Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda Cathrine Hofstad (H) (ordfører for saken): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet til denne endringsproposisjonen, da det er en enstemmig innstilling. Men etter at vi hadde en liten diskusjon om saken i komiteen, vil jeg komme med noen få kommentarer som går på forholdet mellom ordinær budsjettbehandling og endringsproposisjonens innhold.

Komiteen viser i sin merknad til at Oslo politidistrikt har ekstraordinære utgifter på grunn av kronprinsparets bryllup og utdelingen av Nobels fredspris i år. Dette gjør det selvfølgelig nødvendig med tilleggsbevilgninger.

Komiteen viser også til at utgiftene på kap. 466 Advokatutgifter er regelbundet og blir påvirket av antall saker. Bevilgningen på kapitlet ble foreslått økt med 148 mill. kr, og komiteen er fornøyd med at departementet har satt i gang et arbeid for å se nærmere på årsakene til det høye forbruket.

Komiteen har også merket seg at kap. 470 Fri rettshjelp ble foreslått økt med i alt 68 mill. kr, og at økningen kom av en økning i antall ikke-behovsprøvede saker for fylkesnemndene og en økning i antall saker under Fritt rettsråd.

Som helt fersk stortingsrepresentant er den første budsjettbehandlingen i Stortinget en ganske spesiell opplevelse. Over flere uker har det for komiteen vært et krevende og intenst arbeid, der vi alle har prøvd å flytte på beløp og foreta prioriteringer som vi har følt styrker justisbudsjettet, samtidig som vi hele tiden har vært bevisst på at vi skal kunne innestå for helheten. Jeg føler at vi gjennom denne prosessen fikk til resultater, og selv om det var små beløp vi flyttet på, er jeg sikker på at det vil få stor betydning. Blant annet var det en stor seier for meg da vi fikk til en økning på 3 mill. kr til Konfliktråd.

Jeg ble derfor veldig overrasket da vi fikk oss forelagt denne endringsproposisjonen, fordi der er det helt andre beløp det er snakk om. Endringene er faktisk på hele 350 mill. kr, og det er litt andre summer enn det vi holdt på med i vår budsjettbehandling i komiteen.

Selvfølgelig har jeg stor forståelse for at det er vanskelig å anslå de nøyaktige utgiftene på de regelstyrte postene, og at det må tas hensyn til at bl.a. momsreformen slår inn i år. Men jeg må på komiteens vegne peke på at det er et uheldig misforhold mellom de beløpsstørrelsene vi er i stand til å flytte på under den ordinære budsjettbehandlingen, og de beløpsstørrelsene som flyttes på i endringsproposisjonen. Store omdisponeringer og påplussinger på slutten av året er et problem. Det er knyttet mye oppmerksomhet til den generelle budsjettbehandlingen hver høst, og jeg synes derfor at vi også må være opptatt av hvordan budsjettet faktisk blir mot slutten av året.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg starter innledningsvis med å slutte meg til saksordfører, som jeg synes redegjorde veldig greit for saken.

Jeg må jo få lov til å uttrykke en stor grad av frustrasjon over det vi nå skal være med på å gjøre. Det er korrekt, som det er beskrevet, at en del av disse beløpene kommer som en selvfølge ut fra at det ligger forhold der som er bundet opp, og som får økonomiske utslag. Men her er det altså snakk om å flytte flere hundre millioner fram og tilbake, og da blir det et paradoks for meg når vi i justiskomiteen slåss om å flytte 23 mill. kr, altså en tiendepart av det vi flytter her.

Så kan man selvfølgelig si at vi har ikke noe valg, for slik er det. Men det fremstår, iallfall for min del, som et paradoks. Man kan jo lure på om den reelle makten ligger her eller i departementet. Det er noe man kanskje må la henge i lufta, men faktum er vel at det skal være slik at den skal ligge i Stortinget. Og det gjør den kanskje når det er slik at det er vi som skal fatte vedtaket, på basis av det departementet har gjort. Men at det iallfall for min del knytter seg en frustrasjon til dette, det er helt sikkert!

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke kommentere det som er sagt. Jeg vil få si det på følgende måte: Stortinget har en generell budsjettbehandling, der man opererer med totalrammer på 600–700 milliarder kr. Når de rammene er fastsatt, har justissektoren en ramme på ca. 11 milliarder kr. Det er fastlagt ved rammevedtak etter budsjettreglementet. Det definerer selvfølgelig på mange måter spillerommet.

Når vi så kommer til nysalderingen, er vi i den situasjon at om man ser på denne salderingen som denne statsråden har arvet, men jeg skal ikke prøve å dytte ansvaret på andre, ser man at det er regelstyrte ordninger. Så kommer advokatutgifter, det skjer noe den 11. september, det skjer noe med politiet – alt dette betyr selvfølgelig at det blir store tall. Jeg kan derfor godt forstå at om man ser tallene på den måten, vil opplevelsen bli sterk, slik enkelte representanter har gitt uttrykk for. Men hvis man ser på de bakenforliggende prosessene, synes jeg vel at man får ta det med seg.

Generelt er jeg selvfølgelig helt enig i den grunnholdning at når man behandler et budsjett, skal man gå inn for at budsjettet blir bra. Jeg tror nok at man kanskje gjennom et nytt år kan komme til å oppleve at det kan komme opp enkeltsaker som man må forholde seg til på den måten. Men det er min erfaring, etter å ha hatt en viss fartstid her i huset, at den budsjettreformen vi har fått, har virket disiplinerende. Men det er klart at den disiplineringen strammer også inn spillerommet i fagkomiteene. Veldig mye av kampen om spillerommet skjer ofte i forkant, og jeg må innrømme at det var en ganske sterk opplevelse for meg på det tidspunkt det gikk opp for meg. Jeg hadde nå behov for å gi uttrykk for en viss sympati, men samtidig også gi en viss forklaring og kommentar til det som skjer.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.