Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til finansministeren:

«Vi leser stadig i avisene at mange pendlere i distriktene er fortvilet over den innstrammingen i diett- og kjøregodtgjørelsen som er varslet. Sett i sammenheng med Regjeringens reduksjon av fraktutjevningstilskuddet på drivstoff er dette en distriktsfiendtlig politikk som vil ramme både enkeltmennesker, kommuner og næringslivet, blant annet i Hedmark.

Hva har Regjeringen tenkt å gjøre for pendlerne?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Fra 1. april i år er det gjennomført enkelte endringer i reiseregulativet for innenlandsreiser som forvaltes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Endringene er et resultat av de forhandlinger som årlig års foregår mellom staten og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Reiseregulativet gjelder i utgangspunktet bare for statlig ansatte, men mange private virksomheter bruker også regulativet. Det gjør de altså frivillig. Formålet med de endringer som er gjennomført, er hovedsakelig forenkling og opprydding, men innebærer også en viss innstramming ved at satsen for godtgjøring for bruk av egen bil er redusert noe.

Videre ble det gjennomført innstramminger i reglene for skattefri kjøregodtgjørelse for yrkeskjøring fra og med 1. januar 2002.

Disse endringene får ingen virkning for pendleres kjøring mellom hjem og arbeidssted. Pendlere er personer som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Etter skatteloven gis pendlere fradrag for merkostnader på grunn av fraværet fra hjemmet. Denne bestemmelsen er ikke endret. Pendlere kan alternativt få dekket pendlerkostnader ved godtgjørelse eller naturalytelse skattefritt av arbeidsgiver så langt som fradragsretten for de samme kostnadene rekker. Heller ikke disse bestemmelsene er endret.

Fra og med 2001 ble det gjennomført enkelte endringer i bestemmelsene om skattemessig bosted for pendlere. Endringene innebærer bl.a. at det har blitt lettere for enslige pendlere å få pendlerstatus også når matlaging er mulig på arbeidsbostedet.

Når det gjelder fraktutjevningsordningen for drivstoff, ble denne fjernet fra 1. januar 2002. Bevilgningen har for øvrig over flere år vært trappet jevnt ned av skiftende regjeringer. Begrunnelsen for dette var bl.a. at ordningen hadde begrenset prisutjevnende effekt, ifølge undersøkelse foretatt av Konkurransetilsynet. Et forslag om å innføre en selvfinansierende fraktutjevningsordning ble behandlet av Stortinget i går. Forslaget fikk ikke flertall. Det ble bl.a. vist til at merkostnadene ved en slik ordning ikke vil gjenspeile de fordelene ordningen kan ha. Jeg vil også vise til at Finansdepartementet har tatt initiativ til en dialog med oljeselskapene vedrørende spørsmålet om pris på drivstoff til forhandlere i ulike deler av landet.

Avgifter på drivstoff er av betydning for all veitransport, ikke minst for bedrifter og husholdninger i distriktene. Regjeringen vil peke på at avgiftene på drivstoff er blitt redusert de senere årene. Fra første halvår 2000 og frem til nå er særavgiftene på bensin redusert med rundt 1 kr pr. liter. For diesel er avgiftsreduksjonen noe større. På årsbasis bidrar disse avgiftsreduksjonene til å redusere statens inntekter med i størrelsesorden 3 milliarder kr. Pendlere som kjører mye bil, har på denne måten oppnådd en stor besparelse.

For 2002 er det gjennomført skattelettelser, og Regjeringen tar sikte på flere lettelser også i årene som kommer. Vi vil prioritere generelle reduksjoner i skatte- og avgiftsbelastningen som kommer brede grupper av skattytere til gode. Slike generelle lettelser vil også være til fordel for pendlere.

Eirin Faldet (A): Det er dette begrepet «en viss innstramming» for pendlerne som selvfølgelig slår veldig individuelt ut for de forskjellige gruppene. I tillegg til at pendlerne har ulempen med å måtte bruke mye tid i bil, har fradragsmulighetene for enkelte faktisk blitt betydelig verre. Og det er jo nå slik i vårt samfunn at flere og flere må pendle for i det hele tatt å komme seg til arbeidet, og det dreier seg om både ukependling og dagpendling.

TØI har faktisk beregnet at det koster mellom 4,50 kr og 5 kr pr. km å ha en bil, og i tillegg kommer, som jeg nevnte, belastningen med tiden de bruker.

Jeg vil også understreke at det i sentrale strøk er mulig å bruke kollektivtransport. Det er det ikke i eksempelvis Hedmark.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg viser til at de endringer som er avtalt mellom statsansattes organisasjoner og deres arbeidsgivere om reisegodtgjørelse, bare gjelder statlig ansatte. Hvorvidt man vil bruke den tariffen eller ei, er et forhold mellom arbeidsgiver i private bedrifter og deres ansatte. Skattebestemmelsene for pendlere er ikke endret i negativ retning, verken under denne eller foregående regjering – snarere tvert imot er det foretatt forenklinger i bestemmelsene. Den – mellom oss sagt – «kokeplatebestemmelsen», som var en unødig bestemmelse i sin tid, og som det har vært mye debatt om, den er nå fjernet, og det er blitt enklere også for enslige pendlere å få de nødvendige fradrag. Så er man opptatt av pendlere, kan man vel trygt si at de ikke har fått noen forverringer. De har snarere tvert imot fått de forbedringer som alle nyter godt av ved at bensinavgiftene har gått ned.

Jeg kan vel legge til, og det gjelder allment og ikke bare for pendlere, men i hovedsak svært mange andre, at refusjonsreglene basert på reise og fravær fra arbeid har blitt ganske kompliserte. Derfor har vi tatt et initiativ til å utrede forenkling av bestemmelsene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe mellom Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet med sikte på forenklinger av disse bestemmelsene.

Eirin Faldet (A): Det tror jeg er helt nødvendig.

Jeg har lyst til å nevne et eksempel fra mitt fylke. Tidligere var det slik at en kunne kjøre 9 000 km for en godtgjørelse på 3,20 kr. Først deretter måtte en skatte av det som oversteg 2,60 kr. Nå er all kjøregodtgjørelse over 4 000 km skattepliktig for det som overstiger 2,05 kr. I tillegg skal det betales arbeidsgiveravgift for alle beløp over 2,05 kr. Våler kommune i Hedmark har distribusjon av mat til eldre og syke, men har ingen godtgjørelse for det bortsett fra kjøregodtgjørelsen. Det er klart at for kommunen er dette en situasjon som ikke er enkel å takle i hverdagen. Det er slike utslag som fører til at folk sier at det ikke er noe hyggelig å bo i Distrikts-Norge, og det er vel ikke Regjeringens intensjon?

Statsråd Per-Kristian Foss: Nei, det er det så absolutt ikke!

Men dette tilleggsspørsmålet dreide seg altså ikke om pendlere. Reglene for skattefri kjøregodtgjørelse for yrkeskjøring ble endret av den foregående regjering i dens budsjettforslag, som spørreren vil være vel kjent med. De ble ikke endret av denne regjering. Det har vært en reell innstramming, men det gjelder ikke for pendlere, som jeg sa i mitt innledende svar.