Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Eirin Faldet (A): NRK – vår beste venn med gode program, sier nå jeg. Men selvsagt: Det er ulike oppfatninger, og heldigvis for det. Valg av program skal ikke Stortinget blande seg opp i.
Jeg vil imidlertid ikke, i likhet med statsråden, mene at Stortinget ikke lenger skal ha mening om den politiske delen som gjelder vår bærende allmennkringkaster. Stortinget må fortsatt kunne mene at NRK skal være riksdekkende med en god lokal forankring.
Når Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har levert inn et Dokument nr. 8-forslag, er det ikke for å blande seg inn og være utidige når NRK nå må foreta en omorganisering. Vi er faktisk opptatt av å følge opp et tidligere fattet vedtak i Stortinget om at NRK skal ha et godt utbygd distriktssendingsnett, og at dette skal videreutvikles. Det er derfor Stortinget også har fattet vedtak om lokale fjernsynssendinger i Østfold og Nordland. Vi er redd for at en sammenslåing av Hedmark og Oppland distriktskontorer og Sør- og Nord-Trøndelag er en begynnelse på sammenslåing av ytterligere distriktskontorer. Statsråden har blitt sitert på at dette ikke er en betydelig strukturendring i NRK, og at det derfor ikke skal behandles politisk.
Jeg synes det er trist at statsråden legger for dagen en slik unnfallenhet. Jeg må stille spørsmål til statsråden: Hva oppfatter statsråden som store strukturendringer? Vil en sammenslåing av Buskerud, Vestfold og Agder-fylkene være en betydelig strukturell endring, når en ser det i sammenheng med de fire distriktskontorene som NRK-styret har vedtatt sammenslått?
Jeg har et inntrykk av at statsråden lever etter prinsippet «ikke helt, men stykkevis og delt». Så lenge de tar noen deler av landet, kan NRKs styre gjøre som de vil. Men hvis de har lagt fram en samlet strukturendring for hele landet, vil det bli politisk behandlet. Hvis det er slik, hvorfor legger da ikke statsråden fram en helhetlig sak på omstruktureringen? Er statsråden redd for støy, og at konsekvensene da blir for synlige?
Jeg vil i denne sammenheng gi uttrykk for hvor bra distriktskontoret i Hedmark fungerer for hedmarkingene i dag – slik det gjør for de andre distriktskontorene. Vi vet at antall årsverk ved distriktskontoret i Hedmark vil forsvinne, og jeg frykter at dette vil gi et redusert tilbud for innbyggerne i Hedmark.
Arbeiderpartiet vil i forbindelse med mediemeldingen komme tilbake med forslag om NRK. Arbeiderpartiet mener vi må se på de kravene som settes til NRK, med tanke på at det ser ut til at TV 2 har strengere krav i sin konsesjon. I tillegg må vi se på framtidig finansiering av NRK. Vi vil opprettholde distriktssendingene både i radio og fjernsyn og videreutvikle dette. Distriktskontorene skal være grunnmuren.
Når det gjelder valg av nettløsning, er det én ting som er overordnet alt, nemlig at dette skal være et tilbud til alle. Og alle må føle at de får noe nytt. Løsninger som fører til at en må betale mer for det man allerede har, vil være umulig. Stortinget har med vedtak om NRK2 gjort tabben med å innføre noe bare noen få i deler av landet får. Den tabben må vi vokte oss for å gjøre en gang til.
Jeg vil samtidig varsle at det forslaget fra Fremskrittspartiet som er omdelt, ikke støttes av Arbeiderpartiet.
Olemic Thommessen (H) (ordfører for sak nr. 3):Kulturministeren har i sin redegjørelse gitt et klart bakteppe for de hovedproblemstillingene vinterens debatt om NRK har handlet om, nemlig hvordan Stortinget skal forholde seg til det statlige eierskapet av NRK.
Bakgrunnen for redegjørelsen var som kjent at det ble fremsatt krav om dette gjennom et Dokument nr. 8-forslag, der forslagsstillerne mente at de da foreslåtte endringer ved NRKs distriktskontorer ikke skulle iverksettes før saken var drøftet i Stortinget.
Som saksordfører for behandlingen i komiteen vil jeg kort bemerke at det var bred enighet i komiteen om at forslagsstillernes krav i det vesentlige var imøtekommet ved kulturministerens redegjørelse, og at det var naturlig å se Stortingets behandling i sammenheng med denne.
I en komitemerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vises det til budsjettinnstillingen for 2000-2001, hvor de samme partier og Kristelig Folkeparti står bak følgende merknad:
«… dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil medføre omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling».
Sett fra Høyres ståsted beskriver ikke merknaden den situasjonen vi var i før jul, og det virker snarere som om forslagsstillerne søker å flytte, eller så tvil om, de rammene aksjeselskapsformen gir for styring av NRK.
Det var godt kjent at de innsparingstiltakene NRK la opp til, er en del av en bredt anlagt plan for å bringe NRK i økonomisk balanse. Distriktskontorene utgjør en meget betydelig del av NRKs samlede drift, og det skulle være underlig om akkurat denne delen skulle være skjermet for tiltak.
Et annet spørsmål er hvordan forslagsstillerne måler distriktsprofil. De later til å mene at NRKs distriktsprofil kan måles i hvor mange kontorer, bygninger eller ansatte som befinner seg ved distriktskontorene. Oppriktig talt: Det viktige sett fra denne sal må da være hvilken programproduksjon som faktisk foregår, og hvilken rolle distriktsprogrammene spiller på NRKs sendeflate. I lys av den teknologiske utviklingen tror jeg det er all grunn til å se på om dagens struktur ved distriktskontorene gir den optimale uttelling for distriktene. Kanskje ville man få mer ut til TV-skjermene hvis noen av distriktskontorene ble utviklet videre, teknisk og kompetansemessig, med tanke på særlige programområder. Dette ville antagelig være et eksempel på en god distriktssatsing der dagens temmelig tunge struktur må tåle atskillig omstilling.
Senterpartiet har ved flere anledninger argumentert for at man ikke bør bruke aksjeselskapsformen for NRK, fordi de ønsker at Stortinget skal ha legitim mulighet til å gripe inn i NRKs drift i forhold til konkrete saker – denne gangen altså distriktskontorene.
At Senterpartiet dermed finner det riktig å smelle til med et Dokument nr. 8-forslag i Stortinget umiddelbart før NRKs styrebehandling, er kanskje ikke så rart, men at de får Arbeiderpartiet med seg på dette, gir grunn til ettertanke. For hva hadde forslagsstillerne egentlig tenkt å oppnå? At styret i NRK skulle la være å gjennomføre tiltakene og dermed la være å bringe NRKs økonomi i balanse? I så fall hadde de som et ansvarlig styre ikke gjort jobben sin.
Jeg antar at alle er enige om at NRK ikke lenger kan fortsette å tære på sine reserver, men nå må iverksette de tiltak som skal til for å bringe driften i balanse og legge det nødvendige grunnlaget for å skape en fremtidsrettet organisasjon.
Kanskje hadde forslagsstillerne heller tenkt seg at NRK skulle kutte på andre områder i driften enn på distriktskontorene? Støyen hadde blitt mindre, men bedre for NRK hadde det altså ikke blitt. Og man mener vel ikke at Stortinget er bedre skikket til å gjøre driftsmessige prioriteringer enn NRKs ledelse? Dette perspektivet reiser også på en litt ubehagelig måte spørsmålet om tillit til NRKs styre og daglige ledelse. Eller kanskje hadde man tenkt seg at styret skulle utsette saken og gjennom det spre usikkerhet og dermed pådra NRK ytterligere tap?
Nei, det eneste man hadde i utsikt å oppnå ved siden av fordelaktig omtale i lokalavisene, var å bidra til å vanskeliggjøre NRK-styrets arbeid i en situasjon som ellers var vanskelig nok. Og verre: Utspillet var opplagt egnet som et forsøk på å undergrave NRK-styrets autoritet på sikt.
Jeg bruker så pass tid på dette, ikke fordi saken i ettertid har vist seg så alvorlig, men fordi den på en utmerket måte illustrerer hvor lite egnet Stortinget er som arena for denne type diskusjoner. I spørsmål om drift og enkeltprogrammer blir Stortinget aldri annet enn en arena for synsing. Denne sal bør holde seg til det den kan og skal, nemlig å trekke de store linjene for hvilken kurs NRK skal følge. Dette har da også Stortinget lagt opp til gjennom sitt vedtak om å omorganisere NRK som aksjeselskap, og de faste rutiner som ligger til grunn for Stortingets debatter om NRK. NRKs styre og kringkastingssjefen er gjennom dette gitt større armslag og bedre muligheter for å styre skuta fremover.
Hvorfor er det da så viktig at NRK skal ha denne friheten? NRK er vårt viktigste kulturpolitiske redskap. Det er bred politisk enighet om at institusjonen spiller en sentral rolle i forhold til ivaretakelsen av nær sagt alle sider av norsk kultur, det være seg språk, film, musikk eller litteratur. NRK skal ivareta nyhetsformidling, den offentlige debatt, hensynet til minoriteter og til distriktene. Kort sagt: Forventningene er mange og store.
Det spørsmålet Stortinget nå bør stille seg, er hva som skal til for at alle våre samstemte forventninger skal kunne oppfylles. Når dette spørsmål stilles, vil noen straks ile til for å bevilge mer penger. Og de har jo rett i at penger er også nødvendig. Regjeringspartiene står samlet bak ønsket om at NRK skal bevare sin stilling som offentlig finansiert allmennkringkaster, og at institusjonen som sådan selvsagt må ha økonomi til å levere. Kulturministeren har gitt en god redegjørelse for hva Regjeringen her arbeider med, og jeg viser i denne sammenheng til denne.
Ved denne korsvei bør Stortinget søke å løfte blikket og se hvilke utfordringer NRK står overfor i fremtiden. Da tror jeg vi vil se at like viktig som pengene er det å ha de nødvendige forutsetningene for handlekraft og omstillingsevne.
Med den teknologiske utvikling vi ser på medieområdet, vet vi at NRKs virksomhet vil endre seg. Dersom NRK også om ti år skal fylle rollen som vårt fremste kulturpolitiske redskap, ja, da snakker vi om en mediebedrift som har maktet å skape nye produkter, som har maktet å følge trendene og opprettholde en fremtredende markedsposisjon. Dette skal NRK makte innenfor nye distribusjonsformer og ny produksjonsteknologi. Nye produkter eller nye medier vil kreve en dramatisk økning i programproduksjonen, og distribusjonen skal skje i et mer fragmentert og kresent marked.
Konkurrentene, som vi selvsagt må være på høyde med, er gigantene i et internasjonalt mediemarked – svære konserner som hver eneste dag presses av det private eierskapets indre dynamikk til omstilling, kreativitet og markedstilpasning. Dette er et landskap som setter uhyre store krav til en liten aktør, som NRK i et internasjonalisert marked vil være.
Det Norge trenger i fremtiden, er et NRK som makter å leve med at omstilling er en kontinuerlig positiv prosess som utløser kreativitet og gir effektiv bruk av ressursene. Omstilling skal ikke være et ork, noe man gjør i ny og ne når skuta holder på å synke. Skal NRK makte dette, må de ha en slank organisasjon som er lett å håndtere, og som ikke har for mange kompliserende bindinger heftet til seg, det være seg i form av avtaleverk eller offentlige reguleringer.
Vi trenger et NRK som makter å være en motor i det kreative Norge, et knutepunkt i et nettverk som bidrar til å mobilisere hjernekraft langt utenfor husets egne vegger. Konkurrentene i det internasjonale marked vil operere i miljøer som er langt større enn våre, og konkurransen om hvem som har de beste hodene – for ikke å si mange nok av de beste hodene – vil bli meget følbar.
Vi trenger et NRK som kan møte behovene i et interaktivt TV-marked. Det betyr en dramatisk økning av programvare, og at vi opprettholder en god kvalitet. Da snakker vi om kostnadseffektivitet og bruk av personalressurser på et meget krevende nivå.
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at NRKs ledelse representerer den fremste innsikt i hvordan disse og mange andre utfordringer skal møtes. Da må vi som politikere og eiere av kanalen utøve vårt eierskap på en måte som gir det nødvendige armslag for å kunne lykkes. Det betyr at vi må stå oppreist også når det blåser litt, og våre handlinger i Stortinget må vise at vi har tillit til at NRKs ledelse makter å utføre oppgavene til beste for et norsk publikum.
Ulf Erik Knudsen (FrP): En viktig sak for Fremskrittspartiet er gjennomført – avviklingen av NRK-monopolet.
Økningen i radio- og fjernsynstilbudene har gitt oss større muligheter til å velge. Dette viser at frihet i eteren kan stimulere til kvalitet og mangfold. Fremskrittspartiet ønsker størst mulig grad av frihet i eteren. Vi ønsker å legge minst mulig restriksjoner på dem som vil drive radio- og fjernsynsstasjoner. Er det fysisk mulig med hensyn til frekvenser osv., bør konsesjoner gis som en ren formalitet.
NRK var hovedtemaet for kulturministerens redegjørelse. Fremskrittspartiets syn på NRK skiller seg fra kulturministerens på de fleste områder. Vi ser det ikke som noen offentlig oppgave å drive med medievirksomhet, og vi har som et langsiktig mål med vårt arbeid her i Stortinget å selge NRK.
Vi ønsker oss en konkurransesituasjon i radio- og fjernsynsvirksomheten der de enkelte aktører finansierer sin virksomhet enten gjennom reklame og sponsing, eller gjennom abonnements- og betalings-TV-ordninger.
Vi vil heller ikke legge begrensninger på den reklamen som sendes, utover det som reguleres i straffeloven. Av dette følger det at Fremskrittspartiet ser det som sentralt å få fjernet lisensavgiften som NRK innkrever.
Vi registrerer at kulturministeren i sin redegjørelse åpner for en økning av lisensavgiften. Den er allerede skyhøy og vi vil på det sterkeste advare statsråden og Regjeringen mot å tenke i disse baner. Vi finner det urimelig at det norske folk skal belastes med byrdene for NRKs inkompetanse og manglende styring gjennom mange år. Skal NRK skaffe seg økonomisk handlerom, må dette gjøres ved å effektivisere egen organisasjon og egen stab. Lisensen er allerede for høy – den må ned, ikke opp!
Fremskrittspartiet ønsker altså å slippe radio- og fjernsynsstasjonene fri fra politikernes klamme grep. Den eneste styring som politikerne bør ha med etermedia, er i tilfelle krisesituasjoner som krig, terrorkatastrofer osv. Men dette kan ikke i seg selv være grunnlag for at det offentlige og skattebetalerne skal subsidiere enkeltselskaper i denne bransjen. Kriseberedskap kan utmerket godt løses ved at det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over kringkastingsselskapene ved en krise eller en krigssituasjon.
Vi innser at det er et godt stykke frem til aksept for Fremskrittspartiets syn i denne saken – vi har blitt ledd av før, bl.a. da vi foreslo et TV 2 og nærradioer – men det kommer. I denne situasjonen mener vi det må være riktig at NRK-ledelsen, inntil vi får en endring på dette området, selv må forvalte sin virksomhet innenfor det mandat som de har blitt tildelt av Stortinget. Man må ha mulighet til å effektivisere og omstrukturere sin organisasjon innenfor de rammer som legges gjennom vedtakene i denne sal om lisensavgift.
Imidlertid må det være slik at lisensbetalerne som loppes for betydelige beløp gjennom denne tvangsavgiften, må kunne stille krav om et minimum av tjenester som må oppfylles. Dette gjelder særlig NRK2 – vi vet at det er en del steder i landet hvor denne kanalen ikke er tilgjengelig. Dersom det ikke er mulig å bringe NRK2 til alle lisensbetalere, synes vi at det er vår oppgave som stortingspolitikere å differensiere lisensavgiften, slik at de som ikke får inn NRK2, betaler mindre enn andre. Dette har de fleste politikere her i Stortinget fått henvendelser om, og problematikken er tidligere tatt opp i denne sal av Fremskrittspartiet i et Dokument nr. 8-forslag som ble behandlet i forrige stortingsperiode. Vi har også registrert at både politikere fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tatt opp problematikken i etterkant av vårt Dokument nr. 8-forslag, bl.a. i spørretimen. Min partikollega, representanten Woldseth, vil i sitt innlegg utdype denne problemstillingen.
Magnar Lund Bergo (SV): Kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands redegjørelse om NRKs rolle som allmennkringkaster kommer i en tid preget av kommersialisering og globalisering, og der begrep som «konvergens» omgir oss. Denne situasjonen med nye markedsmessige sammensetninger av krysseierskap eller mediekonglomerater, skaper store utfordringer for de utøvende myndigheter i forhold til mediepolitikk og medieregulering.
SV har aldri ment at Stortinget skal gå inn og styre innhold – det redaksjonelle innholdet eller driften som sådan. Det vi ønsker, er imidlertid å bidra i samfunnsdebatten for en berettigelse av en programflate som skal dekke flere behov, og ikke kun en programflate som skal produseres etter kommersielle prinsipper. NRK setter en standard som de andre kanalene må ta på alvor.
NRK har et stort konkurransefortrinn nettopp fordi de ikke må ta hensyn til seeroppslutning for hvert enkelt program. NRK er ikke pålagt av sine eiere å ha som eneste mål å ha høy seeroppslutning. Derfor kan programflaten være mer variert, og kanalen kan dermed få en større betydning og berettigelse i folks bevissthet enn kanaler som har et helkommersielt formål, og som ofte må tenke langt mer kortsiktig i sin programflate. Når høy seeroppslutning blir viktig for hvert enkelt program, er det mange programtyper som er uaktuelle i en kanal. NRK på sin side kan lage både lørdagsunderholdning for høy seeroppslutning og programmer for mer spesielt interesserte seere.
NRK har et viktig samfunnsoppdrag. NRK skal drive med folkeopplysning, kunnskapsformidling, bred kultursatsing og formidle det norske språket. NRK kan ikke kompromisse for mye her. Hvis samfunnsoppdraget til NRK sviktes, undergraves NRKs rolle og berettigelse som allmennkringkaster.
Det den reelle kampen står om for NRK, er de som i praksis vil konkurranseutsette NRKs bidrag og slik la et udefinert marked rå grunnen, og oss andre som vil videreutvikle grunnen for en ikke-kommersiell allmennkringkasting. Derfor er det viktig å vinne tilbake terrenget etter at konkurranse- og rating-argumenter har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.
Vi kjemper mot historieløshet og «letthetstyranni», men selvsagt skal ikke NRK bare ha tunge faktaprogrammer. Vi i SV vil også gjerne ha lette og gode underholdningsprogrammer, men vi vil ikke at det skal gå på bekostning av fordypning, refleksjon, folkeopplysning, demokrati og distriktspolitikk.
Når det er sagt, er det viktig for SV at vi i dag fjerner oss fra en debatt som kun handler om økonomi, teknologi og konkurransesituasjonen. Vi trenger NRK som en kulturinstitusjon. Vi må løfte NRK opp som den viktigste innholdsleverandør for kultur, språkformidling og nasjonal identitet. Vi må derfor vinne dagsordenen tilbake og aldri gå trøtt av å definere NRKs rolle som allmennkringkaster, og hva det oppdraget innebærer.
Det er viktig at vi som eiere definerer NRKs kjerneoppgaver ut fra et verdigrunnlag. Forflatning og uthuling av institusjonen må stoppes. Hvis dagens situasjon fortsetter, trues lisensfinansieringen. Hvorfor skal folk betale hvis de ikke får et tilbud som er kvalitativt annerledes enn det de andre – de kommersielle – kanalene kan framvise?
Programproduksjonen er den sentrale virksomheten i NRK. Det er på bredde og dybde i innhold at NRK skal konkurrere. Det er en allsidig programproduksjon på topp kvalitetsnivå for alle målgrupper som skal være NRKs sentrale konkurransefortrinn. Det skal synes og høres for seere og lyttere at de er inne på NRK.
Det er på innhold NRK skal konkurrere. I dag spares det langt utover det forsvarlige i det kreative arbeidet som er NRKs eksistensberettigelse. NRK må opp i produksjonsvolum og i tillegg få midler til nye prosjekter og formater. Kultursatsing koster, og SV vil være med på å betale regningen for å få en god allmennkringkaster i samfunnet.
Markedskreftene som premissleverandør er i ferd med å slå rot langt inne i NRKs korridorer, på alle nivåer. SV vil ikke bidra til å uthule mandatet og fjerne grunnlaget for NRK. Den feilaktige analysen av konkurransesituasjonen kombinert med liten eller ingen lojalitet overfor NRKs særegne samfunnsoppdrag er en svært skadelig forståelse. Derfor er det ikke Stortingets innblanding som er skadelig for NRK og NRKs styre. Det som derimot vil være helt ødeleggende for NRK på sikt, er at Stortinget slutter å legge seg opp i det NRK bedriver. I de senere år har markedskreftene i altfor stor grad blitt premissleverandør også i ordskiftet.
Allmennkringkasting var en selvfølge for oss i hele NRKs monopoltid. Den tiden er over, og vi må alle være villige til forandring. Tiden står som kjent aldri stille. Medietilbudet og mediebruken har endret seg kraftig. Ved innføring av kommersielle kanaler ble vi lovet og forespeilet mangfold. Etter min mening har vi fått enfold i mange kanaler. Slik situasjonen er, setter jeg derfor stor pris på at kulturminister Svarstad Haugland har satt ned et utvalg for å avgrense og definere begrepet allmennkringkasting.
Ola T. Lånke (KrF): Norge har mange fremragende kulturelle fanebærere. Men vi har bare ett kulturpolitisk flaggskip. Det heter NRK. Jeg synes at statsråden i sin orientering har fått fram dette på en utmerket måte og uttrykt Regjeringens klare vilje til å ta ansvar for skipets ferd inn i nye og brokete farvann.
Som Norges kulturelle flaggskip er det naturligvis gode grunner til å vise beundring, i alle fall hva angår store deler av NRKs virksomhet. Og kanskje har vi til tider beundret så sterkt at vi er kommet i skade for å lulle for mye med vårt hjertebarn – ja i noen grad blitt nærmest servile, slik at barnet med tiden er blitt bortskjemt. Jeg har sett at professor Jostein Gripsrud, mangeårig leder av Allmennkringkastingsrådet, er inne på slike tanker i en leseverdig artikkel i Dagens Næringsliv 2. mars i år. Gripsrud sier bl.a.:
«Institusjonens» – dvs. NRKs – «manglende erfaring med seriøs politisk kritikk av programvirksomhetens profil kan for eksempel bidra til følelse av ufeilbarlighet og en tilhørende arroganse.»
Som kjent står det noe i Skriften om at den som blir elsket, også må finne seg i å bli tuktet. Og jeg vil spørre om det kanskje er riktig at vi som politikere – det være seg både i storting og i regjering – tar innover oss at vi har vært for ettergivende og for forståelsesfulle når barnet har bedt om noe. Kanskje har vi ikke sterkt nok hatt in mente at vi på den ene siden har gitt NRK stor frihet til å være selvstendig, samtidig som institusjonen på den andre siden fortsatt har fått leve en nærmest «skjermet» tilværelse og ikke vært nødt til fullt ut å ta på alvor den konkurransehverdag andre må leve i. Selvsagt har også NRK vært opptatt av lytter- og seertall, ja kanskje til og med så mye at man kunne stå i fare for å glemme både hvilken rolle man har hatt, og ikke minst å sørge for å trimme organisasjonen. En del av oss har jo litt erfaring med hva det siste kan føre til.
Vi må ha i bakhodet at NRK disponerer en lisensinntekt som ligger over hva alle andre norske konkurrenter til sammen har å rutte med. Det er positivt at Regjeringen uttrykker klar vilje til fortsatt å gi NRK stabile og gode økonomiske rammevilkår, noe de også har hatt før. Men med tanke på de nye utfordringene NRK står overfor – bl.a. overgang til digitalisering – er det nødvendig for Regjeringen også å se etter andre muligheter for å kunne styrke den økonomiske situasjonen.
Etter vår mening bør det være mulig å finne en ordning i forhold til avgiftssystemet. Den saken ligger nå i finanskomiteen. Når det gjelder de to andre forslagene i statsrådens redegjørelse, vet vi at begge har sine klare begrensninger. For det første er det ikke lett å omfordele kulturmidler i dagens situasjon. For det andre vet vi at en økning av lisensen utover en prisjustering av flere grunner er problematisk, fordelingsmessig og fordi mange fortsatt ikke kan ta inn hele tilbudet. Selv om dette ikke er noen lett oppgave, er jeg overbevist om at Regjeringen, som ennå ikke har konkludert, vil gjøre det de kan for å finne en løsning som kan sikre NRKs rammevilkår i møtet med de nye utfordringene. Med bakgrunn i det jeg allerede har sagt, vil jeg også presisere at det påhviler NRKs ledelse et stort ansvar for å styre sin økonomi og tilpasse sin organisasjon den virkelighet andre sammenliknbare institusjoner lever under.
Så skal det ikke underslås at det også stilles forventninger til NRK – som andre allmennkringkastere slipper billigere fra. Det går bl.a. på den kulturpolitiske rollen, som innebærer å formidle kultur av høy kvalitet, og det går på kravet om å dekke hele landet ved å være fysisk til stede i de ulike regioner.
Kristelig Folkeparti mener det i første rekke er NRKs eget ansvar å utforme sitt distriktsapparat. Derfor har vi ikke gått høyt på banen i diskusjonen om sammenslåing av distriktskontorer. Det er produktet som er det avgjørende også her. Derfor bør NRK få sjansen til å vise at utbyggingen i distriktene fortsatt representerer selve ryggraden i institusjonens virksomhet.
Men én ting kan vi ikke godta, og det er urimelig behandling. Det er ikke rimelig at Nordland som det eneste fylke i landet ikke skal være likestilt med de andre fjernsynsregionene. Dette må NRK snarest rydde opp i.
Kristelig Folkeparti slutter seg til statsrådens redegjørelse. En del punkter har jeg ikke berørt her. Noe kommer vi tilbake til i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen, bl.a. spørsmålet om overgang til digital distribusjon.
La meg til slutt likevel berøre et punkt som Kristelig Folkeparti er svært opptatt av, nemlig det varslede arbeid med å avgrense og definere begrepet «allmennkringkasting». Siden jeg startet med å henvise til Jostein Gripsruds artikkel i Dagens Næringsliv, vil jeg også avslutte med noe fra samme artikkel. Det trekkes der fram en glimrende definisjon av begrepet «allmennkringkasting», gitt i 1994 av Europarådets fjerde ministerkonferanse om mediepolitikk, og som Norge stemte for. I punkt fire heter det at allmennkringkasting skal «utvikle pluralistisk, nyskapende og variert programlegning, av høy etisk og kvalitetsmessig standard, og ikke la markedskrefter føre til at en ofrer kvaliteten».
Dette trenger ingen ytterligere kommentar fra min side.
Inge Lønning hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Åslaug Haga (Sp): I sin redegjørelse presenterte kulturministeren et meget høyt ambisjonsnivå for NRK. Det er bra. NRK er sannsynligvis vår viktigste kulturinstitusjon. Derfor bør lista legges høyt. Men statsråden hadde svært lite å si om hvilke økonomiske ressurser som kreves for å nå dette ambisjonsnivået, og likeledes hvordan finansieringen skal foregå.
Denne framstillingen er etter Senterpartiets mening symptomatisk for NRKs problemer. Det synes ikke å være samsvar mellom eiers ambisjoner og forventninger og de økonomiske rammene som stilles til rådighet. NRK opererer i dag i et meget krevende landskap, preget av uhyre sterk internasjonal konkurranse og kontinuerlig teknologisk endring. Dette må det tas høyde for.
NRK er som vi alle vet, hovedsakelig lisensfinansiert. Senterpartiet tror ikke at lisensøkning alene vil kunne sikre NRKs økonomi. Det går opplagt en grense for hva folk anser som akseptabelt å betale for det som formelt sett er å eie et fjernsynsapparat.
NRK skal sjølsagt drives maksimalt rasjonelt. Det har opplagt ikke alltid vært tilfellet. Men det går også her en grense, og vi kan ikke tvinge NRK ut i stadig nye hestekurer uten at det vil ramme programtilbudet og svekke NRKs funksjon som allmennkringkaster. Krav om ansvarlighet og budsjettdisiplin kan fort bikke over til det uansvarlige dersom en ikke har definert et riktig nivå som balanserer med de pålagte oppgaver. Med dette som utgangspunkt vil Senterpartiet be departementet vurdere følgende fire elementer, som til sammen kan utgjøre en finansiell pakke for å sikre samsvar mellom ambisjoner og økonomi for NRK:
For det første: Nullsats eller refusjon av inngående moms for NRK. Dette forslaget fra SV og Senterpartiet ligger til behandling i finanskomiteen. Senterpartiet håper det lar seg gjøre å få flertall for én av de to løsningene. Et slikt grep vil bedre NRKs økonomiske situasjon med anslagsvis 195 mill. kr, og det vil skape likhet mellom NRK og NRKs norske konkurrenter.
For det andre: Digitaliseringen av NRKs arkiv bør tas utenfor NRKs regulære budsjett. Dette arbeidet dreier seg om å ta vare på vår felles kulturarv, og er således et ansvar som strekker seg utover NRK. Finansiering utenom NRKs regulære budsjett vil også kunne sette nødvendig fortgang i arbeidet.
For det tredje: Det må stilles krav om at Kringkastingsorkestret skal bestå, men NRK bør gis mulighet til å finne ut hvorvidt det er andre institusjoner man kan inngå samarbeid med.
For det fjerde: Konsesjonen for det digitale bakkenettet må behandles så raskt som mulig, slik at analoge sendinger kan slås av så tidlig som mulig. La meg legge til at rask digitalisering også vil sikre alle i Norge rask tilgang til NRK2. Dette er viktig. Det er sjølsagt helt urimelig og uholdbart at ikke alle skal ha nettopp dette tilbudet.
Senterpartiet ønsker ikke med de fire punktene jeg nevnte, å etablere noen som helst slags mer direkte forbindelse mellom statsbudsjettet og NRK. Vi mener imidlertid det er klokt å løfte enkelte oppgaver som ikke er direkte knyttet til NRKs kjernevirksomhet, ut av NRKs budsjett. Dette vil skape rom for en styrket programproduksjon.
Som eier kan ikke Stortinget unndra seg ansvaret for NRKs utvikling. Offentlig eierskap av NRK er og blir et sentralt kulturpolitisk virkemiddel – kanskje det viktigste kulturpolitiske virkemiddelet vi faktisk har.
Kulturpolitikken i Norge er dessverre allment plaget av mange store ord og liten vilje til å sette økonomi bak ordene. Det vil være et betydelig tap for det vi liker å omtale som kulturnasjonen Norge, om NRK ikke settes i stand til å være en sterk, kvalitetsmessig god og framtidsrettet allmennkringkaster.
Senterpartiet kommer tilbake til spørsmålet om distriktskontorene i et senere innlegg.
Ola Elvestuen (V): En norsk allmennkringkaster må møte en rekke utfordringer. I tillegg til den viktige oppgaven det er å verne om og utvikle norsk språk og kultur, skal den tjene som folkeopplyser i en medietid preget av stadig større informasjonsstrømmer.
En medieutvikling som blir styrt av seerundersøkelser og opplagstall alene, vil ikke i stor nok grad gi plass for det mangfold som er nødvendig for å utvikle vår kultur og spore til økt kreativitet. Det må derfor være et offentlig ansvar å skape utviklingsvilkår som ivaretar mangfoldet, sikrer mindre grupper sendetid og sørger for at også informasjon som ikke er kortsiktig nytteorientert eller profittmotivert, får plass.
NRK må prioritere sine spesielle oppgaver som allmennkringkaster klarere. Det er ikke nødvendigvis et mål at NRK hele tiden skal produsere mer eller bre sin aktivitet til stadig nye områder. NRK må først og fremst satse på kvalitet og konsentrere seg om sin kjernevirksomhet, dvs. å sikre kvalitet og mangfold.
NRK må gis den nødvendige frihet til selv å organisere sin drift. Myndighetene vil gi overordnede prinsipper og føringer for allmennkringkastingsoppgavene, mens det må være opp til NRK hvordan de vil organisere virksomheten innenfor disse målsettingene.
Norge trenger fortsatt en allmennkringkasting med stor grad av statlig finansiering. Dagens lisensfinansiering støter imidlertid på en del problemer, både når teknologien gjør det mulig å se TV-programmer uten et TV-apparat, og i forbindelse med innkreving og administrasjon av lisensen, med dertil hørende kontrollfunksjoner.
Det er også en utfordring at dagens TV-lisens er lik, uavhengig av inntekt i og størrelse på husstanden. En enslig person med lav inntekt betaler like mye som en stor familie med høy husstandsinntekt. Det bør derfor vurderes om lisensen kan organiseres på en annen måte. Eksempelvis bør man se på om NRK kan finansieres direkte over statsbudsjettet. Det bør også vurderes om fortsatt lisens eller annen finansiering kan innbetales til et eget allmennkringkastingsfond, der mesteparten naturlig vil tilfalle NRK, men hvor det også må være mulig for andre å søke om midler til produksjoner som kan defineres som allmennkringkastingsformål. På samme måte må NRK kunne tillate seg å hente inn annen type finansiering for større arrangementer, slik det gjøres i dag.
Det er viktig og nødvendig med lokale sendinger over hele landet. Men det er ikke nødvendigvis gitt at dette er et ansvar som utelukkende skal tilfalle NRK. Et eventuelt allmennkringkastingsfond, som skissert, bør også kunne få i oppgave å definere lokale allmennkringkastingsoppdrag for de ulike distriktene. Disse oppdragene kan så settes ut på anbud i lokalmiljøene, der sendingene skal produseres.
Digital-TV muliggjør nye tjenester for befolkningen og gir en mer effektiv distribusjon av TV-signaler. En satsing på digital-TV er nødvendig. Den viktigste avveiningen vil ligge i hvordan de digitale signalene skal transporteres fram til brukeren.
Venstre er i utgangspunktet kritisk til det foreslåtte digitale bakkenettet for NRK og TV 2. Venstre er ikke mot å gi konsesjon til utbygging av et slikt bakkenett, men er svært skeptiske til statlig finansiering av et slikt bakkenett. Å bygge ut et bakkenett for digital-TV slik Telenor og de to TV-selskapene ønsker, ser ut til å være en svært kostbar måte å sørge for et landsdekkende digitalt tilbud på. Det foreslåtte bakkenettet ser også ut til å gi kun begrenset kapasitet med et fåtall kanaler.
Venstre er derfor glad for at det ikke er konkludert når det gjelder valg av teknologi, og at det parallelt med høringen vil bli utredet alternative distribusjonsformer.
Venstre vil peke på at det allerede i dag eksisterer et mangfold av metoder som er eller vil bli aktuelle for distribusjon av digitale TV-signaler. Det gjelder bl.a. kabel-TV og satellitt-TV, telenettet, strømnettet og bredbånd. Utredningen bør derfor ta for seg disse og andre mulige distribusjonsformer.
Det må også undersøkes hvordan myndighetene kan stille krav til framføring av allmennkringkastingstilbudene i digital infrastruktur. Befolkningen må ha rett til å se NRK og TV 2 slik NRK og TV 2 selv vil framstille seg. En lokal formidler må ikke ha rett til å redigere bort deler av programtilbudet, og kravet om landsdekning må opprettholdes.
Torny Pedersen (A): Ingen er vel uenig i at NRK er Norges fremste kultur- og mediepolitiske bedrift og den ledende i det norske medieriket.
I en digital medievirkelighet preget av globalisering og kommersialisering mener jeg at et offentlig finansiert allmennkringkastingsselskap er viktigere enn noen gang tidligere.
Helt siden 1933 har NRK vært den største kulturformidler, men ulike konkurrenter dukket opp rundt hvert hjørne både fra inn- og utland. Mangfoldet i medieverdenen er stort, og derfor blir kravene til innhold også større og større.
Samtidig med at de fleste av landets innbyggere kan ta inn programmer fra hele verden i sin stue, blir også kravet til lokale nyheter større. I sin redegjørelse 28. februar i år bruker statsråden kun to og en halv linje på omtalen av NRKs distriktssendinger. Tross bare to til tre linjer er jeg glad for at hun sier det er nødvendig at NRK holder ved like et godt distriktstilbud i hele landet.
Når statsråden selv har konkludert med nødvendigheten av distriktssendingene, håper jeg hun vil følge nøye med på hvilken utvikling NRK og styret mener distriktssendingene skal ha. NRK har startet et arbeid med å slå sammen kontorer og omstrukturere distriktsvirksomheten som for meg virker forringende på tilbudet i distriktene. Da nytter det ikke bare å si at NRK skal holde ved like et godt distriktstilbud. Da må statsråden lytte til folket og gjøre noe. Med en selvstendig AS-struktur vet jeg det er vanskelig å styre selskapet, men statsråden er tross alt generalforsamling. Og hvor går grensen for når statsråden vil gripe inn og fortelle styret i NRK at omstruktureringen må til politisk behandling før NRK går videre, slik Stortinget har sagt?
Jeg føler en viss defensiv holdning til det statlige eierskapet, og redegjørelsen gav meg ikke mange visjoner om hva statsråden ønsker med allmennkringkasteren vår i framtiden. Jeg mener det er helt nødvendig å sette konkrete vilkår for de oppgaver NRK skal ha, når vi om ikke altfor lenge går inn i en fullstendig digital fjernsynsverden.
Jeg får stadig henvendelser fra personer i distriktene som dessverre ikke kan ta inn NRK2. I mitt fylke, Nordland, er det bare vel 80 pst. som tar inn NRK2. Dette visste Stortinget da det ble vedtatt.
I utgangspunktet skal ikke vi som politikere blande oss inn i det redaksjonelle innholdet. NRK2 skulle, etter forutsetningene, være en avlastningskanal. Den er nå blitt mer og mer selvstendig og har overtatt spillefilmene – mandagsfilmene – og flere barneprogram, samtidig som NRK1 ikke har filmtilbud. Er det rart at folk reagerer? Det er forunderlig at NRKs frihet kan benyttes til å overprøve forutsetningene fra denne salen.
Jeg forventer, dersom den digitaliseringen som statsråden har redegjort for, blir realisert, at NRK2 kan tas inn over hele landet.
I 1997 ble lisensen økt da Stortinget vedtok at distrikts-TV-sendingene skulle utvides til å gjelde Østfold og Nordland, utover de ni kontorene som allerede hadde sine 15 minutters sendinger den gangen. Siden er sendingene blitt utvidet til å omfatte 20 pluss 5 minutter. Etter fem år og sterkt press fra Stortinget har endelig NRK tenkt å slippe Østfold og Nordland til med selvstendige sendinger. Da slår sjølråderetten som selvstendig AS til. Østfold får sine tiltenkte 20 pluss 5 minutter, mens Nordland, som både har dårlig dekning av NRK2 og har betalt ekstra lisens, og som har trodd på Stortingets løfter om å kunne få sine rettmessige 20 pluss 5 minutter på lik linje med de andre lokal-TV-sendingene, opplever å bli avspist med bare 5 minutter før klokken 21 fire kvelder i uken.
Jeg forventer at en statsråd fra Kristelig Folkeparti holder sine løfter og ser urettferdigheten i dette, og medvirker til at NRK raskt utvider sendetiden for Nordland til samme nivå som de andre distriktskontorene. Jeg er veldig glad for at representanten Ola T. Lånke fra Kristelig Folkeparti tok opp samme problemstilling.
Når det gjelder NRKs vanskelige økonomi, vil ikke jeg dele ut skyld. Det som nå betyr noe, er at regjering og storting, sammen med NRK, finner løsninger som medvirker til at vi fortsatt kan ha den verdensberømte allmennkringkasteren opprettholdt i størst mulig grad gjennom lisensfinansiering og uten reklame, samtidig som den sikrer forankring gjennom et bredt distriktstilbud også i framtiden.
Karin S. Woldseth (FrP): Samtlige andre partier priser NRK opp i skyene – og kanskje med rette. Men hvilke andre TV- og radiostasjoner er blitt finansiert ved å belegge eierne av et fjernsynsapparat med en ekstra skatt? – Ingen! Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg skulle snakke om lisens.
Som presidenten sikkert er kjent med, er hjembyen min, Bergen, en vakker by, omkranset av syv fjell, syv fjell som gjør byen til det den er, men som dessverre også resulterer i at svært mange ikke får inn NRK2 og en rekke av radiokanalene. I Norges nest største by får slett ikke alle inn NRK2, og man kan jo da bare tenke seg hvordan det står til i resten av landet. Det siste tallet jeg hørte, var at minst 260 000 lisensbetalere og deres familier ikke har mulighet til å motta et tilbud som de altså betaler for. Og når kulturministeren som ett av sine alternativer for å bedre økonomien til NRK vurderer å øke lisensen, øke tvangsskatten, blir dette rett og slett urimelig.
Jeg tror neppe at verken kulturministeren eller direktøren for NRK hadde akseptert å kjøpe en bil til full pris hvis alle hjulene manglet. Og det er det det er snakk om. 260 000 lisensbetalere betaler for en vare de ikke får.
Jeg kan bare tenke meg hvor stor frustrasjonen var mens kulturministeren satt i Salt Lake City og overvar De olympiske leker og fikk med seg det hun ønsket, og man flyttet sportssendingene fra NRK1 til NRK2 til fordel for barne-TV her hjemme, og 260 000 lisensbetalere mistet innspurten i en av sportsgrenene. Dette er rett og slett urettferdig og demotiverende.
Det er ikke rart at folk som ikke mottar et fullverdig tilbud, vegrer seg mot å betale lisens. Dette er jo faktisk en forskjellsbehandling, ja, det er sågar en diskriminering av de lisensbetalerne som bor i de distriktene i landet som ikke har mottakermulighet for NRK2. Og altså: Ikke engang alle i Norges nest største by har denne muligheten.
Det er mulig for lisensbetalere som ikke får inn NRK2, å kjøpe seg parabol, men dette blir jo i sannhetens navn en ytterligere ekstrakostnad for dem som ikke mottar de samme signalene på annen måte.
Nå bør det bli slutt på denne forskjellsbehandlingen av norske borgere, og særlig med sikte på at vi nå står foran en ny satsing fra NRK som vil medføre ytterligere avgiftsøkninger ved innføring av digital-TV.
Det blir et paradoks for meg når vi hører Senterpartiet snakke om at det er urimelig og uholdbart, og når vi hører Arbeiderpartiet si at de ikke liker denne forskjellsbehandlingen. Men ingen av dem er villig til å støtte det forslaget som jeg vil fremme nå, og som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensieres ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 og NRK2 over det ordinære sendenettet.»
Presidenten: Representanten Woldseth har tatt opp det forslaget hun nettopp refererte.
Presidenten kan bekrefte at han er kjent med at representanten er bosatt i Bergen. Presidenten har for sin del aldri betraktet det som et handikap.
May Hansen (SV): Vi debatterer i dag også et Dokument nr. 8-forslag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som lyder: «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte redegjøre for Stortinget om NRKs framtid» osv. Dette forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne registrerte at NRK stod foran nedskjæringer og endringer i distriktsstrukturen. Forslagsstillerne fant det riktig at dette ble lagt fram for Stortinget, slik at NRK ikke gjennomførte vesentlige endringer i distriktsstrukturen og nedlegging og sammenslåing av distriktskontorer uten at Stortinget hadde behandlet dette.
Forslaget ble fremmet fordi flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2000–2001 uttalte at «dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling».
En samlet komite uttalte i den samme budsjettinnstilling:
«Det vektlegges også at NRKs distriktskontor skal være i stand til å kunne opptre som selvstendige enheter i en krisesituasjon.»
Vi konstaterer at det i løpet av året 2001–2002 har blitt foretatt strukturelle endringer ved flere distriktskontorer. Endringene har vært så betydelige at de har hatt konsekvenser for NRK som allmennkringkaster, og de skulle vært behandlet i Stortinget.
NRK er organisert som et AS, men har åpenbart en spesiell eierstruktur. NRK er ingen privat butikk, men en sentral kulturinstitusjon. Eierskapet utøves gjennom generalforsamlingen ved kulturministeren og av Stortinget.
I næringslivet for øvrig er det et ideal at eierne skal være aktive og legge premisser for driften av virksomheten. SV vil aktivt bidra til at styret i NRK får tydelige signaler fra eierne for sin virksomhet.
Kulturministeren viser til NRKs status som aksjeselskap når hun smekker oss litt over hendene og sier at vi skal holde fingrene av programfatet. Det er ikke mulig å diskutere NRK på en fornuftig eller viktig måte uten å ta utgangspunkt også i programinnholdet. Men her er det viktig å skille mellom det redaksjonelle innholdet i det enkelte program på den ene siden og programtilbudet og programprofilen på den andre.
SV har aldri hatt til hensikt å være overredaktør i NRK, men vi vil aldri slutte å delta i diskusjonen om programtilbudet. Det er nemlig hovedpilaren i allmennkringkasteroppdraget til NRK. Vi ser derfor også ulikt på spørsmålet om nedleggelse av distriktskontorer, selv om det er fristende å legge til at både kulturministeren og jeg for kort tid siden tilhørte det stortingsflertallet som mente at nedleggelse av distriktskontorer ikke er en intern driftssak, men et vesentlig strukturspørsmål som Stortinget som eier vil ha seg forelagt.
Det er ikke lett å tro at NRK vil lage like mye og like godt distriktsfjernsyn med færre og færre distriktskontorer. Det er ikke lett å tro at vi vil få flere saker fra distriktene i Dagsrevyen med færre distriktskontorer. Virkeligheten er brutal. Når man kutter ut et program på NRK, blir det ofte ikke erstattet. Det som kuttes ut, er det som ikke finnes andre steder, og det blir borte for alltid. Mange populære programmer på NRK er blitt borte på denne måten. Jeg er redd for at nye generasjoner ikke skal få innblikk i vår kulturarv. NRK har et viktig samfunnsoppdrag. NRK skal drive med folkeopplysning og kunnskapsformidling, ha en bred kultursatsing og formidle det norske språket. NRK kan ikke kompromisse for mye her. Det nytter ikke å operere innenfor en ramme av en konjunkturavhengig folkeopplysning. Hvis NRKs samfunnsoppdrag sviktes, undergraves NRKs rolle og berettigelse som allmennkringkaster. Derfor er det ikke Stortingets innblanding som er skadelig for NRK og NRKs styre. Det som derimot vil være helt ødeleggende på sikt for NRK, er dersom Stortinget slutter å legge seg bort i det som NRK bedriver. I de senere år har markedskreftene i altfor stor grad blitt premissleverandør, også i ordskiftet.
SV ønsker å ta NRK på alvor.
Presidenten: Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er ute, og forhandlingene vil nå bli avbrutt og gjenopptatt i kveldsmøtet kl. 18.
Behandlingen av sakene 2 og 3 fortsatte på kveldsmøtet.