Se også behandlingen av sak nr. 2 og 3 på formiddagsmøtet.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: I etterkant av orienteringa eg heldt torsdag, er det på den eine sida blitt etterlyst eit meir aktivt eigarskap og ei sterkare styring av NRK. På den andre sida har kringkastingssjefen uttrykt bekymring over signala om nærmare avgrensing og definering av allmennkringkastingsoppdraget.

Slik eg ser det, reiser denne diskusjonen tre nye spørsmål:

• 1. Skal allmennkringkastingsoppdraget til NRK presiserast nærmare?

• 2. Kva for krav skal vi i så tilfelle stilla til NRK?

• 3. Kva for rolle skal staten ha når det gjeld styring og kontroll med sjølve gjennomføringa av oppdraget?

Det er eit klart paradoks at allmennkringkastaren TV 2 har mykje meir konkrete programkrav på seg enn det NRK har, trass i at NRK årleg får 3 milliardar kr frå felleskassa for å produsera allmennkringkasting. I praksis blir det likevel ikkje stilt mindre strenge krav til NRK enn til dei andre selskapa. Allmennkringkastingsrådet, som har som oppgåve å gi departementet råd om prinsippa for allmennkringkasting blir følgt, vurderer programma i NRK etter dei same kriteria som for dei andre kringkastarane. Rådet har gjennomgåande vore svært nøgd med allmennkringskastingstilbodet til NRK. Dessutan syner programprofilen i selskapa klart at lisensfinansiering er eit meir effektivt verkemiddel enn konkrete programkrav når det gjeld å fremja breidda i allmennkringkastingstilbodet.

Når eg likevel meiner det er naudsynt å gå i gang med ei klargjering av allmennkringkastingsoppdraget, er det i utgangspunktet fordi Noreg er bunde til dette gjennom EØS-avtala. I tillegg er det mi meining at ein slik gjennomgang vil vera positiv fordi den kan klargjera for både publikum, styresmaktene og verksemda sjølv det samfunnsansvaret NRK har. Ein annan grunn er at TV 2 har fått skjerpa programkrav i den nye konsesjonen som tek til å gjelda frå 1. januar 2003. I hovudsak vil det likevel vera tale om ei formalisering av dei krava som i røynda gjeld i dag. Lat meg gjera det klart at det ikkje kjem på tale i dette arbeidet å gjera noka form for innsnevring av kva NRK skal ha høve til å senda.

Kva for krav skal vi så stilla til NRK? Målet må vera at NRK framleis skal kunna spela rolla som ei av dei viktigaste kjeldene til nyhende, informasjon, kultur og underhaldning i Noreg. Dette krev på den eine sida at NRK må produsera program som dei kommersielle kanalane ikkje kan eller vil tilby. På den andre sida er det klart at NRK må ha stor oppslutning i folket. NRK si oppgåve kan difor heller ikkje avgrensast til berre å tilby smale program. Eg meiner det vil vera naudsynt med ein relativt brei og open definisjon av allmennkringkastingsoppdraget.

Det tredje spørsmålet gjeld styring og kontroll med gjennomføringa av oppdraget. Eg viser til dei prinsippa som eg trekte opp i orienteringa sist torsdag. Eg vil her berre minna om at det må vera stor skilnad på styring av og kontroll med ei verksemd som NRK og andre selskap der staten har eigarinteresser. For det fyrste er NRK ei redaksjonell verksemd som har samfunnskritikk og det å gå politiske avgjerder etter i saumane som viktige delar av sitt samfunnsoppdrag. For det andre har NRK ikkje som formål å tena pengar, men å bruka pengar til å produsera allmennkringkasting. Vi kan difor ikkje utan vidare nytta dei same verktøya for styring og kontroll som dei som blir brukte for Statoil, Norsk Hydro eller andre kommersielle verksemder.

Nokre har tolka meg slik at Regjeringa no legg opp til ei utsetjing av eit digitalt bakkenett for fjernsyn. Det er ikkje rett. For å få klargjort alle sider av saka er det naudsynt å sende opplegget for kunngjering av eit digitalt bakkenett på ei brei høyring. Erfaringane frå andre land syner at det er viktig at sjølve konsesjonsopplegget står på eit solid fundament. Samstundes er det viktig at ei kunngjering bør koma i vår, og det trur eg òg vi skal klara.

Eg vonar no vi kan unngå å redusera debatten om NRK til spørsmål om enkelte program eller konkrete organisatoriske avgjerder. Dette vil etter mi meining vera ei avsporing. For å bidra til å halda debatten på eit prinsipielt politisk nivå vil eg kvittera ut eit par punkt som har vore oppe i debatten etter orienteringa sist torsdag.

For det fyrste gjeld det samanslåinga av distriktskontora i Nord- og Sør-Trøndelag og i Hedmark og Oppland. Som eg nemnde i orienteringa, har eg konkludert med at dei sparetiltaka som til no er gjennomførte i NRK, ligg innanfor det styret og leiinga må ha fridom til å avgjera. Eg har ikkje sagt noko konkret korkje om Buskerud, Vestfold eller andre fylke som er tekne opp i debatten i dag. Det som er klart, er at NRK arbeider med planar for distriktskontora. Det viktige er at programma dei sender, er gode, og eg er heilt sikker på at dei som har hatt ordet her i dag, vil følgja nøye med på om NRK sender gode program som lyttarane og sjåarane er glade for, og som har same kvalitet som dei vi har i dag.

Det andre er etablering av eigne direktesendingar med fjernsyn i Nordland, som òg har blitt teke opp i dag. NRK har opplyst at det frå tredje kvartal i 2002 vil bli oppretta slike sendingar, men i veldig avgrensa omfang. Det eg kan seia, er at dette er fyrste del i det NRK skal gjera, og vi må følgja med NRK slik at dei følgjer opp det som er Stortingets vedtak i denne saka.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A): Jeg vil gi statsråden honnør for at hun i redegjørelsen stiller mange gode spørsmål i denne forbindelsen: Hva skal allmennkringkasterrollen være, hva skal vi gjøre med NRKs situasjon i forhold til momsregelverket, hvordan skal vi bygge ut et nytt nett for å sikre en digital framtid? Dessverre gir ikke redegjørelsen like mange svar. Det sies ikke veldig konkret hva som skal ligge i allmennkringkasterrollen, det sies ikke endelig hva slags modell som skal velges i forhold til momsen, og det sies heller ikke noen ting om hva Regjeringen konkluderer med i forhold til et digitalt nett.

Jeg har noen spørsmål til statsråden i den forbindelse. For det første: Støtter statsråden Arbeiderpartiets syn på at vi bør lage en allmennkringkasterplakat som spesifikt og konkret setter klare betingelser til hva vi som eiere og som finansierer av allmennkringkasteren vil at NRK skal oppfylle? Vil hun bruke makten som representant for eierne, det norske folk, og sørge for at disse kravene blir etterfulgt? Det er viktig at vi som representanter for eierne sørger for at NRK fyller den rollen de skal, som alle andre eiere av ulike private bedrifter setter krav til sine virksomheter. Det kan ikke være slik at fordi vi har laget en aksjeselskapsmodell, skal vi som eiere ikke ha noen mening om den virksomheten de driver. Her synes jeg statsråden har beveget seg langt i forhold til de første rundene i diskusjonen.

Så har jeg også et spørsmål i forhold til det digitale bakkenettet. I redegjørelsen sier statsråden at en tredjedel av kapasiteten på det digitale nettet skal være landsdekkende. Det betyr at det blir kun fem–seks kanaler som blir reservert for de landsdekkende kanalene. I så fall vil folk måtte betale kanskje 5 000 kr for å knytte seg til et nett som gir omtrent det samme tilbudet som i dag, for allerede i dag får folk inn NRK, NRK2, TV 2 og TvNorge gjennom lokalkringkasteren. Og er det rimelig at folk i distriktene skal betale 5 000 kr for å få det samme tilbudet som de har i dag?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Her var det mange spørsmål.

Representanten peika òg på at eg hadde bevega meg i riktig retning. Eg veit ikkje det, eg har hatt den same oppfatninga heile tida. Då er det heller kanskje representanten Giske som har oppfatta meg meir positivt no enn han gjorde i utgangspunktet. Det er jo eit hyggeleg signal å få.

Klart at vi som eigarar skal vere med på å gi signal til NRK, det skulle berre mangle! Det er akkurat difor eg ynskjer å gå inn og sjå på allmennkringkastingsoppdraget igjen, for å vera meir konkret. Det er heilt unaturleg at TV 2 skal ha strengare krav enn det vi stiller til NRK – TV 2, som er reklamefinansiert, mens NRK altså får lisenspengar på over 3 milliardar kr – det skulle berre mangle. På dei områda som det er naturleg at eigarane går inn og styrer, vil vi sjølvsagt òg styra. Men når det gjeld den tendensen til overstyring som enkelte har vist ved dei endringane som NRK har gjort fram til i dag, meiner eg faktisk at ein eigar, ei generalforsamling, ikkje skal gå inn og detaljera. Eg vil minna representanten Giske om at det er Giske sitt eige parti som faktisk har foreslått å gjera om NRK til AS. Det må eg halda meg til, sjølv om Kristeleg Folkeparti gjekk imot då dette vart handsama i Stortinget. Det gir meg òg mindre høve til å styra, det bør Giske etter kvart ta inn over seg. Men eg skal bruka dei midla eg har for at NRK framleis skal vera den kulturberaren som dei er, og òg syta for både nyhende, diskusjonsprogram og underhaldning, slik som vi ynskjer.

Når det gjeld summen på 5 000 kr som representanten Giske seier at dei må betala for det digitale bakkenettet, er det ein sum som er heilt ukjend for meg. Vi må sjølvsagt koma tilbake til korleis det digitale bakkenettet skal byggjast ut, og òg prisen på det. Desse detaljane vil vi sjølvsagt koma attende til. Eg meiner faktisk at den utgreiinga eg la fram, er noko at det mest konkrete som har vore på dette området. Eg har òg sagt at konsesjonen bør kunna lysast ut i løpet av våren. Så konkrete forslag har vi i alle fall aldri fått frå andre regjeringsparti før.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg har to spørsmål til statsråden. Spørsmål nr. 1 går på det at hun i sin redegjørelse åpnet for en mulig økning av lisensavgiften. Dette vil Fremskrittspartiet, som jeg sa i mitt innledende innlegg i dag, advare sterkt mot. Mitt spørsmål er: I hvor stor grad antar statsråden at dette kan være aktuelt, sett i forhold til de andre mulighetene som hun selv har skissert i redegjørelsen? Og kan hun si noe om i hvilken retning de vurderinger som Regjeringen gjør, ser ut til å gå?

Spørsmål nr. 2 gjelder det noe forunderlige vedtaket som statsråden nevnte i sin redegjørelse, om at fargefjernsyn faktisk er en prøveordning, og at man ikke har fattet noe vedtak om å gjøre denne ordningen permanent. Bør ikke denne tullete inkurien formelt sett rettes, eller kan vi leve helt uproblematisk med det vedtaket som forefinnes?

Presidenten: Presidenten vil anta at det bare finnes én kategori inkurier, og at de ikke trenger å kvalifiseres nærmere.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: For å ta det siste fyrst, kan eg leva godt med situasjonen slik den er i dag. Eg sa òg i innleiinga mi at dersom det var eit krav frå denne forsamlinga at eg skulle koma til Stortinget med forslag til vedtak, så gjorde eg gjerne det. Men då føler eg at kravet må koma frå eit fleirtal. Eg følte at eg kvitterte ut den saka, som andre ikkje har gripe fatt i og gjort gjeldande før.

Så var det spørsmålet om lisensauke eller andre finansieringsmåtar. Giske var òg inne på at eg var litt for uklar der. I motsetjing til Knudsen har Giske vore med på fleire budsjettkonferansar der ein har lagt fram forslag til korleis dei ulike tinga skal handterast reint budsjettmessig. Det er ikkje mange dagane til vi skal til Halvorsbøle, og då kjem vi sjølvsagt frå Regjeringa si side til å diskutera på kva måte vi skal styrkja NRK. Det som eg har sagt i innleiinga mi, og som Regjeringa stiller seg bak, er at NRK må koma noko betre ut, styrkt ut, med omsyn til økonomien i forhold til i dag. Eg kan ikkje gi noko klarare svar på det enn at det blir resultatet, og så får representanten venta og sjå om det blir null moms, om det blir full moms, om det blir lisensauke eller om det blir direkte støtte frå staten.

Magnar Lund Bergo (SV): I likhet med Trond Giske oppfatter jeg at statsråden etter hvert ikke er så uvillig til å innta en mer aktiv rolle i forhold til eierskap i NRK.

Statsråden sier at vi ikke skal hekte oss opp i enkeltprogram, og det er i og for seg greit, men samtidig er debatten rundt enkeltprogram uttrykk for en konkretisering av tendenser som vi ser i NRK. Er statsråden komfortabel med de tendensene vi ser når et kvalitetsprogram som «Schrödingers katt» må opp på dagsordenen i alle media for å finne en trygg plass og bli ført videre, som ett eksempel? Er statsråden enig i at vi ser en tendens i NRK til at markedstenkning og «rating» betyr stadig mer for hva slags programmer som bli satt opp?

Så over til det med digitalisering. Noe av det som har vært framme i debatten, er at det ser ut som om vi med rimelig stor sannsynlighet kan få NRK og TV 2 som eiere av et digitalt bakkenett, riktignok i et eget AS, men allikevel vil det være de samme eiere som styrer både innhold og distribusjon. Har statsråden noen betraktninger om det?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må vel innrømma at det å ikkje blanda seg inn i ein del av dei tinga som NRK har gjort, og som det har kome ut at dei har planar om å gjera, nok har vore ei forholdsvis bratt læringskurve for meg, for vi har alle hatt eit engasjement, og vi har eit engasjement, for NRK. Men eg vil gjerne sitera kva tidlegare statsråd Ellen Horn har sagt når det gjeld den aktive eigarskapen i NRK, og korleis den skal utøvast. Ho sa:

«Jeg er opptatt av at Stortingets og Regjeringens styring av NRK må utøves på et overordnet nivå. Selskapet må ha frie fullmakter i forhold til den daglige driften og de rent forretningsmessige aspekter. Det følger som en konsekvens av at Stortinget har valgt aksjeselskapsformen for organisering av selskapet. Videre må den redaksjonelle frihet være et grunnleggende prinsipp for myndighetenes styring av selskapet.»

Det må eg ta til etterretning. Samtidig aner ikkje eg korleis prosessen har vore i NRK f.eks. i forhold til «Schrödingers katt», eg har berre konstatert kva resultatet blir. Det er eg ikkje lei meg for, og eg skal ikkje seia noko meir om det.

NRK må på den eine sida vera oppteken av å ha gode sjåartal. Samtidig har dei råd til å tenkja «smalt». Det ynskjer eg at NRK skal ha moglegheit til å gjera i framtida. Eg ynskjer at NRK ikkje berre skal tenkja på å vera marknadsstyrt og på store sjåartal, men at dei òg skal ha råd til å tenkja «smalt» i forhold til det oppdraget som vi har gitt dei.

Når det gjeld vidare utbygging og kven som skal få konsesjonen etter ei kunngjering, så trur eg ikkje at eg vil uttala meg så mykje om det. Dette er ei kunngjering som må skje internasjonalt, ikkje berre i Noreg. Vi veit at NRK og TV 2 har etablert eit selskap. Det tar vi til etterretning, men vi utlyser det, og så får vi i neste omgang vurdera kven som skal få oppdraget. Eg trur ikkje det er rett av meg no å begynna å diskutera om det er klokt at NRK og TV 2 skal få det, eller andre.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Først vil eg seie at eg er glad for at representanten Lånke i sitt innlegg fastslår, slik Senterpartiet har gjort før, at Nordland skal likebehandlast med resten av landet når det gjeld distriktskontora. Det står for øvrig i grell kontrast til det som representanten frå Høgre sa i sitt innlegg. Og eg håpar at statsråden deler Lånke sitt syn.

Statsråden seier:

«For distrikta er NRK sine distriktssendingar med radio og fjernsyn ein viktig del av informasjonstilbodet. Eg vil difor understreka at det er naudsynt at NRK held ved like eit godt distriktstilbod i heile landet.»

Dette er eit sitat frå statsråden si utgreiing, og eg er heilt samd i alt ho sa. Men sjølv om statsråden understrekar kor viktig det er å halde eit godt distriktstilbod i heile landet ved like, så inntek ho likevel etter mi meining ei defensiv rolle når det vert varsla nedleggingar og samanslåing av distriktskontor.

I tidlegare merknader har Kristeleg Folkeparti uttalt at om NRK sitt styre skulle kome med omfattande strukturendringar, ville det måtte krevje politisk behandling. Her har Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti tidlegare stått saman. Det har vore varsla strukturendringar som vil medføre nedlegging og samanslåing, men dei er altså ikkje omfattande nok. Med det kjennskapet vi alle har til NRK sin økonomi, vil det ikkje vere uventa om det kjem nye endringsforslag som vil angå distriktskontora. Og mi utfordring til statsråden er: Kor omfattande må strukturendringane vere, eller kor mange nedleggingar eller samanslåingar kan statsråden akseptere, før statsråden meiner det trengst politisk behandling? Eller vil t.d. statsråden akseptere at alle distriktskontora vert nedlagde så lenge det vert laga program som kjem ut i distrikta?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg står fast ved formuleringa som eg hadde i utgreiinga mi sist torsdag, om at ein skal halda ved like eit godt distriktstilbod i heile landet. NRK-leiinga har endåtil sagt at med dei omorganiseringane dei har gjort, skal tilbodet bli betre, og det er ein av grunnane til at dei har gjort om på ein del av distriktssendingane. Det er ikkje snakk om at det ikkje skal bli sendingar lenger, det er snakk om å rasjonalisera personalet i nokre av fylka. Det eg vil slå fast som det viktige her, er at mottakarane, kundane, får gode sendingar. Det er viktig at ein tek vare på både nynorsk og bokmål i desse sendingane, og at lyttarane og sjåarane får gode sendingar. Eigentleg er det underordna kvar dei blir produserte, berre dei er lokalbaserte i innhald.

Samtidig må eg òg seia at dersom ein legg opp til å leggja ned alle lokalkontora, er endringane så store at vi må koma tilbake til Stortinget med det. Det er vanskeleg for meg å setja ei grense for når eg vil gripa inn, men dersom det blir store – og eg vil understeka store – strukturendringar, så er vi forplikta til å koma tilbake til Stortinget med det, og det kjem vi òg til å gjera. Dette vil vi sjølvsagt følgja nøye. Men å setja noko tal på fylke eller kvar grensa går, vil det ikkje vera seriøst å gjera.

Til slutt: Det er sendingane som må vera det viktigaste for alle, ikkje organiseringa rundt dei.

Eirin Faldet (A): Jeg kommer også inn på denne uttalelsen som komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde i budsjettinnstillingen for 2001, der representantene sa at NRKs distriktskontorer og distriktssendinger er en meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke minst av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster er det derfor nødvendig at distriktssendingene i hele landet styrkes, ikke svekkes.

Mener Kristelig Folkeparti dette fortsatt, eller er det ikke lenger så viktig med distriktskontor? Det er det ene spørsmålet.

Og så må jeg la statsråden få anledning til å si litt mer om hva en «stor omstrukturering» eller en strukturell endring er i NRK. Er det slik at når vi nå tar litt og litt og litt om gangen, så er det ikke så farlig, men når vi gjør en skikkelig rundvelt, så er det veldig farlig. Hvor går grensen? Tror statsråden at f.eks. Røkke hadde sittet helt stille og rolig hvis styret hadde foretatt seg noe som helst som han var imot? Siden statsråden i sin svarreplikk til Giske sa at hun har begrenset myndighet over NRK, kan statsråden kanskje komme med et eksempel på når hun som statsråd og generalforsamling vil kunne mene noe om disponeringer som styret gjør.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette blir jo å svara ein gong til på det same. Eg skal prøva å gjera det på nytt. Det som står i sitatet frå budsjettinnstillinga, som Kristeleg Folkeparti var med på, er: «dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling».

Er det nokon her i salen i dag som kan seia at sendingane frå Hedmark og Oppland eller Nord- og Sør-Trøndelag har ein heilt annan distriktspolitisk profil? Ja, då må de gi beskjed. For dersom dei har lagt om profilen og kuttar ut det eine fylket eller overser det eine fylket, må vi få beskjed, og så vil vi gi beskjed til NRK. Då vil eg gripa inn som generalforsamling. Eg reknar med at Hedmark-representanten vil ha eit vake auge i forhold til sitt eige fylke. Det vil eg òg oppfordra alle andre til å ha. For NRK er forplikta til å laga distriktssendingar, og det skal dei sjølvsagt gjera vidare.

No har dei gjort nokre rasjonaliseringsgrep, og eg vil minna forsamlinga om at desse grepa tok NRK initiativet til uavhengig av budsjett, men fordi dei ynskte å laga betre program, og fordi samfunnet faktisk går framover. Vi har betre utstyr til å laga program med no enn vi hadde for ein del år tilbake. Det er enklare å koma seg ut til langt fleire plassar i fylka enn det var før, fordi kamera og det utstyret dei har med seg, er lettare å handtera og lettare å frakta. Dei kan faktisk laga langt betre program frå den ytste avkrok for ein billigare penge fordi utstyret er blitt betre. Dette trudde eg faktisk at komiteen hadde fått beskjed om og hadde fått forklart. Difor er eg ganske overraska over det trykket som går akkurat på det i denne salen i dag.

Noko av det som er viktig for meg, er at når det t.d. gjeld Sogn og Fjordane og til dels Hordaland, dei typiske nynorskfylka, må ein ikkje føra ein politikk som gjer at nynorsken blir nedgradert i desse fylka på grunn av at hovudkontoret blir lagt ein annan stad – om dei skulle tenkja seg det.

Dette er det viktig å følgja med på. Det er viktig å følgja med når det gjeld språklova, og det er viktig å følgja med med omsyn til kvaliteten på programma. Eg oppfordrar forsamlinga til å gi beskjed dersom profilen er heilt annleis enn den har vore før, for då skal eg gi beskjed.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Svein Roald Hansen (A): Kulturministerens redegjørelse og debatten så langt viser at det er bred politisk oppslutning om betydningen av å opprettholde en allmennkringkaster i Norge av hensyn til demokratiet og for å vedlikeholde og styrke den identitet som er forankret i vår kultur og vårt språk.

NRK har med andre ord fått en oppgave som går utover det andre mediebedrifter har, fordi institusjonen har en særskilt forpliktelse til å favne vidt, mediemessig og kulturelt. Antall seere eller lyttere er altså ikke eneste mål på denne mediebedriftens suksess. Når enigheten om dette er så bred, er det viktig – som også kulturministeren peker på i sin redegjørelse – at vi også er villig til å betale det dette koster.

Det innebærer at NRKs økonomi både må ha et nivå som står i forhold til den omfattende oppgaven institusjonen er pålagt, og en mulighet til å ligge i forkant teknologisk og mediemessige. Men det er også viktig at NRK har et stabilt inntektsgrunnlag som gir mulighet for langsiktighet i utviklingsarbeid og planlegging. Dette er også av betydning for at den organisasjons- og styringsmodell som er valgt, skal kunne fungere etter sin hensikt. De siste årene har vi sett at NRKs økonomi har krevd tiltak som har ført til uro – også i denne salen – i forhold til de forpliktelser som ligger til grunn for virksomheten. Det er i slike situasjoner ansvarsforholdene i styringsmodellen utfordres.

Dette betyr selvsagt ikke at NRK skal skjermes mot å drive effektivt, at de skal skjermes mot nødvendigheten av omstillinger og kravet om å husholdere strengt med sine ressurser. Det er ikke nødvendigvis noen nær sammenheng mellom romslige budsjetter og høy programkvalitet. Det kan ofte være slik at omstillinger, også de som springer ut av økonomisk nødvendighet, kan utløse ideer og kreativitet som er med på å skape den dynamikk og fornyelse som er nødvendig for å fylle sin medie- og kulturpolitiske rolle inn i en ny tid.

Kulturministerens redegjørelse viser også at Regjeringen erkjenner at NRKs økonomiske fundament ikke er tilstrekkelig i dag for at institusjonen skal kunne ta skrittet over i den digitale teknologien og samtidig opprettholde sine forpliktelser som allmennkringkaster. Det er støttet av talere fra regjeringspartiene i debatten, og dette er også Arbeiderpartiet enig i.

Regjeringen vurderer fire alternativer for å styrke NRKs økonomi. I valget mellom disse alternativene må Regjeringen vurdere både behovet for å styrke NRKs økonomiske evne på kort sikt og behovene på lengre sikt. I et slikt bilde vil det være noe overraskende – for å si det slik – om denne Regjeringen lander på en betydelig økning av kringkastingsavgiften. For det første vil dette undergrave mulighetene for en naturlig og nødvendig normal inntektsvekst i årene framover. Men det vil også være galt – i hvert fall etter Arbeiderpartiets syn – å gi lisensen et betydelig hopp i en tid da det, av mange grunner, er riktig å bruke den økte økonomiske handlefriheten landet har, til å redusere et høyt avgiftsnivå.

Fra Arbeiderpartiets side er vi innstilt på å sikre et bredt flertall for andre av de løsningene kulturministeren skisserer. Den enkleste og kanskje ryddigste løsningen vil være å la NRK omfattes av merverdiavgiftssystemet, men med en nullsatsordning, slik at lisensen fortsatt fritas for moms. Det gir et nødvendig inntektsløft og en stabilitet for dette nivået i årene framover som institusjonen kan planlegge sine investeringer og sin drift ut fra.

Denne ordningen vil også fjerne det hinder som i dag eksisterer mot kjøp av tjenester utenfor bedriften. Selv om NRK nå synes å få styrket sitt inntektsgrunnlag, verken vil eller skal det innebære noe vern mot fortsatt effektivisering og fornyelse. Det er en hindring i dette arbeidet at det å bruke egne ansatte er 24 pst. billigere enn kjøp av tjenester fra andre.

Dette har også en kulturpolitisk dimensjon. Ved å fjerne denne «tollbarrieren» kan NRK gjennom innkjøp av programproduksjoner bidra til å styrke norske produksjonsmiljøer innen film og fjernsyn.

Som kulturministeren sier i sin redegjørelse, har ikke programproduksjonen holdt tritt med veksten i sendetid, noe som betyr mer utenlandsk såpe og andre serier, i hvert fall hvis vi ser på vårt samlede TV-tilbud.

Arbeiderpartiet er åpen for å vurdere varianter av en slik løsning for å sikre et bredt flertall. Men i bunnen for den løsning som velges, må det ligge at NRKs økonomi gis et fundament som er sterkere enn i dag, og som er stabilt over tid.

Jeg håper også kulturministeren og Regjeringen, når de nå skal samles på Halvorsbøle, legger dette til grunn når den skal foreta det valg som er nødvendig for å sikre NRKs evne til å fylle sin viktige medie- og kulturpolitiske rolle framover.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eli Sollied Øveraas (Sp): NRK er den viktigaste kulturberaren vi har i Noreg. Og i ei tid der det norske språket er i stadig sterkare konkurranse med spesielt engelskspråklege mediekanalar, er NRKs rolle som kulturberar og formidlar av norsk språk, kultur og tradisjon, av stor betydning.

Men skal NRK også i framtida vere ein kvalitetsleverandør, må vi som eigarar vere villige til å gi NRK økonomiske rammevilkår som gjer dei i stand til å levere det kvalitetsproduktet vi forventar av dei. Dette vil Senterpartiet bidra til, og vårt forslag om momsfritak er eit godt bidrag for ein betre økonomi for NRK.

NRKs distriktssendingar står svært sterkt i den norske befolkninga. Når NRKs distriktsdivisjon skal kutte utgifter for 30 mill. kr på årsbasis frå 1. juli i år, skaper dette uro og bekymring. Senterpartiet erkjenner at NRK har ei fri stilling som aksjeselskap. Vi ønskjer ikkje å detaljregulere NRK eller å stå i vegen for fornuftige omorganiseringar som på sikt vil vere til fordel for oss som brukarar. Men Senterpartiet er av den klare oppfatning at når det vert varsla eller gjennomført ei strukturrasjonalisering grunna tronge økonomiske rammer, skal vi som eigarar seie ifrå om dette er ei ønskjeleg utvikling eller ikkje.

I den samanhengen vil eg ta skarp avstand frå Høgre sine lettvinte påstandar om at Senterpartiet sitt engasjement i denne saka avgrensar seg til eit håp om å oppnå oppslag i lokalavisene. Eg ber Høgre sin hovudtalsmann merke seg at Stortinget vitterleg har gjort vedtak om ein struktur når det gjeld distriktskontora, og det går ikkje på programinnhaldet, men det går på talet. Stortinget har også gått inn og auka lisensen vesentleg med den grunngjevinga at NRK skulle realisere si utbygging av distriktskontor. Dette er fakta, og det er sjølvsagt at vi som eigarar må kunne meine noko om dette.

Senterpartiet vil gjenta den kritikken vi har i innstillinga til Dokument nr. 8:28: Dei endringsforslaga som vil gjelde fleire av NRKs distriktskontor, er så betydelege for NRKs rolle som allmennkringkastar at konsekvensane burde vore lagde fram for eigaren, dvs. Stortinget, til politisk behandling.

Jon Olav Alstad (A): Det er godt å høre og se at en Høyre-dominert regjering klarer å legge fram en redegjørelse som ikke skiller seg veldig fra de redegjørelsene og de ordene vi har hørt fra Arbeiderpartiets kulturministre de foregående årene – kanskje med noen små nyanser og noen få grove unntak, men det skal jeg komme sterkt tilbake til.

Statsråden var selv inne på at hun har vært gjennom en bratt læringskurve, og med den grundige gjennomgangen hun hadde av styringsformen for NRK i redegjørelsen sin, ser vi at det er noe helt annet enn de signalene vi fikk i høst da vi diskuterte distriktskontorenes struktur, hvor et AS visstnok skulle hindre enhver politisk styring av bedriften vår.

Det er også litt merkelig for en som har fulgt med i mediedebatten ganske lenge, å se at enkelte partier som i 1994-1995 diskuterte valgkampdekningen i Israel i Dagsrevyen, nå så til de grader går over på den andre siden og lovpriser AS-et og dets muligheter til ikke å utøve politisk innflytelse over NRK. Det må vel være en minst like bratt læringskurve for enkelte.

Statsråden var inne på at det var Arbeiderpartiet som omdannet NRK til et AS, og jeg kan varmt anbefale den omgjøringsproposisjonen. Det er mulig statsråden vil få seg noen overraskelser, for noe av det vi var veldig tydelige på, var at den politiske påvirkningen overfor NRK ikke skulle bli mindre, kanskje heller tvert imot på enkelte områder. Men i stedet for å få en nærmest vilkårlig styring av NRK – der dagsordenen og diverse springende påstander sørget for vedtakene i Stortinget – skulle vi få en litt mer helhetlig styring. Vi var veldig klare på at bl.a. distriktssendingenes struktur var av de ting som måtte opp til politisk behandling, for poenget var ikke å flytte den typen ut.

Så var statsråden inne på at hvis distriktssendingene endret sin profil, skulle man gjøre endringer. Da tror jeg statsråden er på litt farlige veier, for da er hun inne på de redaksjonelle temaene. Hvis man derimot begynner å endre strukturen, skal vi være veldig oppmerksomme. Det var det som gjorde at Arbeiderpartiet nå har vært litt offensive på dette området – med rette, også i forhold til AS-proposisjonen, inkludert innstillingen og inkludert det som saksordføreren stod på talerstolen og sa den gangen. Jeg tror det var meg.

Men så over til det jeg synes er litt grovt. Det er en setning som står i oppramsingen av de krav som skal stilles til et digitalt kringkastingsnett. Hvis bare en tredjedel av landet skal dekkes fullt ut med et digitalt kringkastingsnett, er det nesten slik at vi like godt kan droppe å bygge ut det digitale kringkastingsnettet. Hvis markedet skal få lov til å styre to tredjedeler, vil en få dekning der en allerede har mulighet til å få inn kanaler, mens distriktene igjen vil få et dårligere tilbud.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.