Heidi Sørensen (SV): «Alle gassfelt inneholder radon. Radon har kort levetid og omdannes til radioaktivt bly, som avsettes i rørsystemer og i utstyr som håndterer naturgass. Slike radioaktive avsetninger kan skape risiko for arbeidstakerne. Flere europeiske land er i ferd med å innføre grenseverdier for radioaktivitet i naturgass.

Har det i forbindelse med Snøhvit-feltet vært foretatt målinger som sikrer at gassen ikke gir opphav til radioaktivt avfall – eller er i strid med kommende europeiske grenseverdier?»

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder spørsmål om radioaktivitet knyttet til petroleumsproduksjon, er det viktig å skille mellom tre ulike problemstillinger: for det første naturlig radioaktive stoffer som kan avsettes som fast stoff i produksjonsutstyret, dernest radioaktivitet i produsert vann og endelig radioaktivitet i selve naturgassen. Jeg antar at representanten Sørensen her spør om det finnes naturlig forekommende radioaktive nuklider som uran, radium eller radon i naturgassen fra Snøhvit-feltet, det vil si den siste problemstillingen. Jeg vil imidlertid også komme inn på de to andre problemstillingene.

Målinger av naturlig radioaktivitet, inklusiv radon, gjøres rutinemessig ved logging i letebrønner samt i produksjonsfasen. Denne typen målinger ble foretatt på Snøhvit-feltet i perioden 1981–1986. Det er i alt tatt 20 prøver, som viser svært lav til normal radioaktivitet. Hovedårsaken til de lave verdiene av radon som er målt på Snøhvit-feltet, kan forklares ved at reservoaret består av rene sandsteiner, en bergart som med svært liten sannsynlighet danner radon.

Som nevnt i spørsmålet, nedbrytes radon via flere datterprodukter til bly-210. Dette stoffet har på enkelte installasjoner etter lang tids produksjon blitt påvist som et tynt belegg på innsiden av produksjonsrør og transportledninger nær plattformen. Målinger på norsk kontinentalsokkel har vist svært lave verdier.

Når det gjelder Snøhvit-feltet, antas det at dette feltet ikke vil være en bidragsyter til økte lager av lavradioaktivt avfall i form av rør forurenset med bly-210. Når det gjelder lavradioaktive avleiringer generelt, følger Norge grenseverdier som er satt for medlemsland i EU.

Det forventes bare små mengder produsert vann fra gassproduksjonen på Snøhvit, og radioaktiviteten vil i denne sammenheng derfor være svært liten.

Jeg vil gjerne understreke at det er viktig at industrien og myndighetene har kontroll og oversikt over det radioaktive innholdet i ulike produksjonsprosesser, også petroleumsproduksjonen, for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Men når det gjelder denne spesielle saken, mener jeg at faren for betydelige eller problematiske radioaktive forekomster ikke er til stede.

Heidi Sørensen (SV): Jeg takker for statsrådens svar.

Statsråden nevnte at Norge fulgte de foreløpige grenseverdiene som EU har satt i forhold til denne problematikken. Da vil jeg gjerne spørre statsråden om han vurderer å innføre norske forskrifter om maksimalnivå for radioaktiv forurensing i f.eks. gass og overflateforurensinger av stål. Og hvilke nivåer radioaktivitet synes statsråden det er forsvarlig at arbeidstakere kan få lov til å sveise på eller gjøre annet arbeid med?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil gjerne understreke at det er meget viktig at en har kontroll med de strålingsdoser som arbeiderne på norsk sokkel utsettes for, og at de holdes trygt under den grense som på noen måte kunne innebære en helsemessig fare. EUs normer for dette er etter mitt syn tilfredsstillende for oss. Hvis det skulle være slik at en norsk vurdering skulle avvike fra EUs egne vurderinger, er det selvsagt viktig for oss å se på dette, men vi har ingen indikasjoner på det.

Når det gjelder radon i naturgass, som spørreren tar opp, kan jeg nevne at en typisk verdi for slik stråling er 10–50 becquerel pr. kubikkmeter. Når det gjelder radon i boliger, som er et kjent problem, ikke minst her på Østlandet, vil tiltaksgrensen av helsemessige årsaker til sammenlikning være 200 becquerel pr. kubikkmeter. Vi har altså etter mitt syn betryggende forhold når det gjelder de målinger som er gjort i Nordsjøen og de forberedende målinger som er gjort på Snøhvit-feltet. Vi vil selvsagt følge dette opp.

Heidi Sørensen (SV): Hvis jeg forstår statsråden riktig, synes han EUs foreløpige grenseverdier er bra nok for Norge, men at man får vurdere det videre om det i visse tilfeller skal avvikes. Nå er ikke vi pr. dato bundet av dette felles regelverket i EU. Hadde det ikke vært greit om vi fra norsk side fikk på plass et regelverk som sikrer at vi også har grenseverdier når det gjelder radon i naturgass? Dette vil ikke minst være viktig i forhold til etterbehandlingen av rørsystem og eventuelt gasskip når disse går ut på dato, og som da vil kunne medføre et ikke ubetydelig avfallsproblem.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil nok en gang understreke at Regjeringen er svært opptatt av å beskytte miljøet mot radioaktiv forurensning. Det gjelder ikke minst innenfor den sektoren som jeg er ansvarlig for, hvor Regjeringen da med miljøvernministeren som ansvarlig fagminister la fram Regjeringens syn på dette, bl.a. i St. meld. nr. 12 for 2001-2002 Rent og rikt hav, som vil bli behandlet av Stortinget om ganske kort tid.

Jeg vil i hvert fall på bakgrunn av de målinger og de vurderinger som Regjeringen har gjort med hensyn til aktiviteten offshore, understreke at situasjonen når det gjelder radioaktivitet, ikke tilsier at det utløses spesielle tiltak. Vi mener at naturgassen på Snøhvit ikke vil gi opphav til radioaktivt avfall i en slik mengde at det skulle tilsi helsemessige forhold som skulle ha spesiell oppmerksomhet, og at målingene for Snøhvit-feltet ligger klart under de grenseverdier som er ansett for å være forsvarlige.