Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg vil stille utdanningsministeren
følgende spørsmål:
«Videregående
opplæring gis i dag med utgangspunkt i 15 grunnkurs og
til sammen 110 videregående
kurs som bygger på ett eller flere av grunnkursene.
Fag- og svennebrevordningen omfatter 250 ulike yrker som
har sitt utgangspunkt i et av VK I-kursene.
Hvordan vil Regjeringen sikre at det faglige
tilbudet, som i dag er bygd opp gjennom fylkeskommunene, blir sikret
i en eventuell ansvarsoverføring
til enkelte kommuner innen én region?»
Statsråd Kristin Clemet: I utgangspunktet vil jeg si at dette er en
noe hypotetisk problemstilling. Det foreligger
for tiden ingen søknader om forsøk på dette
området. Jeg er riktignok kjent med at enkelte kommuner
er interessert i en ansvarsovertakelse
for videregående
opplæring, og hvis en eller flere kommuner søker
om et slikt forsøk, må naturligvis søknaden
vurderes og behandles. Blant de forhold som i så fall må vurderes,
er søkerens muligheter for å håndtere
det mangfoldet innen fagopplæringen som spørsmålsstilleren
her har vært opptatt av. Hva svaret på en eventuell
søknad vil bli, det kan jeg naturligvis ikke vite
nå.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Det vil jeg gjerne kommentere.
Når jeg stiller dette spørsmålet,
er det jo fordi kommunalministeren i møte med
fylkesordførerne i desember i fjor gav tydelige signaler
om mulige forsøksordninger for overføring av bl.a.
videregående opplæring
fra fylkeskommuner til storbyer og storbyregioner. Det er bakgrunnen
for at jeg stiller dette spørsmålet. Hvis det
er slik at Regjeringen ikke har noen tanker
om å gjøre dette, så blir jeg beroliget.
Statsråd Kristin Clemet: Vi har det slik i Norge at det er
kommunene som har ansvaret for grunnskolen, og så er det
fylkeskommunene som har ansvaret for videregående
opplæring. Vi har ikke noen umiddelbare
planer om å gjøre noe med det. Derimot verserer
det nærmest noen rykter, får jeg si – jeg
kan lese det i mediene – om at
enkelte kommuner overveier å søke om å få gjennomføre
forsøk med å overta ansvaret.
Som sagt: Det foreligger
ingen slike søknader nå, og det er naturlig å behandle
dem først hvis og når de foreligger. Sett fra
mitt ståsted da vil det være
det utdanningsfaglige og det utdanningspolitiske perspektivet som er
viktig. Får vi bedre utdanning, eller
får vi dårligere utdanning? Får vi et
bedre eller dårligere skoletilbud?
Det må være det som er sentralt
for utdanningsministeren. I tillegg vet vi at det også er
andre politiske spørsmål, knyttet til
kommunestruktur osv., som denne sal er opptatt av. Men sett fra
mitt ståsted er det det utdanningsfaglige som
er viktig, og det er jo det også spørsmålsstilleren
er opptatt av. Mangfoldet er blant de tingene som eventuelt
da må kunne ivaretas.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg er beroliget av undervisningsministeren
og hennes svar. For hvis det er noe som har vært en suksess,
er det nettopp den videregående opplæring,
Reform 94. Fylkeskommunene har jo også bygd opp
et meget godt og kompetent apparat når det gjelder både
skoledrift og fagopplæring
i forhold til bedrifter, og kommer til å få enda
større oppgaver, tenker jeg, i forhold til voksenopplæring
og kompetansereformen.
Statsråd Kristin Clemet: Når det gjelder Reform 94, er det
klart at mye er positivt, men vi har også en
god del utfordringer og en del problemer. Jeg er personlig ganske spent
på å se hva som skjer nå når
dette blir et relativt sett mer betydelig virksomhetsområde
for fylkeskommunene, og om det kan føre til enda
større oppmerksom om dette feltet – hvilket jeg
ville synes var veldig bra.
Så må jeg også legge
til at når det gjelder initiativ som kommer
fra lokalsamfunnene om å få gjennomføre
forsøk, har jeg generelt en positiv grunnholdning, for
jeg synes vi skal lytte til lokaldemokratiet og de ønskene
som er der. Men som sagt: På dette området foreligger
det ingen søknader. De vil bli behandlet seriøst
når de kommer, og da vil det være det
utdanningsfaglige og det utdanningspolitiske som vil stå i
fokus for meg. Jeg vil studere om dette kan være
et forsøk for å se om det kan lede til
bedre skolepolitikk og skoletilbud eller ikke.