Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande
spørsmål til kommunal- og regionalstatsråden:
«Mange, både eldre
og uføre, vurderer eigne leilegheiter i kommunale bu- og
servicesenter som eit hensiktsmessig tilbod. Ved Lindås
bu og servicesenter i Lindås kommune har bebuarane fått
varsel om at dei frå sommaren av får auka
husleiga frå 3 125 kr til 4 500 kr pr. månad.
Sjølv om enkelte har rett på bustøtte,
er dette likevel ein dramatisk auke for mange.
Må bebuarane finna seg i ein slik
auke, eller finst det avgrensingar her?»
Statsråd Erna Solberg: I spørsmålet fra representanten
Hagesæter refereres det til konkrete leieøkninger
i Lindås kommune. Jeg kjenner ikke forholdene
der og kan derfor ikke ta stilling til dem. Av respekt
for kommunalt selvstyre ville jeg heller ikke ha gjort
det. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid gi følgende
opplysninger om grensene for leieøkninger.
Det er husleieloven som regulerer adgangen
til leiefastsetting og endring av leien. Loven har ingen
spesialregler for leiefastsetting i kommunale utleieboliger. Husleielovens
alminnelige regler vil derfor gjelde også for slike
leieforhold.
Av husleieloven § 4-1 fremgår
det at partene ved inngåelse av ny leieavtale
kan avtale vanlig markedsleie. Deretter kan leien i de tre påfølgende årene bare
endres i samsvar med tilsvarende endringer i konsumprisindeksen,
og leien kan bare endres én gang i året.
Dette følger av husleieloven § 4-2. Etter
at leieforholdet har vart i tre år, kan leien justeres
i samsvar med gjengs leie, jf. husleieloven § 4-3.
Gjengs leie er et gjennomsnitt av leienivået for lignende
boliger i kommunen. Er partene uenige om hva som er gjengs leie,
kan de henvende seg til den lokale tingretten, som da vil oppnevne
en takstnemnd for å avgjøre tvisten. Har leieren
betalt for mye i leie i forhold til disse reglene, kan leieren
kreve det ulovlige beløpet tilbakebetalt med forsinkelsesrenter.
Kommunal- og regionaldepartementet anbefaler
at kommunene benytter en husleie som dekker de kostnadene kommunen
faktisk har for å gi boligtilbudet.
Som også representanten
Hagesæter var inne på, vil beboere
med lave inntekter og høye boutgifter
kunne få statlig bostøtte. Mange kommuner har også innført
en kommunal bostøtteordning som et supplement
til den statlige. Det er etter min mening bra. Det er
imidlertid svært viktig at beboeren får informasjon
og veiledning om muligheten til statlig og kommunal bostøtte
ved husleieøkning.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil først takke for svaret.
Dette er dessverre ikkje
ei problemstilling særmerkt for Lindås kommune.
Mange eldre rundt omkring i landet får liknande
sjokkopplevingar i form av auka husleige.
Når statsråden no seier
at departementet anbefaler at husleiga skal dekkje faktiske kostnader,
betyr det at eventuell støtte – dvs.
tilskot frå staten – til å byggje desse
bustadene skal trekkjast frå før ein
reknar ut dei faktiske kostnadene? Og har ein reglar for korleis
ein skal rekne ut dei faktiske kostnadene, kva rentefot ein skal
nytte osb.?
Statsråden viser til at mange eldre
har rett til bustøtte. Har statsråden i den samanhengen
ingen motførestellingar mot at mange eldre blir
avhengige av bustøtte, og at staten dermed også finansierer
store delar av dei kommunale husleigeaukane?
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener generelt at vi skal ha
en husleielov som er den samme enten man er eldre eller
ung, i forhold til f.eks. at man har et kommunalt leieforhold.
En viktig del av det å få ryddet
opp i subsidiesystemene når det gjelder boliger, for å få gjennomstrømming slik
at vi er målrettet mot dem som faktisk har et behov, har
vært å si at vi skal ha individorienterte subsidier,
og ikke boligsubsidier gjennom husleien. Det betyr at
den personen som faktisk har behov for en lavere boligkostnad, får
det gjennom statlige eller kommunale bostøtteordninger
fremfor gjennom en generelt subsidiert husleie.
Derfor anbefaler vi at kommunene skal ha kostnadsdekning
som basis for hvilken husleie de tar. Vi lager ikke detaljerte
forskrifter for dette området, fordi leiefastsettelsen
er basert på det som husleieloven faktisk sier, og som
jeg har referert i mitt svar.
Gjermund Hagesæter (FrP): Statsråden viser til at det skal vere
gjengs leige osb. Men ho nemnde også at ein anbefaler
kommunen å nytte ei husleige som dekkjer dei faktiske kostnadene
kommunen har. Det er då eg saknar ein gjengs måte å kome
fram til desse faktiske kostnadene på.
Noko anna er at mange eldre
og uføre flyttar inn i desse bustadene og har
rekna ut at dei har råd til å bu der.
Så får dei då – som i dette
tilfellet – ein husleigeauke
på 44 pst., som dei ikkje var førespegla
då dei flytta inn. Eg vil be statsråden om å vere
observant når det gjeld desse problemstillingane framover,
slik at dei eldre ikkje føler seg økonomisk
skvisa, at dei får ein altfor svak økonomi, med
dei negative konsekvensane det kan få.
Statsråd Erna Solberg: Jeg trodde faktisk at både Høyre
og Fremskrittspartiet var enige om
det hovedprinsippet som ligger til grunn for den lovgivningen vi
har i dag, nemlig at subsidiene skal være målrettet
mot dem som har størst problemer, uansett alder, og at
eldre ikke kommer i en helt spesiell kategori.
Derfor bør vi ha et system hvor vi først og fremst
bruker bostøtteordningene for dem som har de største økonomiske
problemene, i stedet for at vi f.eks. bruker alderskriteriet.
Vi kommer til å følge med
på hva som foregår på leiemarkedet, bl.a.
fordi vi har et forsøk gående i Oslo
som dreier seg om å ha en lettere tvisteordning.
Vi har et boligtvisteutvalg som vil gjøre det lettere enn å gå til
den lokale tingsretten, og vi vurderer da bl.a. om det er et virkemiddel
som skal kunne brukes i andre deler av landet, når vi
har sett på den evalueringen. Men jeg har ikke
tenkt å gå vekk fra hovedprinsippene bak den husleieloven
som er i dag, i forhold til spørsmål som gjelder
eldre.