Stortinget - Møte onsdag den 27. februar 2002 kl. 10

Dato: 27.02.2002

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 18

Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Ifølgje oppslag i Fiskaren 18. februar i år har Fiskeridirektoratet foreslått at 36 fiskerikontor langs kysten skal leggjast ned, og at oppgåvene skal sentraliserast. Fiskarane går sterkt imot forslaget, som dei meiner vil svekkje m.a. rådgjevingstenesta.

Meiner statsråden den nye organiseringa varetek fiskarane sine interesser?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er viktig å understreke at den pågående omorganiseringen ikke innebærer en nedbygging eller svekkelse av fiskeriforvaltningen. Målet er å organisere en ytre fiskerietat slik at den på en best mulig måte er i stand til å løse dagens oppgaver og fremtidens utfordringer.

Det er min plikt å sørge for at etaten er organisert slik at de offentlige ressursene utnyttes på en best mulig måte.

Fiskeridirektøren er derfor gitt fullmakt «til å etablere en fiskerikontorstruktur som anses mest mulig hensiktsmessig ut fra servicetilbud, ressursbruk, utnyttelse av kompetanse mv.»

Fiskeridirektørens modell innebærer en reduksjon av antallet kontorsteder, men med betydelig større kontor der det gjenstår. Dagens kontorstruktur ble etablert for ca. 30 år siden og var tilpasset datidens oppgaver og infrastruktur. Oppgavene og infrastrukturen har siden den gang gjennomgått store endringer. Blant annet kan det nevnes at regelverket som styrer norsk fiskerinæring, er betydelig mer komplekst og omfangsrikt enn tidligere. Etterspørselen etter de tradisjonelle tjenestene i fiskerirettledningstjenesten er sterkt redusert. Reisetiden er betydelig redusert gjennom utbygging av veier og tunneler. Utviklingen innen IKT har redusert betydningen av geografiske avstander.

Jeg har forståelse for den bekymring som gjør seg gjeldende lokalt der hvor det nå ikke lenger vil være rettledning. Jeg er imidlertid ikke i tvil om – og det er det som er mitt ansvar – at dagens situasjon og fremtidens utfordringer gjør det nødvendig å etablere en kontorstruktur bestående av større kompetansesentre enn det som er tilfellet i dag. Dette er viktig bl.a. for å kunne yte tilfredsstillende service både når det gjelder faglig nivå og bredde, og for å kunne tilby en kontinuerlig og stabil tilstedeværelse på kontorene. Det krever større bemanning og mer kompetanse.

Det er viktig å understreke at de fremtidige kompetansesentrene vil være en del av regionkontorene og ligge ute i regionene. Disse vil primært arbeide med oppgaver som tilflyter fra nærområdene, men vil også kunne ha regiondekkende arbeidsfelt og arbeidsområde.

Min konklusjon er derfor at samlet sett vil tjenestetilbudet ute i distriktene bli styrket med den omorganiseringen som nå foretas, og det vil være kostnadseffektive løsninger som gjør at vi kan utføre arbeidet på en bedre måte, ikke minst når det gjelder ressurskontroll.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.

Eg må berre registrere at statsråden ikkje har støtte i næringa for den omorganiseringa som no er lagd fram.

Stortinget har i saker der det har vore naturleg å kome inn på rådgivingstenesta for fiskarane, sterkt streka under at denne rettleiingstenesta må gi god service, den må ha geografisk nærleik til fiskerimiljøa, og den skal vere tilgjengeleg for brukarane. Fiskarane meiner – og det trur eg gjeld ei samla fiskerinæring – at det motsette no skjer, med den omlegginga som står føre.

Det er greitt nok at ein har fått e-post, ein har fått elektroniske hjelpemiddel. Men det kan òg gå den motsette vegen, så det skulle ikkje vere problematisk å ha ei desentralisert rettleiingsteneste samtidig som ein varetek kompetansen. Meiner statsråden at denne omlegginga har støtte i Stortinget? Og skal ikkje rettleiingstenesta vere til beste for fiskarane, og ikkje nødvendigvis for byråkratane?

Statsråd Svein Ludvigsen: Rettledningstjenesten og fiskeriforvaltningen skal tjene flere hensikter. Det er et økende krav om bedre service og kortere behandlingstid, og den omorganiseringen som nå gjøres, er et ledd i å oppnå det. Dette er også forankret i behandlingen i Stortinget, og er noe som den forrige regjeringen og denne regjeringen har iverksatt. Så den omorganiseringen som nå gjøres, har ikke kommet over natten, og det vil jo ta en tid før vi har fått alle tingene på plass. Det skal være god service, det skal være nærhet og det skal være tilgjengelighet. Men det bør ikke være ukjent for noen, ei heller i dette hus, at det er betydelig misnøye nettopp med servicenivået, nettopp med den lange behandlingstiden i fiskeriforvaltningen. Dette er et ledd i å imøtkomme ønsket om større kompetanse, bedre kvalitet og raskere saksbehandling – og om at beslutninger skal fattes nærmere brukerne.

Jorunn Ringstad (Sp): Ein kan vel stille store spørsmål ved om avgjerdene blir tekne nærmare brukarane, når ein f.eks.i Hordaland fylke går inn for at heile rettleiingstenesta skal sentraliserast til Bergen. Det har vore sett på som ein stor fordel at rettleiingstenesta har vore i dei aktive fiskerimiljøa, og det vil ein ikkje lenger oppnå i eit fylke som Hordaland, når det blir ei så kraftig sentralisering som den som skjer der.

Så har eg lyst til å stille eit spørsmål til fiskeriministeren, som i det fyrste svaret sitt, og også i svar rundt om i landet, har sagt at når det gjeld både organisering og den geografiske plasseringa av rettleiingskontor, er det gitt fullmakt til Fiskeridirektoratet og fiskeridirektøren til å avgjere det. Meiner statsråden at det er ei reint administrativ oppgåve å gjere ei så omfattande endring av rettleiingsstrukturen i ei av dei viktigaste næringane vi har?

Statsråd Svein Ludvigsen: Nå skal vi ikke overdimensjonere den endring som nå gjøres. Dette berører et visst antall fiskerikontorer, og det er altså ikke slik at vi fjerner tjenestetilbudene fra fiskermiljøet. Man må ikke fremstille det på den måten, men holde fast ved at det er et betydelig krav fra næringen at det skal være bedre service, raskere service, flere beslutninger skal kunne fattes nærmere fiskerne. Da trenger vi et faglig miljø og ikke enkeltrepresentanter som sitter ute, og som i altfor stor grad har måttet sendt sakene enten til regiondirektøren eller til Bergen. Det har forsinket beslutningene. Så jeg føler meg trygg på at når dette er kommet opp å gå, vil også næringen være svært fornøyd med at de får bedre service.