Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (komiteens leder):Kommunalkomiteen har funne det nødvendig å be Presidentskapet om å vurdera den praksisen som no er etablert, og eg vil aller fyrst uttrykkja glede over at Presidentskapet har følgt opp med den vurderinga som i dag er lagd fram.

I Senterpartiet si stortingsgruppe har vi drøfta erfaringane med opne høyringar så langt. Det er ikkje tvil hos oss om at dette er ei god ordning, og vi er for den, men vi føler ikkje at vi her i Stortinget enno har funne forma. Vi har ikkje hatt moglegheit til å gi uttrykk for vår meining via Presidentskapet, difor berre nokre korte kommentarar.

Det vart seinast i fjor teke ein brei gjennomgang av arbeidsvilkåra for stortingsrepresentantar – ikkje minst med sikte på at vi skulle ha større moglegheit enn vi hadde frå før til kontakt og verksemd i eige fylke, difor fleire møtefrie dagar. Så er vi komne i ein situasjon der vi må bruka svært mange av akkurat desse same dagane til høyringar. Vi er urolege i forhold til det som skjer om våren – det er med bakgrunn frå fleire komitear – når det gjeld høve til å finna tidspunkt for høyring. Vi er einige i den vurderinga som Presidentskapet har gjort. Det kan ikkje vera gunstig at ein arrangerer open høyring parallelt med spørjetimen, men vi er einige i det, ut frå at det er behov for å opna for høyringar på fleire dagar enn dei møtefrie i Stortinget. Men vi meiner òg at det er grunn til å stilla spørsmål ved om det er nok, om det ikkje her òg utover spørjetimedagane bør vera ei moglegheit i spesielle situasjonar. Det kan vera at ein komite har kort tid på seg på å koma med ei innstilling, dei skal ferdigbehandla ei sak og har eit tett møteprogram, eller at høyringsromma er opptekne. Då kan det vera nødvendig å gi unntak utover spørjetimedagane. Vi trur at dette vil bli spesielt aktuelt i samanheng med avslutninga av sesjonen.

Det er på denne bakgrunnen eg no skal ta opp eit forslag på vegner av Senterpartiet og be om støtte frå fleire. Det er eit forslag om eit nytt ellevte punktum, eit tillegg til Presidentskapets tilråding som lyder slik:

«For øvrig kan Presidentskapet likevel samtykke i at det også ellers kan holdes åpen høring selv om det er møte i Stortinget eller avdelingene når særlige grunner taler for dette.»

Med det forslaget gir vi altså vår støtte til det som Presidentskapet har tilrådd, men gir Presidentskapet høve til å gi unntak om det skulle oppstå ein situasjon der det ville vera til det beste både for saka, for komitearbeidet og for Stortinget elles.

Lodve Solholm (FrP): Dette gjeld ei sak som no har hatt om lag to månaders prøvetid. Det har allereie utkrystallisert seg visse problem i enkelte komitear, og fleirtalet av komiteane har òg bede om at vi løyser litt på slipsknuten når det gjeld forretningsordenen. Det har fleirtalet i Presidentskapet gjort ved at ein no opnar for at ein under den ordinære spørjetimen kan ha opne høyringar. Det er klart at ein kan diskutere om ein då degraderer enkelte møte i Stortinget. Det fann fleirtalet i Presidentskapet at vi kunne gjere, i og med at den ordinære spørjetimen ikkje legg opp til å gjere vedtak. Dette er jo fordi ein frå komitehald har bede oss om å gjere visse endringar.

No har Senterpartiet lagt fram eit nytt forslag i dag. Presidentskapet behandla det så vidt då vi fekk ei munnleg orientering om at dette ville bli framlagt i dag, og vi fann vel ut at vi står på det som vi har gjort. Vi vil no få ein prøveperiode – vi har trass i alt ikkje hatt så lang prøveperiode for å finne ut korleis dette fungerer. Det er først når vi kjem fram til mai–juni – og kanskje oktober, november og desember – at vi verkeleg får prøve korleis det blir med kollisjonar når gjeld opne høyringar kontra møte i Stortinget, for i den perioden vil det òg vere møte både måndag, tysdag, onsdag, torsdag og fredag, og då kan vi kome opp i dette. Men utgangspunktet frå fleirtalet i Presidentskapet er: Lat oss først prøve og sjå korleis dette fungerer, og så får vi eventuelt kome tilbake med ytterlegare tiltak dersom det skulle vere nødvendig. Derfor tilrår eg Presidentskapets fleirtalsinnstilling slik som ho ligg føre.

Inge Lønning (H): Jeg er tilbøyelig til å legge det prinsipp til grunn at når Stortinget fatter vedtak, så vet det hva det gjør. Stortinget fattet et vedtak om å forandre forretningsordenen så sent som på slutten av forrige periode, og denne endringen trådte i kraft 1. januar i år, altså for mindre enn to måneder siden. Det bør i sin alminnelighet være en viss fredningstid for vedtak som Stortinget selv har fattet. Og hvis man skal påberope seg erfaring som begrunnelse for å endre et slikt vedtak etter kort tid, må i hvert fall erfaringsgrunnlaget være noe større enn det man har hatt anledning til å innhente med denne endringen i forretningsordenen.

Jeg minner om at et av motivene som lå til grunn for det vedtak stortingsflertallet fattet i fjor – det står gjengitt i innstillingen som punkt to – var:

«Medias og publikums oppmerksomhet om tingmøtene kan lett bli enda mindre når det samtidig foregår en åpen komitéhøring.»

Det er et synspunkt som har meget for seg. Det antyder at det ikke har gått Stortinget hus forbi at interessen for det som foregår i denne sal, er relativt begrenset fra før av. Og da kan det ikke være en nærliggende oppgave for Stortinget selv å stimulere til enda mindre interesse for det som foregår i salen ved å invitere folk til å interessere seg mer for det som måtte foregå i komiteenes regi i form av åpne høringer.

Jeg vil heller ikke unnlate å bemerke at jeg finner det uheldig når man begrunner flertallsforslaget fra Presidentskapet med, som forrige taler gjorde, at det er ikke like farlig med spørretimen som det er med andre møter i denne sal, fordi i spørretimen kan det ikke fattes vedtak. Det er jo det samme som å si at det som foregår i form av debatter i denne sal, eller i form av utveksling av informasjon, det har ingen interesse, det er bare avstemningene som eventuelt påkaller interesse. Det kan ikke være et synspunkt som Stortinget er tjent med å invitere folk til å anlegge.

Representanten Solholm brukte uttrykket at det foreslåtte vedtak fra Presidentskapets flertall vil kunne tolkes som en «degradering» av Stortingets spørretime som institutt, og jeg oppfattet ham dit hen at han var enig i at det er en slik tankegang som er innbakt i forslaget til endring av forretningsordenen. Det er begrunnelsen for at jeg for min del har gått imot dette, og jeg vil anbefale Stortinget at man ikke endrer forretningsordenen på det nåværende tidspunkt.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg er enig i – og slutter meg til flertallet i Stortingets presidentskap – forslaget til oppmykning, som lagtingspresident Solholm sa, i forbindelse med åpne høringer. Jeg tror det er en fornuftig ting. Vi i Fremskrittspartiet har hatt – i hvert fall har jeg hatt det, også da jeg var medlem av Grunnlovsutvalget, som foreslo åpne høringer – det standpunkt at vi burde ha anledning til åpne høringer selv om det er møter i salen.

Jeg synes det er litt anstaltmakeri når Stortingets visepresident mener det vil være en degradering av spørretimen – det vil jeg være helt uenig i – hvis man nå tillater å ha åpne høringer samtidig med at det er spørretime. Vi vet alle i denne sal at det er relativt vanlig med vanlige komitemøter mens det er debatter i salen. Det er tilstedeværelsen av representantene som har vært et av problemene i forbindelse med at man har åpne høringer, da det er litt vanskelig å være begge steder, og man har litt mer plikt til å være med i den åpne høringen enn det man kanskje har i et ordinært komitemøte, hvor det er utveksling mellom representantene. Det er det som faktisk har vært noe av problemet. Men jeg har hele tiden hatt den meningen at når vi først kan være fraværende fra debattene som andre komiteer enn ens egen har i salen, og ha vanlige komitemøter, burde vi også kunne hatt åpne komitehøringer samtidig med debatter i salen. Vi har imidlertid valgt ikke å legge frem noe forslag i den retning, fordi vi visste at situasjonen var at det ikke var noen særlig støtte å få for det. Men når et annet parti, Senterpartiet, fremmer et forslag om å åpne for at Presidentskapet i særskilte høve kan gi tillatelse, vil jeg anbefale vår gruppe å stemme for det forslaget, fordi det går i retning av det vi hele tiden har ment. Men, som sagt, det er ikke alltid vi finner det formålstjenlig å ta opp mindretallsforslag, og vi fant ikke det nødvendig i forhold til Presidentskapet. Men når det annet parti har gjort det, synes jeg det vil være naturlig at vi stemmer for.

Jeg har lyst til å replisere til Stortingets visepresident at når det gjelder medias dekning, tror jeg vi av og til kanskje må begynne å gå litt i oss selv og heller si at hvis det overhodet er interesse for noe som skjer i Stortingsbygningen, det være seg i en komite, i en åpen komitehøring eller i salen, er det av det gode. Jeg tror ikke det blir noe mindre interesse for det som skjer i salen dersom vi samtidig har en åpen komitehøring. Det kommer an på temaet som er til drøftelse i salen, det kommer an på om det er et politisk stridsspørsmål, eller om det er et allment samfunnsmessig engasjement i saken. Det samme gjelder for om det er noen interesse for den åpne høringen. Jeg kan ikke se at det skulle være noen som helst motstrid mellom å ha en debatt og åpen høring samtidig. Det vil også ofte være helt forskjellige medier som er interessert i de forskjellige sakene. Det kan være tidsskrifter for organisasjoner som er opptatt av det som skjer i den åpne høringen, mens det mer kan være de vanlige nyhetsmedier som er interessert i det som skjer i salen, enn omvendt.

Jeg synes at vi nå skal gjøre det som Presidentskapet har foreslått. Jeg vil også anbefale å stemme for det andre forslaget, og det kan bli aktuelt hvis de praktiske problemene i mai og juni blir for store. Nå er situasjonen også, som noen av og til glemmer, at hvis en komite skal ha høring, må den være åpen. Og hvis det er et press utenfra for å få til høringer som overskrider de ledige timer da det ikke er møte i salen, kan det bli behov for å komme tilbake med en endring i tråd med det Senterpartiet har foreslått, når vi kommer til mai og juni. Det vil i hvert fall vi være åpne for.

Jeg slutter meg altså til flertallsinnstillingen, og anbefaler Fremskrittspartiets representanter også å stemme for det av Senterpartiet fremsatte forslag.

Karin Andersen (SV): Den viktige endringen som ble gjort i forretningsordenen når det gjaldt høringene, var for å få åpenhet, og det er det prinsippet det er uhyre viktig å holde fast ved. Når det gjelder hvordan man praktisk skal tillempe dette, må man ta hensyn til at Stortinget er nødt til å ha måter å avholde både møter og høringer på som gjør det praktisk mulig å gjennomføre arbeidet vårt på en seriøs og ordentlig måte, og uten å bruke ufornuftig lang tid.

Jeg ønsker å starte slik for å slå fast at for SV er det åpenheten i høringene som er viktig, og det ønsker vi å holde fast ved. Derfor reagerer jeg også – i likhet med andre her – litt på Lønnings ordbruk når han snakker om degradering av Stortinget når man holder åpene høringer parallelt med f.eks. møter i Stortinget. Jeg finner ingen reell begrunnelse for en slik argumentasjon. Jeg kan forstå at noen mener at dette ville vært et flott system, men med den praktiske erfaringen som i hvert fall jeg har, måtte vi utvide døgnet med mange timer og uka med noen dager hvis vi skulle få dette til å gå i hop.

SV kommer til å slutte seg til flertallsinnstillingen fra Presidentskapet. Jeg vil også anbefale SVs gruppe å støtte forslaget fra Senterpartiet, fordi det er med på å gi Presidentskapet en mulighet til å fravike det systemet som skal være hovedmåten å ordne dette på, i de tilfeller der det viser seg at det praktisk ikke lar seg gjøre å gjennomføre Stortingets arbeid innenfor de tidsrammer som er satt. Derfor mener vi det ikke bør være noen stor fare i å gi Presidentskapet, som nå har signalisert en forholdsvis restriktiv holdning til dette, en slik mulighet til sjøl å vurdere om det vil være riktig av hensyn til Stortingets arbeid å gi en slik åpning i perioder av året da det er trangt om møteplass og møterom.

Inge Lønning (H): Det var ikke Stortingets visepresident som introduserte uttrykket «degradere». Det gjorde lagtingspresidenten da han begrunnet flertallsforslaget fra Presidentskapet. Han uttalte for sin del at det var en effekt han var villig til å ta med på kjøpet for å få flertall for det fremsatte forslag.

Nå forstår jeg at det er opptil flere partier som har forandret oppfatning fra kl. 8.30 i morges og frem til starten av dette møtet og vil slutte seg til Senterpartiets mer vidtgående forslag. Da faller jo kvalitetsrangeringen mellom Stortingets spørretime og andre møter bort, for da vil ethvert møte i stortingssalen kunne vike til fordel for en åpen høring.

Jeg må minne om at det var det stortingsflertallet som vedtok dagens forretningsorden, altså reformen med virkning fra 1. januar, som la til grunn det prinsipp jeg siterte i sted:

«Medias og publikums oppmerksomhet omkring tingmøtene kan lett bli enda mindre når det samtidig foregår en åpen komitehøring.»

Det er en helt åpenbart riktig vurdering, og jeg synes det er eiendommelig at det samme flertall i løpet av meget kort tid har lagt den betenkeligheten til side og nå argumenterer prinsipielt for at det er helt i sin orden at Stortinget går i brodden når det gjelder å redusere interessen for det som foregår i denne sal.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Hva som får flertall og ikke flertall, vet vi ikke før vi har votert.