Geir-Ketil Hansen (SV): «Flere av selskapene i Telenor-konsernet
har varslet omfattende nedlegging av lokasjoner med følgende
bortfall av arbeid for ansatte. De ansattes organisasjoner hevder
at Telenor driver sosial dumping. Det gjøres
gjennom å bygge opp parallelle selskaper og legge oppdragene
til dem med dårligere lønns- og avtalevilkår,
for så å legge ned det andre.
Hvilken arbeidsgiverpolitikk mener
statsråden at Telenor som et statlig majoritetseid
konsern skal stå for, og hva vil statsråden gjøre
for å følge opp dette?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er kjent med at Telenor er i
ferd med å gjennomføre effektiviseringstiltak
på opplysnings- og kundeserviceområdet for å tilpasse
seg markedets etterspørsel. Tiltakene vil innebære
en reduksjon i antall lokaliseringer og en nedbemanning
i virksomheten.
Det ligger til selskapets administrasjon
og styre å vedta tiltak av denne karakter. Dette er ikke
en sak som kommer opp på generalforsamlingen.
Telenor har opplyst at bemanningsreduksjonene
skjer i henhold til lover og inngåtte avtaler. Alle
ansatte som berøres av omstillingene, vil få tilbud
om arbeid ved de stedene som drives videre i Telenor. Ansatte som ikke
er villig til å flytte, vil bli hjulpet til å skaffe
seg alternativt arbeid i eller utenfor konsernet. I tillegg
vil det bli tilbudt avgangsstimulerende ordninger.
Det er en forutsetning at selskapene i sin
arbeidsgiverpolitikk holder seg til de regler og avtaler som gjelder
på dette området.
Ut fra de opplysninger jeg har fått
fra Telenor, legger jeg til grunn at det er tilfellet også i
denne saken. Og for å understreke: Jeg legger til grunn
at den arbeidsgiverpolitikk som innebærer at
man ikke aksepterer den premissen som spørreren
har om sosial dumping, gjelder for alle selskap,
enten staten har eierskap eller ikke.
Jeg må også minne
om at Telenor er et børsnotert selskap, og at strukturendringer,
herunder hvilke områder man skal satse
på og ikke satse på osv., og de implikasjonene
det har for de ansatte, er et selskapsanliggende og ikke
et eieranliggende. Det betyr at jeg ikke ser det som aktuelt å utøve
innflytelse via eierskapsrollen i denne enkeltsaken.
Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er fornøyd
med den delen av svaret hvor næringsministeren understreker
at Telenor er forpliktet til å følge opp avtaleverket
i arbeidslivet.
De omorganiseringene som her er gjort, rammer
jo spesielt kvinnearbeidsplasser – kvinner i
alderen 45 år og mer, som jeg er informert om, som har
vanskeligheter med å skaffe seg annet arbeid, kanskje spesielt
i forhold til høy alder, og som også har
problemer med å flytte på seg.
Jeg vil henlede oppmerksomheten på en
avtale som den forrige regjeringen gjorde med arbeidstakerorganisasjonene
den 3. oktober 2001, en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv
til beste for den enkelte arbeidstaker, samfunnet og bedriftene.
Målet er å få redusert sykefravær
og uføretrygding, få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne
i arbeid og økt pensjonsalder. Det står også at
partene har et særlig ansvar i forhold til et holdningsskapende
arbeid for å snu utviklingen.
Det står klart for meg at det som
har skjedd i Telenor-konsernet den siste tiden, er i strid med den
avtalen som regjeringen inngikk med de ansattes organisasjoner.
Så mitt spørsmål til ministeren blir
da: Er han enig i at denne avtalen skal gjelde for Telenor-konsernet,
som for øvrige statlige bedrifter, og at ledelsen og styrene
har et ansvar for å følge opp spesielt
denne avtalen?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg legger til grunn at ingen bedrifter er
unntatt fra den intensjonsavtalen som det her vises til, fra 3.
oktober, ei heller Telenor.
Telenor må i utøvelsen av
sitt arbeidsgiveransvar forholde seg til slike intensjonsavtaler,
men først og fremst til det lovverket som er bestemt
i denne salen, og til de avtalene som gjelder partene imellom. Jeg
har ikke fått meg forelagt fra noe hold dokumentasjon
på at så ikke er tilfellet. Jeg har
ingen indikasjoner på at Telenor har brutt noen
avtaler knyttet til den strukturendringen som foregår i
selskapet.
At det er en vanskelig
situasjon for de individene det angår når
arbeidsplassen forsvinner, har jeg ingen problemer
med å forestille meg. Men jeg har det inntrykk at norsk
næringsliv, herunder Telenor, gjør det som er
mulig innenfor økonomisk akseptable
rammer, for å lindre de problemene som oppstår
i den forbindelse. Det har jeg inntrykk av at også Telenor
tar alvorlig.
Geir-Ketil Hansen (SV): Regjeringen kommer, har vi fått signalisert,
med en melding om statlig eierskap, statlig virksomhet, innenfor
næringslivet. Vil Regjeringen i denne meldingen drøfte også denne
siden ved det statlige eierskapet, nemlig arbeidsgiverpolitikken?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Den meldingen som fremlegges, er ikke
først og fremst en melding om hvordan arbeidstakerne og
arbeidsgiverne i de enkelte selskap skal forholde seg til denne type
detaljer. Det som skal gjelde for arbeidstakere av rettigheter og
plikter i dette landet, avgjøres etter mitt skjønn
av to forhold: Det ene er den lovgivningen som foregår
her, som er en beskrankning når det gjelder hva avtalepartene
siden kan forhandle seg fram til eller bort fra, og det
andre er det forhold at man forhandler innenfor
det handlingsrommet som foreligger.
Det vil etter mitt skjønn ikke være
naturlig for staten som eier å utøve
en egen eierskapspolitikk som skal reflektere arbeidsgiverpolitikken
i de områdene hvor vi har små eller
større eierandeler. Statens egen arbeidsgiverpolitikk er
allment kjent, men den gjelder for dem som er ansatt i staten, og
det ville etter mitt skjønn ikke være
naturlig å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som skal gjelde spesielt
i de selskapene hvor vi har eierandel.