har hvis vi reelt sett ønsker å følge opp.

Den andre grunnen til at Senterpartiet går imot avtalen med Europol er knyttet til personvern. Europol-avtalen sprenger definitivt grenser i forhold til personvernet. Europols datasystem er Europols hjerte og hjerne. Vi blir innlemmet i et omfattende sentralt register som skal inneholde standardiserte data, innbefattet persondata, om personer som er dømt eller mistenkt for å ha begått eller tatt del i lovbrudd innen Europols arbeidsområder. Mulige framtidige lovovertredere kan også innlemmes. Dette er selvsagt problematisk, men enda verre er analyseregistrene.

Analyseregistrene er spesielle midlertidige registre for analyse av særskilte aktivitetsområder. Her kan en registrere mulige vitner, ofre eller personer som det er grunn til å tro kan bli ofre, kontakter og forbindelser, samt personer som kan gi informasjon om kriminalsakene som er aktuelle. Vi snakker altså om registrering av en svært vid ring av personer rundt dømte eller mistenkte personer. De typer personopplysninger som kan lagres i analyseregistrene, er ikke angitt i konvensjonen, bare i såkalte iverksettelsesregler for analyseregistre.

Det har vært en bred debatt om personvernspørsmålene i EU. I Norge har det stort sett vært tyst, og personvernhensynene er knapt omtalt i stortingsproposisjonen.

Vår tredje begrunnelse for å gå imot avtalen knytter seg til at Europol er selve kjernen i EUs politi- og justissamarbeid. Dette er et område som er i sterk utvikling i EU og hvor overnasjonaliteten stadig utvides. Ved å gå inn i Europol-samarbeidet, trekkes vi stadig mer inn i EUs overnasjonale strukturer. Sjøl om den framforhandlede avtalen er mellomstatlig, som flere har vært opptatt av her, og formelt kan sies opp, har ikke vi tro på at dette i praksis kan gjøres på en enkel måte. Vi tror også det i praksis vil være svært vanskelig å si nei til utvidelse av avtalens virkeområde.

På denne bakgrunn vil Senterpartiet stemme imot inngåelse av avtalen.

Karl-Anton Swensen (Kp): Kystpartiet vil bidra til å bekjempe internasjonal kriminalitet og terrorisme. For at bekjempelsen skal være mest mulig effektiv, er man nødt til å ta i bruk en kombinasjon av flere typer virkemidler.

For det første trenger man en grensekontroll mellom statene, slik at kriminelle og terrorister ikke kan bevege seg over landegrensene uten å risikere identitetskontroll. For det andre trenger man et nasjonalt politiarbeid inne i det enkelte land. For det tredje trengs det et internasjonalt samarbeid mot kriminalitet og terrorisme. Sammenhengen mellom disse virkemidlene er viktig. Ved en åpen og effektiv grensekontroll vil man nemlig minske behovet for overvåkning inne i landet.

Steinar Bastesen fremmet nylig et Dokument nr. 8-forslag for Stortinget om innføring av norsk grensekontroll mot Schengen. Dessverre fikk dette forslaget bare Kystpartiets stemme. Vi var særlig skuffet over at partier som vil markedsføre seg som motstandere av norsk deltakelse i Schengen, stemte imot et slikt forslag. Etablering av en permanent grensekontroll mot Schengen ville nemlig også innebære en norsk utmeldelse av Schengen.

Kystpartiet mener at politiarbeidet på norsk territorium bør foretas av norsk politi. Ifølge forslaget til avtale mellom Norge og Europol skal det innføres en ordning med immunitet for Europol-sambandsmenn i Norge. Kystpartiet mener at dette punktet i avtalen er problematisk. Likeledes er vi skeptiske til bestemmelsen om at Norge gjennom Kriminalpolitisentralen på anmodning skal overføre til Europol all informasjon som gjelder intern organisasjon, oppgaver og datasikkerhetsrutiner hos politimyndighetene i Norge.

Kystpartiet vil at enhver avtale om politisamarbeid skal være rent mellomstatlig, dvs. at partene er likeverdige. I avtaleforslaget innføres det en tvisteordning med en voldgiftsdomstol som lett kan rokke ved likeverdigheten i samarbeidet.

Av hensyn til personvernet er det viktig at man har nasjonal kontroll med personopplysningene. I et stort system som Europol vil sensitive opplysninger lettere komme på avveie, og systemet er under rask videreutvikling. Vi frykter at Norge i for liten grad vil ha kontroll over hvordan opplysninger vi gir til Europol, vil kunne bli brukt.

Kystpartiet vil ha et internasjonalt politisamarbeid basert på likeverdighet og folkestyrt kontroll. Vi vil styrke det mellomstatlige politisamarbeidet i Interpol og arbeide for et mer balansert, folkestyrt og kontrollerbart samarbeid med Europol enn det foreliggende avtaleutkast tillater.

Det er veldig overraskende å se det standpunktet som Sosialistisk Venstreparti har tatt i denne saken, for i en artikkel i Bergens Tidende 4. juni 1999 var jo SV sjokkert over nei-regjeringen:

«Norsk Europol-deltakelse er et ynkelig knefall fra nei-regjeringen og Senterpartiet, sier stortingsrepresentant Ågot Valle.»

Og da gikk man jo klart imot Europol.

På denne bakgrunn vil Kystpartiet gå imot inngåelse av avtale mellom Kongeriket Norge og Europol.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Den organiserte, internasjonale kriminaliteten preger kriminalitetsbildet i hele Europa, og er i dag kanskje vårt mest alvorlige samfunnsproblem. Personer og grupper som lever av å begå kriminalitet, retter seg inn mot flere land og samarbeider over landegrensene.

Terrorhandlingene i høst i USA var en tragisk påminnelse om at vi og andre land i enda større grad må forstå viktigheten av aktivt internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminalitet i alle former og for å styrke respekten for lov og rett.

Som medlem av Schengen er Norge med i et viktig samarbeid med det formål å gi borgerne et høyt trygghetsnivå ved at medlemslandene samarbeider om å forebygge og forfølge kriminalitet. Samtidig videreutvikles samarbeidet om å forebygge og bekjempe rasisme og fremmedhat.

Avtalen som er fremforhandlet mellom Europol og Norge, vil styrke politisamarbeidet mellom Norge og EUs medlemsland, der Europol er EU-landenes bindeledd. Samarbeidet kan inkludere alle oppgaver som Europol er tillagt gjennom Europol-konvensjonen. Jeg ser til min tilfredshet at et bredt flertall i Stortinget slutter opp om avtaleinngåelsen.

Europol bistår først og fremst medlemslandene med utveksling av informasjon og etterretningsopplysninger innenfor rammene av konvensjonen og i nasjonal lovgivning. Avtalen gir en rett for Norge og Europol til å stasjonere politisambandsmenn hos den annen part. Europol har også en analyseenhet som vil være nyttig for Norge. Norge vil videre kunne ta del i det opplegg med hensyn til rådgivende ekspertise og teknisk støtte som Europol tilbyr.

Det har vært viktig både for Norge og Europol at avtalen gir tilstrekkelige garantier for personvern som sikrer offentlighetens tillit til informasjonsutvekslingen. Regelverket omkring behandlingen av personopplysningene og praktiseringen av regelverket skal være betryggende. Fortrolighet står sentralt ved behandling og utveksling av personopplysninger. Data som lagres eller overføres, skal være korrekte og oppdaterte, de skal være innsamlet på lovlig måte og de skal tjene et lovlig formål. Overføring av data skal bare finne sted i den hensikt å forebygge eller etterforske straffbare handlinger. Data skal kun oppbevares innenfor rammene av definerte frister.

Enkeltindividene sikres rett til innsyn i data som er overført i samsvar med avtalen, eller å få informasjonen kontrollert. Feilaktig informasjon kan kreves rettet eller slettet. Utvekslingen av informasjon er underlagt norsk lovgivning på norsk side og Europol-konvensjonen med underliggende regelverk på Europols side. Begge regelsettene er bygd på EUs personverndirektiv. Direktivet ble gjennomført i norsk rett i fjor, gjennom vedtakelse av personopplysningsloven. Dette gir en betryggende ramme rundt samarbeidet. Datatilsynet har vært konsultert under forhandlingene.

Det har videre vært viktig for Norge å sikre en dialog mellom Datatilsynet og Europols tilsynsorganer. Gjennom brevvekslingen mellom Europol og Norge i forbindelse med undertegnelsen av avtalen vises det til nødvendige tiltak for nært samarbeid med Norge når dette er viktig for anvendelsen av avtalen, og for å oppnå en høy standard for personvern.

Komiteinnstillingen og også sakens ordfører tok opp forholdet til Stortingets EOS-utvalg. Det har jeg kun én kommentar til: EOS-utvalget er Stortingets organ, og hvordan Stortinget ønsker å bruke organet, er en sak for Stortinget.

Mindretallet fra SV tar opp behovet for arbeid mot økonomisk kriminalitet. Jeg vil her vise til at Europol-avtalen også omfatter samarbeid med hensyn til forfalskning av penger og betalingsmidler samt hvitvasking av penger. Det foregår også annet internasjonalt samarbeid når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger, bl.a. i EU og i FATF, Financial Action Task Force. EU har nå vedtatt endringer i sitt hvitvaskingsdirektiv. Norske myndigheter har begynt prosessen med å få gjennomført dette i norsk rett.

La meg få understreke at Regjeringen anser det som sterkt ønskelig at Norge inngår avtalen med Europol. Avtalen vil være et viktig virkemiddel i vår bekjempelse av alvorlige former for internasjonal kriminalitet og vil styrke politisamarbeidet mellom Norge og EUs medlemsland. Avtalen vil også medføre en styrking av det nordiske politisamarbeidet.

Sakens ordfører tok også opp det arbeid som nå pågår i EU i forbindelse med kampen mot terror, bl.a. såkalte europeiske arrestordre. Den europeiske arrestordren var egentlig av EUs kommisjon ansett som å være en del av Schengen, men EU har deretter gjennom rådsbehandling ansett at dette ikke er Schengen-relevant. Dermed foregår behandling av disse sakene i EU-systemet, og vil til min kunnskap komme til beslutning i løpet av denne uken. Når dette er vedtatt i EU, vil Norge ta stilling til det som foreligger gjennom den europeiske arrestordren og andre tiltak som kommer i den sammenheng, og vi vil selvfølgelig fra Regjeringens side på egnet måte komme tilbake til Stortinget med dette.

Jeg har så langt prøvd å sette meg godt inn i den debatten som foregår om dette i EU, og vil på prinsipielt grunnlag si at det er særdeles viktig å være oppmerksom på hvordan rettsstatens prinsipper avveies i vonde, nødvendige og vanskelige avveininger for å bekjempe et onde, nemlig terrorisme.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.