Heidi Sørensen (SV): «Alle gassfelt inneholder
radon. Radon har kort levetid og omdannes til radioaktivt bly, som
avsettes i rørsystemer og i utstyr som håndterer naturgass.
Slike radioaktive avsetninger kan skape risiko for arbeidstakerne.
Flere europeiske land er i ferd med å innføre
grenseverdier for radioaktivitet i naturgass.
Har det i forbindelse med Snøhvit-feltet
vært foretatt målinger som sikrer at gassen ikke
gir opphav til radioaktivt avfall – eller er
i strid med kommende europeiske grenseverdier?»
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder spørsmål om
radioaktivitet knyttet til petroleumsproduksjon, er det viktig å skille mellom
tre ulike problemstillinger: for det første naturlig radioaktive
stoffer som kan avsettes som fast stoff i produksjonsutstyret, dernest
radioaktivitet i produsert vann og endelig radioaktivitet
i selve naturgassen. Jeg antar at representanten Sørensen
her spør om det finnes naturlig forekommende radioaktive
nuklider som uran, radium eller radon i naturgassen fra
Snøhvit-feltet, det vil si den siste problemstillingen.
Jeg vil imidlertid også komme inn på de
to andre problemstillingene.
Målinger av naturlig radioaktivitet,
inklusiv radon, gjøres rutinemessig ved logging i letebrønner
samt i produksjonsfasen. Denne typen målinger ble foretatt
på Snøhvit-feltet i perioden 1981–1986.
Det er i alt tatt 20 prøver, som viser svært lav
til normal radioaktivitet. Hovedårsaken til de lave
verdiene av radon som er målt på Snøhvit-feltet,
kan forklares ved at reservoaret består av rene sandsteiner,
en bergart som med svært liten sannsynlighet danner radon.
Som nevnt i spørsmålet, nedbrytes
radon via flere datterprodukter til bly-210. Dette stoffet har på enkelte
installasjoner etter lang tids produksjon
blitt påvist som et tynt belegg på innsiden av
produksjonsrør og transportledninger nær plattformen.
Målinger på norsk kontinentalsokkel har vist svært lave
verdier.
Når det gjelder Snøhvit-feltet,
antas det at dette feltet ikke vil være
en bidragsyter til økte lager
av lavradioaktivt avfall i form av rør forurenset med bly-210.
Når det gjelder lavradioaktive avleiringer generelt, følger Norge grenseverdier
som er satt for medlemsland i EU.
Det forventes bare små mengder
produsert vann fra gassproduksjonen på Snøhvit,
og radioaktiviteten vil i denne sammenheng derfor være
svært liten.
Jeg vil gjerne understreke at det er viktig
at industrien og myndighetene har kontroll og oversikt over det
radioaktive innholdet i ulike produksjonsprosesser, også petroleumsproduksjonen,
for å ivareta helse, miljø og
sikkerhet. Men når det gjelder denne spesielle saken, mener jeg
at faren for betydelige eller problematiske radioaktive
forekomster ikke er til
stede.
Heidi Sørensen (SV): Jeg takker for statsrådens svar.
Statsråden nevnte at Norge
fulgte de foreløpige grenseverdiene som EU har
satt i forhold til denne problematikken. Da vil jeg gjerne spørre
statsråden om han vurderer å innføre
norske forskrifter om maksimalnivå for radioaktiv
forurensing i f.eks. gass og overflateforurensinger av stål.
Og hvilke nivåer radioaktivitet synes statsråden det
er forsvarlig at arbeidstakere kan få lov til å sveise
på eller gjøre annet arbeid med?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil gjerne understreke at det er meget
viktig at en har kontroll med de strålingsdoser som arbeiderne
på norsk sokkel utsettes for, og at de holdes trygt under
den grense som på noen måte kunne innebære
en helsemessig fare. EUs normer for dette er etter mitt
syn tilfredsstillende for oss. Hvis det skulle være
slik at en norsk vurdering skulle avvike fra EUs egne
vurderinger, er det selvsagt viktig for oss å se på dette,
men vi har ingen indikasjoner på det.
Når det gjelder radon i naturgass,
som spørreren tar opp, kan jeg nevne at en typisk verdi
for slik stråling er 10–50 becquerel pr. kubikkmeter.
Når det gjelder radon i boliger, som er et kjent problem, ikke
minst her på Østlandet, vil tiltaksgrensen av helsemessige årsaker
til sammenlikning være 200 becquerel pr. kubikkmeter.
Vi har altså etter mitt syn betryggende forhold
når det gjelder de målinger som er gjort i Nordsjøen
og de forberedende målinger som er gjort på Snøhvit-feltet.
Vi vil selvsagt følge dette opp.
Heidi Sørensen (SV): Hvis jeg forstår statsråden
riktig, synes han EUs foreløpige grenseverdier er bra nok for
Norge, men at man får vurdere det videre om det i visse
tilfeller skal avvikes. Nå er ikke vi pr. dato
bundet av dette felles regelverket
i EU. Hadde det ikke vært greit om vi fra norsk side
fikk på plass et regelverk som sikrer at vi også har
grenseverdier når det gjelder radon i naturgass? Dette
vil ikke minst være viktig i forhold til etterbehandlingen
av rørsystem og eventuelt gasskip når
disse går ut på dato, og som da vil kunne medføre
et ikke ubetydelig avfallsproblem.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil nok en gang understreke at Regjeringen
er svært opptatt av å beskytte miljøet
mot radioaktiv forurensning. Det gjelder ikke minst innenfor
den sektoren som jeg er ansvarlig for, hvor
Regjeringen da med miljøvernministeren som ansvarlig
fagminister la fram Regjeringens syn på dette, bl.a. i
St. meld. nr. 12 for 2001-2002 Rent og rikt hav, som vil bli behandlet
av Stortinget om ganske kort tid.
Jeg vil i hvert fall på bakgrunn av
de målinger og de vurderinger som Regjeringen har gjort
med hensyn til aktiviteten offshore, understreke at situasjonen
når det gjelder radioaktivitet, ikke tilsier
at det utløses spesielle tiltak. Vi mener at
naturgassen på Snøhvit ikke vil gi opphav
til radioaktivt avfall i en slik mengde at det skulle tilsi helsemessige
forhold som skulle ha spesiell oppmerksomhet, og at målingene
for Snøhvit-feltet ligger klart under de grenseverdier
som er ansett for å være forsvarlige.