Sylvia Brustad (A): De mulighetene som ligger i å øke den innenlandske bruken av gass, ser ut til å være svært store. Det er derfor viktig at vi tillater oss å ha både visjoner og gjennomføringsevne. Etter Arbeiderpartiets mening bør innenlandsk bruk av gass om ti år utgjøre om lag 10 pst. av den samlede produksjonen.

Mange sier at det århundret vi er i starten av, vil bli gassens århundre. Det tror jeg også, i hvert fall den første delen av dette århundret. Senere vil vi nok også få andre energiformer, som hydrogen. Og i en slik utvikling vil gassen også spille en viktig rolle som en bro over til hydrogensamfunnet.

Stoltenberg-regjeringa gjorde en rekke ting som jeg håper og tror har bidratt positivt til å få fortgang i arbeidet med å ta naturgassen i bruk.

Vi må være ambisiøse og visjonære når vi utformer framtidas gasspolitikk. I en tid der vi opplever at industriarbeidsplasser går tapt og mange bedrifter sliter, er det viktig at vi satser enda mer på framtidsrettede næringer, at vi investerer i forskning og infrastruktur. Med de enorme gassressursene vi har utenfor kysten vår, er vi den tredje største produsenten av gass i Europa; om ti år vil vi trolig være den største. Da kan ikke vi slå oss til ro med at vi bare bruker under 1 pst. av gassen sjøl. Vi kan ikke lenger være en råvarenasjon på dette feltet. Hvis vi fortsetter med det, går vi glipp av en enorm verdiskaping. Ser vi for oss hele verdiskapingskjeden, fra borehullet på havbunnen og fram til forbrukerne i Europa, er det en forsvinnende liten del av verdikjeden vi produserer i Norge i dag. Når gassen på ulike måter har blitt foredlet, og den når fram til forbrukerne, er prisen for råvaren som har gått med til produktet, blitt mangedoblet i forhold til den prisen vi selger gassen for. Og det er noe av den verdiøkningen vi må greie å skape i Norge.

Industrien kan bedre sin konkurranseevne ved å benytte naturgass, men mangler tilgang på ressursen. Tilgang har derimot konkurrentene ute i Europa. Det gjør at de kan øke sin produksjon og verdiskapning ved å bruke gass. Jeg mener at dette har stor betydning også nasjonaløkonomisk, fordi ikke noe land kan være økonomisk ledende uten en velfungerende energisektor, der forbrukerne og næringslivet tilbys rett energiform til konkurransedyktig pris. Det var en slik tankegang som lå til grunn da elektrifiseringen av Norge tok til for hundre år siden. Nå må naturgassen få den rollen som vannkraften spilte den gang for utvikling og bygging av ny industri.

Økt bruk av naturgass må tilrettelegges innenfor ramma av våre klimaforpliktelser. Gjennom Kyotoprotokollen og Göteborgprotokollen har vi forpliktet oss til å redusere utslipp av bl.a. CO2 og NOx. Dersom vi erstatter andre fossile brensler med naturgass, vil det gi store miljøgevinster.

Jeg vil kort nevne noen tiltak der bruk av naturgass kan bidra til å redusere klimautslippene.

• Vi må bruke mer naturgass innenfor samferdsel, med spesiell vekt på ferjer og større fartøyer.

• Vi bør elektrifisere Nordsjøen til erstatning for lite effektive gasskraftverk på hver enkelt plattform – og det skal jeg komme litt tilbake til.

• Vi bør i større grad bruke gass til oppvarming i stedet for olje og kull.

For å styrke innovasjonen og utviklinga av miljøvennlig energi basert på naturgass må det etter Arbeiderpartiets mening opprettes et selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklinga forseres og gjøres kommersiell. Dette er også et av de viktigste tiltakene som Gassteknologiutvalget foreslår. Arbeiderpartiet vil følge opp sitt tidligere forslag om å opprette et slikt selskap i Grenland. Etter vårt syn vil det være mest fornuftig å samle ressursene om dette på ett sted. Slik jeg forstår Gassteknologiutvalget, mener også de at det er best å opprette ett selskap, uten at de har tatt stilling til hvor det bør ligge. Vi mener at det miljøet som alt eksisterer i Grenland, er det beste utgangspunktet for et slikt selskap. Dette handler om et sterkt industrimiljø, med mye kompetanse, og det er et område av landet som nå trenger noen flere ben å stå på. Men la meg presisere: Det betyr ikke at alt skal skje i Grenland, men, som sagt, etter vår mening bør innovasjonsselskapet ligge der.

Så mener vi at det selskapet alene eller sammen med andre miljøer bør ta initiativ til forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling, utvikling av infrastruktur og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgassen. Det bør også bidra til at vi i hvert fall får etablert ett pilotanlegg for forurensningsfrie gasskraftverk innen 2005. Jeg har merket meg at Statoil har signalisert at det mest aktuelle sted vil være Kårstø, og det har ikke vi noe imot. Men jeg tror allikevel at et innovasjonsselskap kan være en nødvendig fødselshjelper for også å få på plass pilotanlegg.

I tillegg til forskning og utvikling er det helt avgjørende at infrastrukturen for innenlands transport bygges kraftig ut. Jeg ønsker derfor at statsråden kan si noe om Regjeringa er villig til å bruke en god del penger for å få dette på plass, for det er nødvendig at staten bidrar med tilskudd, tror jeg, hvis dette skal bli en realitet. Derfor mener vi at den statlige støtten til infrastruktur bør trappes opp. Vi kunne f.eks. tenke oss at Enova fikk denne oppgaven i tillegg til dem de har i dag, men det skal ikke komme til fortrengsel for de viktige oppgaver de er satt til å styre i dag. Men hvor det legges, er ikke avgjørende. Flere steder i landet har nå konkrete planer om bygging av gassrør, og ikke minst gjennom disse selskapene trengs det nå klare signaler om en kan forvente noe støtte til noen av disse prosjektene.

Vi i Arbeiderpartiet mener også, som jeg sa, at det bør gis statlig støtte til bygging av flere ferjer og også noen busser med gass som drivstoff, og jeg vil også gjerne høre statsrådens syn på dette.

Så til et annet veldig viktig punkt: Vi mener at det haster med å sette i gang et prosjekt i samarbeid med petroleumsindustrien og aktører i energibransjen om elektrifisering av Nordsjøen, for å erstatte de små gasskraftverkene på sokkelen. Lykkes vi med dette, så mener jeg at dette er et miljøprosjekt i særklasse, som fortjener vår oppmerksomhet. Dette kan også være avgjørende for å innfri våre forpliktelser i forhold til Kyoto-avtalen – som vi absolutt bør gjøre.

For oss i Arbeiderpartiet er det to verdier som er viktig, det er verdien av å skape og det er verdien av å dele. Vi står framfor mange utfordringer fortsatt i utbygginga av velferdsstaten. Det blir en utfordring å greie å dele ressursene rettferdig, men utfordringa som ligger i å skape verdiene, blir minst like stor. Mye av industrien vår er også avhengig av at det fortsatt bygges ut olje- og gassfelter. Derfor er det viktig at vi opptrer forutsigbart også på det området. Men framfor alt er det viktig at vi evner å skape nye og langsiktige industriarbeidsplasser. Bare på den måten kan vi skape verdier, slik at vi har noe å dele. Spesielt innenfor de områder der Norge har fortrinn, må vi greie å skape mer. Og det bør vi klare når det gjelder å ta gassen vår i bruk. Skal vi oppnå resultater, er vi avhengig av å ha en aktiv industripolitikk. Da trenger vi også et statlig engasjement, spesielt innenfor forskning og i utbygging av infrastruktur. Dette er ikke noe nytt. Staten har alltid spilt en sentral rolle i utbygging av infrastruktur, som jernbane, veier, havner, kraftlinjer og telenett. Det bør ikke være noen prinsipiell forskjell når det gjelder utbygging av infrastruktur for naturgass.

Dersom industrien, oljeselskapene og vi som politikere tør å satse og gjøre de langsiktige strategiske beslutningene, tror jeg at vi står framfor en rask og spennende utvikling innenfor dette området. Det er nødvendig for verdiskapinga og sysselsettinga, og ikke minst av hensyn til miljøet. Det skal bli interessant å høre hva statsråden vil gjøre for at slike prosjekter kan realiseres raskt.

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp et svært viktig tema, som har fått stor oppmerksomhet i mange miljøer, særlig langs kysten vår, og ikke minst også skapt forventninger.

I Innst. S. nr. 122 for 1999-2000 bad Stortinget Regjeringen om at det ble utarbeidet en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. I Olje- og energidepartementets budsjett for 2001 ble det i en egen del, del III, framlagt en strategi for innenlandsk bruk av gass. Komiteen hadde i innstillingen til budsjettet ingen konkrete merknader til denne omtalen i Olje- og energidepartementets budsjett, men gav følgende generelle merknad:

«Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, hvor Stortinget ba Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. Komiteen viser til del III, kap. 7, Innenlands bruk av naturgass og til Nasjonal Transportplan kap. 7.4.1. om ferjer med naturgass som drivstoff. Utover dette vil komiteen be Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.»

Stortingets flertallsmerknad blir nå fulgt opp med en bred gjennomgang av de ulike sentrale problemstillingene i forhold til bruk av gass innenlands. Jeg tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innenlands bruk av gass i juni 2002, som jeg også tidligere har varslet. De forhold som representanten Brustad nå tar opp i sin interpellasjon, vil bli grundig drøftet og også nærmere konkretisert i denne meldingen.

Bruk av gass innenlands er knyttet til tre hovedproblemstillinger:

• bruk av gass til stasjonære energiformål

• bruk av gass til industriformål

• bruk av gass i transportsektoren.

Interpellanten var inne på alle disse tre viktige hovedproblemstillingene. Jeg kommer i den varslede stortingsmeldingen til å foreta en nærmere drøfting av mulighetene for bruk av gass innenfor alle disse tre områdene.

I transportsektoren er naturgass et miljøvennlig alternativ til konvensjonelt drivstoff i deler av transportmarkedet. Bruk av gass i tyngre kjøretøyer i byer, f.eks. i busser, vil gi klare utslippsreduksjoner. Overgang fra diesel til gass i ferger gir også store reduksjoner i utslipp, spesielt av nitrøse gasser, men også av CO2.

Regjeringen ønsker å føre en aktiv politikk på dette området. Vi ønsker bl.a. å stimulere til overgang til 0-utslippsbiler eller biler med andre miljøvennlige løsninger, f.eks. naturgass. Videre er det et mål at nye ferger som hovedregel skal bygges for naturgass, og at gassferger settes inn i samband der det ligger til rette for det.

Når det gjelder gass til industrien, er metanolfabrikken på Tjeldbergodden et dominerende eksempel. Den står for over 90 pst. av den innenlandske anvendelsen av naturgass, og bidrar til økt verdiskaping ved bruk av gass. Det eksisterer flere svært spennende anvendelsesområder for naturgass når det gjelder industri, bl.a. vil produksjon av bioproteiner kunne bidra til økt verdiskaping.

I Norge, med den rike tilgangen på vannkraft, har en fram til de siste årene hatt liten tradisjon for å vurdere alternativer til elektrisitet når det gjelder energiforsyningen. Elektrisitet har gjennom høye avgifter på fyringsolje erstattet en stor del av oljefyringen.

Håndteringen av kraftbalansen er i denne sammenheng den største utfordringen når det gjelder energiforsyningen. Kraftbalansen er blitt betydelig svekket i de senere årene, og dette har ført til at energiforsyningen er blitt mer sårbar for tørrår. Jeg vil her vise til den etterfølgende interpellasjonen fra representanten Klungland, hvor jeg vil gå nærmere inn på disse spørsmålene.

Regjeringen mener at det er viktig med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre kraftbalansen. Satsing på distribusjon og bruk av naturgass vil kunne være et viktig element i en slik sammenheng.

I Europa har en over 20 års erfaring med bruk av naturgass til energiformål. Tall fra Det internasjonale energibyrået viser at om lag 62 pst. av det totale gassforbruket i de europeiske OECD-landene i 1999 gikk til oppvarmingsformål i industri, husholdninger og offentlige bygg og kontorer. 25 pst. ble brukt til kraft- og varmeproduksjon.

Dersom utviklingen i Norge følger den europeiske utviklingen, vil veksten i bruk av gass i første rekke skje innenfor stasjonær energiforsyning.

Både bruk av gass, nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme konkurrerer med strøm i den stasjonære energiforsyningen. Som et resultat kan vi få et system med dobbel og kanskje til og med tredobbel infrastruktur for energiforsyning, altså elektrisitet, vannbåren varme og gass. Den ensidige satsingen som vi i dag har på elektrisitet gjennom vannkraft, kan være historie, og derfor må vi ha et system der konkurranseflaten mellom ulike energibærere blir riktig. Konkurranseforholdet mellom de ulike energikildene påvirkes av flere faktorer. For eksempel vil strømtariffen og den måten den er bygd opp på, være en viktig faktor for om andre energikilder vil være lønnsomme. Andre faktorer som påvirker konkurranseforholdene, er skatter og avgifter eller eventuelle fritak for slike. Også inntektsreguleringen av nettet påvirker konkurranseflaten mellom ulike energikilder.

Økt bruk av naturgass vil spille en svært viktig rolle i arbeidet med omleggingen av energibruk og energiproduksjon. I den kommende stortingsmeldingen om bruk av gass, vil det bli foretatt en nærmere vurdering av hvem som bør forvalte oppfølgingen av denne gassatsingen. Dette har også Stortinget bedt Regjeringen om.

Det tas i meldingen sikte på å gi en grundig drøfting av kritiske faktorer for bruk av naturgass i Norge. Slike kritiske faktorer vil bl.a. være miljø, regulering av infrastruktur og finansiering. Alt dette tok også Sylvia Brustad opp i sitt innlegg.

Et viktig aspekt ved bruk av gass er miljøfordelene. Overgang fra mer forurensende fossilt brensel til naturgass gir et lavere utslipp både av partikler, NOx og CO2. At gass er mer miljøvennlig enn mange alternativer, er en viktig forutsetning for Regjeringens gassatsing.

Regjeringen vil nå om kort tid legge fram en tilleggsmelding til klimameldingen. Forholdet til nasjonale tiltak, nasjonalt kvotesystem, demonstrerbar framgang i 2005 og prinsippet om grønn skatt vil være sentralt i denne tilleggsmeldingen.

Oppfølgingen av Göteborg-protokollen er et annet hovedsatsingsområde. Et bredt arbeid som bl.a. tar sikte på å avklare hvilke virkemidler som skal benyttes, er nå satt i gang, og det er mange departementer som deltar i dette arbeidet.

I tillegg ser vi at lokale miljøutfordringer får et økt fokus. NOx-utslipp har – ved siden av takling av CO2-utslippene – vært en særlig utfordring i forbindelse med håndtering av utslippstillatelser for gasskraftverk. I større byer er utfordringen knyttet til den lokale luftkvaliteten. Det viser seg bl.a. at vedfyring, som er en viktig energikilde i Norge, bidrar sterkt til partikkelinnholdet i luft.

Men naturgass bidrar til positive miljøeffekter når den kommer som erstatning for annet fossilt brennstoff. Som nevnt har Norge gjennom internasjonale miljøavtaler som Kyotoprotokollen og Göteborg-protokollen forpliktet seg til å redusere sine utslipp av miljøskadelige stoffer. Den innenlandske satsingen på naturgass må derfor tilpasses disse målene og bidra til at målene nås på den mest kostnadseffektive måten.

En eventuell regulering vil ha stor betydning for drift og investeringer i infrastrukturen for naturgass. Den må i tillegg ses i sammenheng med reguleringen av overføringsnettet for strøm. Gassmarkedsdirektivet legger også viktige føringer for bruk av gass i Norge, og det er nødvendig å se på hvordan dette best mulig kan implementeres i norsk lov.

I Sem-erklæringen slås det fast at det i en introduksjons- og utviklingsfase for bruk av gass i Norge vil være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygd infrastruktur for gass. Men det poengteres også at støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser.

I den kommende stortingsmeldingen vil både ulike former for finansiering og reguleringer bli drøftet. Jeg regner derfor med at det er forståelse for at jeg på det nåværende tidspunkt ikke kan si noe mer konkret om disse forholdene, men jeg tar sikte på å presentere forslag til politikk på disse områdene i meldingen. Jeg vil også komme nærmere tilbake til en rekke av de temaer og spørsmål som Stortinget, og nå altså representanten Sylvia Brustad, har tatt opp.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og er veldig glad for det statsråden sa om at Regjeringa også ønsker en aktiv politikk på dette området. Det er det behov for, og det haster med å få igangsatt tiltak. Spørsmålet er også: Hvor fort tenker Regjeringa seg at dette kan skje? Og hvilket trøkk vil Regjeringa legge på det, og da tenker jeg også på det økonomiske?

Så vet vi selvfølgelig at stortingsmeldinga kommer i juni, og der får vi en del avklaringer. Men spørsmålet mitt til statsråden blir: Kan statsråden se for seg at det er mulig – for det er noen områder her som jeg tror det er åpenbart at det er ganske brei enighet om – å kunne fatte noen vedtak f.eks. i forbindelse med budsjettet, før vi er ferdig med behandlinga av meldinga? For selv om Stortinget får den til behandling i juni, vil jeg anta at den høyst sannsynlig ikke vil bli ferdig behandlet før nærmere jul, og da har vi i mellomtida også et statsbudsjett til behandling. Jeg vil i hvert fall fra Arbeiderpartiets side signalisere at det må kunne gå an å tenke seg et parallelt løp her. Det er selvfølgelig mulig å behandle denne gassmeldinga parallelt med at en også vurderer tiltak allerede i statsbudsjettet for neste år, og jeg vil gjerne høre hvordan Regjeringa tenker i forhold til det.

Når vi også er opptatt av det, er det fordi f.eks. Hydro, som statsråden helt sikkert er kjent med, har signalisert at en nå ønsker et innovasjonsselskap til Grenland. Det støtter i hvert fall vi, og jeg har oppfattet at Landsorganisasjonen og NHO m.fl. også har gitt sin støtte til det. Og jeg kunne tenke meg å spørre statsråden – jeg skjønner at statsråden ikke vil angi noe sted i denne debatten, selv om jeg skulle ønske det – om han ser for seg ett eller flere selskaper. Det synes jeg er en ganske vesentlig avklaring.

Så tolker jeg også statsråden slik at han i hvert fall ikke er negativ til å bruke penger i forhold til infrastruktur, og det mener jeg også er helt nødvendig for at dette skal bli reelt. Jeg har også lyst til å be statsråden utdype noe mer elektrifisering i Nordsjøen, som vi for vår del mener at det haster med å komme i gang med, og at det blir tatt initiativ til et prosjekt i samarbeid med aktørene på området for å få fart i det. Vi er selvfølgelig klar over at det også henger sammen med noe vi skal snakke om litt senere i dag. Men det er altså viktig ikke minst av hensyn til miljøet.

Statsråd Einar Steensnæs: La meg aller først si at jeg er glad for det engasjementet som Sylvia Brustad på vegne av Arbeiderpartiet har i denne saken. Det er åpenbart at dette er en svært viktig sak. Den kan få stor betydning både for sysselsetting og verdiskaping, men også i forhold til miljøet. Gjort på en rett måte ved at en, som jeg var inne på i mitt første innlegg, erstatter mer forurensende drivstoff og energikilder med det som er mer naturvennlig og miljøvennlig, nemlig gass, betyr det at vi tar et steg nærmere de internasjonale forpliktelsene vi har inngått, og også i forhold til lokalmiljøet. Så dette er jeg helt enig med representanten Brustad i er en sak av stor nasjonal betydning. Da er det også viktig at en klarer å samle et bredest mulig flertall i Stortinget bak en slik strategi.

Mye av det Sylvia Brustad sa i sitt første innlegg, og det hun nå forsøker å invitere meg til å konkretisere nærmere i mitt andre innlegg, er tanker og visjoner som er helt sammenfallende med mine egne – det kan jeg forsikre om. Jeg ber om forståelse for at jeg i begrenset grad vil kunne gå inn på konkrete svar på de temaene hun nå tok opp, men jeg skal si noe om noen av disse sakene.

Det ene gjelder gasskraftverk, CO2-frie gasskraftverk eller det som Gassteknologiutvalget vil ha oss til å si, nemlig gasskraftverk med CO2-håndtering – så får tiden vise om dette slår igjennom, jeg må ta sats hver gang jeg skal uttale det! Det er viktig å komme i gang med dette arbeidet, og jeg snakket så sent som i går med lederen av Gassteknologiutvalget. Selv om perspektivene og tidsplanen for disse satsingene og vurderingene av dem kan være litt forskjellige, er vi helt enige om at når det gjelder pilotanlegg/demonstrasjonsanlegg, bør en komme i gang så snart som mulig. Jeg har en god dialog med Statoil, og det er nok mulig at jeg vil komme tilbake til Stortinget tidligere enn med den fremdriftsplanen som er varslet gjennom gassmeldingen. Jeg vil forbeholde meg retten til å konkretisere dette da. Det vil gjøre at vi kanskje allerede i år må sette av midler slik at vi kan komme i gang med dette pilot-/demonstrasjonsanlegget på et tidligst mulig tidspunkt i forhold til det som Statoil er i stand til å svare på.

Når det gjelder innovasjonsselskapet, begriper jeg uten tvil at her er det engasjement flere steder i fedrelandet, også i Grenland. Jeg har selv vært i Grenland og sagt at Grenland er en klar kandidat til en slik plassering. Jeg holder alle muligheter åpne. Jeg ønsker ikke å svare på om det skal bli ett eller flere, men dersom det er en oppgavefordeling som er fornuftig, kan det være at en kan se for seg kanskje ett eller to eller flere for den del, avhengig av hva som er praktisk mulig.

Når det gjelder elektrifisering, kommer Regjeringen tilbake til dette bl.a. i tilleggsmeldingen til klimameldingen, som kommer om kort tid. Og når det gjelder infrastruktur, vil det bli nærmere drøftet i stortingsmeldingen om gass.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Noreg har produsert naturgass for eksport i 24 år og er den tredje største produsenten av naturgass i Europa. Men når det gjeld forbruk av naturgass, er Noreg enno i ein sped begynnelse. Me brukar altså rundt 1 pst. av det totale forbruket i Europa.

Å ta naturgassen meir i bruk vil kunne bidra til ei god utvikling av både teknologi og industri. Samtidig vil auka bruk av naturgass føre til eit betre miljø. Derfor tok Arbeidarpartiet grep og sette denne saka på dagsordenen. Først kom Henriksen-utvalet, som var eit samarbeid mellom Arbeidarpartiet og LO. Så kom Stoltenberg-regjeringa med Gassteknologiutvalet, som nettopp har lagt fram innstillinga si.

Rett etter denne debatten skal Stortinget diskutere kraftbalansen. Her er det viktig å sjå ting i samanheng. Skal me greie å møte behovet for kraft i framtida og samtidig oppfylle våre forpliktingar i Kyoto-avtala, må me gjere det me kan for å få i gang CO2-frie gasskraftverk så raskt som mogleg. Då må me satse på forsking, men auka satsing på forsking er ikkje nok. Me må òg sørgje for at denne forskinga får kraft og retning. Her må dei ulike periodane og aktivitetane som forsking og utvikling, kommersialisering og introduksjon bli samordna.

På same måten som Henriksen-utvalet går Gassteknologiutvalet inn for at det blir oppretta eit eige statleg innovasjonsselskap for utvikling av miljøvennleg energiteknologi basert på gass. Arbeidarpartiet gjekk allereie i samband med budsjettbehandlinga inn for at eit slik innovasjonsselskap bør etablerast i Grenland. Her var regjeringspartia litt meir nølande og ville m.a. ikkje seie klart om det bør vere eitt eller fleire innovasjonsselskap. Eg konstaterer at statsråden heller ikkje i dag vil vere meir konkret på dette spørsmålet.

Eg tolkar det regjeringsnedsette Gassteknologiutvalet slik at dei går inn for eitt selskap, og at dette selskapet må forvalte hovudtyngda av den offentlege innsatsen innafor alle relevante hovudområde, m.a. både utvikling av CO2-frie gasskraftverk og hydrogen som ein viktig energiberar.

Noreg er moglegheitenes land, og ei av dei moglegheitene me har, er å gå i bresjen for å utvikle ny teknologi – teknologi som kan bringe oss inn i ei ny tid og bidra til å redusere utslepp av klimagassar. Men skal me greie det, kan me ikkje overlate ansvaret til industrien aleine. Her må det offentlege og det private spele på lag, og me må våge å satse. Da kan auka bruk av gass i Noreg leggje grunnlaget både for industri- og kunnskapsutvikling og ein betre miljøpolitikk. Lat oss gå saman om denne moglegheita.

Siri A. Meling (H): Jeg stiller meg litt undrende til det hastverket som representanten Brustad i sin interpellasjon legger for dagen. Ikke minst gjelder dette spørsmålet i forhold til et innovasjonssenter. For er det ikke slik at hun selv er med i et parti som gjennom flere år har sittet i regjeringsposisjon og hatt all verdens muligheter til å gripe fatt i de problemstillingene som hun nå tar opp? Da er det underlig at hun ikke kan vente på en skikkelig behandling av gassmeldingen.

Jeg oppfatter kanskje hennes interpellasjon og andre utspill i denne sammenheng som et forsøk på nærmest å snike inn Grenland som lokaliseringssted for etablering av et innovasjonsselskap for utvikling av miljøvennlig teknologi.

Jeg er enig med interpellanten i at det haster å ta i bruk gass i dette landet. Dessverre er det kanskje slik på dette området som på andre, at vi i Norge er en råvareleverandør fremfor å foredle produktene og derved øke den innenlandske verdiskapingen. Det er viktig å endre denne trenden, og det er mange gode argumenter som taler for en konstruktiv og målrettet satsing på videreutvikling av gass. Med de reservene landet rår over, regner de fleste med at vi vil kunne ha gass i minst hundre år fremover i tid.

I mitt eget hjemfylke, Rogaland, er vi svært opptatt av disse problemstillingene av mange årsaker. For det første er Rogaland tyngdepunktet innenfor olje- og gassnæringen. Det innebærer at det i dette fylket finnes svært mye kompetanse og aktiv næringsvirksomhet innenfor energiområdet. For eksempel har Lyse Kraft nylig vedtatt investering av et gassrør som skal legges fra Statoils anlegg på Kårstø til Nord-Jæren, og et distribusjonsnett for naturgass som skal stå klart innen 2004. Videre blir det opprettet en egen energipark i Risavika ved Stavanger som Lyse, Shell og Statoil står bak. Det er verdt å merke seg at mens alle andre snakker om å ta i bruk naturgass, så har Rogaland, og ikke minst Nord-Rogaland, gjort noe med det.

Nord-Rogaland har lang tradisjon for bruk av naturgass. Naturgassen foretrekkes ikke bare av hensyn til miljøet, men først og fremst fordi den er konkurransedyktig og gir lavere driftskostnader enn f.eks. olje.

Selskapet Gasnor i Haugesund har i mange år levert gass i nærområdene på Haugalandet. Nå har selskapet i tillegg vedtatt å bygge en LNG-fabrikk ved Haugesund, som skal være ferdig i 2002, og selskapet vil derved kunne gjøre naturgassen mer tilgjengelig i et større innenlandsk marked.

Gassenteret i Haugesund har også eksistert gjennom mange år og arbeidet med problemstillinger for å fremme økt utnyttelse av våre gassressurser. Gassterminalen på Kårstø og på Haugalandet har et av de få tunge internasjonale forskningsmiljøene innenfor gass, det såkalte K-lab på Kårstø. Og selskapet Gasco, som står for styring og overvåking av gasstransportnettet i Nordsjøen og har sterk kompetanse innenfor området gass, ligger også på Karmøy og Haugalandet.

Når det gjelder etablering av et eventuelt innovasjonssenter, er det altså flere momenter som må bety noe i forhold til lokaliseringen som velges. Jeg vil i utgangspunktet tro at miljøer som i dag er kompetansemessig og næringsmessig sterke, kanskje har de beste forutsetningene for å kunne lykkes i form av gode resultater.

Øyvind Vaksdal (FrP): En altfor liten del av våre gassressurser brukes i dag innenlands, som både interpellanten og andre helt riktig har påpekt.

Økt innenlands bruk av gass både som energikilde og som råstoff vil selvfølgelig føre til økt verdiskaping på norske hender og bidra til en bedre balanse i det innenlandske energimarkedet. I tillegg har det også klare positive miljømessige konsekvenser.

For to år siden behandlet Stortinget energimeldingen, og i den forbindelse ble det skrevet mye positivt, og sagt mye positivt fra denne talerstol, om dette emne, men vi har dessverre i ettertid sett svært få resultater. Jeg sa fra denne talerstol for to år siden at det som var skjedd med hensyn til innenlands bruk av gass, snarere var skjedd på tross av sentrale myndigheter enn ved hjelp av sentrale myndigheter. Det er dessverre et faktum at mine påstander er enda mer riktige i dag.

Det finnes imidlertid et lyspunkt. Stortinget har klart å samle seg om et forslag om å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding om innenlands bruk av gass, som Regjeringen nå har varslet skal komme i juni. Det har også statsråden bekreftet i dag. Det er mitt håp at vi ved behandlingen av denne skal få lagt forholdene langt bedre til rette for bruk av gass både som energikilde, i transportsektoren og som råstoff i industrien.

Interpellanten setter søkelyset både på forskning og utvikling i gassektoren, i tillegg til infrastruktur for gass innenlands. Jeg er selvfølgelig positiv til dette, men jeg synes egentlig det er noe overraskende at det kommer fra Arbeiderpartiet.

Jeg fremmet i fjor vår forslag om å opprette et petroleums- og energiforskningsfond på 10 milliarder kr, hvor avkastningen skulle gå til relevante forskningsprosjekter. Forslaget fikk ikke støtte den gang, så jeg tok opp forslaget på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst, men også denne gang fikk det bare Fremskrittspartiets støtte.

Ved budsjettbehandlingen i høst tok jeg også opp et forslag om nær en fordobling av budsjettposten som skulle gå til å støtte bygging av infrastruktur for gass – heller ikke den gangen fikk vi gjennomslag.

Det er selvfølgelig positivt at Arbeiderpartiet og representanten Brustad nå omsider har sett fornuften i slike tiltak, og jeg ønsker dem velkommen etter. Jeg ser på bakgrunn av dette fram til behandlingen av gassmeldingen og neste budsjettbehandling for å få bekreftet om både Arbeiderpartiet og Regjeringen virkelig mener noe med det de hevder her i dag.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Interpellantens tilnærming til gasspørsmålet føyer seg pent inn i rekken av eksempler på en manglende forståelse av framtidens utfordringer. Den viktigste utfordringen er ikke hvordan vi kan ta i bruk mer naturgass i Norge. Nei, utfordringen er å legge om produksjonen av både varer og tjenester i retning av et mer bærekraftig samfunn uten bruk av fossile brensler. Utfordringen for næringslivet, så vel som for oss politikere, er å finne fram til de nødvendige grepene som gjør at vi får en mer effektiv energiutnytting ved at vi bruker riktig type energi til riktig formål.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Det er ikke fornuftig å bruke direktevirkende elektrisitet til boligoppvarming. Teknisk Ukeblad kunne den 1. mars melde at den svenske regjeringen nå vurderer å innføre et forbud mot elektrisk oppvarming i nye hus fra 2005. Tenk om Norge også snart kunne få en mer framtidsrettet energipolitikk! Etter min mening er det direkte pinlig at en energinasjon som Norge ikke har mer fornuft.

Interpellanten snur nemlig problemet fullstendig på hodet. I stedet for å si at vi må ta i bruk naturgassen for deretter å finne ut hva vi skal bruke den til, burde man heller først ta en total gjennomgang av hele energisituasjonen i Norge og stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi sikre en energiforsyning som er forenlig med de klimapolitiske forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom Kyoto-protokollen? Og hvordan kan vi legge til rette for en utvikling i energiforsyningen som lar seg forene med de strengere utslippskravene som man forventer kommer i perioden etter Kyoto, fra 2012? Dette ville være framtidsrettet tenkning! Dessuten er det ikke slik som interpellanten antyder, at man er nødt til å gå veien om en massiv utbygging av infrastruktur for naturgass – eller fossilgass, som jeg foretrekker å kalle det – for å komme til hydrogensamfunnet. Utbygging av infrastruktur for fossilgass kan tvert imot være til hinder for dette. Det er nemlig ikke gitt at infrastruktur for gass – rør, pumper, ventiler, pakninger, materialer osv. – kan brukes for hydrogen. Da kan det tenkes at eierne har noen motforestillinger mot å røske opp dette etter noen år.

Kampen mot etablering av infrastruktur for fossilgass kommer til å bli den store miljøkampen i årene framover. I denne sammenheng er det interessant at Enova nå anbefaler transport av gass med båt i stedet for gjennom kostbare rørledninger. Dette er iallfall et signal om at det er noen som ikke vil legge framtiden i rør, men som skjønner energiutfordringene som vi står overfor.

Bror Yngve Rahm (KrF): Norge er i en unik privilegert situasjon når det gjelder naturressurser. De færreste land har et slikt langtidsperspektiv i forhold til viktige naturressurser som Norge har. Det gir oss enorme muligheter og store utfordringer i forhold til hvordan vi skal utnytte disse best mulig, også i forhold til framtidige generasjoner.

Det er på gassiden at Norge har de største utfordringene og mulighetene. Vi er i besittelse av enorme gassressurser. Det meste er sannsynligvis kartlagt, men fortsatt finnes det nok betydelige uoppdagede reserver. Dette gir oss store muligheter for utnyttelse av en ressurs som kan bety mye for en rekke sektorer og være et viktig bidrag til en mer miljørettet politikk, om den brukes riktig.

Interpellantens anliggende har stort sett bred oppslutning. Til nå har vi eksportert hovedtyngden av gassen og bare i begrenset grad tatt den i bruk innenlands. Med den kommende gassmeldingen som Regjeringen har varslet, innledes en ny epoke for landet som gassnasjon. Det er i dag bred politisk enighet om at vi i framtiden må ta i bruk gassen til ulike innenlandske formål knyttet til transport, industrielle prosesser og også til elektrisitetsproduksjon. Det siste er fortsatt kontroversielt, ikke minst sett på bakgrunn av gasskraftdebatten, som har vist stor uenighet om hvilken rolle gass skal spille som elektrisitetsfaktor, og hvilke teknologiske løsninger som skal velges. Men sett i sammenheng med nødvendig modernisering og oppgradering av etablerte vannkraftverk og andre tiltak er dette viktige elementer i debatten om en eventuell elektrifisering av hele eller deler av norsk sokkel, en debatt som må komme når det gjelder mulighetene for å redusere CO2-utslippene fra våre olje- og gassinstallasjoner.

Økt bruk av naturgass vil kunne bety mye for en bedre miljøpolitikk, særlig knyttet til transport og industriell produksjon. Gassen vil erstatte bruken av mer forurensende energibærere som olje og kull. Den kan videre utløse en utvikling i retning av enda mer miljøvennlige energibærere, som f.eks. hydrogen til bruk særlig innen transportsektoren. Vi er kjent med at det er interessante prosjekter under utvikling for bruk av hydrogen, bl.a. når det gjelder busstransport. Jeg vil da henvise til det omtalte prosjektet Grønn Hydrogen på Notodden i Telemark.

Industrien ønsker og trenger større tilgang på gass. Behovet for utbygging av infrastruktur for gass er stort flere steder i landet. Langs deler av kysten har vi industri som kan sikres en mer miljøvennlig produksjon ved bruk av naturgass til erstatning for olje og kull, og i forhold til våre store utfordringer knyttet til Kyoto-avtalen må det derfor legges til rette for at industrien kan få lettere tilgang til våre gassressurser. Det vil også være et viktig bidrag for å sikre og helst videreutvikle den norske landbaserte industrien. I den sammenheng må også statlige myndigheter bidra til bygging av en slik infrastruktur.

Det er likevel grunn til å påpeke hvor viktig det er at det vi kan kalle en ny tidsalder for bruk av gass innenlands, kommer på en miljømessig og bærekraftig måte. Det betyr at vi må ta hensyn til at arbeidet med vind, sol og vannbåren varme skal videreføres og aller helst styrkes, til tross for økende bruk av naturgass innenlands. Jeg føler meg trygg på at Regjeringen i arbeidet med gassmeldingen vil ivareta også dette hensynet. Spørsmålet om lokalisering av et innovasjonssenter vil vi – som flere av talerne har vært inne på – komme tilbake til.

Morten Lund (Sp): Vår olje- og gasspolitikk har vært vellykket i de fleste henseender, men vi leverer for mye som råstoff. Det trengs politiske beslutninger som endrer på det. Det er nå svært mange som venter på beslutninger om økt innenlands bruk av naturgass. Det er store forventninger, i det minste langs hele kysten. Derfor er det bra med en slik interpellasjon som dette, som bidrar til å få litt fart på prosessen, og det er bra med den fortgangen som Regjeringen har lovet. Men det trengs altså beslutninger som er konkrete nok til at noe kommer til å skje. I mange år syns jeg frykten og ubesluttsomheten har fått bestemme. Jeg syns også at denne regjeringen har spesielle problemer på dette området.

For det første er det frykten for å bruke aktivt det statlige eierskapet. Denne regjeringen sier at vi skal selge statlige eierandeler i selskaper og plassere pengene i fond som kan være aktive eiere. Da er jeg i tvil om i hvilken retning utviklingen kommer til å gå. Jeg mener at vi ikke har råd til å vente på en slik unødvendig strafferunde. Det blir en feighetens strafferunde for at Høyre skal få viljen sin til å få gjennom sin ideologi.

Jeg skal bruke Ormen Lange-gassen og ilandføringen av den som eksempel.

Her sitter Petoro, helstatlig, her sitter Statoil, nesten helstatlig, og her sitter Hydro, og de har stort flertall. Til sammen kan de rett og slett gjennomføre det som jeg mener er viljen i denne sal, at gassen skal ilandføres. Isteden brukes det kjemperessurser på å utrede om den skal ilandføres. Det er unødvendig. De selskapene kunne fått beskjed om å samarbeide, samarbeide for å få til det som vi vil. I neste omgang burde de få beskjed om at det er et felles ansvar å hjelpe til slik at vi får dette gassteknologiselskapet som vi nå trenger. Det burde vi ha fått for lenge siden.

Den neste frykten som plager denne regjeringen, er frykten for å bruke statens kapitalstyrke til det som nå er nevnt. Jeg nevner tre områder: Det første er infrastruktur for å føre i land og distribuere gassen på de stedene som det passer best for.

Det neste området er å utvikle den nye teknologien som trengs for å bygge gasskraftverk som ikke forurenser, for å skape og produsere fiskefôr som vi absolutt har bruk for. På disse områdene kan Norge komme på tetplass.

Det tredje området er å ta i bruk gassen der vi har kjent teknologi, i ferjer, i busser og i boliger.

Senterpartiet er positiv til stor satsing med statlig medvirkning når det er til det beste for miljøet, men vi går altså ikke med på bygging av forurensende gasskraftverk. Vi går heller ikke med på at vi skal ha så stor usikkerhet rundt det som skjer i Barentshavet, før vi gir klarsignal for det som kan skje der. Vi mener at vi må bruke så mye penger som trengs for å få fart på dette. Vi syns at Arbeiderpartiets ambisjoner fra deres utredninger var for små, altså avkastningen på 10 milliarder. Vi trenger nok mer enn det.

Leif Frode Onarheim (H): Det ville skapt større spenning i denne sal hvis jeg nå hadde vært helt uenig med interpellanten. Jeg er imidlertid ikke det.

Det er ingen tvil om at naturgass gir oss unike muligheter i dette landet. Spørsmålet er bare hvordan vi kan kombinere bruken av naturgass med en miljøvennlig profil. Det er viktig ikke å bli en råvarenasjon. Det er viktig å sørge for at vi får en verdiøkning i vårt land, og derfor er det så viktig at vi setter full fart på å forsøke å utvikle miljøvennlige løsninger når det gjelder bruk av naturgass. Derfor er jeg veldig glad for at hva angår Snøhvit, var det bred enighet om at vi i forbindelse med å gi klarsignal også stresset veldig sterkt dette med å få i gang et pilotprosjekt for å forsøke å løse miljøproblemene ved bruk av gass som energibærer.

Det er mange industrielle formål som det er viktig å få naturgass fram til. Derfor er vi også enig i at det bør komme et innovasjonssenter. Min erfaring og min lærdom er imidlertid at man ikke skal ta lokaliseringsspørsmålene før man får en samlet oversikt hva det er vi ønsker å oppnå, hvor man har de beste mulighetene, og hvordan man skal sørge for at dette virkelig får et godt press på seg, slik at man kommer raskest mulig frem til en god løsning.

Man blir overrasket over at en del partier – i dette tilfellet representert ved Morten Lund – har så enorm tro på at hvis bare staten kommer inn, blir dette veldig bra. Mitt utgangspunkt er at staten må bidra til en del infrastrukturtiltak. Staten må være pådriver i forskning og utvikling. Jeg er veldig glad for at Regjeringen har satt av mye penger til nettopp å forske på det å redusere CO2-utslippene fra våre fremtidige gasskraftverk, men det må være slik at prosjekter som man skal gjennomføre, i stor grad må være lønnsomme, og man må være sikker på at det blir en ordentlig vurdering av hvilken lønnsomhet disse prosjektene vil gi i fremtiden. Derfor tror jeg det er viktig at staten er med, bidrar til å få ting i gang, men at det hele tiden må vurderes opp mot private brukere, private investorer, for å sikre en god lønnsomhet. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet i sin interpellasjon ikke tok opp at dette burde være helstatlige virksomheter.

Hallgeir H. Langeland (SV): Berre eit par ting nå på tampen, før statsråden skal opp igjen og svara på interpellasjonen. Me får jo anledning til å koma tilbake til temaet.

Som Vaggen Malvik frå SV bl.a. var inne på: Korleis blir strategien vidare i forhold til bruk av gass på land? Skal strategien vera at samarbeidsregjeringa vel å samarbeida med parti som ikkje har aukande fokusering på klimaproblematikken? Det må vera eit vanskeleg spørsmål å svara på. Nå kjem snart klimameldinga, og i den nyttar det ikkje å ha fleirtal for ei tenking som går på auka utslepp, at klimagassane berre skal auka. Ein må ha ei tenking i botnen som går ut på at me må gjera noko med den veksten me har i energiforbruket. Det er her hovudutfordringa ligg. Statsråden var inne på eit par av desse momenta, bl.a. elektrifisering, men SV kan òg koma med andre ting: energieffektivisering og alternativ fornybar energi. Det er ei mengd alternativ som ikkje skaper klimaproblem, og som bør vera det viktigaste å satsa på, ikkje minst – vil eg tru – for parti som tidlegare har hevda at klimaproblemet var viktig, og at det var svært viktig å få gjort noko med det, og at ein derfor ikkje i si tid ønskte å byggja sterkt forureinande gasskraftverk, som ein nå byggjer på Snøhvit-feltet – sannsynlegvis.

Mi utfordring til statsråden er eigentleg: Vil me nå få ei omlegging av politikken i tråd med Kyoto-avtalen og i tråd med dei klimaproblema som me må løysa, eller vil løysinga vera ein samarbeidspartnar til Regjeringa som fyrst og fremst er oppteken av å bruka gass, men ikkje er så veldig oppteken av konsekvensane ved å svi av gass? Eg vil tru at for Venstre og Kristeleg Folkeparti burde dette vera enkelt, men nå sit ein i regjering, og då er det ikkje så enkelt, har det vist seg. Så mi hovudutfordring til statsråd Steensnæs er dette.

Sylvia Brustad (A): Jeg syns det har vært en bra debatt, og jeg syns faktisk også det har vært en ganske avklarende debatt, for hvis de ordene som er sagt fra denne talerstolen, følges opp – og det velger jeg å tru – er det et bredt flertall i denne salen som støtter de tanker som jeg på vegne av mitt parti hadde i forhold til denne interpellasjonen om å få økt bruk av naturgass innenlands. Jeg er veldig glad for at statsråden sa at hans tanker og visjoner var sammenfallende med dem jeg hadde. Det syns jeg lover bra også for den videre behandling og oppfølging av denne saka.

Så hørte jeg statsråden fortsatt si at han «holder alle muligheter åpne» når det gjelder innovasjonsselskap. Det velger jeg å tolke dit hen at statsråden tenker seg flere enn ett selskap. Jeg har bare lyst til å si at når vi allerede har landet på at ett selskap er riktig, er det fordi vi er et lite land, med ikke så altfor mange miljøer, og vi trur ikke det vil være heldig å splitte opp dette altfor mye. Det betyr likevel ikke at det ikke skal samarbeides med andre miljøer, eller at ting ikke skal legges på forskjellige steder i landet, enten det er Rogaland eller andre steder, men som sagt, vi mener altså at dette selskapet burde vært lagt til Grenland.

Så må jeg si jeg var overrasket over innlegget fra representanten Meling, som var undrende til hastverket fra Arbeiderpartiets side, og mente at det hadde til hensikt å «snike inn Grenland». For det første trur jeg ingen kan beskylde meg for å skulle greie å «snike inn Grenland» på noen måte hvis det ikke hadde vært flertall for det. Og for det andre trudde jeg kanskje, og hadde forventet, at det var en litt mer positiv holdning til at flere faktisk var opptatt av økt innenlands bruk av naturgass. Vi satte ned et utvalg i regi av LO og Arbeiderpartiet, som avgav sin innstilling i fjor sommer. Vi har etter den tida konkretisert det ytterligere, og vi har, som representantene i denne sal er kjent med, også forsøkt å jobbe videre konkret med hvordan dette skal følges opp. Jeg er i hvert glad for at både representanten Onarheim og statsråden hadde en mer konstruktiv tilnærming til det initiativet som Arbeiderpartiet også har tatt på dette punktet, for det trur jeg faktisk kan føre til at vi får det til. Men jeg undrer meg litt over at ulike representanter fra samme regjeringsparti sier så ulike ting.

Så til SVs innspill. Det må være helt klart, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at når vi legger opp til dette, er det innafor ramma av våre klimaforpliktelser. Det ligger faktisk helt fast. Jeg mener også at dersom vi greier å erstatte mer forurensende drivstoff, f.eks. med gass på båter og ferjer, er det bra for miljøet. Jeg mener at elektrifisering av Nordsjøen er et miljøprosjekt i særklasse, og bare med de prosjekter som jeg er kjent med er i hvert fall under planlegging eller arbeid nå, kan en innfri om lag 50 pst. av de forpliktelser vi har lovet at vi skal ta på oss i forhold til nettopp det. Så har vi CO2-frie gasskraftverk, som det er bredt flertall for å forsøke å få til, og å bruke gassen som ei bru til hydrogensamfunnet. Alt dette mener jeg er bra for miljøet. Dette må vi imidlertid greie å kombinere også med næringspolitikk, med arbeidsplasser og industri, men det er ingen tvil om at miljøpolitikken i høyeste grad er til stede i forhold til hva Arbeiderpartiet tenker omkring dette.

Statsråd Einar Steensnæs: Det er selvfølgelig en rekke viktige utfordringer som må møtes i den varslede stortingsmeldingen om økt bruk av gass i Norge, som Stortinget da skal ta stilling til. I tråd med det som Sylvia Brustad sa i sitt første innlegg, vil en nok med hensyn til investeringer særlig møte utfordringen når det gjelder satsing på kompetanse, og når det gjelder infrastruktur. Det må jeg da få lov til å komme tilbake til.

I forhold til det som har samlet salen i et bredt flertall bak satsing på økt bruk av gass i Norge, er jeg glad for at det også i avslutningsrunden ble påpekt noe veldig viktig, nemlig at all denne satsingen må skje innenfor en forsvarlig miljømessig ramme og i tråd med de klimaforpliktelsene som Norge har tatt på seg. Jeg synes at representanten Vaggen Malvik tok opp noen viktige spørsmål knyttet til disse utfordringene, utfordringer som også Hallgeir H. Langeland understreket. Jeg er enig i at de hensynene må ligge i bunnen, og jeg er også glad for at Sylvia Brustad understreket det i avslutningsinnlegget.

Morten Lund mente at vi hadde en unødvendig frykt for statlig eierskap, og jeg må nok si det forsiktig slik at hvis statlig eierskap skal utøves på den måten som Morten Lund nå gav uttrykk for, vedkjenner jeg meg absolutt frykt for statlig eierskap. Hvis det er det som skal ligge i bunnen, at vi skal diktere en ilandføringsløsning uten å kjenne kostnadene, uten å ha noe sammenligningsgrunnlag, antar jeg det vil være i strid med alle regler for god forvaltningsskikk. Det er ingen tvil om at en samlet sal – vil jeg anta – vil ønske seg en ilandføringsløsning for Ormen Lange, med de muligheter det vil gi for verdiskaping, sysselsetting og videreutvikling. Men det må altså skje på en forsvarlig økonomisk basis og ikke gjennom et diktat til selskaper som staten eier enten 100 pst. eller delvis.

Når det så gjelder dette innovasjonssenteret, eller gassteknologisenteret, som det har vært stor oppmerksomhet rettet mot, merker jeg meg at Sylvia Brustad gjentar at dette er Arbeiderpartiets forslag. Jeg har fått svært mange henvendelser fra fremstående arbeiderpartirepresentanter, senest i går fra to fylkesvaraordførere, og ellers et fylkeslag, når det gjelder akkurat dette forslaget. Jeg går ut fra at det er slik at det er Arbeiderpartiets stortingsgruppe som står samlet bak dette. Men det er altså andres synspunkter i Arbeiderpartiet som også blir ytret overfor meg, både skriftlig og muntlig. Dette må vi komme tilbake til, og vi er vel for så vidt forberedt på det, at når det gjelder etableringer og plasseringer, vil distriktsmessige hensyn slå igjennom.

Vi trenger både visjoner og gjennomføringsevne, sa Sylvia Brustad i sitt første innlegg. Det er jeg helt enig i, og det er også min ambisjon å ta vare på begge disse viktige hensynene når jeg i juni legger fram stortingsmeldingen om økt bruk av gass i Norge.

Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet.