Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«I Innst. S. nr. 318 for 2000-2001
heiter det på side 6 frå ein samrøystes
kommunalkomite det må «førast ein politikk
som gjer det attraktivt for innbyggjarane å busetje
seg i distrikta».
Vil statsråden føreta seg noko
for å sikra ein offensiv distriktspolitikk?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg syns jeg kan begynne med å jamføre
med forrige spørsmål og svar-runde – det viser
seg at på enkelte områder
har faktisk Regjeringen også noen radikale
grep i forhold til å følge opp det som går
på distriktspolitiske virkninger, og særlig lokalisering av
arbeidsplasser. Både i det små og i
det store gjør Regjeringen allerede mye for å styrke
regionalpolitikken. Dette gjøres bl.a. gjennom en økt
fokusering på de generelle rammebetingelsene for næringslivet.
Vi har allerede i budsjettet fått tilslutning til fjerning
av flyplassavgiften, fjerning av utbytteskatten, forbedret skattefradragsordning
for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling og økte
bevilgninger til samferdsel. Dette er også en
del av distrikts- og regionalpolitikken. Vi vil også jobbe
videre med å styrke økonomien til kommunene, slik
at de kan tilby både innbyggerne og næringslivet
en god offentlig service. Dessuten vil vi styrke fylkeskommunen
som regional utviklingsaktør. Dette vil vi oppnå gjennom økt delegering
av virkemidler og mindre øremerking og detaljstyring
av rammene til fylkeskommunene.
Jeg vil også nevne Regjeringens
arbeid med å utlokalisere statlige arbeidsplasser. Her
vil vi iverksette en kartlegging av statlige
etater som egner seg for utflytting fra Oslo, og vurdere oppgaver
som like godt kan utføres utenfor hovedstaden.
Dessuten vil vi i større grad målrette
de selektive distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Vi vil
ha en offensiv satsing på nyskaping og gode regionale
verdiskapingsmiljøer for å øke bedriftenes
muligheter til å konkurrere både på et
nasjonalt og et internasjonalt nivå. Dette er tiltak som
samlet vil bidra til å sikre bosetting, verdiskaping og
levedyktige lokalsamfunn over hele landet. En nærmere
gjennomgang av enkeltelementene og hovedlinjen i Regjeringens distrikts- og
regionalpolitikk vil vi komme tilbake til i den årlige redegjørelsen
som jeg skal holde i Stortinget 30. april i år.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Bondevik II-regjeringa har gjort dramatiske
kutt i dei distriktspolitiske verkemidla. 700 mill. kr
totalt på det som direkte kan kallast verkemiddel, kommunale
næringsfond som i år 2000 medverka til 979 nye
bedrifter og 1 810 arbeidsplassar, er nulla ut, SND er
redusert med til saman 1,7 milliardar kr og spesielle tilskotsordningar
for å stimulera fleire kvinner og ungdom til arbeid i distrikta
er fjerna.
Så har kommunalministeren signalisert
mindre til dei minste kommunane til fordel for
dei store. Ho har signalisert endring i Husbanken sine
rammer, noko som òg vil gå ut over bygging
av bustader i distrikta, og vi veit at budsjettet inneber reduserte
overføringar til landbruket. Det er god grunn for å spørja:
Kva slags offensiv er det statsråden vil stilla opp med?
Statsråd Erna Solberg: Det er også god grunn til å stille
spørsmål om hva det er som skal til for å skape
bosetting og levedyktige samfunn i hele Norge. Er det
de selektive virkemidlene og de enkeltsakene som representanten
nå snakker om, eller er det først og
fremst det at vi skaper vekstkraft i hele den norske økonomien?
Jeg tror at mange av de tiltakene som går
på generelle rammebetingelser, er tiltak som også kommer
til å gi stor effekt i Distrikts-Norge. Og hvorfor gjør
jeg det? Jo, det er fordi så mye av verdiskapingen i Norge
faktisk skjer i Distrikts-Norge allerede, mange av arbeidsplassene
i Distrikts-Norge er faktisk knyttet til verdiskapende virksomhet,
og vilkårene for verdiskapende virksomhet kommer til å være
avgjørende for den videre bosettingen. Men det er bl.a.
ett element som er ganske viktig, og det er å sørge
for at vi har skikkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft
til den industrien vi har i Distrikts-Norge. Derfor har utenriksministeren også annonsert
at vi kommer til å utvide og forsterke samarbeidsordningen
når det gjelder russiske arbeidere til fiskeindustrien,
som et enkelt eksempel.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg går ut frå at statsråden
har registrert den overraskinga og den skuffelsen
som er i mange distriktskommunar fordi det ikkje ser ut
til at dei får dei framtidsmoglegheitene som dei er avhengige
av for framleis, til beste for storsamfunnet, å utnytta
vasskraft, matproduksjon, fiskeri osv. Eg vil utfordra
statsråden på to punkt. Vil ho trekkja tilbake
dei signala ho har gitt når det gjeld kommuneøkonomi
og dei mindre kommunane, og dermed avkrefta det som no
ser ut til å vera tilfellet, at Høgre
sitt valgengasjement for ein betre skule berre gjeld dei store kommunane?
Det var det eine.
Det andre er: Vil ho engasjera seg
ut frå den posisjonen ho har, for at det skal gå langt
fleire midlar til samferdsel, slik at dei 3 000 som i dag
går ledige, og alt det anleggsutstyret som står
i ro, kan bli brukt til beste for distrikta i komande år?
Statsråd Erna Solberg: Det jeg har sagt når det gjelder spørsmålet
om ressurser, er at vi har en del problemer i
byene knyttet til rus, psykiatrispørsmål og innvandringsspørsmål – sosiale
problemer som vi er nødt til å finne
en løsning på. Det skal vi gjøre
bl.a. ved å stille krav til de større byene
om å gjøre en jobb på dette området.
For at de skal gjøre det, må det også være
lagt inn som en del av kriteriesystemet i inntektssystemet.
Så har jeg sagt at hvis vi endrer
kriteriene, betyr det selvfølgelig at man vekter distriktskriteriene
litt mindre og bykriteriene litt mer. Det er en naturlig
konsekvens. Det betyr ikke at det blir mindre
til kommunene som sådanne, men – som vi har sagt – at
en større andel av veksten vil komme i de større
byene. Jeg vil minne om at det ikke er mange ukene siden
jeg svarte Senterpartiets Rune J. Skjælaaen på et
spørsmål knyttet til satsing på byene,
og der han sa at også Senterpartiet
mente at byene måtte få mulighet til å løse
disse problemene. Men hvis vi bruker kriteriesystemet og ikke bare
politikk og strør ut pengene på toppen, vil det bety
en større vekting av byene.
Høyre og Regjeringen kommer
til å gi mer midler til samferdsel.