Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til
utdannings- og forskningsministeren:
«I NOU 2001:29 «Best i test» påvises
det at næringslivets satsing på FoU og opplæring
av ansatte er blant de dårligste innenfor
OECD-området. Andelen ansatte som har deltatt i opplæring,
er lav. OECD har tidligere uttalt at alt ligger til rette for at Norge
kan etablere et opplegg med livslang læring.
Det offentlige har lagt til rette med nødvendig lovtilpasning
og det er bevilget penger til ulike programmer.
Hva vil statsråden gjøre
for å få næringslivet til å ta sitt
ansvar?»
Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Reikvam påpeker
i sitt spørsmål, har det offentlige lagt til rette
for voksnes kompetanseutvikling gjennom ulike virkemidler, bl.a.:
Voksne har rett til videregående
opplæring.
Fra 1. august i år vil voksne også ha
rett til grunnskole.
En arbeider med å etablere et system
for kartlegging og dokumentasjon av voksnes realkompetanse.
Arbeidstakere har rett til utdanningspermisjon
Reglene for studiefinansiering
er endret for å samsvare bedre med
voksnes behov.
Særlig relevant med tanke på å stimulere
næringslivet til å satse på kompetanseoppbygging
er:
Utdanning er skattefritt. I 1999 ble
skatteloven endret slik at i hovedsak er utgifter til
utdanning fradragsberettiget for arbeidsgiver.
I løpet av tre år er det bevilget 250 mill. kr
til kompetanseutviklingsprogrammer som skal bidra til å
gjøre private og offentlige virksomheter bedre
i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov
videreutvikle arenaer for samarbeid
mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden
utvikle etter- og videreutdanningstilbud som i større
grad er tilpasset behov i arbeidslivet
Programmet er opptatt av å nå frem
til virksomheter som møter spesielle utfordringer i å integrere
etter- og videreutdanning med daglig drift. Kompetanseutviklingsprogrammet
forutsetter en betydelig egenfinansiering fra brukerne. Det vil
bli evaluert, og erfaringene vil bli distribuert til aktuelle aktører
og drøftet med næringslivet.
Realkompetanse erverves også i
arbeidslivet. Partene i arbeidslivet vil derfor ha et særlig
ansvar for sammen med myndighetene å utvikle ordninger
for å dokumentere læring på arbeidsplassen.
Jeg vil for å forsøke å få fortgang
i dette arbeidet etablere et forum for kompetanse og arbeidsliv,
som bl.a. vil bestå av partene i arbeidslivet og andre
aktører på dette markedet, om jeg kan uttrykke
det slik. Dette forumet vil jeg bruke til å sette
kompetanseutvikling på arbeidsplassen sterkere på dagsordenen.
Rolf Reikvam (SV): Jeg registrerte at min partikollega Ågot Valle
var innstilt på å refse statsråden, men
måtte gi henne ros i et spørsmål tidligere.
Det kan ikke jeg gjøre etter dette
svaret. Stort sett var dette en oppramsing av det det offentlige
har gjort, og det var noe av det jeg påpekte i mitt spørsmål
også, at det offentlige har lagt alt til rette. Vi har
vedtatt lover, vi har gitt rettigheter, og vi har bevilget ganske
mye penger til kompetanseutviklingsprogrammet.
I NOU-en som jeg henviser til, påvises
det at det det private næringsliv gjør, er dårlig.
Statsråden liker jo veldig godt komparative studier, og
hvis vi ligger litt under gjennomsnittet, er det ille, trist og
leit. Men her ligger vi ikke bare litt under,
vi ligger ganske langt under gjennomsnittet når
det gjelder næringslivets vilje til å satse på utvikling
av sine ansatte og legge til rette for kurs og ulike tilbud.
Så her må det nok hardere og sterkere lut til enn
det vi har brukt så langt, hvis vi mener dette
er viktig. Og jeg regner med at statsråden mener
at dette er viktig, for dette har noe med vårt konkurransefortrinn å gjøre.
Så mitt spørsmål
blir det samme: Vil statsråden ta i bruk virkemidler overfor
privat næringsliv for å få til en økt
satsing på kompetanseutvikling og på etter- og
videreutdanning av ansatte, nettopp for å styrke
vår konkurranseevne og styrke vårt konkurransefortrinn?
Statsråd Kristin Clemet: Det spørs antakelig hva slags virkemidler
representanten Reikvam tenker på. Men la meg si det slik:
Hvorvidt vi greier å realisere visjonen om livslang læring,
er avhengig av flere ting. Det er avhengig av det system vi bygger
opp, og der er vi vel enige om at vi er ganske gode
i Norge. Det er det vi har referert og snakket om nå. Det
andre er hvilket omfang vi vil få på deltakelsen
i etter- og videreutdanning, og hvilken kvalitet det er på den.
Og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt forbauset
over resultatene. Jeg trodde kanskje vi skulle komme bedre
ut, både når det gjelder omfang og kvalitet,
enn det kan tyde på at vi gjør. Det
fordrer at vi setter oss sammen og analyserer dette nøye
og vurderer andre tiltak vi kan gjennomføre.
Jeg er ikke beredt til her og nå å si
hva slags tiltak det skal være, eller om det
kan gå under overskriften «hardere lut»,
som representanten Reikvam sa, men jeg synes jo det er en begynnelse
at vi etablerer dette forumet for kompetanse og arbeidsliv, at vi
kommer sammen med aktuelle aktører og drøfter
hva som er situasjonen og status i Norge når
det gjelder etter- og videreutdanning og livslang læring,
og hvilke ideer vi kan ha til å komme videre
med denne reformen. Noe som staten skal bidra med dette året,
er jo å utvikle et nasjonalt system for dokumentasjon og
verdsetting av realkompetanse.
Rolf Reikvam (SV): Vi vet en god del om status. Vi har denne NOU-en,
som beskriver en god del. Vi får sannsynligvis også en
rapport fra OECD i løpet av våren, og vi vet vel
stort sett innholdet. Vi vet at vi er dårlige, og at vi
må gjøre noe – at vi må ta noen
grep. Og da skal jeg være rimelig konkret
og utfordre statsråden på noe som
går utover å etablere et forum. Vil
statsråden ta i bruk økonomiske virkemidler, eksempelvis
legge avgifter på kompetanseutviklingsprogrammet, slik
at man kan få en omfordeling mellom ulike bedrifter over
til bedrifter som har en lav andel, og som bruker lite
penger til opplæring? Eller vil ikke
statsråden bruke den type virkemidler?
La oss ta en parallell. Vi har en arbeidsgiveravgift. Kan
statsråden tenke seg noe tilsvarende rettet inn mot kompetanseutvikling?
Hvis hun gjør det, tror jeg at vi kan gjøre skikkelige
framskritt og få gjort et skikkelig grep. Spørsmålet
er altså: Vil statsråden kunne ta i bruk den type
virkemidler for å påvirke næringslivets
vilje til å satse på etterutdanning og kompetansehevende
tiltak?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg skal gå inn i dette arbeidet med
et åpnet sinn og ikke minst lytte til dem som skal
delta i forumet for kompetanse og arbeidsliv, og som kjenner disse
utfordringene og problemene på kroppen. Jeg er ikke
beredt til å si hva jeg skal konkludere med, men jeg kan
vel si at det å tenke seg at vi skal pålegge nye
avgifter for næringslivet, er vel kanskje ikke
helt i denne regjeringens ånd, så jeg tror ikke
det er det mest aktuelle tiltaket, for å si det slik.