Silja Ekeland (H) (ordfører for saken): I forbindelse med behandlingen av stortingsrepresentant Inge Ryans forslag om å opprette et næringsfond for næringsfattige områder, viser komiteen til at Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at regionalpolitikkens primære mål skal være å opprettholde bosettingsmønsteret. Komiteen peker også på at det på tross av den målsettingen har vært en befolkningsnedgang i nesten halvparten av landets kommuner de siste 20 årene. Problemstillingen er sammensatt, og en av årsakene til nedgangen i folketallet er at folk ikke finner arbeid i næringsfattige områder.

Jeg regner med at de ulike partiene vil redegjøre for sine synspunkt, så jeg vil konsentrere meg om regjeringsfraksjonens merknader og innstilling i saken.

Det er i dag tre statlige eller halvstatlige selskaper, som sammen med det private kapitalmarkedet, tilfører næringslivet kapital. Disse er SND Invest, såkornordningen og Statens investeringsselskap. I tillegg yter SND risikolån til næringsvirksomhet i distriktene.

Høyre og Kristelig Folkeparti ser at næringsutvikling i noen tilfeller er vanskeligere i distriktene enn i sentrale strøk. I tillegg til at det er lav likviditet i markedet, sliter bedrifter i distriktene med at de ikke har like god tilgang på det private kapitalmarkedet som næringslivet i sentrale strøk. Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at vi får en ytterligere målretting av de statlige virkemidlene til de områder hvor behovet er størst.

I Nærings- og handelsdepartementet foregår det nå en gjennomgang av virkemiddelapparatet overfor næringslivet. Formålet er i tillegg til å få en målretting av virkemidlene også å finne de midler som har best måloppnåelse.

Nærings- og handelsdepartementet skriver i brev av 12. februar at de så snart som mulig etter den siste emisjonsrunden for såkornordningen er gjennomført 31. mars, vil ta kontakt med fondene for å drøfte erfaringene med ordningen så langt. Nærings- og handelsdepartementet peker på at denne evalueringen vil inngå i den brede gjennomgangen av virkemiddelapparatet som er i gang.

Utgangspunktet for gjennomgangen av virkemiddelapparatet vil være alle typer direkte virkemidler, som f.eks. tilskudd, lån, garantier, infrastruktur og egenkapital. Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som naturlig at departementet tar forslaget fra Inge Ryan med i vurderingen i denne sammenheng. Det samme har departementet uttalt til komiteen.

Et flertall i komiteen går inn for at Dokument nr. 8:36 vedlegges protokollen.

Jeg vil samtidig anmode SV og Senterpartiet om å omgjøre sitt forslag til et oversendelsesforslag, siden departementet har uttalt at de vil se på forslaget i sammenheng med gjennomgangen av virkemiddelapparatet.

Grethe Fossli (A): Representanten Ryan har i sitt Dokument nr. 8-forslag rettet søkelyset mot en utvikling som både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet pekte på i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst.

I en merknad i Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2001-2002 sa vi at vi «er bekymret over mangelen på ressurser til næringsutvikling i næringsfattige områder», og vi pekte på at «økt fraflytting blir konsekvensen dersom det ikke gjøres et krafttak i disse områdene».

I Aftenposten 19. mars, i en artikkel med tittelen «Dystre utsikter for indre Østlandet», får vi en bekreftelse på at det er problemer i disse områdene. Det fremgår av denne artikkelen at det er Kyst-Norge som får industriveksten, mens det indre Østlandet blir den store taperen. Videre fremgår det at det er Oppland, Hedmark og områdene opp mot Røros som sliter med dystre utsikter.

Fra Arbeiderpartiets side mener vi i utgangspunktet at de virkemidlene vi i dag har, bør kunne løse dette dersom de har tilstrekkelig økonomi og blir brukt målrettet. Men vi minner om at det ble foretatt store kutt i disse virkemidlene i Regjeringens endringer til statsbudsjettet i høst. I tillegg innrømmer statsråd Gabrielsen i sitt brev til komiteen av 12. februar d.å. at bl.a. såkornordningen har fått vanskeligheter.

Vi er ikke motstandere av at en i departementet foretar en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Vi ser fram til å være med på et slikt arbeid, men vi understreker at en i mellomtiden ikke ytterligere må svekke ordningene. Vi er også åpne for å se på andre ordninger, og mener at dette bør gjøres i forbindelse med den gjennomgang som er nevnt i statsrådens brev. Vi har derfor valgt ikke å støtte forslaget fra Inge Ryan, men mener at Regjeringen må vurdere dette i sammenheng med at de foretar gjennomgangen. Vi støtter derfor Høyres forslag om å be om at forslaget fra Inge Ryan oversendes Regjeringen.

Inge Ryan (SV): De siste tyve årene har ca. halvparten av Norges kommuner hatt tilbakegang i folketallet. Grunnen til at det skjer, er svært sammensatt. Én viktig årsak er at det er mangel på arbeidsplasser, som gjør at folk som har lyst til å bo i enkelte distriktskommuner, er nødt til å flytte fordi de ønsker å ha et arbeid, både fordi det er meningsfylt, og fordi man trenger inntekten.

Så er spørsmålet: Har Stortinget noe ansvar for å hjelpe til slik at de som har lyst til å bo i enkelte distriktsområder, kan få seg jobb? SVs svar på det er et klart ja.

Tidligere var det langt enklere å få kapital til nyinvesteringer i Distrikts-Norge. Da Distriktenes Utbyggingsfond hadde sin glanstid, var det mange etableringer som ble til ved betydelig kapitaltilgang fra det offentlige til distriktskommunene. Så fikk man et nytt system med SND, der man både strammet inn mengden kapital som gikk ut til distriktene, og også sjølve regelverket.

Vi i SV ønsker ikke at man skal ha et system der man øser ut kapital til ufornuftige prosjekter, men vi opplever i dag at det faktisk er mange gode prosjekter som strander, fordi de ikke har tilgang på kapital verken fra det offentlige eller fra det private. Vi vet at i mange av disse distriktskommunene er ikke banker og private investorer spesielt interessert i å investere, fordi man ikke ser mulighet for en betydelig avkastning av kapitalen. Derfor mener vi at staten her har et særskilt ansvar for å få hjulene til å begynne å rulle, slik at vi igjen kan skape arbeidsplasser som kan dempe fraflyttingen fra en del kommuner.

Vi vet at i dag har staten en rekke ordninger. SND har vært det viktigste virkemiddelet, det kommer også et nytt investeringsfond fra staten, og vi har SND Invest. Men det er ikke tilstrekkelig for de kommunene det her er snakk om.

Vi ønsker å få etablert et fond som faktisk tar tak i de utfordringene som næringssvake områder har, som stiller noe mindre krav til avkastning av kapitalen, og som nærmest er skreddersydd for utfordringene som ligger i næringssvake områder.

Hva skal vi så bruke den kapitalen som vi eventuelt får i et slikt fond, til? Vi ser for oss to områder:

For det første er det viktig å få i gang en del innovative tiltak, dvs. at man får i gang prosesser, forprosjekt og forstudier som på en måte skal se på mulighetene for å få i gang en ny type næringsaktivitet.

For det andre er det spørsmål om å gi konkrete tilskudd til ulike bedrifter, og faktisk noe mer tilskudd enn det som er vanlig i SND-systemet. Hvorfor det? Jo, fordi det er såpass vanskelig å få opp privat kapital at det er nødvendig at staten tar et særskilt ansvar for akkurat det.

Mange vil mene at SVs og Senterpartiets forslag ikke er rett ut fra et såkalt rettferdighetshensyn, altså at man må behandle alle deler av landet likt og ikke ha noen særskilt behandling av enkelte områder. Jeg mener at all politikk handler om forskjellsbehandling. Det er en betydelig forskjellsbehandling når vi i Norge bruker ekstra penger f.eks. til å subsidiere kulturtilbud i hovedstaden. Jeg sier ikke at det er feil. Jeg sier at det er rett at vi har både opera, flotte teatre o.l. Det er noe man ikke har mulighet til å bruke penger på i Distrikts-Norge. Derimot er det å bruke noe mer penger på næringsutvikling i distriktene en forfordeling som jeg tror nasjonen Norge er tjent med.

Så til forslaget, som Silja Ekeland fra Høyre anmodet om ble oversendt til Regjeringa. Det kan vi støtte ut fra at vi da håper at denne saken faktisk vil leve videre, og at Regjeringa tenker seg godt om og støtter forslaget i neste runde.

Presidenten: Presidenten oppfatter det da slik at forslaget med det er omgjort til et oversendelsesforslag.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det offentlige virkemiddelapparatet er viet stor interesse i denne sal. Det er en debatt rundt temaet ved hvert budsjett, også ved revidert budsjett, i tillegg til ved de enkelte saker om næringsutvikling som er til behandling i denne sal.

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti som er til behandling i dag, går ut på å opprette et nytt fond for næringssvake områder. Fremskrittspartiet ønsker å se forslaget i en større sammenheng, og har i merknads form sluttet seg til merknadene som Kristelig Folkeparti og Høyre stiller seg bak. Regjeringen, ved statsråd Gabrielsen, forbereder en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og nå når statsråden er til stede, kunne det kanskje være greit å få noen synspunkter fra ham på hva som skal prioriteres i denne, og når dette sannsynligvis vil komme til Stortinget, siden det er viet så stor oppmerksomhet.

Komiteen og Stortinget får jo en rekke anledninger ellers også til å behandle virkemiddelapparatet. Næringskomiteen skal sannsynligvis før ferien behandle en eierskapsmelding. Vi har jo en situasjon der man i Norge, som verdens rikeste land målt pr. innbygger, mangler betydelig kapital til å gjøre investeringer her hjemme, så det blir en rekke problemstillinger rundt dette som både må drøftes i næringskomiteen og behandles her i stortingssalen.

Vi i Fremskrittspartiet vil likevel si at vi synes ikke at det er fornuftig med for brå endringer når det gjelder rammebetingelsene for det statlige virkemiddelapparatet. Og jeg tenkte jeg skulle sitere tidligere styreleder i SND, Frode Alhaug. Han kom med et hjertesukk i fjor:

«Hvis norsk næringsliv skulle vært drevet med like skiftende strategier som det SND har måttet forholde seg til, ville det ikke eksistert i det hele tatt.»

Så som sagt: Fremskrittspartiet har valgt å vente på den gjennomgangen som regjering og departement kommer med, og da skal vi ta til orde for våre standpunkter.

Marit Arnstad (Sp): Ut fra den innstillingen som i dag behandles, er det tilsynelatende stor forståelse blant partiene for den problematikken som ligger i manglende kapitaltilgang. Det kan være et generelt problem, men det er klart at det særlig er følbart i næringsfattige områder.

Jeg synes det som blir sagt også fra regjeringspartienes del i innstillingen, er interessant, at en har mindre tilgang på privat kapital i utkantene enn i sentrale strøk, og at det må være en målsetting at en får en ytterligere målretting av virkemidlene nettopp med tanke på næringsfattige områder. Det er et interessant utsagn i forhold til den gjennomgangen av virkemidlene som Regjeringen har varslet. Jeg vet ikke om jeg skal tolke utsagnet dit hen at regjeringspartiene dermed mener at det er behov for de selektive virkemidlene som vi har hatt. Det er mulig de mener det. I så fall ser jeg på det som positivt, for det er Senterpartiets klare oppfatning at de selektive virkemidlene en har gjennom bl.a. SND, aldri kan erstattes av generelle virkemidler og av skattelettelser. Derfor tror jeg at denne saken er et oppspill til en enda viktigere debatt som kommer til å handle om hvilken virkemiddelbruk en skal ha innenfor næringspolitikken. I så måte er Regjeringens gjennomgang viktig, og i likhet med representanten Hedstrøm synes jeg det kunne være interessant om statsråden kunne utdype både hva som vil bli prioritert knyttet til en slik gjennomgang av virkemidlene, og tidsperspektivet for Stortingets behandling av dette spørsmålet.

Vi vet at det er mange gode prosjekter ute i distriktene som i dag strander fordi en mangler tilgang på kapital. Særlig viktig vil det være i næringsfattige strøk. Men det er også slik at mange i såkalte utviklingsstrøk merker problemet. Som eksempel fra det fylket jeg kommer fra, kan jeg nevne områder som både Namsos og Ytre Namdal, som er betegnet som utviklingsstrøk, hvor tilgangen på privat kapital er problematisk.

Når det gjelder de kuttene som har vært foretatt i budsjettet i høst i SND, og fjerningen av kommunale næringsfond, er det i så måte ganske uforståelig. Begge ordningene bidrog til nyetableringer og til nyskaping i mange lokale samfunn og var en viktig kilde for kapital for områder som ellers har vanskelig tilgang på kapital.

Ordningen med kommunale næringsfond er nå ugjenkallelig borte i forhold til flertallet i Stortinget. Derfor mener Senterpartiet at det er viktig med en målrettet ordning for de områdene der tilgangen på kapital er vanskeligst, og der næringsgrunnlaget er mest ensidig. Derfor har vi også valgt å støtte det forslaget SV har fremmet i denne sammenhengen. Vi mener at et slikt forslag vil være i tråd med EØS-regelverket, og at EØS åpner for den typen muligheter. Vi synes også at en slik ordning er nødvendig, ut fra den helt uforståelige nedskjæringen som skjedde når det gjaldt SND. Det betyr ikke at vi ikke er opptatt av at en i framtiden skal styrke SNDs ordninger – det mener vi er helt nødvendig – men vi mener også, som sagt, at en prinsipielt bør ta et standpunkt der de selektive virkemidlene styrkes fordi de har stor betydning, særlig i de områdene vi i dag debatterer.

Representanten Ryan har gjort om forslaget til et oversendelsesforslag, og det tar vi til etterretning. Vi mener at denne problematikken bør følges opp av departementet i forbindelse med den gjennomgangen av virkemiddelbruken som nå er til behandling, og vi ser fram til en bredere debatt om hele denne problemstillingen i den sammenheng.

Ivar Kristiansen (H): Jeg synes det har vært en positiv debatt om dette Dokument nr. 8-forslaget, selv om innfallsvinkelen naturlig nok vil være litt forskjellig ut fra hver enkelts ståsted. Det finnes ikke noen enkle svar på store utfordringer, og det tror jeg òg debatten så langt viser.

Jeg er enig med representanten Ryan i at mange av de problemene vi ser, skyldes mangel på arbeidsplasser, men vi ser i enkelte strøk faktisk også det stikk motsatte, at dårlige utviklingsmuligheter skyldes mangel på arbeidskraft. Det er derfor mange sammensatte utfordringer som ikke lar seg så lett forene. Og det er ikke slik at det er de enkelte budsjettpostene innenfor SNDs forskjellige programmer som vil være avgjørende for suksess eller fiasko.

Det som jeg tror er veldig positivt, som jeg også oppfattet at representanten Fossli syntes, er at man slutter opp om den gjennomgangen av det offentlige virkemiddelapparatet som vi har. Det oppfattet jeg også var holdningen i SV og Senterpartiet. Det er positivt, for jeg tror vi har tilstrekkelig dokumentasjon til å få klargjort at det man har gjort de siste årene, er mer eller mindre å omdefinere hele Norge til ett eneste stort distrikt, hvor det bare er landegrensene som setter grensene. Da blir treffsikkerheten upresis, og den blir gal. Vi har helt åpenbart kommet til det punkt at vi ser at eksempelvis SND Invest ikke har vært noe lokomotiv for å bidra til egenkapital og til investering. I de områdene av landet som har størst behov for investeringer, og hvor alternative finansieringskilder i mye mindre grad er til stede enn i de mer sentrale strøk, ser vi at SND via sitt investeringsselskap, sitt investeringsfond, har valgt å prioritere områder hvor utfordringer på dette området ikke er så store som i de områdene som representanten Ryan ønsker å peke på.

Jeg tror også vi må ha den samme erkjennelsen når det gjelder statens nye investeringsselskap, at det heller ikke kommer til å bli noen løsning for de deler av landet som representanten Ryan tar opp. Det er klart at med de krav til avkastning som Stortinget har vedtatt, markedsrente pluss 10 pst., og hvor man skal treffe fond med en grunnkapital på 300 mill. kr og oppover, vil ikke det være noen løsning som sådan for de områdene som forslagsstilleren ønsker å treffe. Derfor er det positivt og nødvendig at vi foretar noen nye grensedragninger, som jeg føler departementet er godt i gang med, og som Stortinget vil få behørig mulighet til å gå tilstrekkelig gjennom. Når denne gjennomgangen er foretatt av Regjeringen, vil Stortinget få mulighet til å diskutere dette på et mye bedre og tyngre grunnlag.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringen er oppmerksom på det behovet som eksisterer for å tilføre næringslivet risikokapital. Det er først og fremst i etableringsfasene, når ideene utvikles og en bedrift står på spranget til kommersialisering, at det kan være grunnlag for at myndighetene går inn med risikokapital. Det er derfor en viktig sak som tas opp, og jeg har merket meg synspunktene i forslaget, merknadene fra komiteen og for så vidt debatten her i dag.

Vi har i dag et virkemiddelapparat som i store trekk ivaretar de hensyn som er innbakt i forslaget. Det er, som tidligere nevnt, tre statlige og halvstatlige egenkapitalordninger som skal ivareta behovet for risikokapital til næringslivet. Det er såkornordningen med sine fond, det er SND Invest AS og Statens investeringsselskap AS. I tillegg yter SND lavrisiko- og risikolån til næringsvirksomhet i distriktene.

Det nye investeringsselskapet skal investere i privateide fond, som igjen skal gå inn i enkeltbedrifter i en tidlig fase. Selskapet er lokalisert i Bergen og har hele landet som nedslagsfelt for sine investeringer. Selskapet vil kunne bli et nyttig instrument ved oppbyggingen av nye fond.

Såkornordningen bygger på et samspill mellom offentlig og privat kapital. Den består av fem regionale og et landsdekkende fond. Såkornfondene skal gå inn i en tidligere fase enn investeringsselskapet. Som følge av den lave likviditeten i markedet har såkornselskapene hatt vanskeligheter med å få inn privat kapital, samtidig som en ikke har fått solgt seg ut av eksisterende engasjement i den takt som en hadde regnet med. Alt i alt har dette ført til at fondene ikke har fått økt kapitalgrunnlaget eller fått frigjort kapital til nye investeringer i det omfanget som både var forutsetningen, og som fremdeles er ønskelig.

For de regionale fondene har det vært et spesielt problem at de er små. Små fond har ofte en lite optimal risikoprofil og sårbar administrasjon. Videre har samarbeidet på tvers av landsdelsgrensene vært vanskelig, særlig med tanke på å innhente kapital fra private og finne de riktige prosjektene.

Jeg vil så snart som mulig, etter at den siste emisjonsrunden for såkornordningen er gjennomført den 31. mars nå i år, ta kontakt med fondene for å drøfte erfaringene som fondene har hatt så langt. De områdene vi ønsker drøftet, er fondenes geografiske og bransjemessige avgrensninger, fondenes størrelse og deres styringsmodeller, herunder hvordan en har hatt nytte av kompetansen til de private investorene som er med. Synspunktene som kommer frem, vil danne grunnlaget for en ny vurdering av såkornfondene som næringspolitisk virkemiddel.

Etter de signalene jeg har fått så langt, mener jeg det er mer hensiktsmessig å bygge videre på den modellen vi har med såkornfond, enn å bygge opp et nytt fond for næringsfattige områder. Dette er i tråd med Sem-erklæringen. En slik linje vil sikre fortsatt regional forankring av fondene, samtidig som en bygger opp eier- og forvaltningskompetanse i distriktene.

Jeg ser imidlertid for meg visse grep som kan gjøre ordningen bedre. Vi kan spisse fondene ved at de spesialiserer seg og dermed får en bransjemessig kompetanse med hele landet som arbeidsfelt og investeringsområde. Vi må ikke få et system som låser inn både kompetansen og aktiviteten geografisk. Jeg synes jeg kan se konturene av en slik innlåsing i Dokument nr. 8-forslaget. Et mer åpent system som bygger på samspill og utveksling av kompetanse på tvers av regionale grenser, vil være til fordel for distriktene, etter mitt skjønn. Gjennom investeringsselskapet og mer fleksibel bruk av såkornordningen vil vi kunne nå dette målet.

Gjennomgangen av såkornordningen vil inngå i den brede vurderingen av virkemiddelapparatet som nå pågår. Arbeidet er forutsatt å være ferdig etter sommeren 2002. Utgangspunktet for gjennomgangen vil være alle typer direkte virkemidler overfor næringslivet, både tilskudd, lån, garantier, egenkapital, informasjon, rådgivning, infrastruktur og nettverk. Mulighetene for å styrke kapitaltilgangen og næringsutviklingen i næringsfattige områder er en viktig del av denne gjennomgangen. Konklusjonen vil bli lagt fram for Stortinget på egnet vis, i hvilken form får vi komme tilbake til. Det vil være naturlig å se nærmere på det forslaget som her er fremmet, i en slik sammenheng.

Så noen kommentarer til det som det har vært rettet direkte spørsmål om, og noen kommentarer til enkelte utsagn:

Fossli sa at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde pekt på og vært svært bekymret for kuttene i SND og den innvirkningen det måtte ha på fraflyttingen. Vel, det er altså, som det står i merknaden fra komiteen i innledningen – jeg holdt på å si – til tross for at Stortinget i 20 år har fattet mange vedtak om at man ikke burde flytte fra distriktene, et uomtvistelig faktum at halvparten av kommunene i Norge har hatt fraflytting. Jeg tror det er helt åpenbart at rammebetingelser på bred basis, både direkte og indirekte virkemidler, har betydning – selvfølgelig – for bosettingen. Det er umulig å tenke seg bosetting i distriktene uten at man har arbeidsplasser, og da arbeidsplasser som er lønnsomme.

Hedstrøm spurte konkret om når denne saken kommer til Stortinget. Jeg antydet at vi i løpet av sommeren, dvs. før Stortinget kommer sammen til høsten, har en klar oppfatning av denne gjennomgangen og hva som skal fremmes overfor Stortinget. Hvordan dette vil bli gjort, må jeg få lov til å komme tilbake til. Det er to muligheter. Den ene er i budsjettsammenheng, og den andre er i en egen sak. Det må vi få lov til å komme tilbake til.

Så spurte både Hedstrøm og Arnstad om hva vi prioriterer i den gjennomgangen vi har. Nå er det faktisk slik at vi akkurat i dag har et ganske stort møte med alle de underliggende etater som utgjør det som er virkemiddelapparatet. Vi har hatt en svær prosess nå, hvor alle virkemiddelapparatene har blitt bedt om å komme med innspill, og det er kommet inn 16 skriftlige innspill, dvs. fra stort sett alle bortsett fra fra ett, så vidt jeg kan se, som viser styrker, svakheter, mulige overlappinger, mulige forslag til endringer osv. I tillegg har vi gått ut til alle næringsorganisasjonene på bred front, og vi har fått innspill fra 35 landsdekkende organisasjoner som har synspunkter både i forhold til målsetting, hvilke ressurser vi skal sette inn, og – i siste instans – hvilken organisering vi skal ha på dette.

Jeg tror det er viktig at vi har ganske klare oppfatninger innledningsvis av hva som overordnet er hensikten med alle disse direkte virkemidlene. Vi bruker et betydelig antall milliarder til disse virkemidlene. Det er viktig, som for så vidt forslagsstiller Ryan sa, at vi ikke bare deler ut penger i øst og vest, men at det er til noe som kan bidra til det som er målsettingen, nemlig å skape lønnsomme arbeidsplasser i distriktene, som igjen gjør at vi får bosetting i de samme distriktene. Men summen av det hele bør etter mitt skjønn bygge på at det øker verdiskapingen, at det øker den kaken som er til fordeling gjennom det vi deler ut gjennom virkemiddelapparatet. Jeg tror også man må innse at det ville være naturlig å fokusere på en regional utvikling i større grad enn på at man skal ha en absolutt utvikling i sysselsetting og bosetting i samtlige av landets 430–440 kommuner.

Så tror jeg det er viktig å ha den målsettingen at vi skal gjøre Norge generelt til et interessant land å etablere næringsvirksomhet i. Jeg tror at vi allerede fra første stund i denne gjennomgangen av virkemiddelapparatet skal legge til grunn at det er viktig at man også har et internasjonalt perspektiv på dette – av to grunner: For det første fordi vi er i et åpent marked nasjonalt. Vi er utsatt for konkurranse fra utlandet på nærmest alle felt. Vi vet at etter WTO-runden vil det kanskje være enda færre områder hvor vi ikke er eksponert for konkurranse. Da vil det være lite hensiktsmessig at man forleder bedrifter til å starte produksjon som vi vet vil tape i en internasjonal konkurranse. Og for det andre fordi vi andre i forhold til perspektivet etter oljealderen, må tette det verdiskapingsgapet. Det betyr at vi må ha et internasjonalt blikk i forhold til konkurransekraften i de bedriftene vi etablerer. Det nytter ikke at man bare er konkurransekraftig internt, man må kunne tåle den internasjonale konkurransen for derigjennom også å muliggjøre eksport.

Presidenten: Inge Ryan har bedt om ordet til replikk.

Inge Ryan (SV): Jeg har to spørsmål til næringsministeren.

Spørsmål nr. 1: Tror næringsministeren at det nye Statens investeringsselskap er et virkemiddel som vil hjelpe de små bedriftene ute i Distrikts-Norge, eller vil det være et virkemiddel som vil hjelpe de større bedriftene i sentrale strøk?

Vi vet at det går i bølgedaler i kongeriket Norge. Akkurat nå ser vi at det er enkelte områder i landet som er på vei opp, spesielt har kysten positive tendenser, mens en del strøk i indre del av Norge, helt fra sør i landet til nord i landet faktisk, opplever en bølgedal der man sliter med å bevare eksisterende arbeidsplasser og å skape nye.

Spørsmål nr. 2: Mener statsråden at det er en oppgave for Stortinget og for Regjeringa å hjelpe de områdene som opplever bølgedaler, ved at man setter inn særskilte tiltak nettopp på slike steder når privat kapital ikke er tilgjengelig, slik at man kan få opprettholdt bosettinga?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det første spørsmålet var hva statsråden tror om Statens investeringsselskap, om det vil hjelpe små bedrifter i distriktene, eller om det stort sett vil hjelpe de store i sentrale strøk. Jeg tror ikke det er mulig å trekke noe entydig konklusjon på det. Men jeg ser ikke for meg at Statens investeringsselskap vil være det mest målrettede instrumentet for å hjelpe de minste bedriftene i distriktene, hvor hensikten er å ivareta det representanten tok opp i det siste spørsmålet, nemlig å opprettholde bosettingen i distriktene. Jeg tror at investeringsselskapet først og fremst er viktig for å få til en total innovasjon på de områdene som er blinket ut til å være satsingsområde for det.

Så spør representanten Ryan om Regjeringen mener det er viktig å bidra til å opprettholde bosettingen i distriktene, og så pekes det på det forhold at mange av de næringene som antas å være fremtidsnæringer, vil være naturlig lokalisert i de kystnære områder, mens det indre østlandsområdet, som det har vært pekt på i det siste, kanskje vil komme litt i bakevjen i så måte. Vel, nå må vi håpe at ikke den utviklingen som forståsegpåeren har antydet, blir en realitet, for det er ingen tvil om at veldig mange næringer vil kunne drives akkurat like godt i det indre østlandsområdet som andre steder i landet. Men det er jo et uomtvistelig faktum at det som det er påpekt vil bli framtidsnæringene, i mindre grad vil være lokalisert der. I tillegg må det antas at avgangen i antall årsverk i landbruket vil fortsette, og vi vet hvor viktig sysselsettingen i landbruket er i en del av disse områdene. Det betyr at man nødvendigvis må ha et større fokus på de spesielle områdene hvis man skal opprettholde den ambisjonen som Stortinget har hatt, og som det er bred konsensus om, at hovedmønsteret hva gjelder bosetting og sysselsetting, skal opprettholdes. Det betyr at i den gjennomgangen vi skal ha av virkemidlene, vil den intensjonen som ligger i forslaget fra Ryan, bli vurdert og ivaretatt i utspissingen av disse områdene. For det kan ikke være slik at de virkemidlene vi etablerer, skal gjelde i alle landets 435 kommuner, når man har forskjellige utfordringer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.